• No results found

Ansa y Bansa - Un cuento de Pakistán. Ansa og Bansa - En fortelling fra Pakistan

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Ansa y Bansa - Un cuento de Pakistán. Ansa og Bansa - En fortelling fra Pakistan"

Copied!
23
0
0

Loading.... (view fulltext now)

Full text

(1)

Spansk / norsk- bokmål www.morsmal.no

Ansa og Bansa

1

- En fortelling fra Pakistan

Ansa y Bansa

- Un cuento de Pakistán

(2)

Det var en gang. En stor mørk jungel i nærheten av en liten landsby i Pakistan. 2 Había una vez una gran y oscura selva cerca de un pequeño pueblo en Pakistán.

(3)

Der bodde det en geitemamma med de to små geitekillingene sine. De het Ansa og Bansa. 3 Allí vivía una mamá cabra con sus dos cabritos. Se llamaban Ansa y Bansa.

(4)

En dag skulle geitemammaen ut på et ærend i byen og være borte en stund. Hun sa til de to barna sine at de måtte love å

ikke åpne døren for noen andre enn henne, og det lovet de. 4

Un día la mamá cabra se fue a hacer un recado a la ciudad y se ausentó un rato.

(5)

Geitemammaen gikk til byen mens Ansa og Bansa var alen igjen hjemme. 5 La mamá cabra fue a la ciudad mientras Ansa y Bansa estaban solas en casa.

(6)

Det var helt stille i huset og Ansa og Bansa ble litt redde. 6 Todo estaba en silencio en la casa y Ansa y Bansa empezaron a tener un poco de miedo.

(7)

«BANK, BANK, BANK!» Det banket på døren. «Hvem er det?» sa Ansa og Bansa. 7 Toc, toc-llamaron a la puerta. – ¿Quién es? – dijeron Ansa y Bansa.

(8)

«Kremt. Det, det, det er meg, moren deres som har kommet hjem fra landsbyen! Slipp meg inn!» 8Ejem, ejem ¡Soy yo, vuestra madre, acabo de regresar de la ciudad! ¡Dejadme entrar!

(9)

Ansa sa: «Det der høres ikke ut som mamma.» Bansa sa: “Ja, du har rett, det høres ikke ut som mamma. Men hvem kan det være da? Vi åpner døren og ser.” De åpnet døren på gløtt og der så de: En stor farlig løve som begynte å presse seg inn gjennom døra.9

Ansa dijo: – No suenas como mamá. Bansa dijo: – Sí, tienes razón, no se parece a mamá. Pero ¿quién puede ser entonces?

Abrimos la puerta para ver. Entreabrieron la puerta y allí vieron a un león muy peligroso que empujaba la puerta para abrirla.

(10)

Løven klarte å komme seg gjennom og helt inn i huset. Den åpnet opp den store kjeften sin og slukte både Ansa og Bansa10 El león consiguió entrar en la casa. Abrió su gran boca y tragó a Ansa y Bansa.

(11)

I magen til løven var det skummelt og helt

bekmørkt. «Mamma, vi er i magen til løven, kom og hjelp oss! Mamma, vær så snill», ropte de. Men uansett hvor mye de ropte, så kunne ikke

geitemammaen høre dem. Hun var langt, langt borte. Og løven vraltet tilbake til jungelen med den svære og tunge magen sin på slep.

11

El estómago del león daba miedo y estaba totalmente oscuro.

–Mamá, estamos en el estómago del león. ¡Ven a ayudarnos! ¡Mamá, por favor! – gritaron.

Pero por mucho que gritasen la mamá cabra no podía escucharlas. El león regresó torpemente a la selva cargando con una enorme y pesada panza.

(12)

Om kvelden kom geitemammaen tilbake. Hun så seg rundt i det tomme huset sitt. Det var så stille der. Hun ropte på barna sine. Ingen svarte. Hun tenkte «Hva kan ha hendt?». Geitemammaen ble redd og hun bestemte seg for å gå inn til

landsbyen. Hun gikk og gikk og gikk, og hun stanset ikke før hun kjente varmen fra ilden til

smeden. 12

Por la tarde regresó mamá cabra. Miró a su

alrededor, la casa estaba vacía en silencio. Llamó a sus hijas. Nadie respondió.

«¿Qué ha pasado?», pensó.

La mamá cabra tenía miedo. Decidió ir al pueblo.

Caminó y caminó y no paró hasta que sintió el calor de la fragua del herrero.

(13)

Smeden sto og slo på glødende jern med den store slegge si. Geitemammaen spurte ham:

«Smed, smed, hvis du får melk av meg, kan du da lage to spisse horn av jern til meg?” Det gikk smeden med på, og snart hadde hun to spisse horn av jern som hun satte oppå sine

egne horn. 13

El herrero estaba allí golpeando hierro candente con un mazo de hierro. La mamá cabra le preguntó:

– ¡Herrero, herrero! ¿Si te doy leche, me podrías hacer dos cuernos afilados de hierro?

El herrero aceptó y en poco tiempo tuvo sus cuernos afilados de hierro que se puso sobre los suyos.

(14)

Geitemammaen gikk inn i jungelen med de nye spisse hornene sine. Hun gikk og hun gikk og hun gikk. 14 La mamá cabra se adentró a la selva con sus nuevos cuernos afilados. Ella caminó y caminó.

(15)

Helt til hun så: En stor og farlig ulv! Geitemammaen spurte ulven: «Har du min Ansa spist, og har du min Bansa spist? Om så, la oss slåss!» Ulven svarte: «Å nei, jeg har ikke din Ansa spist, og jeg har ikke din Bansa spist, så vi skal nok ikke slåss.» «Nei vel,» sa mammaen og gikk videre. Og hun gikk og hun gikk

og hun gikk. 15

Hasta que vio a un lobo grande y peligroso. La mamá cabra preguntó al lobo:

– ¿Has comido a mi Ansa, has comido a mi Bansa?

¡Si es así, peleemos! El lobo respondió:

–¡No, no! Yo no he comido a tu Ansa. Yo no he comido a tu Bansa, así que no vamos a pelear.

–Está bien – dijo la mamá y siguió su camino.

Caminó y caminó.

(16)

Helt til hun så: En stor farlig bjørn! Geitemammaen spurte bjørnen: «Har du min Ansa spist, og har du min Bansa spist? Om så, la oss slåss!» Og bjørnen svarte: «Å nei, jeg har ikke din Ansa spist, og jeg har ikke din Bansa spist, så vi skal nok ikke slåss.» «Nei vel,» sa mammaen og gikk videre. Og hun gikk og hun gikk og hun gikk.

16

Hasta que vio a un oso grande y peligroso. La mamá cabra preguntó al oso:

– ¿Has comido a mi Ansa, has comido a mi Bansa?

¡Si es así, peleemos! El oso respondió:

–¡Oh, no! Yo no he comido a tu Ansa. Yo no he comido a tu Bansa, así que no vamos a pelear.

–Está bien – dijo la mamá y siguió su camino.

Caminó y caminó.

(17)

Helt til hun så: En stor farlig løve! Med en kjempestor mage! Geitemammaen spurte løven: «Har du min Ansa spist, og har du

min Bansa spist? Om så, la oss slåss!» 17

Vio un león grande y peligroso con una enorme panza. La mamá cabra preguntó al león:

– ¿Has comido a mi Ansa, has comido a mi Bansa? ¡Si es así, peleemos!

(18)

Løven svarte: «Grrrr.… Ja, jeg har nok din Ansa spist, og jeg har nok din Bansa spist, så kom igjen, la oss slåss!»

18

El lobo respondió:

– Grrr, sí. He sido yo quien ha comido a tu Ansa. He sido yo quien ha comido a tu Bansa. ¡Así que vamos, peleemos!

(19)

Løven og geitemammaen føk på hverandre. Geitemammaen stanget de to jernhornene sine inn i magen på løven så magen

ble flerret opp. 19

El león y la mamá cabra lucharon. La mamá cabra clavó sus dos cuernos de hierro en la panza del león y la panza se abrió.

(20)

Ut av magen kom Ansa og Bansa, og de var helt friske.

20

De la panza salieron Ansa y Bansa sanas y salvas.

(21)

Geitemammaen omfavnet dem begge to, og tok dem med seg hjem. 21 La mamá cabra las abrazó y las llevó a casa.

(22)

Geitemammaen ba Ansa og Bansa love at de aldri, aldri mer skulle åpne døren for noen andre henne.

Snipp snapp snute, så er eventyret ute. 22

La mamá cabra pidió a Ansa y Bansa prometer que nunca jamás abrirían la puerta a nadie más que a ella. Y colorín colorado este cuento se ha acabado.

(23)

Animatør: Mats Grorud

Se flere fortellinger på morsmal.no

23

References

Related documents

An alternative to the current representation would be to instead do the visualization in two dimensions on a cutting plane of a time-slice, where temperature is mapped on the

För den fossila delen av avfallet är tanken för Stockholm Exergi även att de som lämnar in fossilt avfall, såsom avfall innehållande plast, ska betala ett pris motsvarande

tubules, late round spermatids (rSPD) showed a weak intensity of immunolabelling. B –

ätstörningsenheter. Detta skulle vidare kunna bidra till att behandlare blir medvetna om att avsteg sker, varför det sker samt vilka positiva respektive negativa konsekvenser

Det første billede i dette spor adskiller sig fra de andre dele, næsten på samme måde, som det første (og sidste) billede i fortællesporet Av, det gør ondt i min tvilling adskilte

MR-U vil i de kommende år vareta- ge det langsigtede samarbejde gennem: Uddannelses- og netværksprogram- merne: • Nordplus • Nordisk Master Programmet (NMP) • Nordisk

Jeg har det umiddelbart gan- ske dobbelt med denne sammenligning, for maleri er ikke hverken lyd eller musik, og skal derfor heller ikke forveksles, men det giver og en mulighed

Jeg opplever fort når jeg skriver selv at det på en måte blir enklere fordi jeg trenger ikke å få et godkjennende av noen andre om hva som funker eller ikke, eller hva som skal få