Trappetrinnets profil
en studie av alternative profiler på trappetrinnet
Christian Koch
MÖBELSNICKERICarl Malmsten - Furniture Studies
REG NR: LIU-IEI-TEK-G—09/00113--SEForord
Denne rapporten handler om mitt eksamensarbeid på Carl Malmsten Furniture Studies. Uten gode hjelpere ville ikke resultatet blitt det samme. Jeg vil derfor gjerne benytte anledningen til å takke de som har hjulpet meg gjennom arbeidets gang. Takk til mine veiledere Martin Altwegg og Kjell Ohlsson for deres interesse og engasjement. Jeg vil også takke Merete Wennevold som har lest korrektur og kommet med konstruktive innspill om layout.
Stockholm mai 2009 Christian Koch
Sammendrag
Mitt eksamensarbeid på Carl Malmsten Furniture Studies tar for seg en problemstilling om hvorvidt dagens profil på trappetrinnet er optimal, ut fra krav om at trappen skal være sikker, komfortabel og lite anstrengende å gå i. Det omhandler kun trapper i tre for innendørs bruk, og faktorer som produksjonsvennlighet og økonomiske aspekter er ikke tatt hensyn til.
Interessen for temaet ble skapt under min praksisperiode hos snekkerverkstedet ”Studio Furniture Maui”, hvor man hadde spesialisert seg på å bygge trapper.
Etter å ha søkt etter erfaringer om emnet hos bransjen og på internett, gikk det klart frem at dette var et lite utforsket tema. Jeg definerte tre punkter som jeg mente var viktige for et bedre trinn. Det skulle være sikkert, komfortabelt og lite anstrengende å gå på.
I samarbeid med Kjell Ohlsson, professor i ergonometri på Linköpings universitet, arbeidet jeg frem fire alternativer som jeg ville teste i tillegg til det vanlige
trappetrinnet. Disse profilene ble så testet av en testgruppe på 40 personer. Utfallet av denne testen viste at majoriteten av testpersonene foretrakk en av de alternative profilene fremfor det vanlige trappetrinnet.
Basert på resultatet av testen har jeg i denne rapporten konkludert med at dagens profil på trappetrinnet ikke er optimal, og at temaet burde studeres nærmere.
Summary
My final work for the Bachelor Degree at Carl Malmsten Furniture Studies discusses whether today’s shape of the tread in a staircase is optimal. There are some limitations to this project. Only indoor stairs made from wood will be discussed. Production and financial aspects will not be part of this study.
My interest for this subject was created during my internship at the workshop “Studio Furniture Maui”. They had specialised in building staircases.
After searching for information from the industry and online, it became clear to me that this was an unexplored subject. I defined three qualities that I meant was important for a better tread. It needed to be safe, comfortable, and less exhausting to walk on.
Working together with Kjell Ohlsson, a professor in ergonomics on Linköpings University, I made four alternative treads in addition to a normal one. 40 people tested these treads. The result from the test showed that the majority of the people preferred one of the alternative profiles to the normal one.
Based on the result from the test, this report concludes that the tread we are used to is not optimal, and that more research should be done on the subject.
Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Målsetting og problemstilling 1 1.3 Begrensninger 1 1.4 Metode 1 2 Innsamling 2
2.1 Erfaringer hos bransjen 2
2.2 Søk etter ideelle mål for en trapp 2
2.3 Søk på nett 4 3 Utforming av profiler 5 3.1 Plassering av foten 5 3.2 Ekstern hjelp 5 3.3 Skisseperiode 6 3.4 Valg av profiler 6 3.4.1 Profil 2 7 3.4.2 Profil 3 7 3.4.3 Profil 4 7 3.4.4 Profil 5 7 3.5 Definisjon av mål 8 4 Test 9 4.1 Hvordan teste 9 4.2 Produksjon 9
4.3 Forberedelser til test 10
4.4 Testgruppen 10
4.5 Gjennomføringen 10
4.6 Resultat av testene 11
5 Analyse av resultatet 11 5.1 Analyse av gruppe ”Normal” 12
5.2 Analyse av gruppe ”Normal kvinner” 13
5.3 Analyse av gruppe ”Normal menn” 14
5.4 Analyse av gruppe ”Sko uten hæl” 15
5.5 Analyse av gruppe ”Sko med lav hæl” 16 5.6 Øvrige analyser 17
6 Konklusjon 17
Kilder 19
Vedlegg
Vedlegg 1 Brev til bransjen 20
Vedlegg 2 Spørreskjema 21-22
Vedlegg 3 Testresultat 23-26
Figurer
Figur 1 -2 Illustrasjoner fra Hans Nilssons ”Bygg Trappan”. (2008) 3 Figur 3-5 Alternative former på trinn fra internett. www.stairporn.org 4
Figur 6-9 Bilder fra egne filmopptak. 5
Figur 10 MBT Masai sko fra internett www.swissmasai.se 6
Figur 11-15 Skisser av alternative profiler. 6-7
Figur 16-19 AutoCad tegninger av målsatte profiler. 8
Figur 20 Trapp i testlokalet. 10
Figur 21-30 Testresultat. 12-16
1 Innledning
En trapp finner vii de fleste hjem, og defleste mennesker ferdes i trapper daglig. Utseende og form kan variere, men en ting som er felles for de fleste trapper, er at trinnet er flatt. Om årsaken til dette er tradisjon, eller at det på et tidspunkt er bevist at flate trinn er det optimale, vet jeg ikke, men problemstillingen vekket min interesse.
