Skandinaviske vikingetidsfunn fra det gammelrussiske riket Stalsberg, Anne Fornvännen 74, 151-160 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1979_151 Ingår i: samla.raa.se

Stalsberg, Anne

Fornvännen 74, 151-160

http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1979_151

Ingår i: samla.raa.se

Skandinaviske vikingetidsfunn fra det gammelrussiske riket

Av Anne Stalsberg

Stalsberg, A. 1979. Skandinaviske vikingetidsfunn fra det gammelrussiske riket. (The Scandinavian Viking Age finds from Ancient Rus'.) Fornvännen 74. Stockholm.

The artide discusses Scandinavian graves and finds, and the light they shed on Scandinavian activities in Ancient Rus'. The finds show that the Scandi- navians were Swedes. The interrdations between the Swedes and the abori- gines appear to have been peaceful, the Swedes in the beginning being mainly traders, though in the area soulheast of Lake Ladoga they may perhaps have been farmers.

Anne Stalsberg, University of Trondheim, DKNVS Museum, Archaeological Department, N-7000 Trondheim, Norway.

Artikkdens tema er knyttet til et omdiskutert problem i nordeuropeisk vikingetidsarkeologi og historie, nemlig varjagerproblemet (nor- mannerproblemet). Den er en kort översikt över ett arkeologisk materiale som danner grunnlaget for en större undersökelse (Alsvik

1974). I en kort artikkel er det umulig å berore alle sider og de forbehold som burde tas, men den skulle likevel kunne gi ett inn- trykk av det materiale som foreligger nå, selv om det blir forenkld.

Varjager-problemet definieres vanligvis som sporsmålet om hvilken rolle varjagene/

skandinavene spiltc i d a n n d s e n av den gam- melrussiske stat, og i dennes sosial-okonomiske og kulturelle liv i det I X — X I årh. Arkeolo- gien kan bidra til annet ledd, og til å belyse de rus'isk-skandinaviske kontakter i vikinge- tiden.

Min materialsamling er å jour til 1972, i den grad det har vaert mulig på grunnlag av studier i sovjetiske museer og litteratur- gjennomgang. Senere tilkomne funn har

bragt interessante opplysninger, men h a r sta- tistisk ikke endret det oversiktskart jeg har kommet fram til över nedslagsfeltet for rus'isk-skandinaviske kontakter i det gammel- russiske riket. Materialsamlingen omfatter det gammelrussiske riket under Jaroslav den vise (dod 1054) og de tilgrensende områder i nord og ost. Det har ikke vsert praktisk mulig å behandle Balticum, selv om området er av den störste viktighet. (En översikt på engelsk över nyere sovjetisk litteratur i sporsmålet er publisert av Dejevski 1977. En russisk översikt över litteraturen til ca 1965 gir Saskol'skij 1965.)

Jeg bruker betegndsen Rus'-riket (for russisk Drevnjaja R u s ' ) . "Det gammelrus- siske riket" er synonymt. Adjektivet til rus' er rus'isk og tillegges i dette arbeidet ingen etnisk betydning. Adj. russisk går på Russ- land. De etniske bcgrepene er skandinavisk, slavisk, finno-ugrisk.

Hensikten med undersokdsen var å belyse

skandinavenes virksomhet i Rus'-rikd på

Fig. 1. Funn av skandina- viske gjenstander og karo- linske sverd i Rus'riket, IX—XI årh. — Scandina- vian objects and Carolin- gian swords found in An- cient Rus', IX—XI cent.

A.D.

grunnlag av arkeologiske kilder. Historiske/

skrevne kilder, lingvistikk, toponymi og numismatikk er holdt utenfor argumentasjo- nen og tolkningen. I avslutningsfasen h a r de måttet trekkes inn, men försöksvis ved å hen- vise istedenfor å bruke dem direkte i modell- byggingen. Hver vitenskap har sitt materiale og sine metoder, og sammenblanding av argumenter i en argumentkjede kan tåkelegge problemer. Jeg er overbevist om at en sam- menligning mellom for eksempel arkeologiens

og historiens tolkning av skandinavenes virk- somhet i Rus'-rikd vil kunne avslore uover- enssemmdser. Disse uoverensstemmdsene bor underkastes videre undersökelser. (Eksempel:

Hvorfor er det ikke funnet skandinaviske vikingetidsgjenstander i Izborsk, der Truvor ifölge kroniken sio seg ned?)

