DISSERTATIO ACADEMICA, DE PHILOSOPHICA negotiorum civiuüm PRAXI, Quam, Confentiente Ampltjj

Full text

(1)

7.

DISSERTATIO ACADEMICA,

DE

PHILOSOPHICA

negotiorum civiuüm

PRAXI,

Quam,

Confentiente Ampltjj. facultat. Pbilofophica,

In Regi* Academia "Upfaltenfi,

Püblico examiili modefte fubmittent

Alumnus De Mornajorum,

nicolaus dahlerus,

PHIL. MAG.

Et

Stipendiarius Zedritzianus,

ANDR. GOTTLIEB HERKEPiEUS,

VI'LANDUS.

In Auditorio Carolin^ Majori, die 2, Maji,

A:o MDCCXLVII.

'o^ *0* ^^ ^

UPS ALI iE Impreflä.

(2)

c KONGL. MA|:TS

TROMAN och Mitte BORGMÄSTARE

uti

KongL Rcfidence Staden Stöckholm,

Samt

Swea Rikes

Ådte eck H5gtärade Borgare Stånds TALMAN

Wid nu påftående Riksdag,

Wålborite ock Widtlagfarne,

Hebe PETER AULJEVILL.

ock,

ÅdlCy Wältagfarne ock Hbgaktäde

wid famma Riksdag nårwarande

Refpe&ive HERRAR LEDAMÖTER*

Från Stockholm, Rådmannen> Herr PETER FAGGOT,

Rådmannen, Herr GUSTAF ftlERRMAN,

Aflefloren, Herr THOMAS PLOMG R EN,

Rådmannen, Herr JOHAN STENMAN,

(3)

Ståndets och Stockholms Stads Sekreteraren,

Herr SAMUEL EKERMAN,

Groshandlaren , Herr B ALZAR NETTELBLAD, Fabriqiieuren, Herr JOHAN CHRIST. SCHULTZ,

Handelsmannen, Herr JOHAN BETULIN, Åldermannen, Herr OLOF STRÖM,

Åldermannen, Herr JOHAN BRUUN, Åldermannen, Herr MOSES HOLTZ.

Ursal a,

Sfußitise Horomdßaren, Herr PEHR HERKEPiEUS,

Radmannen, Herr NILS KYRONIUS.

Norrkiöping,

Håf-Secreteraren, Herr HARALD UR LANDER.

Giothfborg,

Sfußitite Borgmäßaren, Herr PAUL EKERMAN,

Handelsmannen, Herr NICLAS SANDBERG.

Malmö,

Jußitite Borgmäßaren, Herr ANTON BORG,

£*/r. On/. Radmannen, Herr ANDERS SEGERVALL.

Landskrona,

Rådmannen och Roßmäßaren, Herr MAGNUS HUMMER

Callmar,

Rådmannen, Herr CLAS HINDRIK METT.

Åbo,

Handelsmannen, Herr CHRISTIER TRAPP,

Degerby,

Rådmannen, Herr JACOB FORSSELL.

Carlskrona,

Handelsmannen, Herr JOHAN ÖNERT GRAANP Åldermannen, Herr GOTTFRIED WEIKER.

(4)

Nykiuping,

guftitiiC Borgmafiaren, Herr CARL FINERUS.

Westerwik,

$ufiiti<ß Borgmafiaren, Herr KNUT ENEROTH.

Gefle,

Bolitie Borgmafiaren, Herr HANS OMNBERG,

Wisby,

Borgmafiaren, Herr ABRAHAM LANGE.

Fahlun,

Radmannen, Herr FREDRIK MUNKTELL.

Halmstad,

Borgmdfiaren, Herr FETER MELLIN.

Christianstad,

Borgmdfiaren, Herr CARL SCHULTEN,

Helsingborg,

Borgmdfiaren3 Herr PETER PIHL.

Carlshamn ,

Borgmdfiaren, Herr FRANZ CERVIN.

