3. Byråkratiske barrierer for bilbruk 28
5.5 Konklusjoner 68
• Både privatbilen og Färdtjänst er i dag viktige forutsetninger for deltakelse på arenaer som skaper velferd.
• Det er en sammenheng mellom det å kjøre bil selv og deltakelse på ulike velferdsarenaer (dvs. mobilitet).
• De som ikke kjører bil selv får i mindre grad dekket sitt transportbehov enn de som ikke kjører bil selv. Dette gjelder spesielt behov i forbindelse med for å delta på ulike fritidsarenaer (behov for ”å være” og ”å elske”). Disse
resultatene viser at det er en sammenheng mellom det å kjøre bil og velferd (dvs. tilfredshet med deltakelse på ulike velferdsarenaer).
• Et udekket transportbehov reduserer livskvaliteten til de som ikke får reist så mye som de har behov for.
• Å kunne kjøre bil bidrar til økt livskvalitet i seg selv – utover det at man kan komme seg fram til et sted.
• Färdtjänst er et viktig supplement til det å kjøre selv i situasjoner der andre transportmidler er vanskelig å benytte (som følge av at de ikke er godt nok tilrettelagt for personer med bevegelseshemming).
• Det er en sammenheng mellom det å kjøre bil selv og grad av funksjonsnedsetting.
• At man har førerkort tilsier ikke nødvendigvis at man kjører bil ofte eller regelmessig. En slik gruppe er blitt identifisert i studien. Til forskjell fra de uten førerkort, omfatter denne gruppen først og fremst de som er blitt funksjonshemmet senere i livet. Videre har de en sterkere grad av
funksjonsnedsetting enn de som har førerkort og som kjører regelmessig. • Det er et ønske om å kunne bruke mer bil som fører blant personer med
førerkort, også blant de som kjører sjelden/aldri kjører i dag (og har førerkort). • Det er et ønske om å bruke mer privatbil som passasjer, spesielt blant de som
ikke har førerkort og de som har førerkort, men sjelden/aldri kjører bil. • Det er et ønske om bruke mer Färdtjänst. Dette gjelder uavhengig av om man
har førerkort eller ikke.
• Det finnes en rekke barrierer som må overvinnes for å bedre bilbruken blant personer med bevegelseshemning, spesielt i selve regelverket for ulike støtteordninger for bil og tildeling av reiser med Färdtjänst.
Studien viser at det er et utstrakt ønske blant de som har en bevegelseshemning om å bruke alle reisemåter mer, uavhengig av om man har førerkort eller ikke og om man kjører selv eller ikke. Ønske om å bruke mer kollektivtransport er større enn ønske om å bruke mer Färdtjänst. Kollektivtransport innehar en del av de samme frihetene som bilen har, som for eksempel at man kan velge når man vil dra om alt er tilrettelagt for det, spesielt om man sammenlikner med de
begrensninger som ligger i Färdtjänst. Färdtjänst gir på den annen side andre fordeler enn det både bilen og kollektivtransporten gjør ettersom man kan komme direkte fra dør-til-dør.
Basert på resultater i denne studien, kan vi gruppere behovene for bilbruk (privatbil og Färdtjänst) på følgende måte:
• For de som har de nødvendige fysiske forutsetninger for å kjøre bil: Behov for bedre muligheter til å ta førerkort og bedre tilgang på støtte til
bil/biltilpasning.
• For de som ikke har de nødvendige fysiske forutsetningene for å kjøre bil selv eller som av andre grunner ikke kan/ønsker å kjøre bil selv: Behov for bedre tilgang på støtte til privatbil/biltilpasninger som passasjer i husholdet • For alle med bevegelseshemning, også de som kjører selv, men som har
behov for Färdtjänst i situasjoner der bruk av andre transportmidler er problematisk: Behov for større muligheter til å reise med Färdtjänst. Generelt viser studien at personer med bevegelseshemning ønsker å kunne bruke alle transportmidler mer og at de ønsker velge etter behov og situasjon.
Referanser
Allardt, E. 1975. Att ha, att älska, att vara. Om välferd i Norden. Lund: Argos Förlag AB.
Becker, H. S. 1993. “Career deviance”. I Kelly D.K. (red.) Deviant behavior: A
text-reader in the sociology of deviance (4. utgave.), St. Martin's Press, New
York 1993.
Berge, G. 1999. Velferd og mobilitet. Identifisering og analyse av segmenter i
befolkningen med ulik reiseaktiviteter. TØI rapport 442. Oslo,
Transportøkonomisk institutt.
Burr, V. 1995. An Introduction to Social Constructionism. London: Routledge Engebrebretsen, Ø. 1996:
Lokalisering, tilgjengelighet og arbeidsreiser. En analyse av arbeidsreiser i Osloregionens sørkorridor basert på kriteriene i ABC-systemet. Oslo,
Transportøkonomisk institutt. TØI-notat 1048/1996.
Jensen, M. 1997a. Benzin i blodet. Kvalitativ del. DMU rapport nr. 191. Danmarks miljøundersøkelser, Roskilde.
Jensen, M. 1997b. Benzin i blodet. Kvantitativ del. DMU rapport nr. 200. Danmarks miljøundersøkelser, Roskilde.
Goeffman, E. 1963. Stima. Notes on the Management of Spoiled Identity. Penguin, London.
Grønmo, Sigmund. 1982
Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder i samfunnsforskningen.
Kvalitative metoder i samfunnsforskningen, Oslo, Universitetsforlaget 1982 Grue, L. 1998. På terskelen. En undersøkelse av funksjonshemmet ungdoms
sosiale tilhørighet, selvbilde og livskvalitet. Universitetet i Oslo, Institutt for
allmennmedisin og samfunnsmedisin, Oslo.
Hoel, Marit og Bjørn Hvinden (1990): "Om bruk av gruppediskusjoner som samfunnsvitenskapelig forskningsmetode". I: Holter, Harriet og Ragnvald Kalleberg (red.) Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Universitetsforlaget. Miljøverndepartementet 1998. Planlegging for alle. Introduksjon til
satsningsområde. http://odin.dep.no/md/publ/1998/pfa
Morgan, D. L. 1997. Focus group interview as qualitative research. Qualitative Research Methods Series 16. A SAGE University Paper, USA.
Molden, T., Wendelborg, C. og J. Tøssebro 2009. Levekår blant personer med
nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). NTNU Samfunnsforskning. Trondheim.
Nordbakke, S. Mobilitet blant eldre, yngre og funksjonshemmede – bilens rolle. TØI rapport 855/2006. Transportøkonomisk institutt, Oslo.
Nordbakke, S. og L. Hansson 2009. Mobil med bil. Bilens rolle for
bevegelseshemmedes mobilitet, velferd og livskvalitet. TØI rapport 1041/2009.
Under trykking. Transportøkonomisk institutt, Oslo.
Næss, S. 1974. Psykologiske aspekter ved livskvalitet. Om begrepet ”indre
livskvalitet” som mål for sosialpolitikken og et forsøk på å operasjonalisere begrepet. INAS arbeidsrapport nr. 11, Oslo.
SIKA 2007. Färdtjänst och riksfärdtjänst 2006. SIKA Statistikk, Kollektivtrafik. Rapport 17, 2007.
SCB 2009.http://www.scb.se/Pages/TableAndChart.aspx?id=48663 Oktober 2009. Om rörelsehindrade.
Bilstöd: Information från Försäkringskassan. Försäkringskassan.
Oppdatert 070101
Förordning (1988:890) om bilstöd till personer med funktionshinder
Kunskapsöversikt över förmåner riktade till barn och barnfamiljer. Working
Papers in Social Insurance 2005:1. Försäkringskassan
Lag (1960:603) om bidrag till vissa handikappade ägare av motorfordon Lag (1997:736) om Färdtjänst
Lag (1978:234) om nämnder för vissa trafikfrågor Lag (1997:735) om riksfärdtjänst
Lag (2004:629) om trängselskatt
Lag (1988:360) om ärenden om bilstöd till handikappade Trafikförordning (1998:1276)
Web-lenker
www.forsakringskassan.se (Försäkringskassan)
www.handikappupplysningen.se (Handikappupplysningen) www.lul.se (Landstinget i Uppsala län)
www.riksfardtjansten.se (Sveriges riksfärdtjänst) www.sll.se (Stockholms läns landstin)
www.stockholm.se (Stockholms kommun) www.skatteverket.se (Skatteverket) www.vagverket.se (Vägverket)