I denne diskusjon h a r det ofte vaert for-

somt å gi en uttrykt definisjon, såvel prinsi-

p i d l som konkret, av hva et "skandinavisk

funn" er. I konkrete tilfeller har det vaert og

Skandinaviske vikingetidsfunn fra Rus'-riket 153

er uovercnsstcmmdser. Jeg har valgt å defi- nere det som en gjenstand/d element som er laget eller oppstått i Skandinavia eller skan- dinavisk miljö. Gjenstanden/dementet må vaere utskillbart fra ikke-skandinaviske ele- mcntcr, ellers vil arkeologien ikke kunne ar- beide med dem. Dette begrenser naturlig nok mulighctene til å fånge opp alt, men det er viktig å kunne bygge på klart grunnlag.

Hybridene er et eget problem som jeg ikke har tätt spesielt opp i denne sammenheng.

Den skandinaviske formverden i vikingetiden var så rik at det må utredes sacrskilt på hjem- lig grunn. De kan i denne sammenheng be- handles som skandinaviske.

Sverdene står i en saerstilling. De kalles i sovjetisk arkeologi karolingiske og oppfattes som almcneuropeiske. Jeg har likevel tätt med sverdene, både fordi de var vanlige i Skandinavia og fordi de har spilt en vesentlig rolle i diskusjonen. 47 av 113 rus'iske sverd er funnet i kjente funnkomplekser (kompleks brukes som i sovjetisk arkeologi i bctydningen sluttet funn), og 17 av disse gravene har jeg ment å kunne bestemme som skandinaviske.

Det er således berettiget å ta dem med, selv om ikkeskandinaviske innforselsveier er mulige.

Gjenstanden i seg selv sier ikke nok om hvordan de er havnet i fremmed jord: er de kjopt i Skandinavia, solgt i ost av skandina- ver, eller har de tilhort skandinaver også i Rus'riket? På gravplassene har jeg provd å skille ut skandinaviske gräver, og jeg har försökt å gjore det etter visse retningslinjer og med konsekvens. "Systemet" er blitt noe firkantet, og jeg vet ikke om det er vellykket, men det skulle vaere kontrollerbart.

På boplassene må det skandinaviske inn- slaget vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Jeg har skilt mellom skandinaviske og ikke- skandinaviske gräver i den samlede grav- bestand. De etnisk ubestemte regnes sammen med de ikke-skandinaviske. Jeg har fulgt sovjetisk forskning i angivelsen av det lokale miljos etniske tilhorighet. En grav er å be- trakte som lokal inntil annet er "vist".

De konkrete retningslinjer jeg har lagt til grunn er kort gjengitt folgende:

Skandinavisk gravskikk har vsert vanskelig

å skille ut. Sovjetiske forskere har regnet en rekke trekk i gravene som skandinaviske, men argumentene har ikke vsert overbevisende.

Det er f. eks. kjerneroys, gravurner plassert på et leirlag, fotkjede, branngrav med t r e k a n t d brannlag. T r e trekk kan imidlertid brukes:

Det förste er båtgravskikken, selv om det kan diskuteres hvor mange klinknagler man m å kreve for at det skal vaere båt. Det andre er o d d e g g d s e av våpnene, som synes å peke mot Skandinavia. Det tredje er sverd og spyd stukket i bakken. Arbman (1955 s. 87) skri- ver at dette er velkjent i Mälardalen. Jeg kjenner ikke videre enkelthder, da jeg ikke h a r fått fenomenet bekreftet av svenske kolleger. Trekket er imidlertid belagt i skan- dinavisk kontekst på Kvarnbakken på Åland

(Kivikoski 1963).

Den dominerende gravskikk både i finno- ugrisk og slavisk miljö er enkle branngraver.

Skandinaviske kultgjenstander er regnet som etnisk bestemmende sålenge de ikke har smykke- eller metallverdi. Det vil si tors- hammerringer av jern som hverken har me- tall- eller skjonnhctsverdi (etter vare begre- per iallfall). For eksempel solvkors har både smykke- og metallverdi. Problemene knyttet til leirlabbene fra Åland og övre Volga er ikke tilfredsstillende löst og er ikke brukt som skandinavisk etnisk kjennetegn. Mye tåler for at de er finno-ugriske (Bulkin et al. 1978 s.

