Det finske utdanningssystemets struktur

Den obligatoriske utdanningen i Finland begynner fra det året barna fyller syv år og slutter når de er 16 år. I tillegg har alle seksåringer rett til et års førskoleutdanning før de begynner på den obligatoriske utdanningen som er felles for alle (grunnskolen).

I Finland inkluderer grunnskolen barne- og ungdomsskole, og denne utdanning er lik for alle: ulike løp som gir ulikt utdanningsutbytte er ikke en del av systemet. Imidlertid finner man innenfor grunnskolen et omfat-tende spesialundervisningssystem for elever i risikosonen som har vokst systematisk og raskt siden den omfattende skolereformen på begynnelsen av 1970-tallet (Kivirauma 1989; Simola, Rinne & Kivirauma 1999; Jah-nukainen 2003; Myllyniemi 2008). Spesialundervisningen kan enten gis hele eller bare deler av tiden, og det siste er det mest vanlige. Antallet elever som mottar spesialundervisning i Finland er høyt i internasjonal målestokk. Omtrent 8 % av elevene i grunnskolen kan klassifiseres som spesialundervisningselever på heltid (offisielt overført til spesialundervis-ning – hovedsakelig fulltid) og 22 % som spesialundervisspesialundervis-ningselever på deltid (Kivirauma, Rinne & Klemelä 2004; Statistics Finland 2005; 2008a).

0 2 0000 400 00 600 00 800 00 1000 00 1200 00 1400 00 1920-1921 1930-1931 1940-1941 1950-1951 1960-1961 1970-1971 1980-1981 1987-1988 1998 2006 År H eltid Deltid

Figur 2.1. Antallet elever som deltok i spesialundervisning i Finland i årene 1920–2006. (Rinne & Kivirauma 2005; Statistics Finland 2008a).

Dette nye skillet innen den allmenne grunnskolen skyldes ikke bare en økning i antall elever som går i spesialundervisningsløp, men også en økning i andelen elever som går i slike løp. Andelen elever som overføres til spesialundervisning i den finske barneskolen har økt jevnt i løpet av de siste 10 årene (figur 2.2).

Figur 2.2 Andelen elever overført til spesialundervisning (n=44 699 i 2006) i den finske barneskolen i årene 1996–2006 (Finnish National Board of Education 2008).

Utdanning på videregående nivå omfatter allmennfaglig og yrkesfaglig utdanning som tilbys ved ulike skoler. Videregående opplæring innen de allmenne skolene er basert på kurs uten tradisjonelle årsklasser, og afslut-tes med en nasjonalt sammenlignbar immatrikuleringseksamen. Den all-menne utdanningen tar vanligvis tre år. Innen den yrkesfaglige opplæ-ringen er studiene primært organisert som årsklasser, noe som betyr hel-tidsstudier over tre år. Adgangskriteriet for videregående opplæring er vitnemål fra grunnskolen. Elevene søker seg til begge formene for vide-regående opplæring gjennom et felles søknadssystem, og seleksjonen er basert på søkernes vitnemål.

I Finland har ikke elevene noen lovbestemt rett til videregående opp-læring, men gjennom årenes løp har det vært en diskusjon i finsk utdan-ningspolitikk om muligheten til å bygge opp en 12-årig obligatorisk sko-le, og reduksjon av frafallsandeler har vært et av argumentene bak dette forslaget. I 2005 utnevnte det finske Utdanningsdepartementet et utvalg som skulle komme med forslag til tiltak som ville sikre at hele alders-gruppen har muligheter for videre utdanning og opplæring. Utvalgets sluttrapport satte som mål at 97,5 % av de som gikk ut av grunnskolen skulle begynne i videregående opplæring eller annen tilleggsutdanning innen 2009 (Opetusministeriö 2005). Statistikk fra 2009 er ikke tilgjenge-lig ennå, men man antar at dette målet ikke er nådd så langt. I 2003 fort-satte 93,5 % av de som fullførte grunnskolen videre til en eller annen form for utdanning (Statistics Finland 2009).