1.1 Bakgrunn
Sommeren 2008 haddejeg syvukers praksis på møbelsnekkerverkstedet ”Studio Furniture Maui” på Hawaii. Her bygde de møbler, men hadde også spesialisert seg på å bygge trapper. I løpet avmin tid der ble jeg involvert i en trapp de hadde under
produksjon, og med det ble min interesse for trappebygging skapt. Jeg bestemte meg da for at jeg ville gjøre et eksamensarbeid om trapper.
I ettertidhar jeg tenkt mye på hva jeg ville forske på innenfor emnet ”trapper”. Det er mange aspekter ved en trapp som kan forskes på, men med en tidsbegrensning på ti uker, har det vært viktig for meg å velge en problemstilling hvor tiden ikke blir et problem. Å se nærmere på forholdet mellom stegdybde, steghøyde og vinkel på trappen var noe jeg var inne på, men innenfor det feltet er allerede mye skrevet.
Jeg ville arbeide med en problemstilling som ikke er forsket på før, og en ide om å gjøre en studie av alternative profiler på trappetrinnet begynte å ta form.
1.2 Målsetting og problemstilling
Jeg vil gjennom dette arbeidet finne ut om den vanlige profilen på et trappetrinner optimal, eller om andre profiler kan være bedre.
Jeg vil arbeide ut fra problemstillingen: Er dagens profil på et trappetrinn optimal, ut fra krav om at trappen skal være sikker, komfortabel og lite anstrengende å gå i?
1.3 Begrensninger
Jeg har gjort en del begrensninger for arbeidet. Det skal kun omhandle trapper i tre for innendørs bruk hvor vinkel, stegdybde og steghøyde er bestemt utfra det bransjen mener er optimalt. Jeg vil arbeide med fire alternative trinn som skal testes i fullskala. Dette antallet gir mulighet til å teste flere profiler, uten at produksjonen og testene blir for tidkrevende.
Produksjonsvennlighet og økonomiske aspekter ved disse fire alternative trinnene vil ikke vektlegges.
1.4 Metode
For en god arbeidsgang er prosjektet delt opp i flere faser. Første fase er innsamling av informasjon, for å finne ut hvilke kunnskaper som allerede finnes om emnet. I fase to, utforming av profiler, vil jeg, i samarbeid med en ergonom, bestemme hvordan de fire trinnene skal se ut. Fase tre, produksjonsfasen, går ut på å bygge en fullskalamodell så trinnene kan testes. I fjerde fase skal alternativene testes og evalueres av en testgruppe på 40 personer. I den siste fasen vil jeg analysere resultatet av testene.
2 Innsamling
2.1 Erfaringer hos bransjen
I startfasen av dette studiet syntes jeg det var viktig å finne ut hvilke erfaringer bransjen hadde om emnet. Jeg ville også finne ut om det var noen interesse rundt min
problemstilling. Jeg skrev derfor et brev med spørsmål til 30 bedrifter i Norge og Sverige (vedlegg 1). Kun seks svarte, men den responsen jeg fikk, bekreftet mine antagelser. Ingen hadde erfaringer med alternative profiler på trappetrinnet. På spørsmålet om det fantes noe interesse, var det store sprik i tilbakemeldingene. Noen bedrifter viste stor interesse og nysgjerrighet rundt min problemstilling, mens andre syntes det var et håpløst emne å forske på.
Heller ikke mine tidligere kolleger på Hawaii hadde erfaringer jeg kunne ha nytte av. Den viktigste konklusjonen jeg kunne trekke på bakgrunn av tilbakemeldingene var at for å få veiledning i dette prosjektet var ikke trappeindustrien rett instans å henvende seg til.
2.2 Søk etter ideelle mål for en trapp
Under innsamlingsfasen var det også viktig å innhente informasjon om hva som er de ideelle tekniske målene for en trapp. Det vil si målet for vinkel, stegdybde og
steghøyde. Jeg hadde fått låne en gammel bok om trappekonstruksjon av en av mine kollegaer der jeg hadde min praksis. I tillegg fant jeg en bok om samme tema på Stockholms Stadsbibliotek. Disse bøkene er skrevet av to forskjellige forfattere, i to forskjellige land, med 30 års mellomrom.
Den eldste boken heter ”Techniques of staircase construction” og er en oversettelse av den tyske boken ”Technik des Trappenbaus”, skrevet av Willibald Mannes i 1979. Den andre boken jeg har brukt heter ”Bygg trappan” og er skrevet Hans Nilsson i 2008. Mannes´ bok gir en inngående beskrivelse av hvordan man bygger ulike typer trapper, mens Nilssons bok beskriver både planlegging og bygging av en trapp.