134, som mener at deres förekomst på Åland og i Jaroslavl'- og Vladimir-områdene er et konvergensfenomen).

I tradisjonsbundne samfunn er dräkten

meningsbserende. Siden branngravskikken do-

minerer materialet, er oftest bare smykkene

bevart. Jeg er blitt stående ved å regne en

kvinne som skandinavisk hvis hun i finno-

ugrisk miljö har 2 ovale fibulaer og en

tredjefibula, og i slavisk og trolig baltisk

miljö har 2 ovale fibulaer. Finno-ugriske

kvinner kunne også bruke 2 ovale fibulaer,

mens slavernes dräkt hadde én. Mannens

dräkt er vanskdigere å få tak på, våpen-

utstyret likeså. Våpnene var ikke så klart

etnisk preget, og avhang av stridstekniske

endringer. Våpensettds sammensetning kan

trolig brukes når forholdene er naermere

undersökt. I mannsgraveme må således sam-

Fig. 2. Skandinaviske grä- ver i Rus'-riket, IX—XI årh. — Scandinavian gra- ves in Ancient Rus', IX—

XI Cent. A. D.

menselningen av helheten i gravgodset vur- deres. Det sier seg selv at alle bestemmelsene er subjektive. Svaert mange gräver ville ikke ha forårsaket noe forundring om de var fun- net i Skandinavia, men de er så enkle i sitt utstyr at de ikke kan sies å ha noen "etnisk profil".

På grunn av bevaringsforholdene og grav- skikken er osteologicn til liten h j d p .

Fig. 1 viser et oversiktskart över de skandi- naviske gjenstander og de karolingiske sver-

dene i Rus'-rikct og ostenforliggende områ- der. Fig. 3 viser det samme for Ladogaområ- det. På fig. 3 er de gräver jeg mener er/kan vsere skandinaviske markert med fylt signatur, og fig. 2 viser dem for det samlede område.

Konkret består materialet av minst 187

ovale, 33 runde, 17 likcarmede og 11 trefli-

kede, ca. 40 ringformede fibulaer, 13 arm-

ringer, 3 runeinnskrifter (her er kommet til

nye siden 1972, cf. M d ' n i k o v a 1977, som

nevncr 4 runeinnskrifter og 12 dirhemer med

Skandinaviske vikingetidsfunn fra Rus'-riket 155

Fig. 3. Funn av skandina- viske gjenstander/karolin- giske sverd (äpen signatur) og skandinaviske gräver

(lukket signatur) i Ladoga- området. IX—XI årh. — Finds of Scandinavian ob- jects/Carolingian swords

(open signature) and Scan- dinavian graves (black sig- nature) within the Ladoga area.

0 5 K) 15 20

runer) ,113 sverd, 16 skjoldbuler, foruten hengesmykker (av den vanlige runde, Borre- stiltypen), belte- og reimbeslag, reimtunger, 24 doppsko og 56 torshammerringcr av jern

(dette tallet må tas med forbehold, da muli- gens ikke alle virkdig er torshammerringer).

Det er for den alt ovcrveiende del "normale"

skandinaviske oldsaksformer, som også er vanlige i Skandinavia (utenom G o t l a n d ) .

Funnene er klart knyttet til elvene, sserlig de store flodenc. En del funn på fig. 1 synes

å falle utenom, men disse er enten spesidle eller usikre, som regel usikre torshammer- ringer. På fig. 2 er de usikre funnene markert med paranteser, og det er enda klarere hvor elvebundne funnene er. Av plasshensyn kan ikke de kart tas med, som viser funnforde- lingen h.h.v. I X , X og X I århundre. (De gjengse skandinaviske gjenstandsdateringene er fulgt.) De viser imidlertid hvordan det skandinaviske nedslagsfeltet har forflyttet seg:

I I X årh. er det skandinaviske funn ved

Ladogasjoen (med Staraja L a d o g a ) , på Petrovskoe, Bol'soe Timerévo (begge ved övre Volga), Toropec, Novoselki og Gnéz- dovo (de to siste ved 0 v r e Dnepr, Smolensk- o m r å d e t ) . I X årh. er funnmengden störst, og utbredeisen tilsvarer den på fig. 1. Funne- ne skriver seg foruten de samme steder som i I X årh. også fra Beloozero ( " b y " ) , Mihaj- lovskoe, Bolgar og Belymer ved Volga (de to siste ved V o l g a - k n e d ) , längs Oka, Novgo- rod, Cernigov, Sestovicy (ved Cernigov), Kiev og Pskov. I X I årh., dvs. i förste del, ligger funnene ved Ladogasjoen, i Novgorod, Gnézdovo og 0 v r e Dnepr, ved Desna og D n e p r i Kiev-distriktet, Berezan' i Dnepr- osen, og ved Cud'-sjoen. Tendensen er klar når man sammenligner utbredeisen i I X og X I årh.: nedslagsfeltet for skandinavenes virk- somhet h a r svingt fra nordost till sorvest, m. a. o. fra Volga mot D n e p r og områdene mot de baltiske republikkene. Dette er ikke uventet nytt.

Det eldste skandinaviske funnet fra Rus'- riket er en oval fibula type J P 1928 fig. 1 fra det eldste laget i Staraja Ladoga, datert til midten av V I I I til förste fjerdedd av I X årh. (Bulkin et al. 1978 s. 86, Davidan 1970). De kontinuerlig belagte kontakter begynner en gäng i midten av I X årh., og funnmengden avtar og försvinner en gäng i midten av X I årh. Dette viser ikke at kon- taktcne ble brudt, for vikingetidens funn- mengder og former försvinner også i Skan- dinavia.

Funnene skriver seg hovedsakdig fra större gravfelter og i eller i naerhden av hva man med et noytralt ord kanskje kan kalle tett- steder (protourbane steder), iallfall sentra av noen betydning: Staraja Ladoga, Novogorod, Beloozero, JarosIavl'-gravfdtenes boplass(er), Cernigov, Kiev, Gnezodovo, Bulgar, Pskov.

Utbredeisen kan etter hva jeg kan se ikke skyldes forskningsluker.

De skandinaviske gravene viser at skandi- navenc selv har vaert i flere av Rus'-rikcts sentra. Lokalundersokdser belyser forholdet mellom dem og lokalbefolkningen. (Lokalbe- folkningen cr ved Ladoga, övre Volga og Oka o p p r i n n d i g finno-urgisk. I vest, ved övre Dnepr, var det baltiske stämmer og i de

sentrale strök slaverc. Slaverne trengte stadig nordovcr, og av sammensmdtningen mellom dem og det lokale etniske substrat oppstod det gammelrussiske folk (cf. f. eks. Bulkin et al. 1978.) Ved V o l g a k n e d var bulgarenes rike.

I Ladoga-området er det funnet skandina- viske gjenstander i såvel skandinaviske som ikke-skandinaviske gräver, skandinaviske grä- ver i samme gravhaug som ikke-skandinaviske gräver, gravhauger med skandinaviske gräver på samme gravfelt som hauger uten skandi- naviske gräver, og slike gravfelt ligger om hverandre med gravfelt uten skandinaviske innslag längs samme vassdrag. Dette tyder ikke på att forholdet var fiendtlig og segre- gerendc. Plakun nser Staraja Ladoga ser ut til å vaere et rent skandinavisk gravfelt, og må forklares ut fra naboskapet til byen, men impliserer ikke nodvendigvis segregering.

De tre Jaroslavl'-fdtene: Mihajlovskoe, Petrovskoe ogBol'soe Timerévo er på det aller naermeste totalundersokte (Jaroslavskoe Povolz'e). Gravhaugene med skandinaviske funn/gravcr ligger ikke samlet for seg, men spredt utöver. På B. Timerévo er de riktignok på feltets sorlige halvdel, men der er de spredt. Heller ikke disse feltene indikerer at skandinavene var isolerte og forholdet fiendt- Hg-

For Gnczdovo foreligger det dessverre ikke tilstrekkdige data til å företa lignende kart- legging.

Av de nevnte forhold syns det rimdigst å anta at forholdet mellom skandinaver og lokalbefolkning har vaert freddig, og at skan- dinavene ikke har vsert en isolert gruppe.

