Valget- en identitetsskapende funksjon

På makronivået ligger blant annet kulturelle strømninger deriblant ungdomskulturen. De kul-turelle strømningene kan påvirke ungdommers holdninger. Det har vært av interesse å se ut-danningsvalget opp mot hva respondentene tenker om de som begynner på studieforberedende og de som begynner på yrkesfag. Jeg har valgt å ta med et større utdrag av intervjuet her for å vise mer fortløpende det bildet respondentene tegner om ungdomskulturen. Jeg har tatt med utsagn fra alle de fire respondentene. Følgende spørsmål ble stilt: - Opplever du at det noen forskjell på elever på som søker yrkesfag og elever om søker studieforberedende?

Utsagn studiespesialisering: “Ja… de aller fleste i min klasse valgte studieforberedende. Det

var bare en 4-5 som valgte å gå yrkesforberedende. Så…de som valgte yrkesfag alltid.. det var de som var mest skolelei. Jeg skal ikke si at yrkesfag blir sett ned på…De blir ikke sett ned på, men de blir sett ned på…på godt og vondt”. -Klarer du å utdype det på noen måte? “Jeg vet ikke... det er sånn “ åh… du går yrkesfag, så da er du en…en sånn en” eller “ du går bygg, ja hva er det du vil med livet ditt” det er den holdningen du møter her”.

Utsagn studiespesialisering “Ja… det er litt forskjellige typer da. Eller. .. de som begynte på

elektro fra min klasse da, det var de som var litt slappe.. det var litt lavere snitt å komme inn på og litt sånn da, men det var også noen som ville gå det fordi de ville gå den veien da. .. men det er noen som vet litt mer hva de vil.. eller som har lyst å kjappe seg og komme fort ut i jobb, og ikke har lyst å gå mange år.. føler jeg at det er”

Begge elevene fra studiespesialisering har en tanke om at elevene som begynner på yrkesfag er mer slappe og at de har dårligere karakterer. Den ene respondenten forteller om en holdning

57 der yrkesfagelevene blir sett ned på av elever på studieforberedende utdanningsprogrammer. Frønes viser til at identitet og utdanningsvalg flyter sammen. Det samme gjør det syn andre har på deg som individ og hva som gir sosial status i ungdomskulturen. Ut i fra utsagnene over ser det ut at det kan ligge et negativ syn på det å velge yrkesfag og at dette gir lavere sosial status i ungdomskulturen (Frønes 2006).

Utsagn yrkesfag: “Det som er mest er at de som velger studieforberedende er mer sosser da.. -På hvilken måte da? eh… det blir mer sånn derre…dem er litt mer sånn at de skal ha en høy

utdannelse og tjene mer penger og sånn. Og vi som går på yrkesfag er de som har bestemt seg allerede for hva vi har lyst til å bli. Vi går her for å bli det vi har lyst til å bli og så komme fort ut å jobbe. De pleier ikke å være så gode venner da…de som går på yrke og de som går på studieforberedende. jeg veit ikke hvorfor det er sånn, det har alltid vært sånn. Jeg har lært at det bare er sånn...Begge brødrene mine har vært der. Så jeg har fått opplevd det litt da. Du ser at de som går på studieforberedende de går med de som går der, og de som går her er med de som går her. - Men er ikke det naturlig at når man går på hver sin skole sånn.. at man

går med de som er rundt en? “Jo, men noen av dem jeg kjenner som har begynt på andre

sko-ler var venner litt og så var de ikke venner lengre…så jeg synes det er litt rart opplegg. Du har bestemt det selv å gå på den linja en vil. Men jeg tror de ser litt ned på oss fordi vi har det litt enklere en dem, tror dem da…at vi bare har valgt ei linje...og går her. Jeg fikk sjokk da jeg så noen av dem som var flinke på skolen hadde valgt yrkesfag. Trodde de skulle velge studie-forberedende å bli enda flinkere”.

Utsagn yrkesfag: “Nei.. eller det er litt forskjell på dem…det er de som er litt slappe... kan

man kalle dem. Dem velger sånn bygg og sånn. Jeg tror ikke de som er slappe og skoletrøtte velgerstudieforberedende. Det er mye mer lekser og innleveringer og sånn. .. her på bygg har vi nesten ikke noe lekser eller noe. - Hvorfor er det sånn? Jeg veit ikke… Jeg har mange ven-ner på allmenn og de kan man kalle sosser og sånn. Og det er ikke mye sosser her… her kler en seg helt vanlig…man kan kle seg pent å sånn da”.

Yrkesfagelevene har en oppfatning om at studieforberedende elever er mer ambisiøse og at de ikke er skoletrøtte. Den ene respondenten fra yrkesfag sier at hun ble sjokkert da hun så en elev hun forventet skulle begynne på studieforberedende. De identifiserer elevene som be-gynner på studieforberedende som elever som skal bli enda flinkere og som kan nå langt. Det-te viser noe om at trolig ligger en forventning om skoleflinke elever skal ta høyere utdanning.

