Språk og retorikk i arkeologien Olsen, Bjørnar
Fornvännen 1990(85), s. 115-119
http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1990_115 Ingår i: samla.raa.se
Gren, Leif. 1989. Platon milt i byn. Kyrksocknens uppkomst frän monumentologisk synpunkt. 1:
Mänsklighet genom millennier. Ed. Burström Se al.
Stockholm.
Gräslund, Anne-Sofie. 1987. Artifact archaeology.
In Swedish archaeology 1981-1985. Ed. Hyen- slrand. Slockholm.
Gräslund, Bo. 1989. Den arkeologiska teorins upp- gift och bruk. Fornvännen 84, Slockholm.
Herschend, Frands. 1987. Uppbyggligheter - kring husrekonslriiklionens problem. Forntida teknik nr
15. Östersund.
— 1989a. Viking following GreshanTs Law. Ap- proaches to Swedish Prehistory. Ed. Larsson Se
Lundmark. B A R . Int. Ser. 500. Oxford.
— 1989A. Changing houses. Tör vol. 22. Uppsala.
H o d d e r , lan. 1988. Material culture texts and social change: A theoretical discussion and some ar- chaeological examples. Proceedings aj lhe Prehis- toric Society Vol. 54. Leeds.
— 1989. Comments on Archaeology into the I990s. Norwegian Archaeological Review Vol. 22:
1. Oslo.
j o h a n s e n , Arne. B. 1979. Kring projektet Norr- lands tidiga bebyggelse. Fornvännen 74. Stock- holm.
Kristiansen, Kristian. 1988. T h e block and the red:
Shanks Se Tilley's p r o g r a m m e for a radical archaeology. Antiquity Vol. 62. Oxford.
Malmer, Mals I'. 1962, fungneolithische Studien.
Lund.
— 1984. Arkeologisk positivism. Fornvännen 79.
Stockholm.
Nordbladh. [ari. 1989. Comments on Archaeology into lhe 1990s. Norwegian Archaeological Review Vol. 22: 1. Oslo.
Nylén, Erik. 1987. Komplex social skiktning och modellbyggandels faror. Tor vol. 2 1 . Uppsala.
Olsen, Björnar. 1989. Comments on Archaeology into lhe 1990s. Norwegian Archaeological Review Vol. 22: 1. Oslo
Renfrew, Colin. 1989 Comments on Archaeology into lhe 1990s. Norwegian Archaeological Review Vol 22: 1. Oslo.
Shanks, Michael Se Tilley, Christopher. 1987a. Re- const) iicting archaeology. Theory and practice. Cam- bridge.
— 1987/;. Social theory and Archaeology. Cambridge.
— 1989a. Archaeology into lhe 1990s. Norwegian Archaeological Review Vol. 22: I. Oslo.
— 1989 A. Questions rather ihan answers: Reply to comments OO Archaeology into the 1990s, Norwegian Archneologiial Review Vol. 22: 1. Oslo.
Trigger, Bruce G. 1989 Comments on Archaeology into the 199()s. Norwegian Archaeological Review Vol. 22: 1. Oslo.
Wenke, R o b e n |. 1989 Comments on Archaeology into lhe 199()s. Norwegian Archaeological Review Vol. 22: 1. Oslo.
F r a n d s Herschend I n s t . f ö r A r k e o l o g i G u s t a v i a n u m S - 7 5 2 2 0 U p p s a l a
Språk og retorikk i arkeologien
I siste n u m m e r av Fornvännen (84/1989) bar Bo Gräslund et innlcgg hvor hovedbudskapet (hvis j e g har tolket han riktig) er at de som skriver arkeologisk teori mangler språklig stringens og konsistens, a! deres begrepsbruk bar karakter av b o n n e f o r m u l a r e r , og at konse- kvensen av dette er at majoriteten av arkeolo- ger folcr seg mindreverdig eller avviser teori.
Hans hovedtesc er (igjen, hvis j e g bar förstått han riktig) at alt kan uttrykkes klart og begri- p d i g slik at enhver (arkeolog?) kan fatte det. I forkynningen av dette hovedbudskapet slår Gräslund fäst også a n d r e oppfatninger han bar, f. eks. om hva teori er, hvordan den moti- veras, dens forhold lil den «empiriske basis., e t c , som heller ikke kan få stå uimotsagt.
