4. Presentasjon og drøfting av funn
4.1.2 Elevenes forhold til ungdomsskolen- betydning for trivsel
Elevene hadde ulike fortellinger fra hvordan det var å være elev på ungdomsskolen. Begge elevene fra studiespesialisering hadde ganske sammenfallende fortellinger, mens elevene fra yrkesfag hadde likehetstrekk i sine. I avsnittet kommer det frem hvordan elevene har trivdes på skolen, både i forhold til venner, lærere og det sosiale miljøet. Elevene kommer også inn på faglige prestasjoner og knytter dette til trivselen på skolen. På spørsmålet, Hvordan var det å være elev på ungdomsskolen? Svarte elevene i undersøkelsen følgende:
51 Utsagn studiespesialiserende.
“Jeg følte det gikk veldig greit … lærere har mye å si. Jeg merka at i min klasse så var alle veldig fornøyd med læreren, alle lærerne. Vi ente opp med å være en ressurssterk klasse. Både når det gjaldt karakterer, venner, alt sånt. Det var liksom den klassen som blomstra mest. Mange gikk ut med over 6 i snitt, en endte på NTG (Norges toppidrettsgymnas) og i tillegg hadde vi et godt miljø”.
Utsagn studiespesialisering: “Jeg trivdes veldig godt der. Jeg synes det var veldig bra og alt
med skolefag gikk veldig greit for min del egentlig… så lærene var… det er alltid noen lærere som man liker litt mindre enn andre da, men jeg synes vi var veldig heldige og at det gikk vel-dig fint” -Hvordan var klassen du gikk i? Den var litt blanda egentlig. Det var noen som var sånn… litt skulk og slapp av… mens andre jobbet veldig hardt da. Så vi var egentlig litt blan-da, men det var godt veldig godt miljø og vi passa godt sammen.. jeg trivdes veldig godt i den klassen”.
Det ser ut til at begge elevene fra studiespesialiserende har trivdes på ungdomsskolen og at de opplevde fagene som greie. Begge trekker frem klassemiljøet og trivsel som faktorer for dette og at lærene har vært viktige for hvordan de har opplevd skolegangen. Lærere er en viktig faktor for at elevene skal trives og lykkes på skolen (Befring 2004). Dette vises gjennom at elevene raskt trekker frem lærerne når de forteller om hvordan de har hatt på skolen. Elevene som går på yrkesfag hadde en annen opplevelse fra ungdomsskolen.
Utsagn yrkesfag: Nei, jeg likte ikke ungdomsskolen så mye… for da satt jeg bare… på en pult
og skreiv og skreiv og skreiv. Men her er jeg aktiv og gjør ting. Er det viktig for deg å være
aktiv? Ja, jeg blir fort urolig. -Hvordan likte du fagene på ungdomsskolen. “Det gikk helt
greit. Jeg hadde snitt på 2,9” -Hvor motivert var du til å jobbe i fagene på skolen? Nei, jeg var litt skolelei da”.
Utsagn yrkesfag: “Man har på en måte kommet i puberteten og sånn. Så det er veldig mye på
en gang, hele tide også får du nye venner. Vi ble spleisa med en annen skole også… så da… du må sette deg inn i noe hele tiden da på ungdomsskolen til du kommer til 10. klasse”.
--Hvordan syntes du det var med fagene på ungdomsskolen… hvordan trivdes du med det? “De
var helt greie, det er noen fag du kan bedre enn andre.” -Vil du karakterisere deg selv som ei
52
å få meg en utdannelse”. -Når ble du skolelei? “Det blei jeg i 9. klasse”. Var det noen spesiell
grunn til det? “Jeg har alltid vært veldig guttejente og jeg har alltid blitt mobbet for det. Så da
blei det veldig… du blir veldig skolelei når du får høre mye rart rundt deg hele tiden”.
Elevene fra yrkesfag sier begge noe om at de har vært skoletrøtte. En forteller ikke om sin egen trivsel, men trekker frem at det ble for mye ensformig læringsmetoder og stillesitting. Sistnevnte trekker fram at den sosiale settingen ikke har vært optimal, da hun knytter noe av årsaken til skoletrøttheten opp mot mobbingen hun har opplevd. Jeg gikk ikke videre inn på hva eleven har opplevd i forhold til dette. Jeg kjenner heller ikke til om eleven kan defineres som et mobbeoffer. Uansett viser utsagnet at eleven har opplevelser knyttet til mobbing. I føl-get analyser av grunnskolen og videregående opplæring i rapporten Utdanningspeilet, pekes det på at elever som mobbes generelt har høyere nivå av sosial disintegrasjon. Med dette me-nes at de ikke kjenner seg likt av andre elever (Utdanningsdirektoratet 2006). Heggen og Øias presentasjon av en omfattende empirisk analyse av ungdoms forhold til blant annet skolen, viser til at elevens akademiske selvbilde14 gjenspeiler deres sosiale trygghet og selvtillit. Hvorvidt de gjør det bra på skolen, er en sentral verdi og et av kriteriene på å være vellykket i ungdomsmiljøet. Dette er et interessant punkt i forhold til ungdomskulturen på makronivå, hvilket syn elevene har på hverandre i forhold til om de velger yrkesfag eller studieforbere-dende, (Heggen & Øia 2005).
I utsagnene over knytter elevene klassemiljø, venner og relasjoner til lærere som faktorer som spiller en rolle i forhold til deres positive eller negative opplevelse av skolehverdagen. Rela-sjoner er i et mikrosystem bånd som skapes mellom enkeltdeltakere […] gjennom aktiviteter
og samhandling. Slike bånd kan være sterke og svake, ha en negativ, nøytral eller positiv grunntone, men vil ofte veksle mellom tid, sted og aktivitet” (Endrerud 2003:30). Eleven som
fortale om mobbingen på skolen, sa også at karakterene var lave og at det var så vidt de holdt til å komme inn på valgt utdanningsprogram. Eleven fortale videre at “ Jeg kjenner at jeg liker
å gå på skolen nå. Nå som vi har kommet hit.. Du har på en måte valgt ei linje der folk er like som deg da. Det er ganske.. jeg begynner å like skolen igjen”. I forhold til
frafallsproblema-tikken, er trivsel en viktig faktor for å lykkes. “Faglig mestring kan føre til større grad av
trivsel og sosial mestring, noe som igjen kan bety redusert sannsynlighet for å slutte i videre-gående opplæring” (Markussen 2008:139-140).
14 Akademisk selvbilde oversatt og tillempet “ The self-Perception Profile for Adolescents” til norske forhold (SPPA) ved Wichstrøm(1995). Knytte til utsagn som “ jeg er like smart som andre på min alder” og “ jeg gjør det svært godt på skolen” (Heggen & Øia 2005:146).
53