Idrett og helses påvirkelse av elevers psykiske helse

Fakultetet for Lärande & samhälle .

Självständigt arbete i fördjupningsämnet

Idrott och hälsa

15 högskolepoäng, grundnivå

Idrett og helses påvirkelse av elevers

psykiske helse.

Physical Education and Health’s influence on pupil’s

mental health.

Kaisa Kristin Løkvik Helseth

910616-8645

Ämneslärarutbildningen med inriktning mot gymnasium,300 Högskolepoäng

Självständigt arbete 15 HP

Ange datum för slutseminarium. 2020-01-15

Examinator: Kutte Jönsson Handledare: Mikael Londos

1

Forord

Etter å ha jobbet mange år som trener i ridning og daglig møtt tenåringsjenter og gutter og hørt deres tanker og synspunkter på psykisk helse er jeg interessert i å få mer informasjon og forståelse for aspekter i faget idrett og helse som jeg kan synliggjøre og bruke i undervisningen. Under lengre perioder i mitt karriereliv har jeg hørt historier om idrettsmennesker som har hatt stor motgang i sin karriere gjennom psykiske problem, og hvor lite dette er omdiskutert i foreningsidretten. Da kjenner jeg at det er et ansvar for oss i skoleidretten og informere og gi elevene kunnskap som de kan ta med seg i sine daglige liv. Hvordan kan faget idrett og helse bygge opp kunnskap og forståelse rundt dette temaet som så lenge har vært tabu belagt? Denne utdanningen skal gi oss gode forutsettninger for å bli lærere som kan lære ut slikt så at alle elever skal forstå, ikke akademikere og de som har høyere utdanningen, men barn og ungdommer som skal rustes for videre liv.

2

Sammenfattning:

Skoleinspeksjonen (2018) skiver i ‘’kvalitetsgranskning av ämnet idrott och hälsa i årskurs 7-9’’ at undervisningen hovedsaklig fokuserer på undervisning innom kunnskapsområder som skal bedre elevenes fysisk aktivitet og er mest anpasset for de elever som allerede holder på med idrett på sin fritid. Undervisningen innom kunnskapsområdet helse og livsstil får en begrenset plass og blir sjeldent integrert i de praktiske momentene. Faget idrett og helse skal i følge skolverket (2010) utvikle elevens kunnskaper om hvordan kroppen fungerer i arbeid, livsstilens betydelse og konsekvensene av fysisk aktivitet og inaktivitet. Undervisningen skal også gi elevene kunnskap om den fysiske aktiviteten og livstilens betydelse for kroppslig evne og helse. Med utgangspunkt i de utfordringer som finns i dagens samfunn blandt ungdommer er formålet med denne kunskapsoversikten å belyse psykisk helse og hvordan faget idrett og helse kan ha en inflytelse gjennom kunnskap og læring. Denne kunnskapsoversiktens problemstilling er: hvordan invirker idrett og helse faget på elevens psykiske helse og gir fysisk aktivitet effekt på elevers psykiske helse? Og hvordan tar helse plass i faget idrett og helse, og hvordan gjør læreren didaktiske valg i undervisningen sett til relasjonner med elev? Dette arbeidet har utgått fra nasjonell og internasjonell forskning som er gjennomført på elever ved ungdom og vidregående skoler. Arbeidet bygges på utvalgte forskninger som er omhandler problemstillingen og omhandler begrepene KASAM og hvordan et salutogent perspektiv kan inkluderes i faget idrett og helse for å fremme begrepet helse. Resultatene presenteres både kvalitativ og kvantitativt så man kan sette opp mot intervjuer gjort av lærere for å forstå kompleksiteten av de didaktiske valg som lærere gjør men også begrepet helse og dette sett i relasjon til fysisk og psykisk helse. Arbeidet presenteres og utarbeides gjennom metoden litteratur søkning, gjennom ulike rubrikker hvor forskning og litteratur presenteres på en strukturert måte. Resultatet viser at fysisk aktivitet i skolen ikke har stor effekt på elevers helse om ikke eleven selv idretter utenfor skoletid og trener minst tre ganger pr uke. Helse undervisningen i faget kan være ulikt utifra hvilken lærer eleven har og ofte så utgår undervisningen fra det patologiske synsvinkelen hvor fokuset er på fysisk trening, kost og hvile, vanligst gjennom en treningsdagbok. Det salutogene perspektivet faller bort fra undervisningen og KASAM begrepet må gjennomsyres mer i hele skolehverdagen. Relasjonen mellom lærer og elev kan påvirke elevens psykiske helse gjennom en trygg og tillatende klasseklimat og å kunne samtale om utfordringer både faglig og sosialt. Lærerens didaktiske valg kan invirke på elevens psyke helse gjennom å fremme faget som inspirerende og lærerikt samt å kunne lære ut kompleksiteten av helse og sette det i relasdjon til fysisk trening.