Engelholm,

Juflitiß Kdmneren, Herr SIMON BROOMF*

Ystad,

Borgmdfiaren, Herr CARL THUNBERG,

Marstrand,

Borgmdfiaren, Herr OLOF WESTMAN.

Helsingfors, i

Borgmdfiaren, Herr H1NDRIK JOHAN FORSTEN,

"vfesterShs

Borgmdfiaren, Herr JACOB JERNSTEDT,

Arboga,

Radmannen, Herr ERIK WESTEEN,

ÖRl-

(5)

Örebro,

Borgmäßaren, Herr JOAKIM WETTERSTEDT.

Jönköping,

Åldermannen, Herr SAMUEL TEMPLIN.

Kiöping,

Radmannen, Herr PETER WRETMARCK.

Strengnjes

Radmannen, Herr SAMUEL ODHELIUS.

Skara,

Borgmaßaren, Herr NICLAS NORTMAN.

Wegsiö,

Handelsmannen, Herr OLOF OLOFSSON.

söderkiöping,

Borgmdjlaren, Herr LARS BONNANDER.

HudWiksvall,

Handelsmannen, Herr LARS BOTZ.

Maruestad, Rådmannen, Herr GUSTAF DUBB.

Carlstad,

Borgmäßaren, Herr PETER LAGERLÖF.

Hernösand,

Handelsmannen, Herr ANDERS HELLSTRÖM.

Uloborg,

Borgmäßaren, Herr JONAS MOLLIN,

Borths

Borgmäßaren, Herr FREDRIK INGMAN,

sahla,

Borgmäßaren, Herr ERIK UGGLA.

Wadstf.na,

Borgmäßaren, Herr FREDRIK WESTERBERG.

ÖRE-

(6)

öregrund,

Jlaf-Srcrcteraren, och Borvmåftaren,

Herr CARL GUSTAF BOBERG.

Sqder-Telge,

Handelsmannen, Herr JOHAN GABRIEL FORSMAN.

** ör.r elge

Rådmannen, Herr JONAS BILLBORG.

Hedmora, r

Borgmaß:aren, Herr GEORG HOHLSTEN, Radmannen, Herr LARS NYBERG.

Nora, Borgmaßaren, Herr ULF KYLENIUS.

Ekesio,

Radmannen, Herr LARS KNIFBERG.

Uddevalla, Radmannen, Herr ANDERS KNAPE, Radmannen, Herr MICHAEL KOCK.

Askersund, Rådmannen, Herr SVEN BERG.

Ulricehamn,

Rådmannen, Herr JOHAN STENSTRÖM.

Skiofdé, Rådmannen, Herr SVEN PALM.

Raumo,

Rådmannen, Herr NILS WECKSTRÖM.

Christinehamn,

Borgmaßaren, Herr MAGNUS GRÖNDAHL.

Sundswall, /

Handelsmannen, Herr PETER MODEN.

f/i r Borgo,

Borgmofiaren, Herr GABRIEL HAGERTV ÜH-

(7)

Uhmeå,

Handelsmannen, Herr CARL GUSTAF FALCK.

Luleå ,

Rådmannen, Herr PETER KRÅKA.

Ekenås,

Rådmannen, Herr JOHAN LILLJA.

Philipstad

Bruks-Patronen, Herr CHRISTOPHER MYHRMAN.

Falkioping,

Borgmaßaren, Herr BENGT RUDBERG.

ALrNGSAHS,

Märien, Herr PAUL HAKAN EKMAN.

wlmmerby,

Radmannen, Herr NATHANAEL LINCK.

Laholmy

Borgmaßaren, Herr HANS GYLICK.

Trosa,. >

Borgmäßaren, Herr JACOB STÅLBOM.

Åmål,

Radmannen, Herr ANDERS AMELLBERG ,

Radmannen, Herr NILS KOCK.

Christin/estad

BorgmäßarenHerr NILS WETTERBLAD.

Jacobstad,

Rådmanneny Herr LARS BLOM. r T

Brahestad,

Rådmannen och Not.Herr JOHAN GEORG BERGSTRÖM.