De ulike folkenes gravskikker er ikke uten videre sammenlignbare. Det har derfor vaert vanskelig å finne ut av skandinavenes sosiale status i det stedlige miljö. Med utgångspunkt i vektenes og vektloddenes tilknytning til skandinaviske funn og gravhaugenes storrelse kan man fristes til å hevde at skandinavene har tilhort de övre (velstående), men ikke överste (rikeste) lag i samfunnet. Men hele problemet trenger naermere analyse, og karak- teristikken får fordopig stå som det den er:

et subjektivt inntrykk. M a n må dessuten mer

inngående drofte om de skandinaviske gra-

Skandinaviske vikingetidsfunn fra Rus'-riket 157

vene skal stilles opp mot den sosiale skala i Rus' eller i Skandinavia, slik den kommer til uttrykk i gravene. I rus'isk sammenheng er de skandinaviske gravene rike, men i skan- dinavisk sammenheng mer normalt vclut- styrte.

Jeg har regnet ut maksimums- og mini- mumsprosent for storrdsen på det skandina- viske innslagd i 4 gravfelter, dvs. i den be- folkning som sognet til dem. Maksimums- tallet angir den prosent som inneholder skan- dinaviske funn og/dler sverd, og minimums- tallet cr prosenten av skandinaviske gräver, begge regnet av antall utgrävde gräver. Tal- lene viser en viss overensstemmdse: Mihaj- lovskoe max. 8 , 4 % , min. 3,7 % , Petrovskoe max. 7 % , min. 0. B. Timerévo max. 8,5 % , min. 1,34 % og Gnézdovo max. 7,7 % , min.

2,5 % . Det er i disse tall ikke tätt hensyn fil kjonn og datering. Minimumstallet er ikke stort, men maksimumstallet må betegnes som ikke helt ubetyddig.

Der er visse noe uventede sseregenheter ved materialet. Först og fremst er det den store andel av kvinnegraver og pargraver (mann og kvinne, kvinne og b a r n ) . Av de ialt 95 mulige skandinaviske gravene er 34 kvinnegraver, 23 pargraver og 14 er av uvisst kjonn. Dvs. at det er kvinner i mer enn halvparten, muligens bortimot 3/4 av dem. Den störste feilkilden ligger i vansken med å crkjenne de skandinaviske manns- gravene. Jeg har liten tro på at kvinnedrakten gir ct svasrt falskt biide: i samfunn hvor dräkten har signaler vil neppe en kvinne kle seg, enn si begraves i en annen gruppes dräkt.

Uansett hvordan det er, så har arkeologien v a n s k d i g h d e r med å skille mellom dem som er begravet i egen gruppes eller annen grup- pes dräkt.

M a n bor imidlertid kunne regne en skan- dinavisk mann pr. kvinne, hvilket oker det skandinaviske innslagd noe. Pargravene og kvinnegravene viser ingen geografisk kon- sentrasjon. De bor vsere et indisium på cn viss stabilitet i det skandinaviske innslagd.

Det er kommet for dagen skandinaviske funn i boplasslagene fra flere "tettsteder":

Staraja Ladoga, Beloozero, Novgorod, Gnéz- dovo og Bol'soe Timerévo. Dette er rimelig,

siden det er skandinaviske funn på de tilho- rende gravplassene.

Allerede i sin artikkel om Birkas handel i det östlige Ö s t e r s j ö o m r å d e fra 1937, viste Ella Kivikoski hvor få gotländske funn det var i det skandinaviske materialet ost for 0 s t e r - sjoen. Dette er til fulle blitt bekreftet i mine undersökelser. I selve Rus'-rikd er det en dyrehodeformd fibula fra Staraja Ladoga, noen bdtekroker fra Gnézdovo, et spyd fra Bondari (ved nedre Dcsna) og muligens noen andre funn som peker mot Gotland.

Fibulaen fra Staraja Ladoga cr funnet i lag fra slutten av IX—begynnelsen av X årh., mens de ovrige gotländske funn er fra X — X I årh. Geografisk ligger de långt vest — ved Dnepr og Dcsna. Det arkeologiske materialet gir således ingen grunn til å anta at got- lendingene har deltatt i austrveg-ferdene til det indre av det osteuropeiske kontinent for mot slutten av vikingetiden, og da i vest. Det er på denne tiden Birka försvinner ut av biidet.

