Hvilke forhold påvirker kompetanseoppnåelse, gjennomføring og frafall

For å undersøke hvilke forhold som påvirker gjennomføring, kompetanse-oppnåelse og frafall i videregående opplæring, dvs. for å undersøke hvilke forhold som har selvstendig effekt på utfallet av videregående opplæring, er det anvendt multivariate analyseteknikker (Støren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008).

Forholdene som har vist seg å ha betydning, har vi, med utgangspunkt i eksisterende teori, gruppert i fire: bakgrunn, tidligere prestasjoner, iden-tifikasjon og engasjement i forhold til skolen, samt kontekst. Vi skal nå se på noen forhold tilhørende hver av disse fire gruppene, som analysene har vist har betydning for gjennomføring, kompetanseoppnåelse og frafall i videregående opplæring.

4.7.1 Bakgrunnsvariable

Når det gjelder kjønn fant Markussen m.fl. (2008) at gutter hadde høyere sannsynlighet for å ha gjennomført videregående opplæring uten å bestå enn jentene, sett i forhold til å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, men det var ikke signifikant forskjell mellom gutter og jenter når det gjaldt sannsynligheten for å slutte, under betingelsen alt annet likt.

Minoritets-/majoritetsbakgrunn har betydning for

kompetanseoppnå-elsen. Markussen m.fl. (2008) fant at elever med minoritetsbakgrunn hadde signifikant høyere sannsynlighet for å ha sluttet i løpet av videre-gående opplæring enn elever med majoritetsbakgrunn, sammenlignet med å ha bestått. Videre viser analysene at ungdom med ikke-vestlig bak-grunn, både innvandrere og etterkommere, hadde høyere sannsynlighet for å ha gjennomført videregående opplæring uten å bestå sett i forhold til majoritetsungdom, alt annet likt.

Foreldrenes utdanningsnivå, har relativt liten direkte betydning for

gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring, kont-rollert for prestasjonsforskjeller ut av grunnskolen. Foreldrenes utdan-ningsnivå har dermed først og fremst betydning for kompetanseoppnåelse i videregående opplæring, fordi det påvirker skoleprestasjoner i ungdoms-skolen (Markussen m.fl. 2008). Men analysene viser at foreldrenes

ut-danningsnivå har en viss direkte betydning, ved at sannsynligheten for å slutte er lavere, eller sannsynligheten for å fullføre er høyere, for de som har foreldre med høyere utdanning, sammenlignet med de som har foreld-re med laveforeld-re utdanning (Støforeld-ren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008).

Markussen m.fl. (2008) fant at elever som bodde sammen med begge

foreldrene både hadde lavere sannsynlighet for å slutte og lavere

sannsyn-lighet for gjennomføre uten å bestå enn elever som ikke bodde sammen med begge foreldrene, alt annet likt.

Også foreldrenes arbeidsmarkedsstatus har betydning for kompetan-seoppnåelsen i videregående opplæring. At foreldre er yrkesaktive har positiv betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæ-ring med studie- eller yrkeskompetanse, selv etter at det er kontrollert for karakterer, foreldrenes utdanningsnivå og andre relevante forhold (Støren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008).

4.7.2 Prestasjoner på tidligere nivå

Både Støren m.fl. (2007) og Markussen m.fl. (2008) fant ved hjelp av multivariate analyser, at tidligere skoleprestasjoner er det enkeltforholdet som har klart størst betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring. Elever som har gjort det godt på lavere nivå gjør det ofte godt på høyere utdanningsnivå.

Studiene viser også at når man tar høyde for prestasjonsforskjeller har faktorer knyttet til ungdommenes bakgrunn relativt svak effekt på kompe-tanseoppnåelsen. Det er derfor viktig å understreke at analyser viser at bakgrunnsforhold som kjønn, minoritetsbakgrunn og foreldrenes utdan-ningsnivå har stor betydning for prestasjoner i ungdomskolen (Gravaas m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008). Dette betyr at disse bakgrunnsfaktore-ne har betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring, ved at de har betydning for karakterer, som igjen har svært stor betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring. Disse bakgrunns-forholdene kan dermed sies å ha en indirekte effekt på kompetanseoppnå-elsen i videregående opplæring. Betydningen av disse forholdene formid-les via tidligere skoleprestasjoner.