MINE GÜNSTIGE

HERRAR och B

(8)

IBlandnifkanandra Borablifwet begåhvad,och ofkattbaraår ett fundtförmoner,förnufthwarmednün-utan all twif-

wel den förnåmfta.

Detta Ljus har den Wife Skaparen i wåra fjålar uptånt,

att wår wilje derigenom fkall wågwifäs till den lållhet, fom

hon efterftråfwar. Defs råtta bruk leder ofs det ena flegetef¬

ter det andra til detta höga och wigtiga föremål; åfwen fom

defs mifsbruk förer ofs derifrän, och ftannar på flutet uti

wår egen fkada»

Defle blad låmpa denna grundfånning på det bor*

gerliga famhåldct: De wifå medelfl en liten grundritningf

att alle de wårf och årender, fom derutinnan förekomma,

åfwen böra efter förnuftets owelduga domreglor endafl: prof-

was och afgöras, framt den almånna fållheten fkall be¬

främjas fämt hwar och en medborgare njuta fin rått och för¬

mån till godo.

En fäts, fom wål gerna medgifwes, då någon allenafl i ge¬

men den fämma föredrager, utan atttillika wifä, hwarutinnan

ett fundt förnuft och defs råttabruk egenteligen beftår, men lik-

wål af dem, fom utafförutfattade tankar och oriktiga begrep om förnuftet åro intagne,ofta warder beftridd och förnekad, om ic¬

ke

(9)

r Jagutbedermig härjämte, Mine Gunftige Herrar, att uti

Eder ynneft och hågtbewågna åtanka altid fåwara inne/lutcn;

Och framhärdarmed djup wordnad

DET ÅDLE »eh HÖGTÅRADE

BORGARE STÅNDETS,

MINE GUNSTIGE

HERRARS och BEFORDRARES

Ödmjukafte Tjensre

ANDERS GOTTLIEB HERKEPMJ&

(10)

ke mycket med ord, dock med ett oförnuftigt brukafderas förnufts gåfwc-r wid de förrättningar, fom i den allmänna fam*

manlefnaden förefalla.

Mine Gunftige Herrar, J finnen ej allenaft utan fwårighee

deftas felfteg, utanförleggen dem åfwen kraftigt med egna ef-

terdömen.Af Eder grundeliga öfwertygelfe omförnuftetsound- gångeliga bruk wid de borgerliga fys/lornesförwaltandelåggenJ dageligen Edra Landsman för ögonen många och ftora weder-

målen, under det Jåren belagde med Rikswårdande angelägen¬

heters bewakande, grundade den ofkiljaktiga förbindelfen,

fom ett fundt förnuft faftftålt emellanfigfielft och förfarenheten.

Med ord fagt: Jag behöfwer intet ftörre witnesbörd om de

flutfatfers möjelighet, fom defle bladen inneholla, ån det, fom

Edre göromål aflågga.

Mine Gunftige Herrar! detår fålunda icke underliget, att

fanningen genomEdert anfeende, hälft föker att befordras,tillatt

jåmwål hos andra winna ettlika burlkap och höglåte, fom hon

hos det Ädle och Högtårade Borgare Ståndet befttter ochnyttjar.

Detta har ock gifwetmig en fullkomlig anledning,attmed

allraworfamfte tillförfigt tillfkrifwa detta lilla arbete Eder, Mine Gunftige Herrar, hwilka fä noga kånnen defsämnes dyra wårde

och höghet

Jag

(11)

D, D.

§• L

Uemadmodum noftro xvo noft

defunt, qui magnifice, ita nec ,

qui abjeéle nimis de Philofophia

& fentiunt & praedicant. Ho¬

rum multi ita defipiunt, ut opi-

nentur & pertendant, eam non efle nifi fcholicorum nugamento-

rum farraginem, confufarum co-

gitationum congeriem, otioforum ingeniorum pabulum,

inanis faftus ventilabrum, & quidquidtalium eft convi- tiorum, nefcio qua fronte, in eam deblaterent. Alii

vero, quiliberaliores videri volunt, agnofcunt quidem,

eam ufum aliquem facultatibus, quas vocant, fuperiori-

busprasftare poffe, unde eamharumancillamappellitant,

tantumveroabefie ajunt, ut, in Republica bene &pru-

denter adminiftranda , ab hac aliquid exfpe&ari poffit praefidii, utilli potius impedimenta adverfiffimaobjiciat, multaque damna&perieula pariat: ad fcientiam Pragma-

ticam, qualisad Rempublicam regendam requiritur, na¬

turalem cognofcendi facultatem, folaexperientia fufful-

A tam,

(12)

