Kritiske røster er reist mot hvitvaskingsreguleringen, primært ut fra de relativt magre resultatene i form av straffesaker som den har resultert i. Michael Levi påpekte allerede i 1991 at hovedhensikten med reguleringen ikke var kampen mot narkotika, men at dette var et vikarierende motiv. Narkotika var en godt egnet fiende for å samle støtte for reguleringen. Hovedmålsetningen var i stedet å bryte ned bankenes diskresjon og kundevern så politi og skattemyndigheter lettere kunne få tilgang til informasjon fra bankene. Derav undertitte- len The death of bank secrecy in the UK. Tidligere hadde de tidvis store problemer med å få informasjon fra bankene i forbindelse med mistanke om skatteunndragelser eller andre former for finansielle lovbrudd. Hvis målet var å åpne bankene for kontrollmyndighetenes innsyn så kan en si at reguleringen har vært en suksess.
Kanskje dagens reguleringssystem er en grei pris å betale i kampen mot alvorlige onder som organisert kriminalitet og terror. Regu- leringen viser at myndighetene gjør noe med problemene og at de tetter igjen noen av de mest åpenbare mulighetene til å håndtere midler som stammer fra kriminalitet innen det åpne finanssystemet. Kanskje er det slik at den ”gamle” lukkede finansbransjen fremstod som en anomali i dagens gjennomregulerte samfunn.
Innskrenking av sider ved det sivile samfunn, personvernet og den personlige handlefrihet samt en viss følelse av ubehag er muligens prisen vi må betale for større grad av sikkerhet. Kanskje? Det opp- fattes som ufint å problematisere innsatsen mot onder som terror og organisert kriminalitet. Det er spesielt vanskelig når vi har liten oversikt over reguleringens totale kostnader og effekter. En kost / nytte analyse av reguleringen eksisterer knapt29. Et annet spørsmål er hvordan man skal vekte tapet av personvern, økt utstøtning og følelsen av ubehag (for noen) opp mot en eventuell gevinst i form av etterretningsinformasjon og dommer og eventuelt forebygging av kriminalitet.
At målsetningen for reguleringen forandres etter hvert som tiden går er ikke noe særegent for hvitvaskingen. Det er nærmest en lovmessighet når det gjelder innføringen av ulike regulerings- og kontrolltiltak. Den uttalte målsetningen pleide å være å forebygge
29 Uansett er en meget omfattende oppgave med en rekke usikkerhetsmomenter
narkotikakriminalitet og andre former for alvorlig kriminalitet, så kom terror inn, siden har fokuset forflyttet seg til overvåkningens verdi som etterretningskilde. Det siste er i liten grad åpent for innsyn, kontroll og lar seg vanskelig måle på enkelt vis.
Hvor vil reguleringen ende? Lite tyder på at innsatsen mot hvitvasking når veis ende med det tredje direktivet. Utviklingen har sin egen dynamikk. Det er enkelt å argumentere for mer, hvis det synes å fungere så kan man lett spørre etter mer, samtidig er manglende suksess et godt argument for mer av det samme. Mange har dessuten gjort seg en karriere innen feltet som eksperter eller ved å utvikle varer og tjenester. Det er gode penger å tjene på hvitvasking for mange, ikke bare lovbryterne eller vaskerne.
Referanser
Aftenposten 2005: ”Banken ser deg”, 15 september 2005. Bye R & Sjue F, 2008: Overvåket. Gyldendal. Oslo.
Christie N, 1993: Kriminalitetskontroll som industri. Universitetsforlaget. Oslo.
Clarke M, 2000: Regulation. The Social Control of Business between Law and
Politics. MacMillan Press. London.
Cohen S, 1985: Visions of Social Control. Policy Press. London. van Duyne P C, Maljevic A, van Dijck M, von Lampe K & Newell J L, 2006: The Organisation of Crime for Profit. Conduct, Law and Measure-
ment. Wolf legal publishers. Nijmegen.
Van Duyne P C & De Miranda H, 1999: “The Emperor’s clothes of disclosure: Hot money and suspect disclosures”. Crime, Law and Social
Change. Vol 31: 245-271.
EFE – Enheten for finansiell etterforskning, 2007: Årsrapport 2006. Økokrim. Oslo.
Finansdepartementet, 2002: Utkast til lov om forebyggende tiltak mot
hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme (Hvitvaskingsloven),
Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Finansdepartementet 12. Juni 2002, Oslo. Finstad, Liv, 2000: Politiblikket. Pax forlag. Oslo.
Garland D, 2001: The Culture of Control. Oxford University Press. Gundhus H & Larsson P, 2007: “Policing i et norsk perspektiv”, i Gundhus H, Larsson P & Myhrer T-G (red): Polisiær virksomhet. Hva er
det – hvem gjør det? PHS forskning nr. 7, Politihøgskolen. Oslo.
Ingvaldsen K & Larsson P, 2007: ”Hvitvasking på det norske verdipapirmarkedet. Om hvitvaskingens betingelser”, i Magnusson og Sjögren (red): Skatteunndragande, penningtvätt och organiserad brottslighet. Forskningsrapport. Handelshögskolan i Stockholm.
Johnston, L & Shearing C, 2003: Governing Security. Explorations in Poli-
cing and Justice. Routledge. London.
Kredittilsynet, Rundskriv 9/2004: Veiledning til ny lov om forskrift med
L’Abée-Lund S, 2007: Hvitvaskingsmeldinger til Økokrim – bedre oppfølging
enn Fryktet. Aktuelt om Bankjus nr. 9 (manus).
Larsson P, 2002: I lovens grenseland. Pax forlag. Oslo.
Larsson P, 2006: “Developments in the regulation of white-col- lar crime in Norway”,Journal of Financial Crime. Vol. 13: 65–76. Larsson P, 2008: Organisert kriminalitet. En introduksjon. Pax forlag. Oslo (i trykk).
Larsson P, 2008b: ”Narkotikaen er fattig manns arbeidsgiver. Organisert kriminalitet somøkonomisk aktivitet”. Nordisk
tidsskrift for kriminalvidenskab, nr. 1: 39-52.
Levi M, 1991: “Regulating money laundering. The Death of Bank Secrecy in the UK”, British Journal of Criminology. Vol 31: 109-125.
Leyshon A & Thrift N, 1997: Moneyspace. Geographies ofMonetary Trans-
formation. Routledge. London.
Naylor R.T. 2002: Wages of crime. Black Markets, Illegal Finance, and the
Underworld Economy. Cornell University Press. Ithaca and London.
Nordnes M-B E. 1995: Konto for tillit? Tillit i sosiale relasjoner. En
sosiologisk undersøkelse av forholdet mellom kunde og bank. Rapport 69 i Det
nye pengesamfunnet. Norges forskningsråd, Oslo.
NOU 2007: 10. Om tiltak mot hvitvasking og terrorvirksomhet. Gjennom-
føringen av EØS- regler tilsvarende EUs redje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett.
Ot. prp. Nr 72 (2002-2003). Hvitvaskingsloven
Rider B, 2004: “More of the same!”. Journal of Money Laundering Con-
trol. Vol 7: 294.
Reuter P &. Truman E M, 2004: Chasing Dirty Money. The Fight Against
Money Laundering. Institute for International Economics. Washington
DC.
United Nations Office for Drug Control and Crime Prevention, 1998:
Financial Havens, Banking Secrecy and Money Money-Laundering. Report.
New York.
Young J, 2002: “Crime and social exclusion”, i Maguire, Morgan and Reiner (eds): The Oxford Handbook of Criminology. Third ed. Oxford.
Østby R, 2002: ”Tiltak mot hvitvasking – meldesystemet i praksis”.