Felles for bøkene er kapittelet som omhandler geometrien i trappen, og hvordan man skal regne seg frem til rett tall for steghøyde, stegdybdeog trappens vinkel.
Siden begge kildene nevner samme tall og formler, mente jeg det var riktig å utgå fra at dette var informasjon jeg kunne benytte til mine modeller.
Man starter med å bestemme steghøyden. Dette gjør man ved å måle trappens totale høyde, og deler på antall trinn pluss en. Steghøyden for en normal innendørs trapp bør være mellom 160 og 180 mm.1
Figur 1: Steghøyde. (Nilsson, 2008, s. 8)
Deretter skal man bestemme stegdybden. Formelen sier atto ganger steghøyde pluss stegdybde skal bli 630 mm. Ofte er det begrenset plass for trappen, så et avvik på et par cm kan tillates. Stegdybden bør minst være 250 mm.2
Figur 2: Stegdybde. (Nilsson, 2008, s. 9)
Forholdet mellom stegdybde og steghøyde gir trappens vinkel. En innendørstrapp bør ikke være mer enn 40 grader,3 og det ideelle er 30 grader.4En trapp på 30 grader gir også det ideelle forholdet mellom stegdybde og steghøyde, og gir en stegdybde på 290 mm, og en steghøyde på 170 mm.5
Siden min trapp ikke påvirkes av verken en bestemt høyde eller dybde, vil jeg bygge etter det som omtales som det optimale forholdet.
1 Hans Nilsson (2008). Bygg Trappan, SPU‐data, s. 8 2 Hans Nilsson (2008). Bygg Trappan, SPU‐data, s. 9 3 Hans Nilsson (2008). Bygg Trappan, SPU‐data, s. 10 4 Willibald Mannes (1979). Techniques of staircase construction, Van Nostrand Reinholt, s. 22 5 Willibald Mannes (1979). Techniques of staircase construction, Van Nostrand Reinholt, s. 22
2.3 Søk på nett
Jeg brukte også mye tid på internett for å finne bilder og informasjon om alternative profiler på trinnet. Dette viste seg å være resultatløst. Søk på alternative trappetrinn viser varianter på utformingen av trinnet, men ikke på profilen, og det gav inspirasjon å se at jeg ikke er den eneste som ønsker å lage varianter av den tradisjonelle trappen.
Figur 3: Alternativ form på trappetrin. (www.stairporn.org)
Figur 4: Alternativ form på trappetrin. (www.stairporn.org)
3 Utforming av profiler
Målet med mitt arbeid, som nevnt i innledningen, er å se om dagens trappetrinn er optimalt, eller om det kan være bedre alternativer. Derfor var det viktig å komme frem til nye modeller som hadde best mulige forutsetninger for å konkurrere med den tradisjonelle trappen.
3.1 Plassering av foten
Jeg startet arbeidet med å se nærmere på hvor foten plasseres på trinnet, og om det er forskjell avhengig av om man går opp eller ned. Med et enkelt kamera som kunne filme sakte film, satte jeg meg i en trapp og filmet de som gikk forbi.
Jeg håpet å se en markant forskjell; at foten skulle benytte mer av trinnets dybde når man går oppover.
Etter å ha sett gjennom filmene viste det seg derimot at det ikke er noe fast mønster med fotens plassering, verken når man går oppover eller nedover. Det varierte veldig fra person til person, og variabler som fart og type sko hadde også stor påvirkning. Resultatet av denne testen viste meg at de trinnene jeg vil teste, måtte fungere både oppover og nedover, i hele stegdypet.
Figur 6: Fot på vei opp. Figur 7: Fot på vei ned.
Figur 8: Fot på vei opp. Figur 9: Fot på vei ned.
3.2 Ekstern hjelp
Etter denne testen begynte jeg å skissere hvordan alternative profiler kunne se ut. Jeg innså fort at jeg manglet en del kvalifikasjoner for å kunne si hva som ville være bra og dårlig. Jeg trengte en ekstern veileder som hadde relevante kunnskaper om min
problemstilling. Min innsamlingsfase hadde vist meg at å søke hjelp fra bransjen, ville være resultatløst. Etter en diskusjon med min veileder på skolen, Martin Altwegg, ble det klart at en ergonom kunne være rett person å søke hjelp hos. Å arbeideutfra kroppens naturlige forutsetninger burde være rett vei for å komme frem til alternative trinn. Etter mange telefonsamtaler kom jeg i kontakt med Kjell Ohlsson. Han er professor på Linköpings Universitet, hovedansvarlig og eksaminator i en
masterutdannelse i ergonomi, og har mange års erfaring fra fagområdet. Han syntes min problemstilling virket interessant, og tok på seg oppgaven som ekstern veileder. Vi avtalte et møte hvor vi skulle diskutere de profiler jeg hadde skissert.
