Diskusjon og kritisk refleksjon

Et problem med min undersøkelse var begrepsdefinisjoner. Dette tror jeg er en utfordring i alle vitenskapelige sammenhenger. Hvordan kan du vite at du har forstått et annet menneskes tanker og refleksjoner om du ikke vet nøyaktig hvordan den personen definerer det du spør om? Og ikke bare er respondentens begreps

36 definisjon avgjørende men også din egen definisjon påvirker jo selve formuleringen av spørsmålet og kommentarer. Problemet med å bruke begrepet IKT er at ulike personer definerer begrepet ulik. Jeg forsøkte under selve intervjuene, mens jeg beskrev målet med undersøkelsen og lærerens rett til anonymitet, å gi en kort definisjon av begrepet IKT. Men av alle lærerne som jeg intervjuede så var ordene ”data” ,”den” og ”det” de mest brukte ordene når de svarte på mine spørsmål om IKT. Kunnskap om feltet, forutsetninger, hvor abstrakt eller konkret samtalen er påvirker jo hvilke ord du bruker, men det er betydning for selve forskerens tolkning av resultatet. Hvordan man tolker en samtale blir derfor farget av mange faktorer som for eksempel fagkunnskap, tidligere erfaring og ordbruk.

Når en undersøkelse skal prøve å finne ut om noe har endret eller påvirket et menneske så er det alltid problematisk med retroperspektive spørsmål fordi mennesker glemmer så fort og minner blir forandret med tiden (Trost 2001). En lærer som for eksempel virkelig har fått både sitt forholdningsett til og bruk av IKT forandret på grunn av PIM, vil kanskje under et spørsmål om handling og tankegang før PIM, ha vanskelig for å både å huske og beskrive hvordan det var før fordi det personen kjenner nå er så sterkt og naturlig.

Stensmo (2002) tar opp generaliserbar kunnskap og kontekstuell kunnskap. Han viser til at man vanskelig kan generalisere utifra et fenomenologisk vitenskaplig perspektiv. Når jeg i denne undersøkelsen har vært opptatt av å forstå læreres tanker og forholdningsett om IKT, så viser det at denne undersøkelsen bygger på et slik perspektiv. Derfor er resultat av denne undersøkelsen kun kontekstuell. Resultatet gjelder kun for de lærerne som var med på enkätene og intervjuene. Trost (2001) viser til at det kan være fordelaktig å ha en forundersøkelse der man får testet ut hvilke spørsmål som fungerer og hvilke spørsmål som er mindre bra. I ettertid ser jeg at flere av spørsmålene i enkätene kunne vært bedre formulert og utformet.

Et resultat blir mere troverdig når undersøkelsen bygger på flere metoder for datainnsamling (Stensmo 2002) . Observasjon hadde derfor vært et alternativ i min undersøkelse fordi læreres forholdningsett finner man ikke bare ved å tolke det de sier men også ved å observere og tolke det de gjør. Det var ikke mulig i denne undersøkelsen pga. tiden til rådighet men observasjon er absolutt en interessant metode når det gjelder å forstå IKT området i skolen og samfunnet. Et interessant område for videreforskning ville derfor vært å studere IKT utifra lærings situasjoner

37 i skole og hjem. En problemstilling kunne da vært: Hva er de informelle og uformelle lærnings situasjonene for elever i grunnskolen og på fritiden i dag? Hvordan ser disse situasjonene ut og hvordan forholder de seg til hverandre? I denne sammenhengen ville det væt spennende med et fokus på eleven som utgangspunkt for problemstillingen og både intervjuer og observasjoner hadde egnet seg som metoder.

Andre spørsmål som har kommet under arbeidet handler om IKT og demokrati. Hvordan forholder skolen seg til elevmedvirkning og bruk av IKT og endres demokratiske uttrykksmåter i skole og samfunn ved IKT utviklingen?

38

Referenser

Alexandersson, Mikael, Hurtig, Maria. & Söderlund, Anders (2006). Mot vidgade vyer: om elevers lärande i sandviken via den nya informationstekniken. Rapportnr. 2006:17. Luleå: Institutionen för Utbildningsvetenskap. Luleå universitet.

Beetham, Helen & Sharpe, Rhona (Ed) (2007). Rethinking pedagogy for a digital age : designing and delivering e-learning. New York, NY : Routledge

Carlgren, Ingrid & Morton, Ference (2000). Lärare av i morgon. Stockholm: Lärarförbundet

Erstad, Ola (2005). Digital kompetanse i skolen en innföring. Oslo: Universitetsforlaget

EU (2009). A Green Knowledge Society. An ICT policy agenda to 2015 (www dokument)

http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/greenknowledgesociety.pdf Tilgjenglig 2009-12-20 Findahl, Olle (2009). Svenskarna och internet. World Internet Institute.se (www. dokument) http://www.iis.se/docs/Svenskarna_och_Internet_20091.pdf

Tilgjenglig 2009-11-21 Holmberg, M, Lena (1995). Svenska grundskoleelever och IT - Vad, hur och varför

skall de lära sig? Rapport nr 1995:11 Institutionen för pedagogik, Göteborgs universitet.

Johansson, Bo & Svedner, Per Olov (2004). Examensarbetet i lärarutbildningen- undersökelsesmetoder och språklig utforming. Uppsala: Kunskapsföretaget Läromedel och utbildning.

39 Larsson, Therese & Olofsson, David (2009). Data och IKT i Piteå kommun -

Lärares syn och inställning till dator i undervisningen. Lärareksamen c-nivå. Luleå tekniska universitet, Lärarutbildningen, Institutionen för Pedagogikk och lärande, Luleå

Malmö (2009). Malmö stads lokala PIM-tillägg. (www dokument) http://www.pedc.se/pim/ompim.aspx Tilgjenglig: 2009-11-10

Myndigheten för skolutveckling. (2007). Effektiv användning av IT i skolan. Rapport 17. Liber.Stockholm

Otnes, Hildegunn (2009). Å være digital i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget

Patel, Runa & Davidson (2003) Forskningsmetodikens grunder, att planera, genomföra och rapportera en undersøkning. Lund: Studentliteratur

Pedagogiska centralen (2009). http://www.pedc.se/pim/ompim.aspxdoku. Tilgjengelig: 2009-11-01 PIM (2009). PIM utvecklar din IT-kompetens.

http://www.pim.skolutveckling.se/ Tillgängligt 2009-11-10

Riis, Ulla (2000). IT i skolan mellan vision och prakti – en forskningsöversikt. Stockholm: Skolverket

Skolverket (1994). Datorn i undervisningen - en kortversion. Skolverkets rapport nr 50. Stockholm: Skolverket

Skolverket (2009) kursplan utkast Tredje remissperiod. (www.dokument)

40 Skolverket (2009). IT för pedagoger. Uppdrag till Statens skolverk att främja användning av informations- och kommunikationsteknik. (www.dokument)

http://itforpedagoger.skolverket.se/om_IT_for_pedagoger/Regeringsuppdrag/

tillgängligt 2009-10-31

Stensmo, Christer (2002). Vetenskapsteori och metod för lärare : en introduktion Uppsala: Kunskapsföretaget

Stiftelsen for internetinfrastruktur (2009) Svenskarna och internet.

http://www.iis.se/docs/Svenskarna_och_Internet_20091.pdf   Tillgjengelig:   2009-­‐ 10-­‐07  

Trost, Jan (1997). Kvalitativa intervjuer. Lund: Studentlitteratur Trost, Jan (2001). Enkätboken. Lund: Studentlitteratur

Utbildningsdepartementet (2008). En hållbar lärarutbildning, Betänkande av utredning om en ny lärarutbildning. (HUT 07). SOU 2008:109. (www.dokument)

http://www.regeringen.se/content/1/c6/11/67/40/e68767a5.pdf

Utbildningsdeartementet (1998) Läroplan för det obligatoriska skolväsendet, förskoleklassen och fritidshemmet Lpo 94. Stockholm: Skolverket

Vetenskapsrådet(2002) Forskningsetiska principer inom humanistisk- samhällsvetenskaplig forskning. Stockholm: Vetenskapsrådet

Yelland, Nicola (2007) Shift to the future : rethinking learning with new technologies in education. New York ; London : Routledge