3

Nøkkelord: Psykisk helse, fysisk aktivitet, lærerens didaktiske valg

Innehold Forord ... 1 Sammenfattning: ... 2 Bakgrunn: ... 4 Psykisk helse ... 4 læreplanens utvikling ... 5 Formål og problemstilling... 7 Formål ... 7 Problemstilling ... 7 Arbeidsmetoder ... 8 Søketjenester ... 8 Analyserings metode ... 9 Resultat ... 9

Fysisk aktivitets effekt på psykisk helse. ... 10

Idrett- og helsefagets invirkning på psykisk helse: ... 11

Helses plass i faget idrett og helse. ... 12

Relasjon mellom lærer og elev. ... 13

Diskusjon og konklusjon ... 15

Metode diskusjon ... 16

Resultat diskusjon: ... 16

Fysisk aktivitets effekt på psykisk helse: ... 16

Idrett- og helsefagets invirkning på psykisk helse: ... 17

Helses plass i faget idrett og helse: ... 17

Relasjon mellom lærer og elev ... 18

Konklusjon: ... 18

Kilder: ... 20

Vedlegg 1 ... 22

4

Bakgrunn:

Denne rubrikken vill presentere bakrunnen for denne kunskapsoversikten og hvorfor dette arbeidsområdet ble valgt. Rubrikken beskriver og definerer videre termer og ord som ligger til grund for dette arbeidet.

Psykisk helse

For å forstå psykisk helse må vi også kunne definere begrepet helse som er ganske stort og komplekst. WHO definisjon av helse er : ‘’Å nyte en fullstendig, fysisk, psykisk og sosialt samvær fri fra sykdom og svakhet’’. Store medisinske leksikon (2019). Quennerstedt(2018) skriver i sin artikkel ‘’Healthying physical education on the possibility of learning health’’ at helse kan historiskt ses som noe utopisk som representerer en ideel virkelighet for hvordan mennesker bør leve sine liv. Dette har ofte vært koblet til moralske og normative perspektiv for et individs morale oppførsel. På den andre siden har helse også blitt sett fra et medisinsk synsvninkel som det motsatte av sykdom. Videre skriver Quennerstedt (2018) at helse kan ses fra en patogensk synsvinkel hvor sykdom og dårlig helse står i sentrum, kan også kalles medisinsk eller fysiologisk synssett. Mens en salutogen synsvinkel har helse og helsefremmende faktorer i fokus, kan også kalles psykisk helse og sosial helse. Ifølge en rapport fra Myndigheten før ungdoms- och civilsamhællfrågor Quennerstedt (2018) hevder at fysisk aktivitet og folkehelse burde være en av de viktigste momentene, om ikke det viktigste i faget idrett og helse. Rapporten ‘’När livet känns Fel’’ skrevet av myndigheten för ungdoms och civilsamhällsfrågor (2015) skriver at de seneste årene har den negative utviklingen blant unge fått mer oppmerksomhet. Mest utsatt er ungdommer i alderen 14-24 år. Undersøkelser viser at risikoen for å få utfordringer med psykisk helse er når ungdommer skal etablere seg i voksenlivet. Det er en av faktoreren at arbeidet omhandler dette temaet og kunnskapsoversikten kan gi en større forståelse for området. Videre nevner Myndigheten för ungdoms och civilsamhällsfrågor (2015) at jenter i alderen 16-24 år er den gruppen i befolkningen som har høyest nivåer av stressrelaterte utfordringer, dette har framkommet gjennom meningsmålinger som er gjennomført. Dette arbeid tar utgangspunkt i skolverkets læreplan for idrett og helse; hva som er skrevet at undervisningen skal omhandle og kunnskapskravene for idrett og helse; hva elvene skal kunne vise av kvaliteter. Dette sett sammen med lærerens didaktiske valg for undervisningen, hvordan faget læres ut i praktikken men også forskning og studier som viser hvordan praktikken går overens med teori og begrepet, Helse.

Et av de begrep som kommer bli omhandlet i denne kunnskapsoversikten er KASAM; känslan av sammanhang. I sin artikkel ‘’Att kunde främja hälsa – Vad kan det innebära, i idrott

5

och hälsas rörelsespraktik?’’ Skriver Vesterlund (2016) at KASAM er et analyseringsverktøy for å få mer informasjon om hva som fremmer individens velbefinnende. Videre refererer Vesterlund (2016) til Eriksson og Lindstrøm (2005) som skriver at en helseressurs muliggjør helse utviklende livserfaringer, det vill si hva som bidrar til et vellbefinnende i individens hverdag. Grunderen for KASAM begrepet er Aaron Antonovsky, i sin bok ‘’Hälsans mysterium’’ (2015) presenterer han begrepet KASAM (følelsen av sammenheng) som en motstandskraft mot all den stress og sykdom som mennesker møter. KASAM er i hvilken utstrekkelse vi føleler at tilværesen er meningsfull, begripelig og håndteringsbar. Denne følelsen vokser hos både barn og voksne og innvirker på vår helse på en ny måte og ikke bare gjennom medisink fokus. Dette begrepet har vendt om på dagens medisinske forskning fra total fokus på sykdom og patologisk syn til å inkludere et salutogent syn i vår hverdag.