3.3 Skisseperiode
Frem mot møtet med Kjell Ohlsson nedla jeg mye arbeid i å skisse på nye profiler. Jeg var i den perioden ofte ute i naturen og reflekterte over hva som var behaglige og
ubehaglige fotplasseringer. Kanskje man kunne finne svaret på mine spørsmål i naturen. Jeg visste for eksempel fra turer i fjellet at det er mindre anstrengende å gå oppover om man har hælen litt høyere enn tærne.
En annen viktig faktor for en bra profil var sikkerhet. I hjemmet er fall i trapper en av de vanligste ulykkene. Det ville derfor være positivt om en alternativ profil kunne minske risikoen for fall.
Jeg søkte også på internett etter sko med alternative former på sålen som kunne gi inspirasjon til trappetrinn.
Figur 10: Masai sko. (www.swissmasai.se)
Jeg begynte idenne perioden å formulere hva jeg syntes var viktige forutsetninger for et bedre trinn, og definerte tre punkter jeg ville arbeide ut fra. Trinnet skulle være sikkert, komfortabelt og lite anstrengende å gå på.
På tross av at jeg hadde definert hva jeg syntes var viktig, valgte jeg å arbeidemed en del profiler jeg visste brøt i alle fall med et av kravene. Dette var helt bevisst, for ikke å utelukke noen alternativer. Et trinn kan for eksempel føles bra for foten, men være lett å skli i. Det kan lett forbedres ved å legge sklibeskyttelse på trinnet.
Figur 11: Skisser på alternative profiler.
3.4 Valg av profiler
Da jeg dro til Linköping for å møte Kjell Ohlsson, hadde jeg ca tyve alternative trinn på skisseblokken. Planen for dagen var at vi skulle diskutere de forskjellige variantene og velge ut fire som jeg skulle arbeide videre med. Etter å ha vurdert alle alternativer, satt vi til slutt med fire varianter som planlagt. Nedenfor vil jeg beskriver de profilene vi valgte å arbeide videre med.
Det normale trinnet er profil 1, og de alternative trinnene omtales som profil 2 til 5.
3.4.1 Profil 2
Figur 12: Skisse på profil 2. Front på trinnet mot venstre.
Profil 2 er flat ytterst på trinnet, og har en konveks bue mot innerkant av trinnet. Vi tror dette alternativet kan gi en liten hjelp når man går oppover, siden foten vinkles naturlig inn i trappen. Når man går nedover tror vi ikke denne profilen vil merkes så mye, men den kan gi en bremsende effekt på grunn av en lav helplassering.
3.4.2 Profil 3
Figur 13: Skisse på profil 3. Front på trinnet mot venstre.
Profil 3 er buet over hele flaten, med høyeste punkt på midten. Vi tror dette alternativet kan føles bra for foten, og gi en effekt av å rulle opp trappen. Denne profilen har et klart minus, og det er at den er vinklet nedover i forkant. Dette vil mest sannsynlig medføre at det kjennes utrygt å gå nedover, men det kan man motvirke med sklibeskyttelse om det viser seg at trinnet kjennes bra for foten.
3.4.3 Profil 4
Figur 14: Skisse på profil 4. Front på trinnet mot venstre.
Profil 4 har en markert forkant, en konkav bue mot midten, ett flatt parti, og en konveks bue mot bakkant av trinnet. Vi tror dette kan ha en positiv effekt når man går oppover, uavhengig avom man setter foten langt ut eller inn på trinnet. Kanten fungerer også bra for å motvirke at man sklir. Minuset med denne profilen er at kanten kan bli for
markert, og at det derfor vil føles ukomfortabelt å gå i trappen.
3.4.4. Profil 5
Figur 15: Skisse på profil 5. Front på trinnet mot venstre.
Profil 5 heller nedover mot innerkant av trinnet. Dette tror vi kan gi en god hjelp når man går oppover siden foten vinkles inn i trappen. Nedover derimot, er vi redde for at det blir for stor vinkel i foten, og at den derfor blir ubehagelig å gå i.
Under møtets gang diskuterte vi også hvordan testen skulle gjennomføres, noe jeg kommer tilbake til i kapittelet som tar for seg testen.
3.5 Definisjon av mål
Tilbake i Stockholm begynte jeg å planlegge produksjonen. Første steget var å definere alle dimensjoner på trinnene. Vi hadde kommet frem til formene, men ferdige mål ble vi enige om at jeg skulle prøve meg frem til. Et viktig moment var at det kunne være bedre å overdrive formene. Et trinn hvor man ikke kjenner noe forskjell, gir ikke noe resultat. Jeg begynte å prøve og feile og arbeidemeg frem til de dimensjoner jeg ville jobbe med. Bredden på trinnene skulle være 500 mm, noe som var tilrekkelig for å kunne teste trappene.
Figur 16: Målsatt tegning av profil 2.
Figur 17: Målsatt tegning av profil 3.
Figur 18: Målsatt tegning av profil 4.
Når alle mål på trinnene var definerte,var det selve konstruksjonen som sto igjen å planlegge. Jeg mente det var viktig at trappen ga inntrykk av å være velkonstruert, solid og estetisk tiltalende. Med hjelp av Martin Altwegg tegnet jeg en konstruksjon som tilfredstilte disse kravene.
4 Test
4.1 Hvordan teste
Som nevnt i forrige kapittel diskuterte vi hvordan testene skulle utføres da jeg var i Linköping hos Kjell Ohlsson. Jeg beskrev da mine planer om å bygge alle modellene i fullskalatrapper, med fem trinn og et toppnivå. Jeg ville også bygge en trapp med vanlige trinn, så man kunne sammenligne. Jeg la fram hvordan jeg syntes en ny profil skulle være; sikker, komfortabel og lite anstrengende å gå på. Dette var han enig i. Jeg beskrev en tenkt undersøkelse hvor testpersonene fikk svare på spørsmål om disse punktene, og velge hvilken profil de syntes var best og dårligst. Jeg ville også ha med spørsmål om hva slagssko personene hadde på for å kunne se om det kunne påvirke resultatet.
Dette syntes Kjell Ohlsson hørtes bra ut, og han foreslo at vi også kunne bruke sensorer som ble festet på musklene for å måle hvor mye de måtte arbeide i de ulike trappene. Det skulle kunne gi interessant informasjon. Han nevnte også at jeg burde forsøke å ha testpersoner i ulike aldre, kvinner og menn, så testgruppen ble så bred som mulig. Vi avtalte at han skulle komme til Stockholm, hvor vi skulle bruke to dager på å teste profilene.
4.2 Produksjon
Som krav til produksjonen ville jeg at resultatet skulle bli av høy kvalitet, men gjort på en effektiv måte. Materialet skulle være furu, som i tillegg til å være billig, ofte brukes til trapper. Overflatene skulle ikke behandles, men alle trinnene pusses med 120
sandpapir for å ha samme struktur. Alle kanter på delene, unntatt trinnene, skulle brytes kraftig maskinelt, mens kantene på trinnene kun brytes med sandpapir. Vangene limes sammen med bakbenet, og hele konstruksjonen med trinn i, holdes sammen med
spennbånd. Dette for å unngå bruk av skruer og beslag. Toppnivået var tenkt å være i 22 mm mdf, men underveis besluttet jeg at det også skulle være i furu for å gi et mer
4.3 Forberedelser til test
Uken før testene skulle gjennomføres brukte jeg til å forberede undersøkelsen. Jeg laget spørreskjemaet (vedlegg 2) og installerte modellene i et ledig lokale på skolen hvor jeg kunne gjennomføre testene. Spørsmålene om sikkerhet, komfort og anstrengende skulle besvares med et siffer fra en til fem. En var best og fem var dårligst. For å skille
profilene fra hverandre ble trappene nummerert på følgende måte: Trapp 1: Vanlig profil
Trapp 2: Profil 2 Trapp 3: Profil 3 Trapp 4: Profil 4 Trapp 5: Profil 5 Figur 20: Trapp installert i testlokalet. 4.4 Testgruppen
Jeg brukte også denne tiden på å få tak i testpersoner. Jeg planla å ha tre testgrupper som skulle prøve trappene. En ”ung” gruppe med personer opp til 18 år, en ”normal” gruppe med personer fra 19 til 65 år og en ”eldre” gruppe med personer fra 65 år. Gruppen med normal alder tenkte jeg å ta fra skolen, mens de unge og eldre
testpersonene måtte jeg finne andre steder. Jeg tok kontakt med Katarina Norra Skola, og gjorde en avtale om at det skulle komme elever derfra som var rundt 12 år. Når det gjaldt eldre testpersoner, tok jeg kontakt med en rekke pensjonistforeninger. De viste stor interesse for prosjektet, men trodde det kunne bli vanskelig å få testpersoner til skolen på kort varsel. Men de skulle gjøre sitt beste.
4.5 Gjennomføringen
Dagen da testene skulle begynne, kom Kjell Ohlsson til skolen som avtalt. Vi rigget utstyret for å forsikre oss om at alt fungerte. Det gjorde det ikke. Sensorene ga intet signal til datamaskinen. Derfor utelukket vi denne delen av testen. Vi diskuterte i stedet hvordan testen praktisk skulle gjennomføres.
Forsøkspersonen skulle gå, og deretter svare på spørsmål om en trapp av gangen. De kunne så gå fritt og sammenligne trappene, før de oppga hva de syntes var best og dårligst. Jeg skulle notere svarene. Første person skulle begynne med trapp nr. 1, andre
person med trapp nr. 2 og så videre. Dette for å forhindre at den første trappen man prøvde, ble samme referansepunkt for alle.
Vi startetmed testene, og etter halve dagen besluttet vi at det ikke var noe behov for at Kjell Ohlsson var med. Resten av dagen og testdag to styrte jeg alene uten problemer.
4.6 Resultat av testene
Etter at alle testpersonene var ferdige, overførte jeg svarene til datamaskinen. (vedlegg 3)
40 personer hadde testet trappene, 22 menn og 18 kvinner. I testgruppen var det tre jenter under 18 år og to eldre damer over 65 år. Resten av testpersonene hadde en god spredning i alder fra 19 til 65 år.
For normalgruppen med 22 menn og 13 kvinner syntes jeg grunnlaget var godt nok for å kunne trekke en konklusjon. Gruppen har jeg igjen delt i undergrupper for å se om resultatet påvirkes noe av personenes ulike forutsetninger. Oppdelingen er: kvinnelige testpersoner, mannlige testpersoner, testpersoner med sko uten hæl og testpersoner med sko med lav hæl.
I normalgruppen var det en person med høye hæler og en person med krykker. Siden forutsetningene varvesentlig annerledes for disse to, ble de tatt ut av normalgruppen. For analysen som skulle gjøres, var det derfor 21 mannlige og 12 kvinnelige
testpersoner.
Når det gjelder gruppene med eldre og unge, var det for få testpersoner for å kunne trekke enkonklusjon. Disse gruppenes resultater, sammen med personen med krykker og personen med høye hæler, vil jeg kommentere i slutten av neste kapittel.
5 Analyse av resultatet
I analysen nedenfor ville jeg bruke Microsoft Excel for å kunne fremstille resultatene grafisk, i form av tall og diagrammer. Til hver testgruppe er det to diagrammer jeg viser til. Det første diagrammet viser resultatet på spørsmålet om beste og dårligste trapp. Utfallet ser man i antall stemmer.
Det andre diagrammet viser resultatet på spørsmålene om trappene var sikre,
komfortable og anstrengende å gå i. Diagrammet er tatt frem ved at svarene for hvert spørsmål er summert. Summene har så blitt satt mot hverandre i diagrammet så man kan sammenligne utfallet av hvert spørsmål.
I testen var det positivt med lave siffer som svar, og negativt med høye siffer som svar. Derfor er det de lave søylene som viser de beste resultatene.
I alle gruppene har det kun vært to trapper som har mottatt stemmersom dårligste trapp. Dette er trapp nr. 3 og trapp nr. 4. Fordelingen her er jevn i alle grupper, med ca. 55 % av stemmene til trapp nr. 4 og 45 % av stemmene til trapp nr. 3. Disse trappene har også det dårligste resultatet på alle spørsmålene. For å unngå gjentakelser vil jeg ikke
5.1 Analyse av gruppe ”Normal”
Figur 21: Beste/dårligste trapp. Gruppe ”Normal”.
Figur nr. 21 viser resultatet av svarene om beste og dårligste trapp for gruppen
”Normal”. Her ser man hvordan testgruppen har valgt trapp nr. 2 som beste trapp med 20 stemmer. Trapp nr. 1, som var den nest beste trappen, fikk seks stemmer. Det var derfor ingen tvil om at trapp nr. 2 ble ansett å være den beste trappen i denne gruppen.
Figur 22: Sikkerhet, Komfortabel, Anstrengende. Gruppe ”Normal”.
Figur nr. 22 viser resultatet på spørsmålene ”sikkerhet”, ”komfortabel”, ”anstrengende” for gruppen ”Normal”. Vi ser at trapp nr. 1 gjennomgående har det beste resultatet, men trapp nr 2 scoret bedre på spørsmålene om ”komfort opp” og ”anstrengende opp”. Det kan være årsaken til at trapp nr. 2 ble beste trappen for denne gruppen. Også trapp nr. 5 har et bra resultat på spørsmålene, men den fikk kun tre stemmer som beste trapp. Det kan være på grunn av dårlig score på spørsmålene om ”komfortabel ned” og
5.2 Analyse av gruppe ”Normal kvinner”
Figur 23: Beste/dårligste trapp. Gruppe ”Normal kvinner”.
Figur nr. 23 viser resultatet av svarene om beste og dårligste trapp for gruppen ”Normal kvinner”. Her ser man hvordan testgruppen har valgt trapp nr. 2 som beste trapp med åtte stemmer. Trapp nr. 5, som var den nest beste trappen, fikk tre stemmer. Det var derfor ingen tvil om at trapp nr 2 ble ansett å være den beste trappen i denne gruppen.
Figur 24: Sikkerhet, Komfortabel, Anstrengende. Gruppe ”Normal kvinner”.
Figur nr. 24 viser resultatet på spørsmålene ”sikkerhet”, ”komfortabel”, ”anstrengende” for gruppen ”Normal kvinner”. Vi ser at trapp nr. 1 gjennomgående har det beste resultatet. På spørsmålene om ”komfort opp” og ”anstrengende opp” scoret trapp nr. 2 bedre enn trapp nr. 1. Det kan være årsaken til at trapp nr. 2 ble beste trapp i denne gruppen. På disse punktene scoret også trapp nr. 5 bedre enn trapp nr. 1. Den scoret også best på spørsmålet om ”sikkerhet opp”. Det kan være grunnen til at trapp nr. 5 ble stemt frem til nest best i denne gruppen.
5.3 Analyse av gruppe ”Normal menn”
Figur 25: Beste/dårligste trapp. Gruppe ”Normal menn”.