4.7.3 Engasjement og identifikasjon

Prosjektet Bortvalg og kompetanse (Markussen m.fl.2008) identifiserte en rekke forhold som kan oppfattes som ulike uttrykk for og mål på faglig og sosialt engasjement og identifikasjon i forhold til skolen, som har betyd-ning for frafall og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring. Elever og lærlinger med høyt fravær fra tiende klasse, som følte seg sosialt

uten-for eller var redd uten-for å gå på skolen hadde høyere sannsynlighet uten-for å

slutte enn de som ikke bar disse kjennetegnene. Det samme gjaldt elever som var opptatt av å være sammen med venner; noe som kan tyde på at elevene har fokus på skolekonkurrerende virksomhet (Knudsen 1980).

Markussen m.fl. (2008) fant også at ungdom som viste ulike former for arbeidsinnsats hadde betydning for utfallet av videregående opplæ-ring. Ungdom som jobbet jevnt og trutt hadde redusert sannsynlighet for å gjennomføre uten å bestå, mens de som brukte tid på lekser eller var skippertaksmennesker hadde redusert sannsynlighet for å slutte.

Også elevens atferd hadde betydning for kompetanseoppnåelsen. Plik-toppfyllende elevene hadde lavere sannsynlighet for å slutte enn andre, mens elever med alvorlig atferdsavvik hadde økt sannsynlighet. Elever med svært alvorlig atferdsavvik hadde derimot lavere sannsynlighet for å slutte. Forklaringen på dette er sannsynligvis at disse ungdommene får ekstra ressurser rundt seg i form av tiltak og personer, og effekten er slut-ting i mindre grad. Undersøkelsen viste også redusert sannsynlighet for å slutte og for å gjennomføre uten å bestå med økende utdanningsmessige

ambisjoner. De som ønsker å nå langt innenfor utdanningssystemet må bli

og de må prestere.

Vi kan konkludere at det å oppleve faglig og sosialt engasjement og det å identifisere seg med videregående opplæring har positiv effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.

4.7.4 Kontekst

Både Støren m.fl. (2007), Markussen m.fl. (2008) har sett på betydningen av kontekstvariablene utdanningsprogram og fylke. Begge viser fylkesvise

forskjeller i sannsynligheten for frafall eller fullføring av videregående

opplæring. Hos Støren m.fl. (2007) som inkluderer hele landet, er det først og fremst de tre nordligste fylkene, og særlig Finnmark, som skiller

seg ut. Dette viser at den svært lave kompetanseoppnåelsen i Finnmark, ikke skyldes lavere skoleprestasjoner i ungdomsskolen eller andre rele-vante forhold som analysene har tatt hensyn til, men særlige fylkesinterne forhold. Støren m.fl. (2007) peker på at hovedgrunnen til at sannsynlighe-ten for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse er særlig lav i Finnmark, trolig er at hver tredje elev i fylket må flytte hjemmefra for å gå på vide-regående opplæring.

Som vi har omtalt ovenfor er det svært stor variasjon mellom

utdan-ningsprogrammer i gjennomstrømning og kompetanseoppnåelsen i

videre-gående opplæring. Analyser viser at mye av den observerte forskjellen skyldes systematiske forskjeller mellom utdanningsprogrammer i elev-sammensetningen, med hensyn til tidligere prestasjoner. Det er imidlertid slik at utdanningsprogram har betydning, selv etter kontroll for variasjon i elevenes bakgrunn, prestasjoner og engasjement, selv om de forskjellene mellom utdanningsprogrammene da reduseres. Markussen m.fl. (2008) finner at når karakterer og andre relevante forhold holdes konstant, har elever på flere yrkesfaglige utdanningsprogrammer signifikant høyere sannsynlighet for frafall i videregående opplæring, enn elever på utdan-ningsprogrammet allmenne, økonomiske og administrative fag. Blant annet viser disse analysene at sannsynligheten for å slutte før tida er størst på hotell- og næringsmiddelfag, selv etter kontroll for karakterer, bakgrunn og faglig og sosialt engasjement. Disse analysene viser også noe variasjon mellom utdanningsprogrammer i sannsynligheten for ha gjennomført vide-regående opplæring uten å bestå, sett i forhold til å bestå. Alt i alt, ser det dermed ut til å være forhold innen de enkelte utdanningsprogrammene som har betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring.