Variasjon i gjennomføring og frafall mellom ulike grupper

Det er store variasjon mellom ulike elevgrupper i hvor store andeler som fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse in-nen fem år, hvor mange som gjennomfører uten å bestå og hvor mange som slutter før de er ferdige (Støren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008, SSB 2009). Vi skal nå vise hvordan kompetanseoppnåelsen i videregåen-de opplæring varierer med noen sentrale kjennetegn ved elevene, samt mellom ulike utdanningsprogrammer og fylker.

Jenter oppnår i større grad studiekompetanse enn guttene, mens

gutte-ne i større grad oppnår yrkeskompetanse (Støren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008, SSB 2009). SSB (2009) fant at 75 % av jentene som hadde begynt i videregående opplæring høsten 2003 hadde bestått etter fem år mot 63 % av guttene. Blant guttene hadde 22 % sluttet før de var ferdige

mot 14 % blant jentene, mens om lag like store andeler gjennomførte uten å bestå (7–8 %), eller fortsatte inn i det sjette året (4 % jenter og 7 % gutter) (SSB 2009).

Elever med minoritetsbakgrunn har svakere kompetanseoppnåelse enn

elever med majoritetsbakgrunn (Støren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008, Lødding 2009, SSB 2009). Markussen m.fl. (2008) fant at andelen som hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år varierte fra to av tre blant ungdommene med majoritetsbakgrunn til halvparten blant innvandrere fra vestlige land. Slutting var mest utbredt blant ikke-vestlige innvandrere og ungdom med vestlig bakgrunn (både etterkomme-re og innvandetterkomme-reetterkomme-re), mens det var flest som hadde gjennomført uten å bestå blant ungdommene med ikke-vestlig bakgrunn (både etterkommere og innvandrere). Det er også funnet forskjeller mellom innvandrere og etter-kommere med ikke-vestlig bakgrunn; kompetanseoppnåelsen er generelt høyere blant etterkommere enn blant innvandrere. Fra 1999- til 2001-kullet fant Støren m.fl. (2007) at det har vært en økning i kompetanse-oppnåelsen blant etterkommere, mens man ikke finner tilsvarende endring blant innvandrere.

Studiene finner også sammenheng mellom foreldrenes utdanning og kompetanseoppnåelsen: Jo høyere utdanning foreldrene har, jo større er andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år (Stø-ren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008, SSB 2009). Andelen som hadde oppnådd kompetanse i videregående opplæring etter fem år blant ung-dommene i 2002-kullet på Østlandet, varierte fra nesten tre av fire blant de som hadde foreldre med universitets- eller høyskoleutdanning til en av tre blant de som hadde foreldre med ukjent utdanning og halvparten av de som hadde foreldre med grunnskoleutdanning. SSB (2009) fant blant de som begynte i videregående opplæring høsten 2003 hadde 89 % bestått etter fem år når foreldrene hadde lang høyere utdanning sammenlignet med 45 % blant de som hadde foreldre med grunnskoleutdanning. Ande-lene som hadde sluttet før tida varierte fra 5 % blant de som hadde foreld-re med lang høyeforeld-re utdanning til 37 % blant de som hadde foforeld-reldforeld-re med grunnskoleutdanning (SSB 2009).

Undersøkelser har også funnet sammenheng mellom hvem

ungdom-mene bodde sammen med og kompetanseoppnåelse i videregående

opplæ-ring (Markussen m.fl. 2008). Når ungdommene bodde sammen med beg-ge sine foreldre da de var 15 år blant ungdommene i 2002-kullet i de sju

østlandsfylkene, fant man at i overkant av sju av ti oppnådde studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. Blant de som ikke bodde sammen med begge foreldrene, var det bare drøyt 50 % som hadde oppnådd kompetan-se. Andelen som sluttet var 13 prosentpoeng høyere (24 i forhold til 11 %) blant de som ikke bodde sammen med både mor og far sammenlignet med de som bodde sammen med begge (Markussen m.fl. 2008).

Det er en betydelig variasjon i andelen som består henholdsvis slutter eller ikke består de ulike utdanningsprogrammene i mellom. For de som begynte i videregående opplæring i 2003 fant SSB (2009) at 82 % på de studieforberedende programmene hadde bestått etter fem år, mens dette bare gjaldt for 55 % blant de som hadde begynt på et yrkesfaglig program fem år før. Videre viste SSB-tallene at andelen som hadde gjennomført uten å bestå er lik (9 %) på studieforberedende og yrkesfaglige program-mer, men andelen som slutter før de er ferdige (faller fra) er betydelig større på yrkesfag, 28 % mot 8 % på de studieforberedende. Dette faller sammen med funn fra Markussen m.fl. (2008), hvor andelen som sluttet før de var ferdige var 5 % på studieforberedende og 30 % på yrkesfaglige programmer. Markussen m.fl. (2008) identifiserte noen yrkesfaglige pro-grammer hvor halvparten sluttet før de var ferdige, og hvor bare tre av ti hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år (bl.a. restau-rant- og matfag). Til sammenligning sluttet 5 % på studiespesialisering, mens 80 % fullførte med kompetanse.

Markussen m.fl. (2008) illustrerer fullføring, gjennomføring uten å bestå og bestått slik vi viser det i figur 4.2. Figur 4.2 viser at 47 % av ungdommene på Østlandet våren 2002 søkte et studieforberedende løp, mens 52 % søkte yrkesfag. Fem år etter har 80 % av de som søkte studie-forberedende bestått, 5 % har falt fra og 20 % har gjennomført uten å bestå. Blant de som søkte yrkesfag er bildet et helt annet. 50 % har be-stått, hvorav halvparten har oppnådd studiekompetanse og halvparten har oppnådd yrkeskompetanse. 25 % har falt fra og 25 % har gjennomført uten å bestå. Også her illustreres at situasjonen er svært ulik innenfor yrkesfaglige og studieforberedende utdanninger.

Figurforklaring: STF = studieforberedende utdanninger, YF = yrkesfaglige utdanninger, NA = naturbruk, MK = medier og kommunikasjon, PGS= påbygning til generell studiekompetanse, H.UTD = høyere utdanning, ARB = arbeidslivet SK = studiekompetanse, YK = yrkeskompetanse, F = Frafall, G = gjennomført uten å bestå

Figur 4.2. Fullført, gjennomført uten å bestå eller bestått. Tallene er hentet fra pro-sjektet Bortvalg og kompetanse (Markussen mfl. 2008).

Når det gjelder fylkesvis variasjonen i kompetanseoppnåelse og frafall, har landsdekkende undersøkelser vist at hovedskillet går mellom de tre nordligste fylkene og resten av landet. Gjennomføringen er svakere og frafallet større i de tre nordligste fylkene, sammenlignet med resten av landet, og det er særlig Finnmark som skiller seg ut (Byrhagen m.fl. 2006, Støren m.fl. 2007, Lie m.fl. 2009, Wiborg og Rønning 2005, Karlsen m.fl. 2005). Blant de som begynte i videregående opplæring høsten 2003, hadde 67–71 % bestått etter fem år i 11 av fylkeskommunene. I Nordland og Troms hadde 61 % bestått. Dette er på linje med fem øvrige fylkes-kommuner. I Finnmark var situasjonen dramatisk annerledes; her hadde bare halvparten (51 %) av ungdommene bestått etter fem år (SSB 2009).

4.7 Hvilke forhold påvirker kompetanseoppnåelse,