Figur nr. 25 viser resultatet av svarene om beste og dårligste trapp for gruppen ”Normal menn”. Her ser man hvordan testgruppen har valgt trapp nr. 2 som beste trapp med 12 stemmer. Trapp nr. 1, som var den nest beste trappen, fikk fem stemmer. Det var derfor ingen tvil om at trapp nr. 2 ble ansett å være den beste trappen i denne gruppen.
Figur 26: Sikkerhet, Komfortabel, Anstrengende. Gruppe ”Normal menn”.
Figur nr. 26 viser resultatet på spørsmålene ”sikkerhet”, ”komfortabel”, ”anstrengende” for gruppen ”Normal menn”. Vi ser at trapp nr. 1 og trapp nr. 2 har jevne resultater. På spørsmålene om ”komfort opp” og ”anstrengende opp” har trapp nr. 2 bedre resultat enn trapp nr. 1. Det kan være årsaken til at trapp nr. 2 ble beste trappen i denne gruppen. Også trapp nr. 5 har et bra resultat på samtlige spørsmål, men den fikk ingen stemmer som beste trapp. Det kan være på grunn av dårlig score på spørsmålene om
5.4 Analyse av gruppe ”Sko uten hæl” Figur 27: Beste/dårligste trapp. Gruppe ”Sko uten hæl”.
Figur nr. 27 viser resultatet av svarene om beste og dårligste trapp for gruppen ”Sko uten hæl”. Her ser man hvordan testgruppen har valgt trapp nr. 2 som beste trapp med 16 stemmer. Trapp nr. 1, som var den nest beste trappen, fikk tre stemmer. Det var derfor ingen tvil om at trapp nr 2 ble ansett å være den beste trappen i denne gruppen.
Figur 28: Sikkerhet, Komfortabel, Anstrengende. Gruppe ”Sko uten hæl”.
Figur nr. 28 viser resultatet på spørsmålene ”sikkerhet”, ”komfortabel”, ”anstrengende” for gruppen ”Sko uten hæl”. Vi ser at trapp nr. 1 og trapp nr. 2 har veldig jevne
resultater. Spørsmålet om ”anstrengende opp” er det eneste hvor trapp nr. 2 scoret bedre enn trapp nr. 1. Det kan være utslagsgivende for at trapp nr. 2 kom godt ut i denne gruppen. Også trapp nr. 5 har et bra resultat, men den fikk ingen stemmer som beste trapp. Det kan være på grunn av dårlig score på spørsmålene om ”komfortabel ned” og ”anstrengende ned”.
5.5 Analyse av gruppe ”Sko med lav hæl”
Figur 29: Beste/dårligste trapp. Gruppe ”Sko med lav hæl”.
Figur nr. 29 viser resultatet av svarene om beste og dårligste trapp for gruppen ”Sko med lav hæl”. Her ser man hvordan testgruppen har valgt trapp nr. 2 som beste trapp med fire stemmer. Trapp nr. 1, som var den nest beste trappen, fikk tre stemmer. Med en så liten margin kan man ikke trekke en sikker konklusjon for denne gruppen. Her skulle man også behøve flere testpersoner.
Figur 30: Sikkerhet, Komfortabel, Anstrengende. Gruppe ”Sko med lav hæl”.
Figur nr. 30 viser resultatet på spørsmålene ”sikkerhet”, ”komfortabel”, ”anstrengende” for gruppen ”Sko med lav hæl”. Vi ser at trapp nr. 1, trapp nr. 2 og trapp nr. 5 har jevne resultater. Trapp nr. 5 er den trappen som ser best ut i diagrammet, men dårlig score på ”sikkerhet ned” og ”komfortabel ned”, kan være årsaken til kun en stemme som beste trapp. Utfallet styrker det resultatet vi så på spørsmålet om ”best trapp”. Trapp nr.1 og trapp nr. 2 har så å si identiske resultater på samtlige spørsmål.
5.6 Øvrige analyser
I gruppen ”eldre” var det kun to testpersoner, noe som er for lite til å trekke en konklusjon for aldersgruppen over 65. Men ved å se på de svarene de gav, ser man at trapp nr 1 ble foretrukket. Sikkerheten og det at den kjentes normal kan være
utslagsgivende faktorer.
I gruppen ”unge” var det også for få personer til å kunne trekke enkonklusjon, og svarene viste ingen favoritt.
Personen med krykker valgte trapp nr. 5 som beste alternativ. Han mente den var trygg både oppover og nedover.
Personen med høye hæler valgte trapp nr. 2 som beste alternativ. Hun mente at det var den sikreste trappen for sko med høye hæler, både når man går opp og ned.
6 Konklusjon
Ut fra resultatet av de testene som er gjort, kan man se en tydelig trend. Trapp nr. 2 er favoritt i alle gruppene, og nr. 1 er i de fleste gruppene kommet som nummer to. Det som har vist seg å være bedre med trapp nr. 2, er at den er mer komfortabel å gå opp, og mindre anstrengende å gå opp. Dette var tydeligvis de viktigste faktorene for å avgjøre hvilken trapp som var best. Trapp nr. 1 var bedre enn trapp nr. 2 på punktene ”sikkerhet opp”, ”sikkerhet ned”, ”komfortabel ned”, og ”anstrengende ned”, men her var trapp nr. 2 relativt lik trapp nr. 1 på alle punktene.
