Rikspoliti
Rikspolitiet hadde en ren militrer oppbygning og utrustning. Det kan synes noe merkelig at man utrustet regulrert politi med maskingevrer, mitralj0se og lette bombekaster. I og med at disse styrkene også skulle fylle rollen som lett infanteri, var dette etter min oppfatning en fornuftig oppsetning. Resultatet var at Riks politikompaniene kunne samvirke med Reservepolitibataljone ne ved behov.Rikspolitikompaniene hadde stort sett samme utrustning som gevrerkompaniene.
Utdannelsen var i f0rste rekke ren politiopplrering. De to store 0velsene vinteren 1944-45 viste a t de også kunne fylle rollen som lett infanteri. Utdanningstiden ble betydelig lengre for Riks politiet. De forste rykket inn sommeren 1943 og de var fullt oppsatt med personell april 1944. Dette gjorde at de fikk bra med tid til å vektlegge også den militrere delen av utdannelsen.
På bakgrunn av tilgjengelig kildematerialet synes det for meg at Rikspolitiet var vel skikket til å ta hånd om de vanlige politiopp gavene. Videre viste detseg atde var istand tilå gi forbrytere beskyttelse, slik at disse fikkstraff etter norsk lov. Skulle de derimot kjeinpe mot tyske avdelinger vilket ikke ble aktuelt, tror jeg at de ikke var i stand til dette som selvstendige avdelinger. Selv med tyngre hånd våpen og lette bombekastere tror jeg at de var avhengig av samvirke og/ eller st0tte fra Reservepolitiet for å kunne oppnå resultater.
Reservepoliti
Reservepolitiet var i realiteten militrere avdelinget organisert i bataljoner, etterhvertinnenfor en gruppe-/brigaderamme. St0tte kompanisjefen var også nestkommanderende ved bataljonen. Dette synes for meg som en meget vanskelig dobbeltrolle spesielt når det også manglet nestkommanderende ved st0ttekompaniet. På denne måten hadde man, etter min oppfatning, ingen til å koordinere den tunge ilden samt panservern- og mitralj0seild. I dag har st0ttekompanisjefen ansvar for panservern(PV-)-/ sperre plan. Dette er en plan hvor all tung ild, panservern og minefelt koordineres for å oppnå best mulig effekt av begrensede ressurser på bataljonsnivå. Jeg tror at en slik organisering hadde vrert meget viktig for maksimal utnyttelse av de begrensede bombe kaster-og panservernressursene man hadde. Hvis styrkene skulle deltatt i regulrere kamper hadde man vrert avhengig av å avsette kompetent befal til å prioritere ressursene hardt mellom, for bataljonen, viktige områder på bataljonssjefens vegne. Tyskerne hadde stridsvogner i Norge, og de norske infanteristyrkene måtte medhjelp av enPV-/ sperreplankunne kanalisere de tyske vognene for i det hele tatt å kunne påvirket dem.
De begrensede ressursene vedrnrende bombekastere ved de norske oppsetningene var en svakhet. Dette kom også klart fram under 0velsene vinteren 1944-45.110 De norske styrkene var helt avhengig av artilleri for å kunne delta i regulrere kamper. Tiden ble, som tidligere nevnt, meget knapp og man fikk hverken utdannetnok personell eller anskaffet materiell for innmarsjen i Norge.
Da den tyske kapitulasjonen kom, hadde ingen av de tre organiserte gruppe-/brigadestabene oppklaringskompanier. Videre fantes det ikke spesialutdannet oppklaringspersonell på bataljonsnivå. Etter min oppfatning var dette en svakhet. Ikke på noe nivå i organisasjonen hadde man styrker med hovedoppga ve å drive oppklaring/ etterretning. Man hadde små muligheter til å skaffe seg et realistisk "fiendebilde" å bygge stabsarbeidet og den taktiske planleggingen på.
Når det gjelder utdannelse vil jeg påpeke en mangel. Etter min mening burde man lagt vekt på utdannelse av befal med ansvar for prioritering av de relativt begrensede ressursene vedr0rende
tung ild og panservern, tilsvarende dagens PV-/sperreplan. Dette tror jeg ville vrert svrert viktig for å kunne lykkes ved eventuelle regulrere kamper i Norge.
På bakgrunn av de ovenfor nevnte problem, tror jeg Reserve politiet ikke var i stand til å gjennomfore regulrere kamper i Norge. Deres bombekaster- og panservernressurser var for små, og derfor var de sterkt avhengig av artillerist0tte. Etter min mening hadde disse styrkene vrert i stand til å erstatte allierte nasjoners styrker hvis det hadde vrert behov. De 0vrige oppgav ene viste det seg at de sammen med Rikspolitiet var i stand til å l0se.
Konklusjon
De norske Riks- og Reservepolitistyrkene var organisert, utrus tet og utdannet slik at de var i stand til å gjennomfore de mål og oppgaver som var fastsatt. Etter min mening var de derimot ikke feltdyktige nok til å gå ut i regulrere kamper. Dette skyldes forste og fremst deres mangel på artilleri- og oppklaringsenheter samt deres begrensede bombekaster- og panservernressurser. Tatt i betraktning den begrensede tid som stod til rådighet, er det imponerende å studere hva man med felles norske og svenske anstrengelser oppnådde med de norske styrkene på svensk n0ytral mark. Man skaffet materiell og gjennomforte utdannel se. 0velsene vinteren 1944-45 viste at man hadde lykkes med det meste, bortsett fra at det klart kom fram behovet av oppkla ring og artilleri.111 Tiden ble for knapp til å rette opp disse mangler for innmarsjen i Norge maidagene 1945.
Sammenfatning
Målsetningen var:
med utdannelse og oppsetning av norske politistyrker i Sverige ikke å skape avdelinger som skulle settes inn mot Tysklands eller andre lands regulrere tropper
at politiavdelingene skulle vrere klar til å settes inn i Norge når Tyskland hadde kapitulert og den tyske krigsmakten som sådan hadde lagt ned våpnene, for å sikre den raskest mulige gjeninn- 174
Fra Hälsinglandmanöveren april 1945. Frv oberst Berg, adjutanten K Brodt korb, docent Harry Sö derman, oberst Helset og politifullmektig Kaltenborn. Fstflnfo:s bildarkiv (MHSIMHA).
foring av norsk lov ogrett, slik at det norske folk kunne spares for de lidelser og ulykker som kunne ha oppstått i den kritiske tid umiddelbart etter kapitulasjonen.
På bakgrunn av disse målsetninger ble det utarbeidet konkrete oppgaver for styrkene. Disse oppgavene var:
å hindre Nasjonal Samling fra å beholde makten og 0ve vold mot det forsvarsl0se norske folk
å hindre fanatiske SS-avdelinger fra å slutte seg til og st0tte de norske nazistavdelinger, og fra å påfore det norske folk ubotelige lidelser og skader
å hindre at nordmenn som pga sitt hat til okkupasjonsmakten og nazistene, tok seg til rette og tok <lommen over nazistene i sine egne hender
å ta hånd om vanlige politimessige oppgaver samt gi alle forbrytere beskyttelse slik at de kunne straffes etter norsk lov og rett
å ta hånd om etterlatt krigsmateriell
å ta hånd om krigsfanger og tvangsutskrevne arbeidere, fra en rekke okkuperte land, som befant seg i Norge
å komplettere og om mulig erstatte allierte tropper i visse avsnitt i Norge.
Videre ble det gjort klart at politiavdelingene under sin innsats kunne komme opp i en slik situasjon at de eventuelt måtte stille til lokale regulrere kamper mot betydelige styrker.
Rikspolitiet bestod av 8 kompanier og man nådde full perso nellmessige oppsetning 1. april 1944. Hvert kompani hadde en samlet styrke på 160 mann. Tiltross for at de fikk en meget grundig politiutdannelse hadde de en militrer organisasjon. Kompaniene bestod av kompanistab, kompanitren , 3 polititrop per og en spesialtropp. Våpen ble tilfort over tid. I januar 1944 hadde man full oppsetning på håndvåpen og lett bombekaster. Maskingevrer og mitralj0se ble_tilfort etter norske påtrykkninger i slutten av juli 1944. Rikspolitiet skulle vrere motorisert. Styrke ne hadde en oppsetning på 49 pistoler, 74 maskinpistoler, 37 gevrer, 9 maskingevrer, 1 mitralj0se , 3 stk 47mm bombekaster, 1 personbil, 12 lastebiler, 6 motorsykler og 24 sykler.
Rikspolitiets utdannelse var delt opp i to linjer, kriminal- og ordenspolitilinje. Kriminalpolitiutdannelsen ble gjennomfort med lrerere fra den svenske Politiskolen. Det ble gjennomfort 8 kurs av tre måneders varighet. Ordenspolitiet hadde ved siden av ren politiutdannelse også opplrering i norsk språk, skyting og infanteritjeneste. Her hadde man også norske lrerere.
Reservepolitiet var organisert i bataljoner og fra desember 1944 inngikk disse i gruppe-/brigaderammer. Målet var å sette opp 12 bataljoner, men ved innmarsjen hadde man nådd 8. Dette tiltross for at man i Sverige registrerte ca 44000 norske flyktning er, hvorav ca 32000 var menn. Av disse ble ca 12000 benyttet i politistyrkene. Mange dimiterte som uskikket til tjeneste eller av disiplinrere årsaker, og noen rnmte.
