Hvor mange gjennomfører – og gjennomfører ikke – videregående

Måling av gjennomføring og frafall

Måling av gjennomføring og frafall i utdanning er en usikker øvelse. Både måten frafallet måles på og måten skolen er utformet på, er for-skjellig i de nordiske land, hvilket utfordrer statistikken. Frafall betyr enten å avbryte eller ikke gjennomføre en utdannelse. I de nordiske land er frafallet fra ungdomsutdannelsene så vidt stort at det representerer et samfunnsproblem. Frafall regnes som en av de faktorer som skaper sosial ulikhet og som bidrar til ”utenforskap” i forhold til arbeidslivet.

Basert primært på data fra OECDs rapport Education at a Glance (2011) finner man i hovedsak følgende tall for gjennomføring og frafall i den videregående skolen i de nordiske landene:

 Danmark: Cirka 75 prosent bestått fullføring i løpet av 5 år og cirka 25 prosent frafall (2002-2007)

 Finland: Cirka 80 prosent bestått fullføring i løpet av 5 år og cirka 20 prosent frafall (2002-2007)

 Island: Cirka 60 prosent bestått fullføring i løpet av 5 år og cirka 40 prosent frafall (2002-2007)

 Norge: Cirka 70 prosent bestått fullføring i løpet av 5 år, og cirka 30 prosent frafall (2002-2007)

 Sverige: Cirka 80 prosent bestått fullføring i løpet av 5 år, og cirka 20 prosent frafall (2005-2010)

Det er betydelige forskjeller i graden av fullføring blant gutter og jenter og mellom allmenne (studieforberedende) fag og yrkesfag. Det kommer vi snart tilbake til. Dessuten er det en god del unge som fullfører videre-gående utdanning senere, som ledd i yrkespraksis og/eller voksenopp-læring.

OECDs Education at a Glance (2011) har utviklet en rekke indikatorer for resultater, utforming av skolene, lengde på utdanning og mer. En av mange metodiske temaer er at antallet unge som starter videregående utdanning varierer fra land til land. Det er naturlig å anta at land med lav tilgang til videregående utdanning vil ha en større andel som gjennom-fører og som vil gjøre det bra på skolen.

Oversikt over gjennomføring og frafall

I de følgende figurene (2.1-2.4) vises bestått gjennomføring i den vide-regående skolen, forskjellen mellom yrkesfag og studieforberedende fag og kjønnsspesifikke forskjeller. En har fulgt årskull som startet i videre-gående skole rundt 2002 (2005 i Sverige). OECD har blant annet tall for hvor mange som fullfører med bestått avgangsvitnemål etter henholds-vis normert tid (oftest 3 år) og normert tid pluss to år. I figurene 2.2-2.4 har vi bare tatt med det siste.

Figur 2.1. Unge som fullførte videregående utdanning i Norden. Prosent

Kilder: OECD Education at a Glance 2011: OECD Indicators.

Figur 2.1 viser at elever i Sverige og Finland har en klart høyere gjen-nomføring av videregående skole (gymnasiet) enn i de øvrige nordiske land. Norge og Danmark ligger mellom. Gjennomføringen på Island lig-ger markert lavere og frafallet tilsvarende. I Island er cirka en fjerdedel av elevene fremdeles innrullert i skolen fem år etter at de startet. Dette har sammenheng med at det på Island ikke er noen øvre grense for hvor mange år man har rett til i videregående skole, noe som er begrenset i de øvrige nordiske land. Vi ser også at cirka ti prosentenheter gjennomfører ved hjelp av et ekstra år eller to.

Det er også tatt med tilsvarende gjennomføringstall for alle tjue OECD-land som omfattes av disse indikatorene i OECD Education at a Glance (2011). Gjennomføringsgraden er omlag som i Finland. Her skal en huske på at det er tildeles langt flere som går i videregående skole i de nordiske land. OECD (2011) viser også at omlag tilsvarende mange gjennomfører senere, især i 20-årene. De viser også at tidlig frafall er et mye større problem enn stryk ved avsluttende eksamen.

Yrkesfag versus studieforberedende fag (allmennfag)

Sammenligner man fullføring av yrkesfaglige og studieforberedende programmer, er det store forskjeller i favør av studieforberedende pro-gram (allmennfag) versus yrkesfag. Se figur 2.2.

Figur 2.2. Fullføring av yrkesfag og studieforberedende fag. Prosent

Kilder: OECD Education at a Glance 2011: OECD Indicators.

Figur 2.2 viser en oversikt over andelen som fullfører henholdsvis yrkes-fag og allmennyrkes-fag. Det framgår at det i alle de nordiske land er en bety-delig større andel som ikke fullfører yrkesfaglig opplæring enn studie-forberedende opplæring. Det er en markert høyere gjennomføring av yrkesfaglig utdanning i Sverige og Finland. Island har like lav gjennom-føringsgrad i allmennfag som i yrkesfag. Gjennomgjennom-føringsgraden i yrkes-fag er også lav i Danmark og Norge.