1 ) O c

tam, fufficere putant. Qu« quidem praejudicafa opi-

nio tantam Philofophis conflavit invidiam, odium tan- tum, ut hos nafo adunco fufpenderint, perodiofa pe-

dantifmi nota infamarint, imo eos e Republica explo- dendos, exhbilandos, & inträ fcholaftici puiverisangu- flias coercendos effe , contenderint. Quo quidem pec-

cato haud fcio, an aliquid gravius in Philofophiam &

Philofophos potuerit committi, in cujus originem fl in- quifiverimus, illam cum ex intelledlu, tum maxiine ex voluntate iftorum fiominum repetendam effepatet. Ho¬

rum enim alii vei nulla Philofophise notione imbuti, vel

confufa & erronéa ejus idea decepti, vel perverfa Philo- fophandi ratione, quse in multis fcholis obtinet & in li-

bris Philofophicis noh raro obfervatur., vel deniqueipfa-

rum fcientiarum, legitima methodo traditarum, defe&i- bus, &, åd immediatam in vita Civili applicationem ,

ineptitucline offenfi talia didteria Philöföphi« occentant^

Alii autem, omnium peflimi, proprise indolis & expe-

rientiae domefticae fallaciam cornrnittentes , nihilque a- deo, nifi quod fuum eft , iaudantes, nihil admirantes,

theori« & praxeos connubia folvunt, cognitionem hi-

ftoricam pr« Philofophica amplexantur, & auéloritatis idolurn, quam fanoe rationis oracula, venerari malunt.

Hos vero non nili ipfa Philofophia , quam fpernunt,

meliora docere poteft, in cujus veram indolem fine e-

jus telefcopiis non magis introfpicere , quam folem fine

radiis folaribus intueri, licet. Clamitant fcioli ifti, to-

tam Philofophiam, in fubtilibus, iisque futilibus, fpe-

culationibus occupari. Urgent, eamindigeft« moli-sima- ginem exprimere. Docet vero Philofophia, id crimi-

nis non fibi, fed Philofophis debere impingi, qui me- thodi omnis ignorantia vel odio laborantes, placitisfuis

immorantur & immoriuntur, optimamque ipfius cau¬

sam peflime agendo, augufto fuo nomini&theatro ma¬

lere-

(13)

)p( s le refpondent. Ingeminant, Philofophioe rem efiecum facultatibus fuperioribus, non vero cum Republica; fei Philofophia oftendit, ex fuo copiae cornu depromi etiara poffe multa, quse immediatum u/iim Reipublicse p-r&benC

&; a facultatibus fuperioribus fubminiftrari minime pos-

funt; unde nemo non intelligit, quam vanus(it ifte me- tus, llli abhac aliquid imminere periculi* Contendunt,

fcientiam rerum ufu acquifitam, muniis civilibus exfe- quendis fufficere; fed Phiiofopbia cognitionis ufu partoe ab artificiaii & determinstis regulis nixa differentiam, Rujusque excellentes prse illa dotes manifeftat, necnon rationis & experientiae connubium omnibus , ad (olidant

eruditionem nitentibus, commendat. Agnofcit lubens,

(e in fyftematibus Philofophicis nonbum ad id evediara

elfe faftigii, ut in his tot exftent genera, tot fpecies ,

quot ad cafus, in vita Civili obvios, determinandos di- judicandosque requiruntur j fed ipfamonet, fuos inPhi-

* lofophis & eorum iibris defedius facile fuppleri poffe j

modo affedtibus fuis in honorem veritatis cedant & in fcientiaruin terminisprovehendis, quam in aliis carpen-

eiis, fuerint ftudiohores. Verbo : ipfa fortiffime rios

convincit, fe non eum in finem mortalibus datam eile",

ut ea otium & tempus fallant, (ed, ut de rebus, in vita

humana gerendis, legitime ratiocinentur, fuamque feli-

citatem& fummi Muminis gloriam promoveant. Et, qui

in mundo rationali, exemplari Philofophioe forma, aii- quanto longius eft progreffus, is certe compertiffimum

.habetadeoque confidenter afferere poteft, nuliam veri-

tatem Philolophicam effe ita afenfibusremotapi, neOn-

,tologica quidenx excepta, quse tanto defpicatui, ne di-

cam ludibrio, noftrotempore efi expofita, utin eanon oblitefcant illa feminaex quibus in vita Civili amplis-

fimi & inexfpedlati felicitatum frudtus non protrudaq-

tur& efflorefcant, modo dextra ejus applicatio, allabo-

/ Ä 2 " " rahte

(14)

4 ) o (

rånte Philofopho, aceedat- Quod, ut extra omnemdu*

bitationis aleam poneretur, & Philofophia a contemtu,

in quem nullo fuomerito eft adduda, liberaretur, nos in hac difiertatione probare conati fuimus, negotia Ci-

viliaejus efTe indolis, ut fine definitionibusexafciatis &

propofitionibus determinatis, nec non legitimis ratioci*

nandi regulis, ex Philofophia mutuo fumtis, nec admi*

niftrari pofiint, nec debeant, fi eorum praxis ad juftam

certitudinem & utilitatem fit evehenda, quin & ipfam

methodum hane praxin Philofophice inftituendigenerali

fchemate &primis quafilineisadumbravimus. C.L.in*

noxiis conatibus faveat, nobisque facilem det veniam , (i inre ardua ejus non magis, quam noltris, defrderiis

fatisfecerimus , id quod ab Eo per communia Mufarum

facra & jura humanitatis petimus*

j. ii,

Per negötia Civilia intelligimus omnes in Repii- blica, qua tali, exiftentes cafus pradicos. Per praxin

horum negotiorum Philofophicam innuimus eam hsec Ipfa expediendi methodum, qua omnes conclufiones pra&icse, prgefentium cafuum moralitatem politicam patefadurae, demonftrativa argumentandi ratione eli-

ciuntur.

$, ni.

Antequam ex hac praxis politicae definitione ali- quid concludamus, ejus poflibilitas omnino eft evin-*

cenda. Quamvis enim res adeo palam fit, ut nemini

dubia videri debeat5 nontarnen ignotum eft, efle mul*

los, qui# fuis prasjudiciis magis, quam veritati, veli*

ficantes, illarn inter contradi&oria referre non dubi*

lent. Poteft autem hujus praxeos poflibilitas & a prl-

cri & a pofteriori demonftrari. Praeterquam enim, quod conftet, multos, intelleéhl {yftematico preeditos, tiac praxi Philofophica in negotiis Civiiibus tra&andis

cuö*

(15)

QL22? ; o ( (g*# 5

cum fua laude & voluptafe non minus, quam public#

rei commodo, feliciter fuiffe ufos, ex veritatibus quo«

que univerfalibus, ad illa negotia applicatis, & intel-

lecftus noftri operandi modo facileinteliigi poteft, hane praxin non modo efie pofiibilem, fed omnino neceffa«

riam. Ad methodum Philofophicam in genere requi-

runtur certa principia & legitima argumentandi forma.

