Finland

Det er relativt høy grad av gjennomføring og lavt frafall i videregående skole i Finland. Som figur 2.1 viser, er det en markant forskjell gjennom-føringsgrad på nær åtte av ti elever i Finland og mindre enn syv av ti i de øvrige nordiske land som gjennomfører innen fem år. I Finland er imid-lertid ikke den videregående skolen rettighet for alle, slik som i de øvrige nordiske landene, og en noe mindre andel av ungdomskullene deltar.

Selv om den finske grunnskolen, barne- og ungdomsskolen er lik for alle, er det et system med spesialundervisning for elever i «risikosonen». I internasjonal målestokk er andelen elever som mottar spesialunder-visning høy; cirka 8 prosent av elevene. Elevene kan få slik spesialun-dervisning hele eller deler av tiden. Andelen elever som mottar spesial-undervisning har økt jevnt over en ti-årsperiode fra cirka 3 prosent i 1996. Det kan se ut til å være en sammenheng mellom den høye gjen-nomføringsprosenten i videregående opplæring og omfanget av spesial-undervisning i grunnskolen.

Blant unge som bare har utdanning på grunnskolenivå, er et varig utenforskap fra arbeidsmarkedet og utdanning mer vanlig enn kortvarig arbeidsløshet. Det ser ut som om 90 prosent av de utenforstående og arbeidsløse som ved 25 års alder ikke har eksamen etter grunnskoleni-vå, fortsatt blir uten utdanning og arbeid (Myrskylä 2011).

Etter grunnskolen deles utdanning på videregående nivå mellom all-mennfaglig og yrkesfaglig nivå. Begge utdanningsformer tar i hovedsak tre år. Allmennfaglige og yrkesfaglige linjer er som regel integrert i den videregående skolen.

Finland har et alternativt yrkesfaglig opplæringsløp for lærlinger, men sammenlignet med Danmark og Norge har dette vært et relativt marginalt opplæringsløp. Det har allikevel blitt gradvis mer populært, og i 2008 var 18 prosent av alle yrkesfaglige utdanninger basert på lærling-ordningen (Statistics Finland 2008). Yrkesfaglig utdanning kan gjøres ved bruk av kompetansetester. I 2006 var 175 av alle yrkesfaglige kom-petanser oppnådd gjennom slike kompetansetester.

Både elever fra yrkesfaglige og allmennfaglige retninger kan søke om opptak på høyskole eller universitet. Det er relativt få kandidater med yrkesfaglig utdanning som fortsetter til universitetsnivå.

Finland har også en omfattende voksenopplæring, med høy grad av deltagelse.

2.5.1 Overgangsproblemer

Det er to grupper som har spesielle problemer i overgangen fra grunnskole til videregående skole i Finland. Det er (1) ungdom som dropper ut av ut-danningssystemet rett etter den obligatoriske (grunn)skolen, og (2) de som mislykkes i å fullføre en yrkesfaglig utdanning. Ofte er det de samme.

Om lag 5–8 prosent av de unge faller fra i overgangen fra grunnskole til videregående skole. Andelen som faller fra, har økt noe. De yrkesfaglige retningene har høyest frafall. Det regnes med at avbrudd i den yrkesfaglige utdanningen i praksis betyr frafall, mens halvparten av ungdom som avbry-ter allmennfaglig utdanning, fortsetavbry-ter i en annen form for utdanning.

2.5.2 Risiko for frafall

Studier av frafall i Finland (TemaNord 2010: 517 og Myrskylä) har i stor grad dreid seg om ungdom som står utenfor skole og arbeid (NEET – Not in Education, Employment or Training). Ungdom med innvandrerbak-grunn, ungdom med funksjonshemning, unge fra lavere sosiale lag og elever med spesialundervisning på heltid har høyest risiko for å falle fra

utdanning. Familiebakgrunn betyr mye. Barn av foreldre med svak til-knytning til arbeidsmarkedet, lav inntekt og lav utdanning har en for-høyet risiko for å bli ekskludert fra både utdanning og arbeidsliv.

Antall unge i alderen 15–24 år som sto utenfor skole og arbeid ble anslått til cirka 12 prosent i 2004. For innvandrerungdom var andelen markert høyere, hele 30 prosent. I aldergruppen 20–24 år anslås cirka 5–6 prosent å være i «NEET-gruppen», og antallet er svakt avtagende (Backman & co 2011).

