Danmark

Dansk utdanningssystem deler ungdomsutdanningene i to hovedspor. Det ene er et studieforberedende spor og det andre et erhvervsrettet (yrkesrettet) spor.

Erhvervsutdanningene (EUD) er utdanninger som varer mellom ett og et halvt og fem år. Disse utdanningene inneholder i alt 109 forskjelli-ge utdanninforskjelli-ger fordelt på 12 hovedområder, blant annet industri, hånd-verk, service, handel, transport, finans, sosial og helse.

Normalt foregår to tredeler av utdanningstiden i en virksomhet og den resterende en tredel på skolen. For de fleste starter utdanningen med et grunnforløp på et halvt skoleår. Cirka en av ti elever starter direkte i en virksomhet. Under hele utdanningsløpet veksles det mellom skole og praksis i virksomhet. Elevene/lærlingene lønnes av virksomheten de er ansatt i. Det er ingen øvre aldersgrense for yrkesdanningene, og det er registrert en økende andel voksne som starter som voksenlærling.

De gymnasiale utdanningene er studieforberedende utdanninger og varer i tre år. Disse er igjen delt i to, det allmenne gymnasium og det erhvervsgymnasiale (handelseksamen, høyere teknisk eksamen o.l.).

2.4.1 Frafall

Cirka 55 prosent av en ungdomsårgang starter gymnasiale utdanninger og cirka 40 prosent starter i yrkesutdanning. Underveis er det mange som bytter retning. Frafallet fra yrkesutdanning er høyt (50 prosent), i motset-ning til de gymnasiale retmotset-ninger (20 prosent). Samlet frafall er cirka 35 prosent fem år etter skolestart og cirka 25 prosent ved fylte 25 år.

2.4.2 Hvem fullfører ikke?

I en undersøkelse fra Jensen & Jensen (2005) var målet å finne ut hvem det er av de unge som ikke gjennomfører noen utdanning og finne ut hva som bør gjøres for å få dem til å ferdigstille utdanningen. De kom frem til

at barn av foreldre som selv har liten utdanning og/eller er sosialt belas-tet, har en større risiko for å ikke gjennomføre enn andre ungdommer. En tilleggsinformasjon i undersøkelsen er at det danske skolesystemet synes å være dårligere til å bryte sosial arv enn tilsvarende i Sverige og Finland.

Familiekulturen påvirker den unge og har betydning for om de gjen-nomfører eller ikke. Unge som bor i familier som diskuterer politiske og sosiale emner, som trekker med de unge i kulturelle aktiviteter og som kan tilby studiefasiliteter (stille sted å lese, oppslagsbøker osv.) har en betydelig større sjanse for å gjennomføre skolen. En senere undersøkel-se av Humlum og Jenundersøkel-sen (2009) bekrefter at det er unge med svake fa-milieressurser som har størst risiko for å falle fra. (Bor ikke i kjernefami-lie, lavt utdannings- og inntektsnivå og innvandrerbakgrunn.)

Frafallet er jevnt over betydelig større blant etniske minoriteter. Noen steder er antallet dobbelt så stort enn i befolkningen for øvrig (Jensen og Jensen: 2005). Her nevnes problemer med å finne praksis-plass for de unge med etnisk minoritetsbakgrunn som en vesentlig forklaring. Frafallet er større blant gutter enn blant jenter. Undervis-ningsministeriet viser i 2008 til at det blant unge med etnisk minori-tetsbakgrunn er så liten gjennomføringsgrad på yrkesutdanningene som 30 prosent blant gutter, og 47 prosent blant jenter. Sammenlign-bart er de samme tallene 51 prosent for etnisk danske gutter og 55 prosent for etnisk danske jenter totalt.