Kivikoski understreket i den nevnte artik- k d e n Birkas rolle i osthandden. Dette er også bekreftet. Med Birka mente hun imidler- tid ikke bare byen, men også dens omgivelser, Mälardalen. Omkring 980 eksisterte ikke Birka Ienger, men jeg har ikke kunnet spore noe brudd i d d rus'iske materialet. Der er enkelte trekk i det skandinaviske materialet fra Rus'-rikd, som viser at nettopp Mälar- dalen må v;cre utgangspunktet. Torsham- mcrringencs utbreddse er klart konsentrert til Mälardalen og Åland (Ström 1970). Båt- graver var vanligst i Norge, men i Sverige er de konsentrert i Mälardalen (Miiller-Wille

1970). Den likcarmede fibulaen Petersen 1928 fig. 58 peker mot Birka og den ring- formede fibulaen ib. fig. 227 er vanligst i Sverige. Skikken å stikke sverdet ned i undcr- grunnen i graven er kjent nettopp fra Mälar- dalen.

Mot denne bakgrunn kan rikdommen på arabiske dirhemer på Gotland synes vanskelig å forklare. Det var imidlertid ingen nodven- dighet å delta i ferdene innover i 0 s t - E u r o p a

— kysten sor for Ostersjoen har ved siden

av Gotland tettcst med funn av arabiske

solvmynter (cf. kart Janin 1956 Nris. 5, 17 og 24; Stenberger 1969 s. 328).

Det ser ikke en gäng ut til at det var Got- land som begynte importen av arabisk solv.

Der er ingen mynter eldre enn ca. 750 e. Kr., mens slike derimot er konsentrerte til Mälar- dalen (Linder Welin 1974).

Materialets praktiske og teordiske problemer er ikke tilstrekkclig gjennomarbeidet, men noen stikkord til en karakteristikk av de svensk-rus'iske kontakter kan nevnes. Det svenske befolkningsinnslaget h a r vaert lite, men ikke helt u b d y d d i g og hatt en viss stabilitet siden der både var kvinner og barn

(få) og det ser ut til å ha vaert preget av en viss velstand. Forholdet til lokalbefolkningen har vsert freddig. Oldsaksformene er de vanlige hjemme i Skandinavia, og de har vekslet i takt med utviklingen der: de typene som er vanligst i Skandinavia er også vanligst i Rus'-rikd. De h a r fulgt utviklingen hjemme.

Der har med andre ord eksistert levende og naere kontakter til h j e m l a n d d . Dette frem- går også av tilforsden av arabisk solv og andre östlige gjenstander til Sverige.

Lokaliseringen av skandinaviske funn til rus'iske sentra tyder ikke på at svenskene var bondekolonisatorer. Et unntak kan vaere bo- setningen i områdene sorost for Ladoga- sjoen, der den spredte utbredeisen av de skandinaviske funnene kan tyde på at svens- kene har slått seg ned på landsbygda. Svens- kene har åpenbart hatt interesse av sentra, det vsere seg politisk eller merkantilt. Den beste förklaringen er at det iallfa.ll i den förste tiden hovedsakdig var h a n d d s m e n n som trengte inn på kontinentet. De skrevne kildene omtaler skandinaviske leiesoldater.

Det ene u t d u k k e r ikke nodvendigvis det andre, og kontaktenes karakter kan meget vel ha endret seg i löpet av vikingetiden.

Videre undersökelser vil forhåpentligvis kun- ne bidra til å klarlegge disse forhold. Skan- dinavene h a r ellers vsert oppfattet både som erobrere og sjorovere, men da kunne man vente tyddigere tegn på segregering i det arkeologiske materialet.

Hvis man godtar karakteristikken handels- virksomhet, må man stille sporsmålet om

hvilke varer som kunne ha så stor interesse og betydning at de kunne forårsake de länge ferdene fra Sverige. Etter hva man vet fra okonomisk antropologi er det liten grunn til å anta at svenskene reiste for å finne avset- ning for sine varer — de sökte snarere varer

(cf. Karl Polanyjs forskning).

Slaver, solv og pelsverk er ofte nevnt.

Slavehandel kan synes å stå i motsetning til freddig sameksistens. Slaver kunne imidlertid vaere kjopt på m a r k e d d , eller skaffet i sam- arbeide med lokale slavehandlere. Både Skan- dinavia og Nord-Russland vai pelsproduse- rende områder, og uansett hvor pelsverket kom fra, har det vaert en viktig h a n d d s v a r e . Osteuropeisk voks var også av betydning. (Cf.

Yrwing 1969.) Arabisk solv m å h a spilt en vesentlig rolle. Innover på kontinentet kom man nsermere de store markedene, som for eksempel Bulgar hvor mye solv var i omlop.

Det er betegnende at det ikke er kjent skan- dinaviske funn fra Volga-Bulgaria fra X I årh. — omkring 970 var de arabiske solv- gruvene tomt. Det förekommer som om sveer- ne fant en omvei utenom Gotlands innflytel- sesområde for å skaffe seg adgang til det arabiske solvet.

Det er vanskdigere å få noen skikkdig för- ståelse av den senere fasen i kontaktene. Det arkeologiske materialet faller bort, men det gjor det også i Skandinavia, så det betyr ikke at kontaktene blir brutt. M a n må trekke inn andre kilder.

Av skrevne kilder får man et sammensatt biide. I tillegg til h a n d d s m e n n kommer leie- soldater og dynastiske kontakter. Saerlig un- der Jaroslav den vise var det mange för- bindelser mellom det rus'iske og de skandina- viske fyrstehus. De er på dette tidspunkt å betraktc som kontakter mellom ulike land, også om det rus'iske storfyrstehus skulle vaere av skandinavisk herkomst.

Det trengs naermere undersökelser på bredt

grunnlag. Bare ett problem til skal nevnes,

nemlig om annen generasjons svensker og

assimilering. Det trckkes ofte fram som för-

klaring på hvor det ble av svenskene. Hvis

det er riktig at de var h a n d d s m e n n , og at

svenskene bodde "ute i koloniene" for så å

vende hjem, behöver man ikke ha hatt noen

Skandinaviske vikingetidsfunn fra Rus'-riket 159

sserlig stor mengde assimilerte svensker eller annen gencrasjon. M a n m å iallfall drofte muligheten for at h a n d d s m e n n e n e og leisol- datene reiste hjem. En grunn for h a n d d s - mennene til å oppholde seg "ute i koloniene"

også om vintercn kan ha vaert å sikre seg tilgang til utbyttet av pelsdyrjakten, som for- trinnsvis foregikk vinters tid. Ellers foregikk handdsferden på elvene om sommeren (cf.

beskrivdsen hos Constantin Porphyrogene- tos).

Det er klart at oppkomsten av Rus'-riket har hatt betydning for de skandinavisk-rus'is- ke kontaktene. De förste svenskene har på 800-talld kommet til et land uten konsoli- derte stater (unntatt Bulgaria). De beveget seg fra Finskebukta til Bulgar i hovedsakdig finno-urgisk område. Slaverne var fortsatt i en ekspansjonsfase, antagdigvis med derav fol- gende noe labile forhold og få reguleringer av handel etc. Ettersom Rus-riket konsoliderte seg, ville fyrsten(e) kunne gjennomfore kon- troll og restriksjoner med handelen. Behovet for soldater meldte seg også. Rus'-rikds vekst viser seg bl. a. i kontaktflatene utad: Jaroslav den vise var svigerfar til kongene av Ungern, Frankrike og Norge, og var selv gift svensk.

Denne översikten er kortfattet og forenklet, men skulle gi et inntrykk av materialet. Av plasshensyn cr mange aspekter utelatt. Mye har skjedd siden T . J. Arne og Holger Arb- man arbeidet med funnene, både ved at det er kommet til nytt materiale og det er ut- viklet andre måter å nserme reg stoffet på.

Undersokdsen kommer ikke fram til saerlig uventede rcsultater, men den får med det nye materialet. M e r möderne behandling av det systematiserte materialet kan bidra til å klargjore sider av problemet.

Det skulle gå fram at det gjcnstår mange problemer som må undersökes og droftes. En del sider inngår i min undersökelse, men andre må tas opp for seg. De mest foldige savnene i förste omgång er översikt över de skandinaviske funnene i de baltiske republik- kene, og över de östlige (osteuropeiske og

orientalske) funn på den skandinaviske halvoy.