Inter principia referuntur experientiae, definitiones, ac-

xiomata& propofitionesdemonftratae. Non experienti#

negotiis Civilibus contrariantur; quis enim inficiabitur,

nos multa de illis experiri attendendo ad ea, quas il-

lis infunt. Non his definitiones repugnant; infunt e- nim illis ejusmodi notae charadterifticse, quarum ope ab aliis fecerni queant in omni cafu, ftatu & tempo¬

re; hce autem notse definitionem conftituunt. Prseterea conftat, exiftere multos in Republica cafus, qui in

iisdem chara&eribus perpetuo conveniunt. Hac con- venientia prselucente, ad determinatas generum &fpe-

cierum clafles redigi pofiunt, quibus folis definitiones

competere, a Logicis demonftratur. Datis definitioni- bus, ex his axiomata facillimo negotio eruere licet.

Quod adpropofitiones demonftratas attinet, negotiorum Politicorum prineipiis re<fte quoque annumerantur &

petuntur vel ex aliis difciplinis, vel ex ipfa praxeos Politic# theoria. Illas in praxi Politica fuum tueri lo-

cum, ex generum & fpecierum, objeda difeiplinarum conftituentium, fimilitudine, veritatum univerfalium

inde pendente nexu & concatenatione, omnium vero

evidentiflime, ex ipfa praxifyftematica perfpicitur. Pro¬

pofitiones etiam in ipfa praxi demonftratas efie pofiibi-

les ex allatis rationibus patefeit, in primis, fi confli- terit, legitimam argumentandi formam, quam Logica

artificialis animis noftris inculcat, veritatibus, in praxi Civili demonftrandis, optime congruere. Jufta ratfo-

A 3 cinandi

(16)

6* ) o C $£%$

cinandi forma eertis cogitandi legibus &regulis eft ad- firidta, qu®, in ultima rationum Logicarum analyfiP

ad didtum illud de omni & nullo, ad definitiones ex-

tenfum, revocaritur. Jam autem fupra evicimus, nego¬

tia Civilia ad fua genera fuasque fpecies pofie reduci &

(Jefinitionibusfuisinfigniri, ergonihil impedit, quominus

adhane univerfalifTimamregularnconforrnariqueant. Die Codes, qua methodo aliquid certi de negotiis Civilibus

fit definiendurn, fi ab hac cynofura difcefferis. Si de negotio aliquo fingulari. confultaveris, quid de eo afiir-

mari, quid negäri debeat, quid jufte , quid prudenter

fieri poffit, quid ad beatitudinem Civilem faciat, non

ipfa ejus idea,qudiciis intuitivis animo ingefta» qu®- ftiones, de illo motas, fifiit, fed aquam tibi h®rere fi«

nit, donec ratiocinatio, qu® veritatibus univerfalibus, logice connexis , abfplvitur, vera negotii pr®dicata,

abfolute, vel hypothetiee iili attribuenda, tibi ob ocu- los pofuerit.

$. nu.

Oftenfa jam dat® definitionisrealitate, ex hac com«

fpdlariaipfi praxi, quam infra delineabimus, iucem fce-

neratura, derivabimus. Scilicet, ex hac definitione op-

pido patefcit, eum, qui negotiaCivilia PIiilofophice ad- ininiftrabit, debere effe imbutum iis principiis, ex qui- feus ill® conclufiones pradiico-Politic®, qu® ab illo,

vi muneris, ipfi dernandati, efformabuntur, determi-

nantur. Ex univerfalifiirhis autem cogitandi legibus,

in natura mentisnoftr® fundatis, confiat, nullam con-

clufionem, adeoque nec pradiicam, pofie excudi, nifi

ex duabus pr®mifiis, quarum prima continet propofi-

tionem aljquam generaliorem, altera vero fpecialiorem,

qu® priorem magis determinat & ad certam rerum

claffem reducit. Ob eandem quoque rationem 8c earo,, qn® ex natura & indoie objedti materialis, circa quofi judi-

(17)

) o 7

Judicium definitiirarrt pradicum verfatur,propofitio ejiis

minor contineré debet cafusprasfentis, de quo difquiri»-

tur, notionem determinatam, major vero enuntiatuin quoddam univerfale, quod de genere, vel fpecie, qui-

bus prsefens negotium fubdat, aiiquid affirrnat vel ne- gat-

§. V.