Den grunnleggende yrkesfaglige opplæringen består av 8 fagfelt, og de mest populære feltene er Teknologi, Kommunikasjon og Transport, Bedriftsvirksomhet og Administrasjon og Helse- og Sosialtjenester. Fag-feltene er videre delt inn i 119 studieprogram som leder til 53 yrkesfagli-ge kvalifikasjoner på grunnlegyrkesfagli-gende nivå. For eksempel består studiefel-tet Teknologi, Kommunikasjon og Transport av 60 studieprogrammer som leder til 26 yrkesfaglige utdanninger på grunnleggende nivå. Innde-lingen av fagfelt i spesifikke programmer er basert på målet om å sørge for at studentene både får grunnleggende yrkesferdigheter så vel som mer spesialiserte ferdigheter innenfor noen områder.

Ved søkning til videregående opplæring har søkerne mulighet til å oppgi 5 utdanningsalternativer som de kan rangere etter eget ønske. Hvis en person ikke kommer inn på den skolen han/hun har satt opp som sitt førsteønske, blir andre mulige skoler vurdert. I tabell 2.1 er fagfeltene

innen den yrkesfaglige delen av opplæringen listet opp etter hvor populæ-re de er blant søkerne. Det er vanskeligst å komme inn på fagfeltet Kultur, mens det er enklest å komme inn på feltet Turisme-, kostholds- og øko-nomibransjen. Når vi ser på hvert enkelt studieprogram er det vanskelig å si hvilke programmer som tiltrekker seg de beste studentene og hvilke programmer som er for studentene med lavest karakterer, fordi dette er noe som varierer regionalt og Statistics Finland publiserer ikke offisiell statistikk angående dette på nasjonalt nivå. Innen hele den videregående opplæringen sett under ett kreves det høyest karaktersnitt, selv over 9,00 (den finske karakterskalaen = 4–10), for å komme inn på visse allmenne videregående skoler, hovedsakelig lokalisert i hovedstadsområdet og ofte spesialisert innen bestemte felt.²

Tabell 2.1. Antallet søkere (førstevalg) og elever som kom inn på yrkesfaglig opplæring i Finland høsten 2009 (Statistics Finland 2009).

Fagfelt Søkere (1.valg) Elever som kom inn Søkere som kom inn (%)

Teknologi, kommunikasjon og transport 24 327 19 507 80,2 Helse- og sosialtjenester 13 372 6 445 48,2

Kultur 6 668 3 010 45,1

Turisme-, kostholds- og økonomibransjen 6 219 6 516 104,8 Bedriftsvirksomhet og administrasjon 5 498 4 912 89,3

Naturbruk og miljøet 2 950 2 576 87,3

Naturvitenskap 1 845 1 634 88,6

Humanistiske fag og pedagogikk 1 388 716 51,6

Allmenn videregående skole og skolebasert yrkesfaglig utdanning er imidlertid ikke de eneste utdanningsalternativene etter at man har fullført grunnskoleutdanningen i Finland. En liten minoritet (om lag 2–5 %) av de som går ut av grunnskolen fortsetter med videre utdanning innen andre

2 Spesialiserte allmenne skoler på videregående nivå er institusjoner som har et spesielt mandat fra det finske Utdanningsdepartementet om å vektlegge bestemte fag i sine undervisningsplaner. De har også rett til å sette spesielle kriterier for elevopptaket. Opprettelsen av disse skolene og deres raske vekst i løpet at 1990-tallet er i tråd med den gjeldende utdanningspolitiske tenkningen i Finland. Å fordele mer ressurser til utdanningen av de begavede elevene, som er målgruppen for disse skolene, har blitt sett som en måte å øke den økonomiske konkurransedyktighteten til nasjonen i det lange løp. Spesialiseringen av allmenne videregående skoler kan også bli sett som en del av en større tendens i retning av individualisering i det finske skolesystemet, som har manifestert seg i ulik organisering av utdanningen avhengig av antatte behov innen ulike klientgrupper. Det er en nær sammenheng mellom sosial bakgrunn og seleksjon til de spesialiserte videregående skolene (Järvinen 2003.)

utdanningsinstitusjoner, for eksempel ved å ta frivillig tilleggsutdanning på grunnskolenivå (10. klasse) eller ved et utdanningssenter for voksne.