Varjagerdiskusjonen har hittil vart i 240 år, og det er ingen grunn til å tro at den av- sluttes nå. Det oppnås lite ved videre pole- mikk og diskusjon. Det konkrete materiale må gjcnnomgås, systematiseres og analyseres.

Det cr liten grunn til å tro at skrevne kilder kan bidra med avgjorende nytt og ukjent stoff. Arkeologisk og numismatisk materiale oker derimot stadig, og det er der nye aspek- ter kommer fram.

Referanser

Alsvik, Anne Stalsberg, 1974. Dei skandinaviske vikingtidsfunna i Rus'-riket. Upublisert ma- gisteravhandling.

Arbman, Holger, 1955. Svear i österviking. Stock- holm.

Bulkin et al. 1978, V. A. Bulkin, I. V. Dubov, G. S. Lebedev: Archeologiceskie pamjalniki Drevnej Rusi IX—XI vekov. Leningrad.

Dejevski, N. J. 1976. The Varangians in Soviet archaeology today. Medieval Seandinavia 10.

Odense.

Janin, V. L., 1956. Denezno- vesovye sistemy russkogo srednevekov'ja. Moskva.

Jaroslavskoe PovolVe X—XI w . Red. A. P.

Smirnov. Moskva 1963.

Kivikoski, Ella, 1963. Kvarnhakken, Helsinki.

— 1937. Studien zu Birkas Handel in östlichen Ostseegebiet. Acta Archaeologica VIII, nr 3, Copenhagen.

Linder Welin, Ulla S., 1974. The first arrival of Oriental Coins in Seandinavia and the Incep- tion of the Viking Age in Sweden. Fornvännen 69. Stockholm.

Md'nikova, E. A., 1977. Skandinavskie runiieskie nadpisi. Moskva.

Muller-Wille, M., 1970 Bestattung im Boot. Offa 25/26, 1968—1969. Neumiinster.

Petersen, Jan, 1928. Vikingetidens smykker i Norge. Stavanger.

Saskol'skij, I. P. 1965. Normanskaja teorija v sovremennoj borzuaznoj nauke. Moskva-Lenin- grad.

Stenberger, Mårten. 1969. Sten-brons-järn. Stock- holm.

Ström, Krister, 1970. Om fynden av torshammar- ringar. Lic.avhandling. Stockholms universi- tet. Stencil.

Yrwing, H., 1969. Russlandshandel. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder XIV.

Fornvännen 74 (1979)

The Scandinavian Viking Age finds from Ancient Rus'

T h e a r t i d e presents a short survey of the result of a more comprehensive examination of the Scandinavian finds in Ancient Rus', I X — X I cent. (unpublished). T h e aim of the examination is to shed light on the Scan- dinavians' activities in Ancient Rus' during the Viking Age, on the basis of the archaeolo- gical material. Also the areas bordering to the north and east of Ancient Rus' are included.

T h e author briefly discusses the basic principles and progress of the examination

(how to define a Scandinavian find, grave e t c ) . Graves that can be defined as Scandina- vian show that the finds are not merely traded goods. T h e finds date from I X — X I cent. and they show that the Scandinavians in Ancient Rus' were Swedes from the Mälar- dalen area (Birka).

T h e Scandinavian finds are concentrated to centres along the main rivers. From the find distribution in the grave-fields the

author draws the condusion that there were peaccful relations between the Scandinavians and the aborigines. Initially the Swedes were probably mainly traders, but the activities seem to become more complicated as Ancient Rus' became Consolidated.

In the area soulheast of Lake Ladoga they might have been farmers. I n the X I cent.

the archaeological material is no longer in evidence, as in Seandinavia (a result of the Christianization). T h e contacts became dy- nastic and mercenaries were hired.

There are surprisingly few Gotlandic finds in the Rus' material. They are from X — X I cent., and the western parts of the area.

During the flowering of Birka the Gotlanders did not travel to the inner parts of Eastern Europé, in spite of the masses of Arabian coins on Gotland. Arabian silver could, how- ever, be obtained on the southern coast of the Baltic.

Fornvännen 74 (1979)