Mästermyrfunnets datering Christensen, Arne Emil
Fornvännen 1998(93), s. 203-204
http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1998_203 Ingår i: samla.raa.se
Debatt 203 known to, Viking navigatörs. Moreover, there is
n o evidence that a knowledge of the q u a d r a n t had r e a c h e d Seandinavia in the Viking Age.
T h e c o n t e m p o r a r y illustrations of ships on Gotland picture-stones show vanes of t h e Saltvik or Birka type at the masthead, while the well-known medieval graffito from Bryggen de- picts vanes of the Heggen type on ships' stems.
T h e Saltvik and Birka vanes are clearly minia- tures, probably i n t e n d e d for model ships. A full-size vane at the masthead or stemtop would be somewhat inaccessible as a navigation in- s t r u m e n t
T h e authors do not explain why the division is about 4.8 degrees. This divides the full circle into 75 sections, which is a curious division for navigational purposes. T h e a u t h o r s suppose that: "The i n a c c u r a d e s between the instru- ments can be explained by the manufacturing techniques and the usage of the instruments."
When circumstances so required, the Vikings were capable of great precision, as can be seen for instance in the layout of Trelleborg and the other Danish circular forts. If it is desirable to mark a piece of sheet metal in order to mea- sure degrees, any craftsman with a pair of di-
viders can do better than "about 4.8 degrees".
' T h e usage of the instruments" would not ben- efit from so inaccurate a layout.
A navigational tool i n t e n d e d for use as a q u a d r a n t would hardly have sides of unequal length, which were out of square. Moreover, n o n e of the vanes show any traces of a m o u n t for fastening a shadow pin or plumb-bob. On page 140 the authors d a i m that "moreover at least some of the existing weathervanes are copies, in which case the significance of their markings bad been forgotten". No source for this statement is given, and it would be inter- esting to know why the authors so reasoned. It has been shown by Blindheim, that the "mark- ings" along t h e rim of the vanes are for hang- ing decorations; they can be clearly seen on Fig. 3 in the paper u n d e r discussion.
As a result of this survey, I am of the opinion that the new interpretations must be rejected as p u r e imagination, the vanes were not m a d e or used as navigation instruments.
Arne Emil Christensen Vikingskipshusel Fredriksgt 3, NO-O 164 Oslo
Mästermyrfunnets datering
I Fornvännen 1996 har Bjarne I.0nborg et de- baiiinnlegg der han a r g u m e n t e r e r for at Mäs- termyrfunnet må dateres til m i d d d a l d e r .
Ä datere verkt0y er vanskelig, de fleste for- m e n e er i bruk över länge tidsrum, men Lon- borgs a r g u m e n t e r for en o m d a t e r i n g b ö l d e r ikke. I.0nborg hevder at funnet i n n e h o l d e r ty- per som er ukjente i vikingtidskontekst, og trek- ker frem at endel av det verkt0yet som er til- stede i Mästermyrfunnet nevnes av T h e o p h i - lus. For det forste har vi ikke noen garanti for at vi kjenner alle typer verktoy som var i bruk i vikingtid, for det a n d r e kan det verkt0yet The- ophilus beskriver, ha vaert i bruk i hundrevis av år for han beskrev det.
Så til en del av I.0nborgs konkrete ekscm-
pler på gjenstander som ikke skulle vaere kjent i vikingtidskontekst Klokker i j e r n plate finnes i det norske materialet, kfr. J a n Petersen: Vi- kingtidens redskapers. 56 f. «Hammer hvis skaft- bull er anbragt meget långt tilbage», samme- steds s. 80. «Et naebformet spaerhorn» er kjent alt i Vimosefunnet, Engelhardt 1864 pl.18. «En meget bred tvaerekse», h e r er det en god pa- rallell i et norsk merovingertidsfunn, C. 26524 c, derimot kjenner j e g ikke til m i d d d a l d e r p a - raleller. De store k r o k n o k l e n e og den smale 0ksa har gode paralleller i vikingtidsmaterialet fra Gotland. I.0nborg hevder at «fundet må op- fattes som i n n e h o l d e n d e vaerkt0y m e d basis i eftervikingtidige, fastlandseuropaeiske hånd- verkstradisjoner, der er baseret på senromer-
Fomvännen 93(1998)
204 Debatt
ske ditto men m e d bibehold af m a n g e viking- teriseres som usikker, vikingtid eller tidlig mid- tidige typer». Det funnmaterialet vi har av for- delalder.
historiske og middelalderske redskaper er Arne Emil Christensen
n e p p e stort nok til å tilläte en slik slutning, og Vikingskipshuset Mästermyrfunnets datering må fortsatt karak- Fredriksgt 3, NO-0164 Oslo
Fornvännen 93(1998)
