Kjennetegn ved de ulike gruppene 39 

Det er signifikant færre blant de som kjører bil regelmessig som trenger gå-

hjelpemidler (76 prosent) for å bevege seg mer enn 30 meter utendørs enn blant de som har førerkort, men som sjelden/aldri kjører bil (87 prosent) og blant de som ikke har førerkort (89 prosent).

Tabell 6 gir en oversikt over hvilke former for gå-hjelpemidler de ulike gruppene har behov for.

Tabell 6. Andel blant de ulike gruppene som har svart at de bruker henholdsvis elektrisk rullestol, manuell rullestol og stokk/krykker/rullator når de skal bevege seg mer enn 30 meter utendørs. Flere kryss mulig. Andel i prosent. Ubesvarte utelatt.

  Førerkort og  bilbruk  Førerkort,  sjelden/aldri  bilbruk  Ikke  førerkort  Elektrisk rullestol*  13  36  36  Manuell rullestol*  42  55  64  Stokk, krykker eller rullator*  40  27  13  N=  744  156  265 

Kilde: TØI rapport 1041/2009

De som sjelden eller aldri kjører bil (uavhengig av om de har førerkort eller ikke) bruker i større grad elektrisk og manuell rullestol enn de som kjører bil

regelmessig (”førerkort og bilbruk”). Det er flest blant de som ikke har førerkort som bruker rullestol (elektrisk og manuell), mens det er flest blant de som kjører bil regelmessig (”førerkort og bilbruk”) som bruker stokk, krykker eller rullator. Alle forskjellene er signifikante.

Behov for rullestol indikerer en sterkere grad av funksjonshemming enn det behovet for stokk, krykker og rullator gjør. Resultatene tyder med andre ord på at de som sjelden eller aldri kjører bil (uavhengig av førerkort) er mer

funksjonshemmet enn de som kjører bil regelmessig er.

Tilgang til personlig assistent

Om man har tilgang til personlig assistent eller ikke, sier noe om hvor sterkt funksjonshemmet man er.

Det er flest blant de som ikke har førerkort som har personlig assistanse og færrest blant de som kjører bil regelmessig (”førerkort og bilbruk”), som vist i tabell 7.

Tabell 7. Andel blant de ulike bilbrukertypene som har tilgang til personlig assistent. I prosent. Ubesvarte utelatt.

  Førerkort og  bilbruk  Førerkort,  sjelden/aldri  bilbruk  Ikke  førerkort  Ja  19  63  82  Nei  81  37  18  Totalt  100  100  100  N=  722  153  266 

Kilde: TØI rapport 1041/2009

Disse resultatene bekrefter antagelsen over om at de som ikke kjører bil

(uavhengig av førerkort eller ikke) er mer funksjonshemmet enn de som kjører bil, og at de som ikke har førerkort er de som er mest funksjonshemmet i forhold til transport.

Tidspunkt for funksjonsnedsettelse

Blant de som ikke har førerkort er det signifikant flere som har vært

funksjonshemmet siden fødselen av enn blant de som har førerkort, som vist i tabell 8. Dette betyr trolig at en del av de som har førerkort fikk dette før de ble funksjonshemmet.

Tabell 8. Om man har førerkort for personbil eller ikke fordelt på tidspunkt for funksjonsnedsetting. Prosent. N=1223. Ubesvarte utelatt.

  Førerkort og  bilbruk  Førerkort,  sjelden/  aldri bilbruk  Ikke  førerkort  Siden fødselen  12  5  44  Sykdom/ulykke ‐ plutselig  funksjonsnedsetting  38  29  27  Sykdom ‐ funksjonsnedsettingen  økte/øker gradvis  46  58  26  Annet  4  8  3  Totalt  100  100  100  N= 749  157  275 

Blant de fleste som har førerkort oppsto funksjonsnedsettingen enten plutselig (ved sykdom eller ulykker) eller gradvis. At det er flere blant de som kjører sjelden/aldri, selv om de har førerkort, som oppgir at sykdommen økte/økte gradvis enn de som kjører regelmessig, kan være en forklaring på hvorfor det er så få som kjører bil blant de førstnevnte, selv om de har førerkort.

Tilgang til bil, type bil i husholdet og parkeringstillatelse

Det er langt flere av de som har førerkort som også har tilgang til bil i husholdet (henholdsvis 86 og 81 prosent blant de som kjører regelmessig og de som sjelden eller aldri kjører bil selv) enn de som ikke har førerkort (45 prosent). Forskjellene er signifikante.