Debet itaque Politicus de negotiis Civilibus phi- lofophaturus, diflindam, determinatam omnibusque fuis

circtimftantiis veftitarn adionis dijudicandae notionem

animo fuo comprehendere, & cum ex fola ejus notio-

ne moralitas ejus non pateat, multas veritates univer- fåles, tam theoreticas , quam pradicas, eandem dete-

duras , ex difciplinis Philofophicis repetere, memo- riaque tenaciflima compledi, ne animo effluant, fed, u- biiis opus fuerit, fuccurrant. Debet definitiones noft

mancas, non fuperfluas, fed exadas, fed definitis fuis

accommodatas, debet quoque propofitiones determina-

tas, de quarum certitudine, vel probabilitate, rationi-

bus intrinfecis vel extrinfecis, prout earundem natura ferat, illi eft perfvafum, percallere, quot autem&quas,

ipfe demondrationes , in adionis determinatse praxi

contexendae, indicant.

§ VI.

Salutem Publicam efle promovendam, catholicum

ed in Politicis principium, in quod omnia praxeos Po-

liticse problemata refolvuntur, & cui tota fapientia Ci¬

vilis architedonica fuperdruitur. Pro diverfitate autem ftatuum Reipublicoe & negotiorum, in his ad publicam falutem, belli & pacis temporibus, adminiftrandorum, principium hoc univerfale inmulta particularia diffun-

ditur. Horum negotiorum multa ad datum Reipubli-

eoe externum, plurima ad internum fpedant. Utrius-

que generis negotia & jude & prudenter fufcipienda

&

(18)

)o( ra

& eonficienda funt, Quod ad ftatum Reipublica* ex-

ternum attinet, cum integris gentibus jam fcedera funt

pangenda, jam de ortis controverfiis difputandum, &

lic porro. Quod ad internum, jam lites in foro ortae funt dirimendse & fuum cuique tribuendum, jam sequi

ratio habenda, jam Principum Confiliarii& alii rerum Adminiftri funt eligendi, & fic deinceps. Ut itaque

fummi imperiorum Curatores, Legati, aliique , quibus

falus publica eft commiffa, ex Philofophicis juftitise &

cequitatis regulis, de his omnibus ftatuant, certrs argu- mentandi principiis, ex jure gentium naturali & arbi- trario, jure civitatis publico S privato aliisque difcipli-

nis petendis, inftruéli & perpoliti effe debent. Eandem

ob caufam permagniintereft, ut infemiötica, quaeprin- cipia mores hominum conjedtandi tradit, probe fintver-

fati Rerumpublicarum Adminiftratores. Quia vero ne¬

gotia Civilia non juflemodo, ied prudenter etiam funt adminiftranda, principiis Politicis generalibus & fpecia- iibus, quse ftatum Civitatis nobis ob oculos ponunt, &, quid ad ejus falutem 6c damnum faciat, fignifica-nt, non ieviter tinétus effe debet Politicus, ne ad rerum geren- darum cum majoribus perfeétionis Civilis regulis harmo-

niam & collifionem debitam non afferens attentionem*

fuo officio Reipublicse commodis officiat &malaPfeudo- Politicinota fe iple imprudenterinfamet. Unde oppido

patet, quantiinterfit, ut hae difciplinae a Philofophis in

formam fyftematis compingantur, novisque acceffioni-

bus locupletentur, ne quid in iis defit, quod praxi Poli-

ticx fubfervire aliqua ratione queat. Praeter hsec autem

principia Politicus multa in promtu habere debet, ex

"Metaphyfica, Philofophia morali, Mathefi, Phyfica &

Hiftoria mutuo fumenda, quse omnia deffributius enu-

merare longum föret. Omnia vero non omnibus aeque funt necefiaria: Quoedam enim ad quodlibet vitse Civilis

genus

(19)

) o ( (gsa? g

genuspertinent, quaedam certo cuidam funt propria, Di»

cebam hiftorica principia a Politico philofophante non élTe negligenda; praeterquam enimquod veritates proba-

biles in praxi Politica maximi fint mnmenti, non tan-

tum cafus pra&ici, qui minores in fyllogifmis praélicis- propofitiones ingrediuntur, ex fontibus hiftoricis deri-.

vantur, (eds dogmatis quoque Politicis confirmandis &,

ditandis inferviunt, Ii modo oculo perfpicillis Philofo- phicis armato perlultrentur.