Det er oproblematisk for meg å v a n e enig
i at mange arkeologiske arbeider virker un0dvendig uiilgjcngelige gjennom bruk av- en terminologi som m e r synes å ha til oppgave å signalisere «vitenskapelighet» enn å vaere formålstjenlig for det tema som b e r 0 r e s . Gräslund nevner i d e n n e förbindelse ikke prc- sentasjonsformer som matematiskc ligninger, statistiske fremstillinger eller systemteoretiske diagrammer, men er selvsagt (?) enig i at også dette kan gjtfre stoffet utilgjengelig samtidig som det kan fungera som tegn på vitenskape- lighet og objektivitet. Slike presentasjonsfoi- mer har utvilsornt preget mye av den "teoreti- ske» arkeologien, kanskje i s a r slik den fremsto i prosessuell utgave på slutten av 1960-tallet og utöver 1970-tallct. Man kan her bevde at terminologi og frcmstillingsteknikk hadde til-
Fomvåmun 83 (1990)
116 Debatt
leggsfunksjoner utöver de problemer det konkrete arbeid var innrettet mot, f.eks. som selvtilskriving av vitenskapelig status, samtidig som det signaliserte distanse til den •tradisjo- ndle» arkeologien. Problemet er imidlertid uten videre å kunne å avgjorc Ina som er kosmetikk o g hva som ikke er det; og om man i det hele tätt kan skille klart? Vil ikke maten man skriver på uansett få en tillcggsbetyd- ning, skape et image av den person som skriver (f. eks. «her er en som signaliscrer at hun er folkelig»)? Dessuten er det vel proble- matisk å hevde at noen har hederlige motiver for bruk av vanskelig terminologi, mens andre hare bar vikarierande motiver? I tilfelle, hvem skal avgj0re?
Gräslund gj0r det hele til et sp0rsmål om tilgjengclighet, men fökuserer i d e n n e förbin- delse ensidig på en kategori ban kaller »teore- tisk arkeologi» og som enten er anglo-ameri- kansk eller som er inspirert av denne. Men liva med den «empiriske» arkeologien som domi- nerar g r u n n e n i Skandinavia; er den så tilgjengelig? En rask gjennomgang av Gräs- lunds egne arbeider viser at kompliscrte ut- trykksmåter og vanskelig terminologi långt fra er fravaerende. (Dette er förunderlig: når man konfronteras med arbeider fra sin egen tradi- sjon med dens velkjente terminologi har man lett for å se dette som »naturlige» og «stringcn- te» uttrykk, når man konfronteres med en fremmed tradisjon, a n d r e begreper, så blir dette «b0nneformularer», og «frassjuka».) Hva med f. eks. fungneolithi.sche Studien; er dette et tilgjengelig arbeid? For hvem? (Godtar Gräs- lund utilgjengelighet/«ekspertvelde» på syd- skandinavisk neolitikum, men ikke for teore- tisk arkeologi?) O g hvem avgj0r når noe er tilgjengelig eller ikke? Skal vi godta «korreolo- gisk» og »kronologisk», men ikke «bricolage»
og «intra-strukturelle motsetninger»? Hvor mange av de empiriske arkeologer som slenger rundt seg med begrep som diinflytel- se», »typologi» og "kronologi» har egentlig brydd seg med defmere disse? (Hvorfor kan noen begrep tas for gitt, mens andre ikke kan?) Hva synes Gräslund om alle de mystiske forkortelser og t y p e b e t e g n d s e r som svirrer rundt i et hvert .sydskandinavisk arbeide om neolitikum? For hvem virker TRB, EGK,
M M , BY, GR, A-type, B-type, etc. som »na- turlige» uttrykk; for hvem virker det frem- medgjorende og myslisk? For en siakkars teo- retisk arkeolog virker det helt uforståelig, et tegn på at man ikke er invidd i den indre sirkel som kan konversere uanstrengt om forskjelle- ne mellom H4 og H 5 keramikk. (Alle disse foi kortelsene og betegnelsene har selvsagt et
«i asjondt alibi», f. eks. at de sparer plass, men i bruk får de også en symbolsk funksjon på linje med den Gräslund tillegger teoretiske
•bönneformularer».)
Gräslund skriver et sted at «som vetenskap- lig arbetsprincip är auktoritetstro förkastlig»
(s. 49). Dette synspunktet er j e g fullstendig enig i. Desto underligere er det at Gräslund finner d e n n e underdånighet for autoriteter (som i d e n n e förbindelse benevnes som "pro- feter», "frälsare», etc.) bare hos de teoretisk orienterte arkeologer. Det kunne ikke tenkes at det finnes en og annen 0rliten autoritet også innenfor empirisk orientert Skandinavisk arkeologi, f. eks. i Sverige? O m Gräslund ikke kjenner til noen slike (döde eller nålevende) kan han jo fors0ke å snakke med noen studen- ter som har pr0vd å gå alternative veier, eller som ikke har henvist til «rett person» i omtalen av et visst problem eller funnmateriale. Gräs- lund påstår at teoretisk orienterte skandinavi- ske arkeologer er lettlurte og overgir sine tid- ligere holdninger «sä fort en ny presumtiv (sid) frälsare äntrar scenen med förföriska lockrop» (s. 49). Mot dette vil j e g påstå at det er en minst like holdbart å hevde at autoritets- frykt og tradisjonsfiksering n e t t o p p er det konserveringsmidlet som har bevart sydskan- dinavisk (og deler av kontinental) arkeologi i en naermest uberort pre-paradigmatisk empi- risisme.
Gräslund gjor seg til sclvoppnevnt talsmann for «en stor tyst majoritet» (s. 48) som under- trykkes av noe som fremstilles naermest som en teoretisk t e r r o r g r u p p e . Mitt sp0rsmål cr:
Hvem skriver? Er det en representant for en undertrykt g r u p p e i svensk eller skandinavisk arkeologi, en g r u p p e som drives fra skanse til skanse, mister posisjoner, refuseres, kommer til kort ved tildelingav forskningsmidler? Selv- sagt er det ikke det. Det er professor Bo Gräs- lund som skriver, en representant for en arke-
Fomvnnnrn 83 (1990)
ologi som innehar de fleste, lör ikke si alle, maktposisjoner i form av professorater i nor- disk arkeologi. Fremdeles i 1980-årene er de aller fleste arkeologiske publikasjoner i Skan- dinavia innenfor d e n n e tradisjonen. De fleste redaksjonskomiteer, forskningsråd, laerere, undervisningsopplegg har også sin förankring i d e n n e tradisjon. En hver ung forsker som försöker å gå altemative veier har fått fole hvem som besitter makten (for ikke å si utöver terror). Gräslund og hans meningsfeller har derfor ingen krav på sympati, lians inniegg er derimot (tilsiktet eller ikke) et ideologisk vrengebilde som tjener den herskende tradi- sjonens interesser og dermed bevarar status quo.
Gräslunds inniegg er på mange vis like myc en mytisk fiksjon, som den avbildning av de virkelige forhold han selv synes å mene det er.
Som de fleste mytiske fortellinger handier også d e n n e om kampen mellom det gode og det onde: verst er de slemme a n g l o a m e r i - kanske "teoretikerne» som innvaderer vårt område, nesten like ille er de lokale desertörer som har lan seg forlede av d e n n e okkupa- sjonsmakten, mens rollen som de gode patrio- ter spilles av de tradisjondle empirikeic med Gräslund som haerforer. Utfallet og moralen av historien er selvsagt gitt, de gode kreftene vinner, og det hele kuliminerer i en tiltenkl standrett hvor den teoretiske arkeolog må försvara sine feilgrep. ("Varför användar du så besynnerliga ord när du skriver?» »Släpp inte taget förrän han klart deklarerat vad ban me- nar eller avslöjat att han inte kan göra det.» [S.
50.]) (Kanskje kunne det tenkes et annet utfall av d e n n e fortellingen. Et utfall der de helte- modige försvarare av den skandinaviske tradi- sjon selv måtte svare på noen spörsmål vedro- rende deres egne hjcinmestrikkcdc sannheter:
»Hva m e n e r du med 'innflytelsc', hvilken er- kjennelsesmessig förankring har dette begre- pet?», »Hvilket teoretisk resonnement ligger til grunn for d e n n e typologien?», »Hva m e n e r du med uttrykk som 'materialets baerekraft'?»,
«Hva er din teoretiske grunngiving for å ak- septere bronsealderens pcriodeinndcling?».
H e r må du ofte tillegge: «Nei, j e g mener ikke hva Montelius, Broholm, Becker eller Baudou har sag! om denne. Jeg er heller ikke interes-
sert i den 'empiriske basis' for d e n n e periodi- seringen, men hva n e t t o p p du har som din teoretiske basis for en slik inndeling.»)
Det er i d e n n e sammenheng også interes- sant å analysera den stilen Gräslund selv be- nytter i sine fortellinger. Denne stilen er reto- risk (som min egen), den går ut på å overtale;
den r o p e r ut: se så enkelt del er, hvorfor gj0re det vanskelig. O g i Gräslunds fiksjon er det virkdig enkelt: arkeologen fra Uppsala tror ikke, han undres ikke, han tviler ikke, men slår fast med störste sikkerhet problem som har
opptatt filosofien i flere h u n d r e (for ikke å si tusen) år. Hans inniegg har derfor ikke karak- ter av argurnentasjon, men av å slå fast fakta.
På dette vis er Gräslunds egen fortelling en utmerket illustrasjon på et av mine p o e n g (men hevdet av andre f0r meg), nemlig at
»klart, tydelig og stringent» ikke er en noytral, idiell skrivemåte hvor virkdigheten avdekker seg selv, men en retorisk og mytisk stil som tilsforcr vanskelighetene mellom språk og vir- kdighet.
Det er mye annet både ved stilen og innhol- det i Gräslunds inniegg som kunne vaert disku- tert (f. eks. hans teorioppfatning, forholdet mellom "ändamålsenlig teori» og ci kjenndses- teori, e t c ) . J e g skal imidlertid begrense meg lil noen få punkter. Gräslund hevder at for å vaere troverdig må teorien kunne presentera
»vetenskapliga skäl» for sitt valg av ståsted (s.
47), at man gjor del med »vetenskapliga argu- ment» (s. 49). (I d e n n e sammenheng er det
< igså interessant å merke seg at det er teoreti- kerne det påviler ansvarat å motivera sine valg. Skal ikke de samme strenge kriterier reises överfor de empirisk orienterte arkeolo- ger; f. eks. hva bar klassebakgrunn betydd för valg av f. eks. vikingtiden som studiefelt?) Men hva er »vitenskapelig-"- Hvorfor er ikke dette begrep problematisk for Gräslund? Det b u r d e det i aller li0yeste grad vaere. Dette fordi å grunngi el teoretisk valg ut fra »vitenskapelige argument» stöter på det ikke bagatellmessige problemet al dei som gis status som vitenskapelig argument allerede vil vceie relativt i forhold til teoretisk ståsted (f.eks. förskjellen mellom her- menutikkens og den logiske positivismens kri- terier). Hvilke idealer har Gräslund selv for vitenskapelighet, og med basis i hva be-
Fonwännm 83 (1990)
118 Debatt
g r u n n e r han sin egen stillingstaken? Hvem skal avgjore hva som er vitenskapelig? Vi vet utmerket godt at det som har blitt gin status som vitenskapelig i arkeologien (d. v. s. virker
»akseptabelt», «rimelig», "innenfor sannhet») har variert o p p gjennom forskningshistorien (f eks. var begrep som «innflyielse» brukt som förklaring på likhet i kulturtrekk hoyst aksep- tert som vitenskapelig utsagn u n d e r den tradi- sjondle arkeologien, mens det ble avvist som normativ kvasi-vitenskap av den prosessueUe arkeologien). Vi vet at grensene mellom «ra- sjonelt» og »irrasjonelt», «rimelig» og »urime- lig», «sannt» og »usannt» er flytende, og at makt intei"venerer både i vårt og a n d r e läg i beskyttelsen av »det sanne». I henbold til den posisjon j e g selv inntar er derfor ikke be- greper som «sannt» eller «vitenskapelig», og det som får status som dette, eksterne s t o r r d s e r utenfor samfunn og historie, men kommer til i en historisk prosess der maki og kunnskap blandes. (Jeg har et dilemma her.