Gutter og jenter

Statistikk for kjønnsforskjeller med hensyn til gjennomføring viser at jentene kommer jevnt over best ut i alle land. Figur 2.3 viser gjennomfø-ring blant gutter og jenter i allmennfag, og figur 2.4 viser gjennomføgjennomfø-ring blant gutter og jenter i yrkesfag.

0% 25% 50% 75% 100% D an m ar k Fi nl an d Is lan d N o rg e Sver ig e 2 0 O EC D -l an d

Gjennomføring innen normert tid + 2 år. Yrkesfag

Gutter Jenter Figur 2.3. Gjennomføringsgrad blant jenter og gutter. Prosent

Kilder: OECD Education at a Glance 2011: OECD Indicators.

Figur 2.3 viser at det ikke er så store forskjeller mellom gutter og jenter på gjennomføringen i allmennfag. Gjennomføringen er også ganske høy, unntatt i Island: Rundt eller nær 90 prosent gjennomførte i løpet av fem år i både Danmark, Finland og Sverige. I Norge har guttene en lavere gjennomføringsgrad enn jentene på allmennfag. Island har størst for-skjell i gjennomføringsgrad mellom gutter og jenter på allmennfag. Figur 2.4. Gjennomføringsgrad blant jenter og gutter. Yrkesfag. Prosent

Figur 2.4 viser at det heller ikke er så veldig store forskjeller mellom jenter og gutter gjennomføringsgrad på yrkesfag i Finland, Sverige og Danmark. Jentene gjennomfører i større grad også på yrkesfag, unntatt i Danmark der det er omvendt. Størst forskjell mellom henholdsvis jen-ters og gutjen-ters gjennomføring er det i Island (jenter cirka 70 prosent og gutter cirka 50 prosent) etterfulgt av Norge (65 prosent og 57 prosent). Gjennomføringen er høyest og jevnest i Sverige (+/- 80 prosent).

Minoritetsbakgrunn

Elever med minoritetsbakgrunn har stort sett lavere gjennomføring og høyere frafall i skolen. Også dette varierer, og i sterkere grad, mellom skoleslag og mellom gutter og jenter. Det er også betydelige forskjeller avhengig av hva slags minoritets- og landbakgrunn en har. (OECD 2011).

Foreldres utdanningsnivå

En rekke forskningsrapporter viser sammenheng mellom foreldres ut-danningsnivå og de unges grad av gjennomføring. I gjennomsnitt kom-mer barn av foreldre med lav utdanning om lag 20 prosent dårligere ut i gjennomføringsgrad i videregående skole enn gjennomsnittet i de nor-diske land unntatt Island.

Hvorfor avbryter de unge utdannelsen?

Vi ser altså at det både er flere gutter enn jenter som slutter i videregå-ende skole, det er høyere sluttprosent blant yrkesfaglige utdanninger og flere med foreldre med lav utdanning som slutter før de har fullført. Det-te gir en viss indikasjon på noen områder man bør studere nærmere for å finne svar på hvorfor elever velger å avslutte før de har gjennomført opplæringen. Både den islandske frafallsundersøkelsen til Jónasson og Bløndal (2002), den norske undersøkelsen til NIFU STEP (Markussen, Lødding og Sandberg: 2008) og den finske (Pekka Myrskylä 2011) viser at sosial bakgrunn, tidligere prestasjoner, deres sosiale og skolefaglige engasjement og identifikasjon, samt den konteksten opplæringen inngår i, har betydning for både frafall og gjennomføring. Disse faktorene har stor betydning for hva slags kompetansenivå den enkelte unge når. Dette har i sin tur stor betydning for senere tilknytning til arbeidslivet og hvordan det går med en der.

Forskerne argumenterer for at frafall må ses som sluttpunkt for en prosess som startet tidlig i den enkelte unges liv. Forskjellig sosial bak-grunn påvirker barn forskjellig, og gjør at de møter skolen forskjellig. Selve verdien av utdanning vektlegges forskjellig, og får virkning på prestasjonene. De nordiske analysene bekreftes av andre internasjonale studier (OECD blant annet).

Forfatterne bak den nordiske rapporten «Frafall i utdanning for 16-20 åringer i Norden (Temanord 16-2010:517) mener det ikke finnes en enkel oppskrift på å løse problemene med frafall. Tiltak for å få flere til å gjennomføre en utdannelse bør fokusere på:

 Å forbedre nivået i skolen – også i grunnskolen

 Forbedre de unges sosiale og faglige identifikasjon og engasjement til skolen

Videre mener forskerne at det bør settes inn tiltak på flere nivåer; i bar-nehage, grunnskole, i overgangen mellom grunnskole og videregående skole og i den videregående skolen.

2.3 Politikk og innsatser for å øke gjennomføring og