Resultatet av testen tyder på at dagens trappetrinn ikke er optimalt om man tar i betraktning at trappen skal være sikker, komfortabel og lite anstrengende å gå i.
Figur 31: Favoritt i gruppen. Profil på trinn i trapp nr. 2.
Undersøkelsen viste tydelig at denne testgruppen foretrakk trapp nr. 2, med en alternativ profil, fremfor trapp nr. 1 med en vanlig profil. Men konklusjonen er basert på en gruppe med 33 testpersoner i alderen 19 til 65 år, så om testgruppen var større, og gruppene ”ung” og ”eldre” også ble medregnet, kunne resultatet ha blitt annerledes.
7 Avslutning
Etter å ha arbeidet med dette prosjektet i over to måneder og sett resultatet av testene, har jeg blitt forundret over at det ikke før har vært gjort lignende undersøkelser om profilen på trappetrinnet.
Samtlige av testpersonene går i trapper daglig, akkurat som millioner av mennesker verden rundt. At en konservativ bransje ikke har valgt å utvikle trappetrinnet, er kanskje ikke overraskende, men at ikke forbrukere har reagert og krevd andre løsninger, kan synes rart. Muligens kan det skyldes vane og manglende evne til å se andre alternativer. Noe man ferdes i hver dag burde være så sikkert, komfortabelt og uanstrengt i bruk som mulig.
Dette forskningsarbeide har kun gått over ti uker. Det har ført til at tiden til å utføre tester og utvikle profiler har vert begrenset. Men med bedre tid burde man ha flere testpersoner og flere unge og gamle. Man kan utføre mer vitenskapelige tester,
eksempelvis med sensorer som var planlagt, og på den måten få et bedre grunnlag for å trekke en konklusjon. Men resultatet av mine tester tyder på at dagens profil på
trappetrinnet ikke er optimalt. Trinnet kan være sikrere, mer komfortabelt og mindre anstrengende å gå i. Ulike profiler har vist seg å ha ulike egenskaper, noe man kan bruke bevisst om det for eksempel er trapper man bare går opp eller ned, trapper man skal gå langt i, eller trapper som skal i et miljø hvor mange gamle ferdes.
Jeg håper at jeg med dette arbeidet kan vekke en interesse for ulik utforming av trappetrinn, både hos bransjen og forbrukeren, og at en tid med utelukkende flate trappetrinn kan være forbi.
Kilder
Nilsson, Hans (2008). Bygg Trappan, SPU-data
Vedlegg 1 Brev til bransjen Christian Koch Lundagatan 50 117 27 Stockholm Sverige 2009‐03‐16 Tlf: 0046704665478 Eksamensarbeide: Er dagens profil på trappetrinnet optimalt? Mitt navn er Christian Koch og jeg er elev på möbelsnekker programmet på Carl Malmsten Furniture Studies (gamle Carl Malmsten skolen) i Stockholm. Jeg går nå årskurs tre og er i ferd med å avslutte min utdannelse her. Siste kurset som jeg nå har begynt på er examensarbeidet. Kurset går ut på å gjöre ett grundig studie av ett emne, og skrive en raport som sammenfatter det man kommer frem til. Jeg har bestemt meg for å gjöre ett studie som skal handle om trappetrinn. Målet er å finne ut om det flate, vannrette trappetrinnet vi er vant med, er optimalt, eller om andre varianter kan väre bedre. Illustrasjonen nedenfor viser noen eksempler på hvordan det kanskje kan se ut. Det jeg vil oppnå med dette brevet er å finne ut om noen i deres bedrift har erfaringer eller tanker om dette. Jeg er takknemerlig om dere kan egne dette brev litt tid, og gi meg feedback på emnet. Noen aktuelle spörsmål som kan få igang tankene: Har dere tenkt på dette emnet för? Kan deres bedrift ha nytte av dette studiet? Kan markedet ha nytte av dette studiet? Håper på svar. Venlig hilsen Christian Koch
Vedlegg 2 Spørreskjema 1/2
Trappundersökelse:
Kön: Alder: Hur ofta går du i en trapp? Hva for sko har du på? Hvilken trapp tycker du mest om, och hvorfor? Hvilken trapp tycker du minst om, och hvorfor?Vedlegg 2 Spørreskjema 2/2 Trapp: ... Kjenns trappen trygg å gå i? Ja Nei Opp 1 2 3 4 5 Ned 1 2 3 4 5 Kjenns trappen komfortabel å gå i? Ja Nei Opp 1 2 3 4 5 Ned 1 2 3 4 5 Kjenns trappen annstrengande å gå i? Nei Ja Opp 1 2 3 4 5 Ned 1 2 3 4 5 Hva er bra med trappen? Hva er dårlig med trappen? Komentarer:
