• No results found

Fremtidsrefleksjoner som følge av studiet

In document Velge selv, men ikke helt alene? (Page 88-97)

5. Konklusjoner og refleksjoner

5.2.3 Fremtidsrefleksjoner som følge av studiet

Praksisdager er et tiltak majoriteten av elevene er fornøyd med, men det er ingen tvil om at tiltaket fortsatt må jobbes med, utvikles og satses på for å få en høy kvalitet. Jeg ser at det i forhold til frafall må gjøres mer forskning for å se om praksisdager bidrar til å redusere eller forebygge denne problematikken. I undersøkelsen svarte 70 % av elevene at de var på det utdanningsprogrammet de hadde besøkt under praksisdagene, (vedlegg 7, tabell 3). Videre forskning på hvordan utfallet blir for elever som har hatt praksisdager er viktig. Men hva med de 30 % som ikke er på det utdanningsprogrammet de besøkte? Noen kan ha valgt det bort og gjort et bevisst valg i forhold til det. Eller kanskje de ønsket å komme inn på det utdannings-programmet de besøkte og ikke kom inn. Det blir viktig å se på i hvilken gruppe som frafallet er størst. Er det i gruppen som havner på det besøkte utdanningsprogrammet eller er det i den andre gruppen og hva er årsaken til frafallet. Er det andre behov enn praksisdager disse eleve-ne trenger? Det kan være at praksisdager ikke hjelper så mye på frafallet hvis det er andre sterkere faktorer som spiller inn for hvorvidt elevene lykkes eller ikke i videregående skole. Markussen refererer til at karakterer er en meget viktig faktor for om man får bestått, ikke bestått eller slutter i videregående skole (Markussen 2008). Det blir derfor viktig med videre forskning på i hvor stor grad praksisdager kan bidra i kampen mot frafallet i videregående skole. Et nytt forskningsspørsmål kan derfor reises: I hvilken grad er praksisdager med å

re-dusere frafallet i videregående skole?

Frafallet i videregående skole er et sammensatt og komplekst bilde. Vanskelige familiefor-hold, oppvekstmiljøet, manglende faglige forutsetninger, samt lav motivasjon for det utdan-ningsprogrammet de går på er faktorer som spiller inn. Sistnevnte kan muligens praksisdager gjøre noe med ved at elevene velger utdanningsprogram med bredere kunnskap. Elever har ulike behov for utdannings- og yrkesveiledning og det er som nevnt mange faktorer som på-virker hvorvidt man fullfører videregående skole eller ikke. Jeg mener at dette studiet viser at samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående, men også andre eksterne aktører som næringsliv, må arbeide sammen for å lage en helhetlig og progresjonsrik utdannings- og yr-kesveiledning. Faget utdanningsvalg åpner opp for et slikt samarbeid, men det bør arbeides mer målrettet i forhold til et system som tenker 8.-13. årstrinn, som ivaretar overganger og veiene etter videregående skole. Det kan også være at man burde tenke hele det 13.årige sko-leløpet i et livslangt perspektiv.

89 I fremtiden hadde det vært nyttig å dra mer erfaring fra hverandre, dele kunnskapen vi har gjennom mange og ulike tiltak rundt om i landet. "Økt tilfang av individdata har gitt mye

kunnskap om omfanget av frafall og mønstre mht. tidspunkt for frafall, geografi, programmer, kjønn og sosial bakgrunn, samt om årsaker knyttet til tidligere læring. Fortsatt vet man svært lite om hvilke tiltak i videregående opplæring som har en signifikant effekt på frafallet”

(For-delingsutvalget NOU 2009:10). Dette forsterker bilde av at man trenger mer forskning på det-te feldet-tet og ikke minst et sysdet-tem for å få spredd de gode tiltakene som ganske sikkert finnes i Norge og utover landegrensene. Frafallsproblematikken er ikke et særnorsk fenomen. Andre land i Norden og Europa strever med den samme problematikken. Det er å anta at det finnes mye kompetanse og kunnskap rundt i landene. Gode tiltak og opplegg som fungerer og som reduserer frafallet. Jeg etterlyser mer kunnskapsdeling, mer erfaringsutveksling og tid til å utvikle og videreføre tiltak. Ikke bare nasjonalt, men internasjonalt. Vi vet mye om hva som forårsaker frafallet, men vi trenger å gå dypere inn i selve tiltakene og passe på at alle de gode ideene og planene som eksisterer der ut bli eksponert for forskning. Vi trenger å snakke med individene som er forbrukerne av tiltakene. På den måten kan vi få ivaretatt og videreført det som faktisk fungerer. Praksisdager viser seg å være et tiltak som muligens kan være med å redusere frafallet, men som fortsatt må videreutvikles og forskes mer på.

De aller fleste elever skal gjøre et utdanningsvalg ut ifra sine forutsetninger. Sitatet under er hentet fra artikkelen Utdanningsvalg – mulighetenes fag, og viser noen av de tankene en 10. klasseelev gjør seg i forhold til å gjøre et valg. “Jeg vet ikke om alle yrker, vet om noen som

alle snakker om. Jeg har litt peiling, jeg vet litt om hva jeg vil, men er litt redd for at det noe annet som jeg ikke vet om, som jeg er mer interessert i, som jeg ikke har hørt om (Andreassen

2008). Elevene skal tilslutt gjøre et selvstendig, reflektert og kunnskapsbasert valg. En felles satsning og samarbeid kan være med å hjelpe dem på veien, slik at de kan gjøre et valg, men ikke helt alene.

90

6. Referanseliste

Fagbøker:

Befring, E. (2007) Forskningsmetode med etikk og statistikk. Oslo: Det Norske Samlaget

Befring, E. (2004) Skolen for barnas beste. Oppvekst og læring i eit pedagogisk perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget

Berglund,G., Fejes, Andreas.(2009) Anställningsbarhet. Perspektiv från utbildning och

arbetsliv. Lund: Studentlitteratur

Birkemo, A. (2004) Yrkesrådgiving Oslo: Universitetsforlaget.

Bø, I., Schiefloe, P.M. (2007) Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i

nettverkstenk-ning. Oslo: Universitetsforlaget.

Dalen. M. (2004) Intervju som forskningsmetode, - en kvalitativ tilnærming Oslo: Universi-tetsforlaget.

Fog, J. (2004) Med samtalen som udgangspunkt, Det kvalitative forskningsinterview, 2.utgave. København: Akademisk Forlag.

Frønes, I. (2006) Annerledeslandet. Om framtid og utviklingstrekk i Norge. 2. utgave. Oslo: Gyldendal norsk forlag.

Giddens, A. (2009) Modernitet och självidentitet. Självet och samhället i den senmoderna

epoken. 4. opplag. Daidalos

Hartman, J. (2004) Vetenskapligt tänkande. Från kunskapsteori till metodteori. Lund: Stu-dentlitteratur.

Heggen, K., Øia, T. (2005) Ungdom i endring. Mestring og marginalisering. Oslo: Abstrakt forlag.

91 Holter H., Kalleberg, R. (1996) Kvalitative metoder i samfunnsforskning. s. 9-25. Oslo: Un-versitetsforlaget.

Jacobsen, D.I. (2005) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i

samfunnsvitenskape-lig metode. 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforaget.

Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2009) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig

metode. Oslo: Abstrakt forlag.

Karlsen E, G. (2006) Utdanning, styring og marked. Norsk utdanningspolitikk i et

internasjo-nalt perspektiv. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Klefbeck, J., Ogden, T. (2003) Nettverk og økologi. Problemløsende arbeid med barn og

unge. 2 utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Kvale, S., Brinkman, S. (2009) Den kvalitativa forskningsintervjun. Studentlitteratur.

Lundahl, L., Dresch, J., Gruffman, U., Honkanen, J., Lidström, L., Lovén. A., Nilsson, G., Shedin.G. (2010) Att bana vägen mot framtiden. Karriärval och vägledningen i individuellt

og politisk perspektiv. Studentlitteratur.

Patton, W., McMahon, Mary. (2006) Career Development and System Theory. Connecting

Theory and Practice. Andre utgave. Sense Publishers

Postholm, M.B. (2005) Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi

og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

Rogers, C. Ch2. (1990) Client-centered therapy i Rogers C, Kirschenbaum H, Hendeson, VL (red) Carl Rogers: Dialouges, Constable, s.9-38

Skott, C. (2004) Berättelsens praktik och teori. – narrativ forskning i ett hermeneutiske

92

Rapporter:

Buland, T. (2008) Gode råd? En kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og

utdanningsrådgiv-ning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjeneste i norsk skole i samarbeid med Ida Holth Mathiesen. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og

utdan-ningsforskning

Buland, T., Havn, V., Finbak, L., Dahl. T. (2007) Intet menneske er en øy. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn. Gruppe for skole- og utdanningsforskning.

Buland, T. Mathiesen Holth, I., Aaslien, B.E., Haugsbakken, H,. Bungum, B., Mordal, S. (2011) På vei mot framtida- men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgiving. SINTEF.

Det kongelige Kunnskapsdepartement. Meld.St. 22. (2010-2011). Motivasjon- Mestring-

Mu-ligheter. Ungdomstrinnet.

Endrerud, T. (2003) Atferds- eller samspillvansker sett i et økologisk systemperspektiv. Rap-port Nr. 39. Hønefoss: Høgskolen i Buskerud

Falch,T., Johannesen Borge, A., Strøm, B. (2009) Kostnader av frafall i videregående

opplæ-ring. Trondheim: Senter for økonomisk forskning

Gelatt, H B. (1989) Positive uncertainty; A new decision-making framework for counseling. 36/2 Journal of Counseling Psychology.

Helsedirektoratet. (2010) Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale

helseforskjeller. Folkehelsepolitisk rapport

Hernes, G. (2010) Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo.

Hultgren, F. (2009) Approaching the future. A study of Swedish school leavers’ information

93 Lødding, B., Borgen Spord, J. (2008). Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole

og videregående opplæring. Delrapport I. Rapport 41. Evaluering av Kunnskapsløftet.

Lødding, B., Borgen Spord J. (2009) Implementering av faget utdanningsvalg på

ungdoms-trinnet. Fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskolen og videregå-ende opplæring. Delrapport II Rapport 39. Evaluering av Kunnskapsløftet..

Markussen, E., Frøseth, MW., Lødding, B., Sandberg, N. (2008) Bortvalg og kompetanse, Rapport 13. Oslo: NIFU STEP publikasjon.

Markussen, E. (2010) Frafall i utdanning for 16-20 åringer i Norden. København:Nordisk ministerråd.

OECD. (2000) Knowledge management in the Learning Societ. Education and Skills. Paris: OECD

Thrana, H., Anvik C., Bliksvær, T., Handegård T. (2009) Hverdagsliv og drømmer. For unge

som står utenfor arbeid og skole. NF- rapport nr. 6. Nordlandsforskning.

Utdanningsdirektoratet. (2006) Utdanningspeilet. Analyse av grunnskole og videregående

opplæring i Norge.

Wiborg, A., Rønning,W. (2004-2005) Frafall, bortvalg, avbrudd eller skoleslutt? Frafall

in-nen videregående skole i Nordland skoleåret. Arbeidsnotat nr.1013/05. Nordlandsforskning

Tekster:

Gustavsson, A. (2000) Tolkning och tolkningsteori 1-introduktion. Texter om forskningsmetod Nr. 3. Pedagogsika institutionen. Stockholm universitet.

Gustavsson, A. (2000) Tolkning och tolkningsteori 2 - fördjuping. Texter om forskningsmetod Nr. 4. Pedagogsika institutionen. Stockholm universitet.

94

Nettkilder:

Bokmålsordboka (2010) Frafall. Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=frafall (Lokalisert 11.5.2011)

Det kongelige utdannings- og forskningsdepartementet. St. meld. nr. 30. (2003-2004). Kultur

for læring.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433 (lokalisert 13.4.2011)

Fordelingsutvalget NOU (2009-10) Utredning fra et utvalg oppnevnt av Finansdepartementet 25.4.2008. Avsnitt 9.5.3 Videregående opplæring. Avgitt 30.april 2009

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2009/nou-2009-10/10/5.html?id=568378 (lokalisert 26.5.2011)

Forskrift til Opplæringslova. Opplæringsforskrifta- Kapittel 22. (2009). Retten til nødvendig

rådgiving http://www.handboka.no/Vgs/Forskrifter/Opplar/opp02v.htm (lokalisert 23.05.11)

GD Utbildning och kultur. (2007) Nyckelkompetenser för livslångt lärande. En Europeisk

referansram. Bilag til Europaparlamentets och rådets rekommendation av den 18 december

2006.http://ec.europa.eu/dgs/education_culture/publ/pdf/ll-learning/keycomp_sv.pdf (lokali-sert 13.4.11)

Helse- og omsorgsdepartementet. St.mld. nr. 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne

sosiale helseforskjeller.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-20-2006-2007-.html?id=449531 (lokalisert 13.04.11)

Kunnskapsdepartementet. Ny GIV: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/videregaendeopplaring/nyhetervid eregaende---redaksjonelle-art/ny-giv-tiltak-for-bedre-gjennomforing-i-.html?id=612780 (lo-kalisert.10.5.11)

Kunnskapsdepartementet. Ny GIV- gjennomføring i videregående opplæring.

95 Kunnskapsdepartementet. Målene for Ny Giv.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/om-frafall/malene-for-nygiv.html?id=635641 (lokalisert 11.5.11)

Kunnskapsdepartementet. Pressemelding. Nr 77-06. Mer entreprenørskap i utdanningen. 26.10.06.http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2006/merentrepr enorskap-i-utdanningen.html?id=271727 (lokalisert 13.5.11)

Kunnskapsdepartementet. St. mld. nr 22. (2010-11) Motivasjon- mestring- muligheter.

Ung-domstrinnet.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251 (lokalisert 14.4.11)

Opplæringslova.(1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæring.

http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#3-1 (lokalisert 6.4.11)

Regjeringen. (1996) Videregående opplæring etter reform 94. Kirke, -utdannings- og

forskningsdepartementet. Dokumentarkiv Veiledninger og brosjyrer. Opprettet1.1.1991. Ned-lagt12.01.http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/regjeringenbrundtlandiii/kuf/veilednin ger/1996/Vidaregaande-opplaring-etter-Reform-94.html?id=87404 (Lokalisert 4.5.11)

Utdanningsdirektoratet. (UDIR) Kunnskapsløftet. Lærerplan i faget utdanningsvalg. Ansvar-lig redaktør Lund, Helge. http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=694354 (lokalisert 13.05.11)

Utdanningsdirektoratet. (UDIR) Rådgiver. Faget Utdanningsvalg. Publisert 28.10.2010| End-ret:7.1.2011http://tema.udir.no/radgiver/Sider/FagetUtdanningsvalg.aspx.(Lokalisert.13.4.11)

Utdanningsdirektoratet.(UDIR.Utdanningsvalg

http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=694354&visning=1 (lokalisert.6.4.11)

Utdanningsdirektoratet. (UDIR) (2008) Utdanningsvalg- ny læreplan. Sist endret 31.7.08.

http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/_endringer/Ny-lareplan-i-utdanningsvalg-pa-ungdomstrinnet/ (lokalisert 6.4.2011)

96 Østli, L. (2008) Yrkes- og utdanningsveiledning. Nøkkelen til bevisste valg. Delt rådgivings-tjeneste. Idehefte utarbeidet etter prosjektet "Delt rådgivningstjeneste" 2000 – 2003. UDIR.

http://tema.udir.no/radgiver/Documents/Yrkes_og_utdanningsveiledning%20%20N%C3%B8 kkelen%20til%20bevisste%20valg.pdf (Lokalisert 13.5.11)

1

In document Velge selv, men ikke helt alene? (Page 88-97)