Bil og livskvalitet 63

Som vist over er bilen en viktig forutsetning for deltakelse på ulike velferds- arenaer som tilfredsstiller behovene for å ha, å være og å elske. Videre er det vist at de som kjører selv er mer tilfredse med hvor ofte de deltar på ulike velferds- arenaer enn om man ikke kjører selv. Ifølge Næss (1974), er både det å kunne føre et aktivt og engasjert liv og det å ha nære og gode relasjoner til andre, viktige kjennetegn ved god livskvalitet. Deltakelse i den ytre verden gir også muligheter til rike og intense opplevelser av skjønnhet, av innsikt i eller samfølelse med ytre omgivelser, som også er sentrale kjennetegn ved det Næss (1974) definerer som livskvalitet.

Det er grunn til å tro at de som ikke kjører bil selv opplever redusert livskvalitet fordi de ikke kan være så aktive som de vil på enkelte arenaer, spesielt aktiviteter knyttet til behovene for å være og å elske (jf. de transportbehov som ikke blir dekket). I fokusgruppeintervjuene kommer det tydelig fram at det å kunne være aktiv og delta på det man ønsker er av stor betydning for livskvalitet, og at bilen muliggjør slik deltakelse. De som ikke får deltatt på aktiviteter (utenfor hjemmet) så ofte som de vil, enten fordi de ikke kjører selv og/eller de ikke får så mange reiser med Färdtjänst som de har behov for, sier de opplever redusert livskvalitet.

5.3.1 Ulemper ved Färdtjänst – redusert livskvalitet

I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å rangere de ulempene ved Färdtjänst som ble nevnt i fokusgruppeintervjuene. Begrensningene ved Färdtjänst ble i fokusgruppeintervjuene ofte ble satt opp mot de frihetene som

privatbilen gir, og bidrar dermed til å tydeliggjøre bilens fordeler, noe som blir diskutert i nedenfor.

De største ulempene er knyttet opp til mangel på kontroll med når og hvor man vil dra, og hvor lang tid selve reisen kan ta. Hele 70 prosent er enige i påstanden om at ”Det er et stort problem for meg at jeg må bestille hjemreise før jeg drar et sted og dermed risikerer å bli ferdig før forventet (og må vente på Färdtjänst) eller at aktiviteten tar lengre tid enn beregnet (og man må gå tidligere enn ønsket)”. Mangel på frihet til å velge hvor man vil dra, uavhengig av om man har et bestemt formål eller ikke, er en annen viktig ulempe. Mange (64 prosent) er også enige i påstanden ”Man skulle hatt mulighet til å bestille Färdtjänst selv om man bare ønsker å ta en biltur eller om man ønsket å komme seg ut litt, uten en bestemt adresse. Her er det altså ikke det å komme seg til en aktivitet det er spørsmål om, men det å ta seg en tur ”bare for turens skyld”. Mangel på frihet til å velge når man vil dra (”Det burde være flere tider å velge mellom i løpet av en time”), er en tredje viktig ulempe som blir trukket fram av mange (64 prosent).

Kontroll med tilværelsen og frihet til å velge selv er viktige kjennetegn ved god livskvalitet i Næss (1974) sin definisjon av god livskvalitet. Det er dermed grunn til å tro at den mangel på kontroll og frihet man opplever når man bruker Färdtjänst bidrar til å redusere livskvaliteten for den enkelte som benytter denne tjenesten.

5.3.2 Bilens betydning for livskvalitet – utover det å komme seg fram til et sted

Analyser av fokusgruppeintervjuene viser at bilen også har kvaliteter i seg selv som går utover det ”å komme seg fram til et sted”. I diskusjonen rundt bilens fordeler og ulemper, blir disse som ofte satt opp mot fordelene og ulempene ved Färdtjänst.

Basert på disse diskusjonene kan vi identifisere tre viktige elementer ved privatbilen som bidrar til livskvalitet - utover det å komme seg fram til et sted:

Frihet til, kontroll med tilværelsen, trygghet som er et viktig kjennetegn ved det

som Næss (1975) definerer som livskvalitet (se Innledning, kapittel 2). Med privatbil, spesielt om man kjører selv, kan man bestemme når og hvor man vil dra. Man kan være spontan. Dette står i sterk kontrast til bruk av Färdtjänst, der man må planlegge og bestille reiser en viss tid i forveien. Ofte vet man ikke om man vil rekke fram i tide, spesielt om man samkjører og må hente opp andre på veien. Om et møte varer lenger enn forventet, må man gå tidligere fordi man har bestilt Färdtjänst til et visst klokkeslett. Mangel på kontroll med når man skal dra eller komme fram bidrar til frustrasjon, uro og utrygghet. Med privatbil kan man også i større grad stoppe når man vil, for eksempel om man skulle føle seg litt uvel. Og ikke minst, med privatbil kan man dra hvor man vil, uten noe bestemt mål – bare for turens skyld. Om man reiser man med Färdtjänst er man avhengig av en bestemt adresse/formål. Frihet til å bestemme over tid og sted bidrar til kontroll med tilværelsen og dermed trygghet.

God selvfølelse er et annet viktig element i Næss (1975) sin definisjon av

livskvalitet. I analysene kommer det fram at det å kjøre bil gir selvfølelse på minst to måter. Det å kjøre selv gir frihet fra å være avhengig av andre og av Färdtjänst. Dette er trolig spesielt viktig for en gruppe som i utgangspunktet er mer avhengig

av andre som følge av dårlige tilrettelagte omgivelser. Dessuten, å kjøre bil gir mulighet til å kjøre andre av og til, og dermed være den som hjelper, ikke den som blir hjulpet. Ifølge Goffman (1963) vil man i møte med fremmede mennesker tillegge disse en ”sosial identitet” basert på egenskaper ved individet som kommer til syne gjennom ytre, visuelle kjennetegn. En funksjonshemming er et kjennetegn som gjør at individet skiller seg ut. Kjennetegn som benyttes for å skille ut

individer på en negativ måte blir ofte omtalt som stigma (Goffman 1963). I intervjuene kommer mange opplever at de ikke skiller seg ut når de sitter i bil, enten som fører eller passasjer, og dette oppleves som positivt og godt for selvfølelsen. Dette tyder på at enkelte personer med funksjonshemning opplever at funksjonsnedsettelsen kan medføre en slik stigmatisering.

Rike og intense opplevelser er et tredje element som inngår i Næss (1974) sin

definisjon av livskvalitet. I intervjuene kommer det fram at mange finner glede i selve bilkjøringen, noe som igjen tyder på at bilen i seg selv også bidrar til økt livskvalitet, utover det å kunne føre et aktivt liv, delta i ting man interesserer seg og være en del av den ytre verden.