Tabell 9 gir en oversikt over hva slags type biler som disponeres i de ulike gruppene.

Tabell 9. Type bil eller biler som disponeres i husholdet. Flere kryss mulig. Kun de som har tilgang til bil. N=925.

  Førerkort og  bilbruk  (N=651)  Førerkort, sjelden/  aldri bilbruk  (N=128)  Ikke førerkort  (N=125)  Spesialtilpasset bil som fører  72  34  7  Spesialtilpasset bil som  passasjer  3  25  50  Vanlig bil  38  55  53 

Kilde: TØI rapport 1041/2009

Det er signifikant flere blant de som kjører bil regelmessig enn de som har førerkort, men som sjelden eller aldri kjører bil som har spesialtilpasset bil som fører. Dette kan være en forklaring på hvorfor noen av de som har førerkort sjelden eller aldri kjører bil selv. Det er imidlertid flere blant disse som har tilgang til spesialtilpasset bil som passasjer. Det er grunn til å tro at spesialtilpasset bil for passasjer er noe man anskaffer seg om man ikke liten mulighet til kjøre selv. Fra tidligere analyser vet vi at de som sjelden eller aldri kjører bil, selv om de har førerkort, er noe mer funksjonshemmet enn det de som kjører bil regelmessig er. I sum tyder disse resultatene på at type bil (spesialtilpasset for fører og for

passasjer) sier noe om grad av funksjonsnedsettelse, selv om vi ikke kan utelukke at mangel på bil gir mindre mulighet til å kjøre blant de som har førerkort, men som likevel sjelden/aldri kjører bil.

Det er også langt flere blant de som sjelden eller aldri kjører bil selv (uavhengig av om de har førerkort eller ikke) som oppgir at de har tilgang til vanlig bil i husholdet enn blant de som kjører bil selv regelmessig. Dette har trolig sammenheng med at de fleste av de som kjører regelmessig har skaffet seg spesialtilpasset bil som fører og at de ikke har behov for å sitte på som passasjer. At det er noen av de uten førerkort som også har tilgang til spesialtilpasset bil for fører, kan bety at det er noen andre i husholdet som kjører bil med

spesialtilpasning.

Hele 82 prosent av de som har tilgang til bil i husholdet har parkeringstillatelse for personer med funksjonsnedsetting. Det er flere blant de som har førerkort som har en slik tillatelse (henholdsvis 85 og 80 prosent blant de som kjører regelmessig og de som sjelden eller aldri kjører bil selv) enn blant de som ikke har førerkort (70 prosent). Forskjellen er signifikant.

Tilgang til färdstjenst

Det er en stor forskjell mellom de som kjører bil regelmessig og de som sjelden eller aldri kjører bil selv (uavhengig av førerkort) i tilgang til Färdtjänst. Mens kun 51 prosent av de som kjører bil regelmessig har tilgang til denne tjenesten, er det henholdsvis 82 av de som har førerkort, men som sjelden eller aldri kjører og 91 prosent av de uten førerkort som har tilgang til tjenesten. Forskjellen er signifikant.

Tabell 10. Type Färdtjänst i de ulike gruppene. Prosent. N=719. Kun de som har tilgang til Färdtjänst. Ubesvarte utelatt.

  Førerkort,  kjører selv  regelmessig  Førerkort,  men kjører  sjelden/aldri  Ikke  førerkort  Ubegrenset Färdtjänst  55 75 68  Begrenset Färdtjänst  42 21 27  Begrenset, men fått  tilleggsreiser  3 4 5  Totalt  100 100 100  N=  356 122 241 

Kilde: TØI rapport 1041/2009

Tabell 10 gir en oversikt over hvilken type Färdtjänst de ulike gruppene har. ”Ubegrenset Färdtjänst” er den mest vanlige typen, og den er langt mer vanlig blant de som sjelden eller aldri kjører bil (med og uten førerkort) enn blant de som kjører regelmessig bil selv. Forskjellene er signifikante.

De fleste i utvalget (78 prosent) har status som ”samäker” (kjører sammen med andre), mens de resterende (22 prosent) har status som ”ensamäker” (kjører alltid alene når de benytter Färdtjänst). Det er ingen signifikant forskjell mellom de tre gruppene når det gjelder hva slags type status man har.