2.4.3 Forskjeller mellom skoler

Det er store forskjeller på frafallsprosenten mellom skoler. Jensen & Humlum (2009) har på oppdrag fra Undervisningsministeriet sett på hva som skiller erhvervsskoler med lavt frafall fra skoler med høyt fra-fall. Han beskriver følgende for å skape grunnlag for et lavt frafall:  Tett samarbeid med Ungdommens Uddannelsesvejledningscentre og

Produktionsskolerne

 Strategi mot frafall som er kjent blant de ansatte

 Realkompetansevurdering av alle elever for å tilrettelegge for særskilte opplæringsløp

 Mentorer, coacher og gode elev-/lærerrelasjoner

 Et sterkt og stabilt sosialt miljø – faste rom, få skifter og inkluderende elevfellesskap

 En helhetsorientert innsats, hvor alle aktører samarbeider, har størst effekt på frafallet

Som følge av Reform 2000 ble det lagt vekt på mer individuell tilretteleg-ging. Koudahl (2005) viser at de skolefaglig sterke elevene utnytter valg-mulighetene, mens de skolefaglig mindre målrettede har økt risiko for frafall. Det antas at den økende individualiseringen svekker det sosiale miljøet i utdanninger som spesielt er viktig for de svakere elevene, især for faglig svake unge med minoritetsbakgrunn (Jensen og Jensen 2005).

Flere undersøkelser tyder på at elevene selv fremhever betydningen av praktisk tilnærming i undervisningen. De pedagogisk ansvarlige fremhever betydningen av at lærerne viser interesse og engasjement for elevene, at elevene blir inkludert i læringsfelleskaper og at lærere får kompetanseutvikling.

2.4.4 Mål om gjennomføring

Den danske regjeringen har hatt et mål om at minst 85 prosent av en ungdomsårgang skal gjennomføre en ungdomsutdanning i 2010. Den skal økes til 95 prosent i 2015 (Markussen (red):2010).

For å nå det målet er det listet opp en rekke tiltak. Disse har spesielt fo-kus på erhervsutdanningene som følge av den høyere frafallsprosenten der.  Etablering av nye typer utdanninger eller forbedring av eksisterende,

og endringer i organiseringen av utdanningene

 Bedre veiledning, rådgivning og planlegging av de unges valg av utdanning

 Innføring av mentorordninger, sterkere praksisorientering, realkompetansevurdering når elevene starter og mer differensiert undervisning

 Krav om at alle erhvervsutdanninger utarbeider handlingsplaner for økt gjennomføring

2.4.5 Særskilte skoleformer (se også avsnitt 3.2)

Produksjonsskoler

I 2006 var det i alt 99 produksjonsskoler i Danmark. Denne skoleformen er for alle unge under 25 år som ikke umiddelbart er i stand til å starte eller gjennomføre en utdanning, eller som ha brutt en utdanning. Det er lagt vekt på et praktisk orientert læringsmiljø som kan kvalifisere unge til å gjennomføre en fullverdig ungdomsutdanning. De unge skal få tilbud om faglig, sosial og personlig utvikling gjennom praktisk arbeid og vei-ledning. Det tilbys et vidt spenn av praksismuligheter fra metall, tre- og tekstil til media-, teater- og musikkverksteder.

ErhvervsGrundUddanning (EGU)

ErhvervsGrunnUtdanning er en kort (to år) yrkesutdanning som ble introdusert av Undervisningsministeriet i 1992. Hovedvekten er på praksis og grunnleggende faglige ferdigheter. Denne skoleinnretningen kan vise til positive resultater, men har begrenset utbredelse, noe som skyldes manglende økonomiske incitamenter til kommunene, som har ansvaret for driften. Også her er mangelen på praksisplasser en barriere for utdanningen.

Ny Mesterlære

Ordningen er utformet for å få ned frafallet ved å gi et utdanningstilbud til skoletrette og praktisk orienterte unge. Ny Mesterlære startet i 2006. De unge starter direkte i en virksomhet og får etter et år anledning til å fortset-te i hovedutdanningen ufortset-ten å delta i skoleundervisning (grunnforløpet).

Ny Mesterlære utgjør cirka 7 prosent av den samlede elevmassen, men på enkelte spesielle områder (baker, frisør, slakter) utgjør tilbudet over en fjerdedel av elevene.

Ungdomsutdanning for unge med særlige behov

Dette er en ny treårig utdanning (2007) for unge med psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser. Det er foreløpig et begrenset antall i den-ne utdanningen.