Finland har også et opplæringssystem for lærlinger, selv om det sam-menlignet med noen andre europeiske land slik som Tyskland og Norge, tradisjonelt har vært et relativt marginalt utdanningsløp. Lærlingopplæ-ringen har imidlertid blitt gradvis mer og mer populær. I 2006 var 18 % av alle yrkesfaglige utdanninger basert på lærlingopplæringen (Statistics Finland 2008). I og med at lærlingeordningen er basert på en arbeidskont-rakt, blir praksisperiodene gjennomført på arbeidsplassen i tilknytning til ordinære arbeidsoppgaver. Dette komplementeres av teoretiske studier som arrangeres ved en utdanningsinstitusjon, som regel en institusjon som tilbyr yrkesfaglig utdanning og opplæring. Yrkesfaglig kompetanse på videregående nivå kan også oppnås gjennom kompetansetester, uav-hengig av hvordan de yrkesfaglige ferdighetene har blitt tilegnet. I 2006 var 17 % av alle grunnleggende yrkesfaglige kompetanser oppnådd gjen-nom kompetansetester (Statistics Finland 2008).

Alle studenter som har fullført videregående opplæring har adgang til å søke om opptak til høyere utdanning. Vitnemål fra allmenn videregåen-de opplæring og yrkesfagopplæring er imidlertid ikke sammenlignbare, i og med at det ikke finnes noen nasjonal eksamen i den yrkesfaglige opp-læringen. I Finland selekteres universitetsstudentene på grunnlag av både opptakseksamen og søkernes vitnemål fra videregående opplæring, og universiteter og fakulteter har vanligvis en mindre kvote innenfor hvert fag for studenter som har fullført yrkesfaglig opplæring. I praksis fortset-ter relativt få kandidafortset-ter fra yrkesfaglig opplæring med en universitetsut-danning, det mest vanlige alternativet er å fortsette ved en teknisk høy-skole eller å gå over i arbeidsmarkedet.

I 1996 ble det opprettet en dualmodell for høyere utdanning i Finland, som inkluderer universiteter og tekniske høyskoler. Det er i tillegg et mangeartet og omfattende voksenopplæringssystem i Finland. Deltagel-sen i vokDeltagel-senopplæring er blant de høyeste i verden (Tuijnman & Hellström 2001; Antikainen 2005; Rubensson 2005; Raivola et al. 2006).

Åland er et fylke med selvstyre. Det eneste offisielle språket er svensk og mer enn 90 % av populasjonen har svensk som morsmål. Innen mange samfunnsområder, slik som utdanning, har Åland sin egen administrasjon. I Åland er det én allmenn videregående skole og seks yrkesfaglige skoler, og alle disse er svensktalende institusjoner (Statistics Finland 2008). I Åland er

det enklest å få opptak på handelsutdanning for å studere foretaksøkonomi, mens det er vanskeligst å komme inn på Ålands yrkesskole for å studere enten media og kommunikasjon eller kjøretøy- og transportteknikk. Det er ingen universiteter i Åland, men etter fullført videregående opplæring kan de lokale ungdommene søke seg til en yrkeshøyskoleutdanning innenfor sitt utdanningsområde. Yrkeshøyskolen på Åland tilbyr utdanning innen sjøfart, maskin-, elektro- og informasjonsteknikk, økonomi og markedsfø-ring og hotell og restaurantservice (Ålands landskapsregemarkedsfø-ring 2009).