I flere artikler viser Vanttaja og Järvinen (2004, 2005, 2006, 2007) at arbeidsledighet på begynnelsen av arbeidskarrieren, sammen med be-grenset utdanning, får konsekvenser for senere livsløp, der det nevnes lavere inntekt, arbeidsløshet og uførepensjonering som konsekvens.

2.5.3 Innsatser for å redusere frafallet

Det er satt i gang flere utdannings- og arbeidsmarkedsprosjekter for å redusere sosial marginalisering av unge. Fokus har endret seg fra å tilby arbeid til å tilby utdanning, gjerne i kombinasjon med arbeidspraksis.

Frafall i overgangen fra grunnskole til videregående (gymnasiet), og elever som ikke lykkes med å fullføre yrkesfaglig utdanning, er som nevnt ansett å være de to viktigste frafallsproblemene. For å redusere dette frafallet har man økt yrkesfaglig veiledning, inkludert stadig mer arbeidsbasert læring og viet ekstra oppmerksomhet til «risikogrupper» (ungdom med innvandrerbakgrunn, lærevansker, funksjonshemning og/eller sosiale problemer).

2.5.4 Tilleggsutdanning på grunnskolenivå

Store systemreformer er ikke så vanlig i Finland, men det er innført en tilleggsutdanning på grunnskolenivå (tiendeklasse) for å tilby et ekstra år med grunnutdanning for ungdommer som hadde sluttet skolen rett etter ferdig grunnskole. Tilbudet omfatter en individuell opplæringsplan og individuell yrkesveiledning. Tiltaket ble til som en reaksjon på en raskt voksende arbeidsledighet blant unge på slutten av 1970-tallet og ble endelig systematisert i 1985.

Siden 1990-tallet har det vært en nedgang i antall elever på denne til-leggsutdanningen, som følge av at andre virkemidler overfor unge i «ri-sikosonen» har vært mer benyttet. Tiltaket er likevel fortsatt å anse som et sentralt virkemiddel i kampen mot utdanningsmessig marginalisering.

2.5.5 Ungdomsverksteder

Omtrent halvparten av alle finske kommuner organiserer såkalte ung-domsverksteder (se avsnitt 3.3). Verkstedene tilbyr arbeid med tilsyn av en verkstedsinstruktør, i tillegg til individuelle skreddersydde løp innen utdanning eller arbeidsliv. Deltakerne jobber og får såkalt «on-the-job-training», mens de forbedrer sine hverdagslivsferdigheter. I tillegg tilbys rådgivning og hverdagslivsstøtte av forskjellige typer spesialister. Ung-dom som rekrutteres til ungUng-domsverksteder kan enten være arbeidsle-dige eller i utdanning. Den typiske deltaker er under 25 år og helt ar-beidsledig og har ikke fullført noen videregående utdanning. Målet er å sikre at deltakerne får grunnskolevitnemål eller vitnemål fra yrkesskole. Unge med innvandrerbakgrunn er sterkt representert. Vanlig tid er ett år eller kortere.

2.5.6 Forberedende opplæring

Forberedende opplæring til yrkesfaglig utdanning er et nytt virkemiddel. Målet er å styrke elevenes generelle ferdigheter til å mestre hverdagen, å gi yrkesrettet rådgivning og undervisning i grunnleggende ferdigheter som behøves for å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning. Denne forbe-redende opplæringen har rettet seg spesielt mot ungdom med funk-sjonshemning og ungdom med innvandrerbakgrunn. Ungdom som ikke tilhører en utdanningsinstitusjon, har mulighet til å benytte seg av kar-riereveiledning i regi av utdanningsinstitusjonene.

2.5.7 Individuell sysselsettingsplan

Alle arbeidsløse jobbsøkere under 25 år har krav på en individuell sys-selsettingsplan når de har vært arbeidsledige i to uker. Før tre måneders arbeidsløshet skal det tilbys tiltak (åtgärder) som fremmer sysselsetting. Den «sosiale garantien» som ble innført i 2005 skal tilbys av lokale ar-beids- og næringsbyråer. Se også avsnitt 3.3.