§. VII.

His principiis ratiocinandi materialibus,. aecedunt formalia, ex Philofophia rationali haurienda, in quibus

non mediocriter verfatus effe debet PolitiCus. Etenim,

prceter infgnem ntilitatis frurium , quem illi prcebent,

jn principiis modo laudatis indagandis & dijudicandis ,

non tantum attentionem & circumlpe&ionem ejus ex- eitant & acuunt in determinationibus cafuum pra&ico-

rum pervidendis, fed ratiocinandi quoqueregulas pro- munt, line quarum diredione veritates univerfales ad

fa&a applicari legitima ratione nequeunt. Non autem officio fuo fatisfecifle putandus eft , Ii hcec principia, penitus intellefta , animo fuo fixerit, nifi eum fipiul il- lis utendi habitum fibi acquifiverit, ut illa toties, quo- ties res ita poftulaverit, in numerato habeat, &, ne

transverfum quidem ungvem, ab iis in praxi recedat.

§. VIII.

Poftquam hisce praefidiis fe communierit Politicus nofter, nuntio praejudieatis opinionibus & affeélibus,

yeritati inimicis, miffo, ad ipfam negotiorum praxin, data occafione, accedat eamque fequenti ratione in»

ftituat. Omnium primo cafum, qui vel ab ipfo, vél

ab aliis excutiendus proponitur, quoad omnes, quaé ib

Ii infunt, notas & determinationes-, effentiales & acéb

■dentales,, intrinfecas.& extrinfecas, quoad ftatum ci-

B vitatis

(20)

) o (

vitatis prstfentem, ejus ad alias Respubiicas relationes

& omnes temporis, rerum, perfonarum& loci circum-

ftantias, cum eo connexas, quantum fieripoffit, ätten-

tifiime confideret & judiciis intuitivis , nec non difeur-

fivis, fi opus fuerit, a fe invieem perfpicaci & cireum»

fpeéto oculo difcernat, Quo fa&o, notione fimilitu-

dinis direétrice > ex Ontologia in fubfidium vocata, cafum datum ad fyftemafuum referat & , accuratis de-

finitionibus, quas ope legis imaginandi in memoriara

revocat, facem pneferentibus, ad fuum genus fuamve

Speciem, vi generaliflimoe argumentandi regulse, redu-

cat. Attendat deinde ad propofitiones illas univerfales

abfolutas, quibus necefiaria prsedicata, tam affirmativa,

quam negativa, quae per effentiam hujus generis, vel

fpeciei determinantur & vi definitionis ei competunt,

involvuntur. Has propofitiones, ut prsemiffas majo¬

res, m fyllogifmo definitivo praético adhibeat prsefen-

tisque negotii notiones, ut minores, &, vi diéti de

Omni & Nullo memorata prcedicata ipfi cafui pro ra-

tione inftituti attribuat. Advertatporro fuum animum

ad ceteras propofitiones hypotheticas, quibus fubje&l

definiti praedicata contingentia , flatus & conditiones

continentur, basque methodo, modo laudata, ad pro- fclema prsefens refolvendum applicet.

j. IX.

Quod fi nullse, vel non fufficientes genertim &

fpecierum in fyftemate fcalse fint conftitutse, ad quas cafus obvius referriqueat, nec aliqua illiinnexa fittheo-

ria fpecialior, ad cujus normam examinari & dijudicarl poffit, officii fui partes adimpleturus Politicus, noni- 3eo cceco fortunse arbitrio rem debet committere, fed

vel aliorum, qui artem inveniendi pulcre callent, au- xilium implorare, vel ipfe defe&um meditandofupplere

& nova argumentandi principia, vel certa3 vel proba-

Figur

Updating...

Referenser

Updating...

Relaterade ämnen :