Novgorod-sopkaene Stalsberg, Anne Fornvännen 15-19
http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1980_015
Ingår i: samla.raa.se
Novgorod-sopkaene
Av Anne Stalsberg
Stalsberg, A. 1980. Novgorod-sopkaene. (Novgorod-sopkas.) Fornvännen 75.
Stockholm.
This artide discusses some of V. V. Sedov's (1970) results concerning re- lations between the Novgorod sopkas and the Scandinavians. Sedov claims that the occurence of triangulär stone construetions and curved walls in the sopkas on the lower Volhov depends upon Scandinavian penetration into the areas southwest of Lake Ladoga. In the author's opinion this does not hold good, because Scandinavian triangles and sopka triangles are basically different, and Sedov*s discussion of the curved walls is not convincing. There are no Scandi- navian finds from any of the sopkas that Sedov includes in his book, though in 1971—73 a Scandinavian boat inhumation was discovered in a sopka at Plakun. Sedov's book is a well organized publication of the sopkas, and a valuable study of this group of ancient monuments.
Anne Stalsberg, University of Trondheim, DKNVS Museum, Archaelogical Department, N-7000 Trondheim, Norway.
Fra slutten av forrige århundre har Novgo- rod-sopkaene
1vaert et omdiskutert tema i varjager-striden. De har vaert oppfattet som slaviske, normanniske, dvs. skandinaviske og finske. N. E. Brandenburg som i årene 1878—
1884 grov ut ca. 150 hauger sorost for La- doga, betraktet dem som slaviske. A. A. Spi- cyn vaklet. I 1899 mente han de var ostsla- viske, men at skikken å bygge hauger var be- tinget av at de normanniske kolonister kom.
I 1908 og 1922 skrev han at de var nor- manniske fordi de er knyttet til de store elveveiene. I senere, upubliserte papirer opp- fattet han dem som slaviske (cf. Sedov 1970 m. litt.). En kjenner som V. I. Ravdonikas (1930 s. 35—37) skrev at "die normannische Hypothese will mir als die wahrscheinlichste erscheinen; sie muss aber durch andere An- gaben bestätigt werden". I 1941 daterte både P. N. Tret"jakov og N. N. Cernjagin sop- kaene til V I — I X årh., og folgdig kunne de ikke settes i förbindelse med normannene, som kom til Ladoga-området etter at m a n hadde begynt å bygge sopkaer.
Etter krigen har Holger Arbman (1955 s.
40) gjentatt argumentet at sopkaene er skan- dinaviske fordi de ligger längs elveveiene. N . V. T u h t i n a hevdet i 1968 at sopkaene ved Volhov er bygget av skandinaver som bodde i Staraja Ladoga. D. A. Avdusin (1977 s.
212—213) opfatter dem i sin laerebok i sov- jetisk arkeologi som bygget av baltiske finner.
I 1970 gav Moskva-arkeologen V. V. Se- dov ut en samlet publikasjon av Novgorod- sopkaene. Etter hans mening er de bygget av Novgorod-slovenene i V I I — I X årh., selv om skikken å bygge gravhauger skyldes bal- tisk påvirkning. Sedov drofter også mulig- heten for skandinavisk påvirkning.
Siden Sedovs bok sikkert vil bli stående som hovedpublikasjonen, og bygger på en samlet vurdering, kan det ha sin interesse å se på noen av hans konklusjoner angående förbindelsen mellom sopkaen og Skandinavia.
En sopka defineres som en stor, brattsidet rund haug med avflatet topp der flaten til—
svarer omtrent en tredjedel av bunnflaten.
Som regel har den fotkjede av stein. Diame-
teren er 12—14 m, hoyden 2—2,5, opptil
10 m.
16 Anne Stalsberg
Sopkaene er vanligvis bygget i 2, 3 eller flere omganger. Först er en forholdsvis lav haug av sand byggt med diameter tilsvarende sopkaens, og fotkjede. Det blev foretatt be- gravdser i denne haugen. Bunnen kan vaere dekket av et askelag. Der er av og til funnet gräver i bakken, fra for sopkaen ble påbe- gynt. Etter noen tid ble haugen påfort nye masser og nye begravdser foretatt. I even- tuelle hoyere lag gjentas dette monstret. An- tall gräver i en sopka varierer fra 1 til 7 (Sedov 1970).
Det förekommer bare branngraver. Sedov skriver at ubrente gräver etter kristen skikk er sene, bygget etter perioden da m a n byg- get sopkaer. Bålrestene ble enten samlet i et leirkar med kull, uten leirkar i kullag eller i en grunn grop. Av og til er de kombinert med en steinkonstruksjon (Sedov).
Sopkaene er karakteristiske for det gamle Novgorod-landet: Novgorodskaja zemlja (ad.
fg. cf. Sedov). (Sovjetisk arkeologi skiller mellom sopka og kurgan — som er en "van- lig" (lavere) g r a v h a u g ) .
Sedov regner med över 1100 eksisterende og fjernede sopkaer, hovedsakdig fra sentrale deler av Novgorodskaja zemlja (områdene omkring H'men'-sjoen). Sopkaene ved nedre Volhov utgjor en egen gruppe. Sop- kaene ligger for det meste en og en, men også gravfdter og sammen med kurganer.
Sedov finner ikke grunnlag for den gamle påstanden om at de hovedsakdig ligger längs hoveddveveiene mellom Nord-Europa og Orienten/Byzants. De ligger ved sidedvene, og i områder med de beste jordbruksmulig- heter. U n t a t t er Volhov-gruppen som ligger direkte til en h o v e d d v og i mindre godt jord- bruksområde.
Sedov skriver forövrig at de store elve- veiene ble avfolket i de siste århundrene av förste årtusen e. K., i förbindelse med at handdsvirksomheten okte. Dette er samme fenomen som ved Oxevejen längs Jylland, der bare kroer og kapeller lå i dalgången der veien gikk, mens landsbyene lå på trygg av- stånd bak åsene (Olaf Olsen under ekskur- sjon med den nordiske arkeologkongressen i Arhus 1974).
Fotkjedene består vanligvis av en rekke
små eller ikke saerlig store steiner med noen avstånd mellom dem. A. A. Spicyn sammen- stilte fotkjeden med Uppsala högar, men Sedov avviser med rette dette (Uppsala hö- gar er tidligere og mangler fotkjeder). Sedov kan ikke finne noen god förklaring av opp- havet til fotkjedene, men peker på analogier i Litauen og Latvia fra I I — I X årh. e. Kr.
De mange ulike steinkonstruksjonene inne i sopkaene har spilt en betydelig rolle i un- dersokdsen av sopkaenes herkomst. De er ofte ikke gräver ("i enkelte tilfeller er det åpenbart at steinkonstruksjonene er knyttet til gräver", Sedov s. 15). De har ulike for- mer: rektangulaere/sub-rektangulaere, flate lag av ett lag stein, flate lag med uregel- messig omriss, bestående av ett eller flere lag stein. Videre er det steinroyser, små murer og triangulaere/sub-triangulaere flate stein- konstruksjoner. Rektangulaere lag og lag med uregdmessig omriss er vanligst. Steinkon- struksjonene finnes på alle nivåer i sopkaene, og det kan vaere flere på ett nivå. Det ser ut til at de er vanligere og mer varierte i Vol- hov-gruppen enn ellers.
Sedov drofter hver enkelt av typene, men bare for de triangulaere steinkonstruksjonene og buede murer mener han å finne de naer- meste analogier i Skandinavia. H a n finnei ingen analogier naermere Novgorodskaja zemlja. Formene finnes bare ved nedre Volhov (fig. 1—4), og han mener deres her- komst er betinget av den normanniske inn- trengen i Ladoga-området. Dette innebaerer imidlertid ikke, skriver han, at alle Volhov- sopkaene er bygget av skandinaver, for i de samme sopkaene finnes det steinkonstruksjo- ner av lokalt, finsk, opphav.
Det er trekantede steinkonstruksjoner/
steinlegninger i 3 sopkaer, hvorav en inne- holder 2 eller 3 (Sedov er uklar). Sedov hevder at trekantede steinkonstruksjoner er svaert karakteristiske for Skandinavia, og hen- viser til M ä r t a Strömberg Untersuchungen zur jungeren Eisenzeit in Schonen, s. 49—72.
Det er riktig nok at trekanter er vanlige i Skandinavia, men de er vesensforskjellige fra dem i sopkaene.
Sopka-trekantene er ikke nodvendigvis
gräver, — de er en av mange former for
O 200CM
ED-/
• 6
steinkonstruksjoner inne i en sopka, og de virker ikke saerlig omhyggelig bygget. De skandinaviske er frittstående gravmonumen- ter (med få unntak, cf. Strömberg 1961), og de er mer omhyggelig bygget, ofte med klart markerte sider. De skandinaviske er jevnt över större (de russiske er opptil 4,25 m länge). De skandinaviske trekantene er altså ikke gode paralleller og gir ikke grunn- lag for å hevde skandinavisk påvirkning.
Det er vanskdigere å få noen klar fore- stilling om de buede murene, men de virker uklare i sin konstruksjon. Det är funnet slike i 4 sopkaer (cf. fig. 2 ) . Sedov skriver at det er analogier til de buede murene i skandina- visk materiale, men han har ingen referense.
Naturligtvis finnes det lignende fenomener, men det spors i hvilken grad de er intensjo- nelle. De kan vaere rester av fotkjeder el. 1., eller mer eller mindre tilfeldige. Russiske arkeologer er ikke alltid klar över hvor stein- rikt Skandinavia er, og at steinlegninger o. 1.
av ulikt slag vil vaere vanligere. "Buede mu-
rer" er dessuten en så enkel form, at den kan oppstå selvstendig. Jeg finner iallfa.ll ikke fordopig grunnlag for å trekke noen konklusjoner som Sedov gjor.
Det kan vaere noe tvilsomt å skille ut de enkelte former for steinkonstrusjoner i sop- kaene for å bestemme deres herkomst. De enkelte er en av mange former i en enhet.
Det ville vaert vensentligere å I d e i skandina- visk materiale etter fenomenet "ulike former for steinpakninger, mest gräver (på ulikc nivåer) i en gravhaug". I Skandinavia er kjerneroyser vanlige, og vi har merkdige for- mer som den i Sadrang-haugen, men ikke egentlig analogier til sopkaene.
Sedov har et poeng i at trekanter og buede murer er funnet bare ved nedre Volhov.
Teoriene må likevel underbygges mer
Gravgodset i sopkaene er fattig. Över 70 %
av gravene er funntomme. Av og til finnes
små, forbrente rester av gjenstander, så mye
gravgods kan vaere brent (Sedov). Det er
smykkerester, kniver, perler og dyrbein. Kera-
18 Anne Stalsberg
mikkmaterialet er fattig og fragmentarisk.
Sedov hevder at det ikke er funnet skandi- naviske gjenstander i sopkaene. I mitt arbeid med de skandinaviske vikingetidsfunnene i Rus'-riket kom jeg til samme resultat. V. P.
Petrenko (1976) har imidlertid hevdet at det under de senere års utgravninger er funnet skandinaviske gjenstander i sopkaer av Vol- hov-type. Fra en sopka på Plakun kjennes en båtgrav (Lebedev 1977 s. 185 ff.).
På grunn av det fattige gravgodset kan sopkaene dateres bare i grove trekk. Sedov setter grensen til V I I I — I X årh. T u h t i n a daterer Volhov-gruppen til I X — X årh., bl. a.
under henvisning til at de trekantede stein- konstruksjonene hadde sin störste utbreddse i Sverige på den tiden.
Alt i alt har ikke Sedov (eller T u h t i n a ) gitt noen overbevisende grunn for å sette
sopkaene i förbindelse med skandinavene.
Sedov leverer argumenter mot grunnlaget for de gamle oppfatningene av at sopkaene er skandinaviske fordi de ligger längs de store elveveiene.
Sedovs bok er et vesentlig bidrag til ut- forskningen av den kompliserte fornminne- gruppen som sopkaene er. Boka inneholder inventeringskatalog över sopkaene, sammen med en samlet framstilling og drofting av dem. Sedov skriver selv at han ikke har gitt de enddige svar på alle diskutable punkter, men hans bok er et viktig inniegg.
Not
1