58 På den måten er de med å undergrave sin egen status som yrkesfagelever. Det virker som om respondentene har en felles oppfatning om hvem som begynner på yrkesfag og hvem som begynner på studieforberedende utdanningsprogrammer. Betegnelsen sosser¹⁵ går igjen på elevene som velger studieforberedende og at det er elever som vil gå lenge på skolen og tjene mer penger. Den ene fra studiespesialisering sier noe om at yrkesfagelevene blir sett ned på av elever fra studieforberedende, og den ene fra yrkesfag påpeker også dette. Det samme gjør de i forhold til å si at skoletrøtte elever ofte starter på yrkesfag og er mer slappe. Det var interes-sant å høre respondentene bruke ordet slappe og sosser om hverandre. Dette viser til at ordene kan være en del av ungdomskulturens måte å betegne hverandre på og være identitet skapen-de. Det kan føre til at det blir vanskeligere for elever å velge yrkesfag hvis det gir negativ identitet. Eleven fra yrkesfag påpekte også at det lå en misoppfatning blant studieforbereden-de elever. “Jeg tror studieforbereden-de ser litt ned på oss fordi vi har studieforbereden-det litt enklere en studieforbereden-dem, tror studieforbereden-dem da.. at vi

bare har valgt ei linje… og går her”. Det var derfor interessant å høre respondenten fra

stu-diespesialisering si “men det var også noen som ville gå det fordi de ville gå den veien

da….,men det er noen som vet litt mer hva de vil…”. Her ser vi to ulike oppfatninger fra

ele-vene. En positiv som forteller at yrkesfagelever gjør et valg og vet mer hva de vil bli og et negativt der valg av utdanningsprogrammet ikke er gjennomtenkt. Dette kan tolkes som om yrkesfagelevene mener det ligger en holdning blant studieforberedende elever om at det er lite gjennomtenkte valg som ligger til grunn hos dem. Utsagnet fra eleven på studiespesialisering viser at det ikke nødvendigvis er slik.

Hva som gir sosial status i ungdomskulturen er i følge Frønes kulturelt bestemt. Ungdomskul-turens verdimønstre avgjør hva som er kult og interessant. Han viser til at ungdomskulUngdomskul-turens dagsinnhold og tidens tema legger føringer for valgene ungdommene gjør for fremtiden. I dette ligger også hvordan de blir sett på av andre og hvordan de identifiserer seg med dette (Frønes 2006). Jeg spurte den ene eleven på studiespesialisering om følgende: - Ville det gjort noe med valget ditt, hvis du var en elev som ble forventet skulle gå på en studieforberedende utdanning, men at du egentlig inni deg ville gått på byggfag. Hadde det vært vanskelig for deg å gjøre det valget da? “Ja, helt klart. Særlig hvis jeg skulle det. Det er en veldig autistisk

holdning blant elever som går på studieforberedende fag. Veldig, ja, vi … vi skal styre over dere i fremtiden holdning. Jeg er ikke så veldig fan av det egentlig”.

59 Det settes noen premisser i ungdomskulturen (makrosystemet) som får ringvirkninger nedover til individet. Hvis holdningen i ungdomskulturen er at man er slapp og ikke så flink hvis man velger yrkesfag, men flink og ambisiøs hvis man velger studieforberedende, så vil dette være med å påvirke valgene ungdommene gjør. Særlig kan dette påvirke elever som har et høyere karaktergrunnlag til å komme inn på ulike studieretninger. Påvirkninger fra makronivået kan være store og kraftige og som rådgiver er det viktig å være bevisst disse kreftene i arbeidet med ungdom og foresatte. Det kan by på utfordringer å gjøre et valg utenom forventninger og eventuelt tradisjoner i en familie. “Det vil derfor viktig for pedagogisk virksomhet å skaffe

rede på hva som rører seg i den barne- og ungdomskulturelle sfæren, men denne er også un-der hurtig endring”(Endrerud 2003:23). Disse kulturelle føringene kan være sterke i noen

mikro og mesosystemer og respondenten refererer til holdninger som setter yrkesfag og stu-dieforberedende elever noe i bås.

I dette studiet har jeg vært interessert i å se nærmere på hva som ligger i det å gjøre et valg, og dette fører oss videre inn til hovedkategoriene i forskningsarbeidet.

4.2 Hovedkategoriene- valget, praksisdager, tiltak

I dette avsnittet skal jeg presentere hovedkategoriene fra forskningsintervjuene. Disse omfat-ter valget, praksisdagene og hvilke tiltak elevene mener at 10. klassinger og/eller hva eventu-elt ungdomsskole elever genereventu-elt bør få.Valget er sett i forhold til venner og foreldre,