• No results found

2. Gjennomføring og frafall i videregående skole/gymnasiet

2.6 Island

Island står overfor problemet med et meget høyt frafall i videregående utdanning. I utgangspunktet skiller ikke islandsk utdanningssystem seg fra andre nordiske systemer, ambisjonene om gjennomføring av videre-gående utdanning er tilsvarende høye, og det generelle utdanningsfoku-set anses å være stort.

Islandske barn går normalt ti år i obligatorisk grunnskole. Om lag én av fem elever mottar ekstra hjelp og støtte ved siden av ordinær opplæring.

Videregående opplæring går normalt over fire år, med noen unntak som går over kortere tidsrom og forutsettes avsluttet ved 20-årsalderen. Det er tre typer videregående skoler:

 Tradisjonell studieforberedende opplæring  Yrkesskoler

 Integrerte skoler som kombinerer studieforberedende og yrkesfag Intensjonene med etableringen av de integrerte skolene fra 1970-tallet var at elevene skulle kunne bytte studielinje underveis og at elever som ikke greide å henge med i studieforberedende løp, skulle ha mulighet til å endre til yrkesfaglig opplæring. Mer enn halvparten av elevene gikk i 2007 i integrerte skoler.

De studieforberedende opplæringsprogrammene går over åtte semes-ter. De yrkesfaglige over seks til åtte semestre, og kombinerer skole og utplassering i bedrift. Noen yrkesfag gjennomføres fullstendig i skole. Det læres opp både til sertifiserte fag og til yrker uten krav til sertifisering.

I de yrkesfaglige programmene og de estetiske kan eleven utvide opplæringen til studiespesialisering ved å ta påbyggingskurs. Andelen som velger denne veien var 15 prosent i 2007 (Statistics Iceland 2009). Det islandske skolesystemet vektlegger fleksibilitet slik at elever som ønsker og kan, har anledning til å bytte enten til yrkesfaglige løp eller til studiekompetanseløp.

Island har gjennomført en utdanningsreform og innført en ny lovgiving knyttet til dette.12 Frafallsproblematikken er høyt prioritert, noe som har resultert i at opplæringen i større grad skal møte elevenes krav og forvent-ninger og å øke andelen unge som gjennomfører videregående på tre år. Reformen gir akademisk og yrkesfaglig avgangseksamen samme status.

Et av frafallstiltakene har resultert i en ny grad, «Avgangsbevis for videregående opplæring», som kan gjennomføres på ett og et halvt år, men som ikke inkluderer bestemte kurs. Gevinsten for den enkelte er imidlertid uklar, ettersom denne graden ikke innebærer annen rett enn til å studere videre på samme nivå.

──────────────────────────

12 Preschool Act, No.10/2008; The Compulsory School Act, No 91/2008; Upper Secondary School Act, No. 92/2008

2.6.1 Frafall

Sammenlignet med andre OECD-land har Island høye frafallstall (OECD Jobs for Youth 2010). Videregående opplæring er allikevel normen. Drøyt 60 prosent av den undersøkte kohorten født i 1982 hadde fullført videre-gående opplæring ved 24-årsalderen. Av to tidligere undersøkelser viser det seg at frafallet holder seg relativt stabilt på cirka 40 prosent. En god del fullfører imidlertid videregående opplæring gradvis og senere.

Frafallet er større blant gutter enn jenter, høyere utenfor hoved-stadsregionene og blant familier fra lav sosioøkonomisk status. Frafallet er også større blant yrkesfag enn i studieforberedende løp. Sammenheng mellom tidlige skoleprestasjoner og senere gjennomføring av videregå-ende opplæring bekreftes i en rekke undersøkelser (blant annet Jónas-son & Bløndal 2005). Frafall sees som (foreløpig) siste stoppested på en langsiktig prosess der elevene gradvis fjerner seg fra skolen. Jónasson & Bløndals undersøkelse (2005) tyder også på at det islandske samfunnet vektlegger studiespesialiserende opplæring fremfor yrkesfaglig, selv om de er mer interessert i yrkesfag.

Tidlig rusdebut har også sammenheng med frafall. Dette gjelder tidlig alkoholdebut og bruk av hasj ved 17-årsalderen. Sigarettrøyking sees som et signal på avvik fra samfunnets normer og viser også en tydelig sam-menheng med frafall. For dem som ikke er i opplæring, er hyppigheten av rusbruk og psykiske problemer større enn blant dem som er i opplæring.

«Reykjavikstudien» (Adalbjarndottir og Bløndal:2006) viser at 14-åringer som oppfattet sine foreldre som veiledende og aksepterende, hadde mindre sannsynlighet for å slutte enn barn med ikke-involverende foreldre. Støtte og oppmuntring i skolearbeidet og fasthet og klare standarder for adferd har betydning for gjennomføring i skolen. Kvaliteten i oppdragelse henger nøye sammen med gjennomføring i skolen. Unge som ga uttrykk for at foreldrene var autoritære eller like-gyldige hadde en større sannsynlighet for å slutte enn unge med veile-dende og støttende foreldre.

2.6.2 Hva gjøres?

Inntil ganske nylig har Island hatt usedvanlig gode jobbmuligheter, også for personer uten formelle kvalifikasjoner. Konsekvensene av finanskri-sen for spesielt ufaglært arbeidskraft har aktualisert arbeidet med å øke gjennomføringsgraden og få ned frafallet i videregående opplæring.

 Mer fleksibilitet og differensiering i studietilbudet for å skape større valgfrihet

 Nedkorting av varigheten av videregående opplæring fra fire til tre år I den nye loven om videregående opplæring fra 2008 legges det forster-ket vekt på å øke andelen av støtteprogrammer, karriereveiledning og rådgivning. Loven pålegger skolene å støtte studenter med spesielle behov, inkludert sosiale og emosjonelle problemer.

Ulike organisasjoner, ofte nært forbundet med myndighetene, arbei-der med å tilby opplæringsprogrammer til dem som ikke har fullført videregående opplæring. Disse kan enten være:

 Videregående skoler  Sentra for livslang læring

 Tradisjonelle tilbydere av videreutdanning og former for arbeidstilknytning

Det islandske utdanningssystemet er et tilbud for alle aldersgrupper og innebærer at man kan gå inn i systemet uansett alder. Det er for eksempel såkalte «veteranavdelinger», som tilbyr opplæring for folk i alle aldre.

Et spennende supplement er Education and Training Service Centre, drevet av hovedorganisasjonene for arbeidsgivere og arbeidstakere. Senteret utvikler løp mot realkompetanse. Et annet eksempel på en slik andregangs utdanningsmulighet drives av ni kommuner utenfor hoved-stadsområdet og gir utdanningsmuligheter ut fra lokale behov.