Reservepolitibataljonene bestod av bataljonstab, stabskompa ni, st0ttekompani og 3 gevrerkompanier. 2 bataljoner var opp satt etter biloppsetningsplan og de 0vrige 6 etter kjerreoppsetnings plan. I de f0rste hadde de diverse motorkj0ret0y som transport middel, og i kjerreoppsetningen en kombinasjon av hester og kj0ret0y. Mannskapstyrken var forskjellig i de to bataljonstyp ene, da hestetjenesten krevde st0rre ressurser enn biloppset ningen. Den svenske regjering tillot i starten kun våpen i fire av de norske leirene. Etter gjentatte norske henvendelser fikk man i november 1944 tilgang til våpen i alle de norske leirene. Proble met var fortsatt materiell til spesialtroppene, og etter ytterligere norske henvendelser ble dette tilgjengelig i januar 1945. Når det gjelder personell, våpen og transportmiddel var oppsetningene på bataljonstypene:
Sum personell: 727 777
Materiell Biloppsetning Kjerreoppsetning
Gevrer m/38 386 433 Gevrer m/41 9 9 Pistol m/40 153 156 Maskinpistol m/37-39 129 129 Maskingevrer m/37 32 32 Mitralj0se m/ 42 12 12 20 mm Automatkanon 2 2 37 mm Panservernkanon 1 1 47 mm Bombekaster 9 9 80 mm Bombekaster 3 3 Personbil 2 2 Lastebil 32 13 Motorsykkel 15 15 Sykkel 91 102 Hest 0 81 177
På bakgrunn av den store befalsmangelen som rådde i Reserve politiet h0sten 1943, ble det drevet mange korte og i.ntensive befalskurs. I l0pet av h0sten 1944 dekket man befalsbehovet. Alt befal som skulle tjenestegj0re på troppsnivå, gjennomfort A kurs. Kurset omfattet blant annet taktikk, våpenlrere og enklere feltarbeid. Underoffiserene gjennomforte i tillegg et B-kurs hvor man foruten taktikk, la vekt på ledelse, da dette var utvalgte menige. Videre ga man befal spesialistutdannelse for å kunne fylle spesialstillingene i bataljonene. Vinteren 1945 ble befal i gruppestabene gitt utdannelse i stabstjeneste.
Mannskapsutdannelsen ble drevet etter en tredeling i Re servepolitiet. I de "forberedende leirene" skulle det drives opp lrering i grunnleggende disipliner. Deretter reiste man til en av "skyteleirene", men problemet var at kun en tredjedel av styrken fikk brere våpen. Dette forsinket utdannelsen, da man bare rakk å gjennomfore de grunnleggende skyte0velser. Tilslutt skulle man flytte til "leir for etterutdannelse". Her skulle det bygges videre på de to tidligere perioder samt drives noe politi utdannelse. Dette system med flytting fra leir til leir kostet den norske stat mye penger. Det var tungrodd og skapte mye d0dtid. I l0pet av h0sten 1944 opph0rte denne tredelingen, og man fikk tillatelse til å drive all utdannelse i den enkelte bataljons opp setningsleir. Utdannelsen ble nå mer effektiv og hver bataljon fikk sine spesialister. Det ble mulig å drive 0velser i bataljons forband. Utviklingen gikk videre, og i desember 1944 gjennom forte man en stor 0velse i Dalarna. Her ble gruppestaben for forste gang evd. I april 1945 ble det arrangert en st0rre 0velse i Hälsingland. 0velsene ble en god test på den norske soldats motivasjon og dyktighet. Den svenske forsvarsstaben var meget godt forn0yd med de norske styrkene.
I starten var det mange svenske instrukt0rer i Reservepolitiet. Disse ledet utdannelsen i materiellkjennskap og skyting. Dette ble etterhvert overtatt av norske instrukt0rer. I l0pet av 1944 kom den svenske försvarsstaben mere med i utdannelsen av de norske styrkene. Dette medforte at svenske offiserer fungerte som konsulenter for de norske bataljonssjefene. Forsvarsstaben arrangerte begge stornvelsene vinteren 1944-45 samt stabskurset. Sanitetsutdannelsen ble hele tiden drevet av norske leger og medisinstudenter.Norske instrukt0rer fra England arrangert
mine- og stridskurs. De hadde god kjennskap til tyske miner og tysk taktikk. .
De norske politistyrkene var organisert, utrustet og utdannet slik at de var i stand til å gjennomf0re de mål og oppgaver som var fastsatt. Etter min oppfatning var de derimot ikke feltdyktige nok til å delta i regulrere kamper. Grunnen til det er deres mangel på artilleri-, bombekaster- og panservernressurser samt mangel på oppklaringsenheter.
Det er imponerende å se hva man ved felles norske og svenske anstrengelser oppnådde med de norske politistyrkene. Det fak tum at man på svensk n0ytral mark klarte å sette opp og utdanne ca 12000 norske soldater, var enestående. Dette arbeidet er et eksempel på hva som kan oppnås når enkeltmennesker går inn for en sak med optimisme, tro og begeistring, og samtidig er i stand til å "selge" sin overbevisning til andre.