For å spare plass ville j e g her gjerne ha benvist til en del arbeider av den franske filosofen Michel Foucault som nett-opp har arbeidet mye med forholdet mellom makt og viten slik at Gräslund selv kunne lese dette. Da ville j e g imidlertid bli beskyldt for autoritetsfrykt.
Flykten for å bli beskyldt for autoritetsfrykt gjor at j e g lar det vaere.)
I likhet med at begrepet »vitenskapelig» ikke er problematisk for Gräslund er også begre- pet »empirisk basis» utenfor tvil. Mens han gäng på gäng poengterer hvordan »teori» og teoretiske begrep må presiseres (det er usik- kert, tvetydig, må bindes), så ligger empiri- begrepet der som et fast og sikkert holde- punkt: »Ändamålsenlig teori utgår alltid från en empirisk bas . .. (på detta vis) har den arkeologiska teorien i alldeles för hög grad kommit att föra ett egenliv utan en fastare anknytning till sin empiriska bas» (s. 48). Det har i läng tid forundret meg hvor oppmeik- somme og kritiske skandinaviske arkeologer er til det de oppfatter som »teori losrevet fra data», mens så få opphisses över at den s. k.
»empirien» svever i et vakuum i de fleste ar- beider i nordisk arkeologi. I d e n n e förbindel- sen slår Gräslund videre fast at det ban kaller
»Cambridgeskolan, i betydande grad har över-
skridit gränsen för vad som är empiriskt reali- serbart» (s. 49). Tror Gräslund at de arkeolo- gene som han henforer til Cambridgeskolen synes det samme? O g om de ikke gjor det, kan g r u n n e n til uenigheten vaere at de på bak- grunn av ulik vitenskapsteoretisk förankring har ulikt syn på hva som er »empirisk realiser- bart» og på hvilken status empiri har i forhold til teori? Hvordan kan Gräslund vaere så sikker på at det er han som har rett og de andre feil?
Gräslund synes å ha et syn hvor teori og kunnskap sees som en refleks av virkdigheten, og hvor målet for vitenskapen er å bringe våra teorier gradvis mer i overenstemmelse med d e n n e virkdigheten. Dette er Gräslunds opp- fatning; legitim nok, men ingen universell standard for vitenskapens formål og vesen.
Min oppfatning, likeledes legitim og spesifik, er at teori og data, kunnskap og virkdighet, står i et gj ensidig refleksivt forhold til hver- andre. Dette betyr bl. a. at det vi oppfätter som data, virkdighet eller empirisk basis i stor grad er relatert til tradisjoner og forstådses- former som har sementert seg i et forskersam- fiiiin, eller hele eller visse deler av samfunnet og kulturen for övrig. Etter min oppfatning er fortolkning av förtida mer en kreativ praksis, som har karakter av en dialog, enn et sporsmål om å avdekke/oppdage en forutbestemt sann- het/virkelighet hvor et »teoretisk gjennom- brudd» kan bjelpe oss til å se lyset. J e g vil hevde at vare tekster om förtida ikke bare er en refleks av vår viten om förtida, men at de like mye skaper vår fortid, preger vår oppfat- ning av den, får den til å virke enkel, klar;
»der» på et vis. (Gräslunds egen tekst er et eksempel på n e t t o p p dette. Komplekse for- hold mellom språk og virkdighet, teori og empirisk basis fremstår som ukompliserte fak- ta utenfor tvil. Merkelig nok reflekterar han ikke ovcr sine egne fiksjoner.)
Gräslund slår også fast som sitt hovedpoeng at all teori må og kan formuleras konsist, för- ståelig og stringent. (Tätt i betraktning av at Gräslund også hevder at »synpunkter som ut- märkt - för att inte säga bäst - skulle formule- ras på 25 sidor, pumpas u p p till det fem- eller tiodubbla omfånget, med ty åtföljande minsk- ning i läsbarhet och begriplighet», er det litt paradoksalt at ban må gjenta dette budskapet Fonwännm 85 (1990)
fire—fem gånger i löpet av inniegget.) Han forkynner i messende stil visjoner om at »Kan- ske den dag skall komma, då det blir naturligt att formulera teori på begriplig prosa med begripliga ord. Kanske den stund skall randas, då oklara abstraktioner ersätts av koncisa tan- kebeskrivningar uttiyckta med klart definiera- de begrepp.» (S. 50.) (Dette religiöse draget i Gräslunds egen stil er interessant ettersom han selv bruker religiöse symboler som »sak- ralt», »predikant», »frälsare», til å ironisera över den teoretiske arkeologiens stil. Dette illustrerar litt av hva post-strukturalister snak- ker om når de bruker begrepet »dekonstruk- sjon».) Det er mange problemer med d e n n e posisjonen. Ett av dem er, som j e g allerede har vaert inne på, hvem som skal definiera hva som er klart og presist. Egentlig er j o også begrep som »klart» og »konsist» bare ord (eller trylleformularer) som ikke har noen universell status. Min bakgrunn, min skrivemåte, o. s. v.
vil vaere avgjorende for min fortolkning av
»klarhet» og »stringens». Hvem skal sette ki iu-- riene? Dette viser at de begrepene som Gräs- lund slynger ut på ingen mate er gitt. Tvert om er de hoyst kulturspesilikke. Ett annet problem, hva gjor man om noe er virkdig vanskelig og du önsker at d e n n e kompleksiu- ten skal komme til uttrykk i den tekst du skriver? Kan man uttrykke det som er kom- plekst og tvetydig på en enkel og utvetydig mate uten derved å tilslore problemene? Kun- ne Heideggcrs »Sein u n d Zeit» vaert kuttet ned til en fjerdedd og publisert som weekendstoff i »Expressen»? Hva med Kant, Marx, Hegel, Kierkegaard, eller for den saks skyld Levi- Strauss? Alle disse er ekscmpler på mer eller mindre vanskelig tilgjengdigc teoretikere som forvolder lesernc fortolkningsproblcmer.
Men betyr dette at det er »tveksamt om ens tanken varit klar» (s. 50)? (Gräslunds svar er selvsagt gitt: nå diskuterer vi arkeologi og ikke filosofi. Problemet oppstår imidlertid på ny, saerlig når vi ser hvordan grensene er blitt
flyttet gjennom forskningshistorien: hva cr ar- keologisk; hvem skal avgrense?)
Gräslunds imilcgg kunne vaert en invitasjon til en diskusjon om arkeologi som en mate å skrive fortiden i nåtiden. O g en hoyst betime- lig invitasjon. Alt for lenge har arkeologene bare vaert opptatt av hva de skriver om, og ikke den praksis som det å skrive i seg sch inncbaerer. Hos Gräslund blir imidlertid dette viktige sporsmålet gjort om til en parodisk rettergang med sporsmål om eksklusjon og Straff: enten skriver man enkelt og förståelig slik at alle(?) kan förstå, ellers så lider man av
»frassjuka», og må stotes utenfor. O r d blir for han et gjennomsiktig medium som tanken skinner i gjennom, og den eneste appluderte stil blir »klarhet»: skriv slik at folk kan förstå deg! I stedet for å problematisere forholdet mellom tekst og verden, blir retorikkens en- kelthet (slik Gräslund har pre-definert den) försökt gjort til en universell og eksklusiv skrivemåte. Dersom Gräslund hadde stilt seg mer åpen og nyskjerrig til det som idag skjer innenfor deler av den utskjelte teoretisk orienterte arkeologien (som det også gjor f.eks. i etnografien), ville lian kanskje ha opp- daget at n e t t o p p dette med skrift, det å
»skrive» förtiden, er noe som tas på älvor. Man diskuterer ber bl. a. hvordan retoriske formspråk og litteraere konvensjoner er med på å gi teksten autoritet, realisme og »leselig- het»; hvordan forfatteren situeres i teksten;
om man kan opprettholde et strikt skille mel- lom fiksjon og fäglitteratur når begge utfolder seg innenfor den samme tekstuelle struktu- ren, gjor bruk av de samme virkningsmidler, etc. Dessverre har d e n n e debatten knapt nok begynt i skandinavisk arkeologi. Gräslunds imilcgg lyder på al det ennå kan ta et stykke tid for så skjer.
li/omar Olsen Institutt for Samfunnsvitenskap
N-9001 Tromsö, Norge
Fornvännen 85 (1990)