Et annet begrep er Salutogen perspektiv, Wihlsson (2017) skriver i sin avhandling at et salutogent perspektiv utgår fra et forsterkningsperspektiv hvor faktorer som bevarer, fremmer og sterker ungdommers helse også synliggjørs på forksjellige nivåer i samfunnet. Quennerstedt (2018) skriver i sin artikkel at det salutogen kommer fra latin (salus) og gresk (genesis) og direkte oversetter til ‘opprinnelsen av velvære’. Det er en kritisk synsvinkel mot det patologiske forestillingene. Salutogen er ikke en teori men et begrep som omfatter ulike teorier. Quennerstedt (2008) skriver at gjennom å stille salutogene spørsmål kan vi ha en større forståelse for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Motstykket til salutogent perspektiv er det biologiske eller patologiske perspektivet som ofte brukes i dagens idrett og helse undervisisning. Quennerstedt (2018) skriver i sin artikkel, at det patologiske synsettet utgår fra i sykdommer og hvordan disse kan diagnostiseres. Man kan da tolke dette fra et lärerperspektiv at elevene lärer om saker som kan framkalle sykdom eller gjöre deres helse verre, ikke bedre.

læreplanens utvikling

I dagens læreplan står det følgende:

Undervisningen i ämnet idrott och hälsa ska syfta till att eleverna utvecklar sin kroppsliga förmåga samt förmåga att planera, genomföra och värdera

olika rörelseaktiviteter som allsidigt främjar den kroppsliga förmågan. Vidare ska undervisningen bidra till att eleverna utvecklar intresse för och förmåga att använda olika rörelseaktiviteter, utemiljöer och naturen som

en källa till välbefinnande. (skolverket,2011).

Som teksten viser dras individens velbefinnende og trygghet inn gjennom å kunne bruke ulike miljøer og fysisk aktivitet for å bygge opp denne punkten. Arbeidet kommer ta opp

6

begrepet trygghet under lærer- elev relasjons rubrikken og dens viktighet for psykisk helse. Videre skriver skolverket (2011) At undervisningen i faget skal gi elevene kunnskap om betydelsen av fysisk aktivitet og naturopplevelser for å fremme kroppslig evne og helse. Schantz & Lundvall (2014) skriver i sin bok ‘’Physical education and Health’’ at skolverkets

oppdatering av skolereformen fra 94 til 2011 skulle gi lærere og studenter tydligere veiledning i hva faget skulle inneholde og hvilken undervisning elevene skulle få. En av de utfodringer som kom er hvordan helse skal undervises. Et av momentene som ble innskrevet i reformen var at elevene skulle lære viktigheten av å oppleve fysisk aktivitet og naturopplevelser som en kilde til å forstå hvordan varierte aktiviteter kan relateres til velbefinnende og helse.

Jacobsson (2005) skriver i sin studie ‘’Hälsa- vad är det i ämnet idrott och hälsa?’’ at det krever en grundleggende forståelse for hva helse begrepet betyr og hva helse betyr på individ, gruppe og organsisasjonsnivå. Videre mener Jakobsson(2005) at man bør dele opp helsebegrepet i ulike dimensjoner når man underviser om det, så elevene ser hvor bredt helse er. Elevene bør vite forskjellene mellom fysiologisk og medisinsk helse samt psykisk og sosial helse. Myndigheten för ungdoms och civilsamhällsfrågor (2015) skriver at den største trusselen mot folkehelsen i dagens samfunn både i Sverige og resten av verden er psykiske utfordringer. Under de seneste årene har spesiellt den negative utviklingen bladt unge fått oppmerksomhet, det er fremst angst og stress relatert til skole og etablering i voksenlivet som er framkallende faktorer.

7

Formål og problemstilling Formål

Med utgangspunkt i de utfordringer som finns i dagens samfunn blandt ungdommmer er formålet med denne kunskapsoversikten å belyse psykisk helse og hvordan faget idrett og helse kan ha en inflytelse gjennom kunnskap og læring.

Problemstilling

Problem stillingen er:

- Hvordan invirker idrett og helse faget på elevens psykiske helse og gir fysisk aktivitet effekt på elevers psykiske helse?

- Hvordan tar helse plass i faget idrett og helse, og hvordan gjør læreren didaktiske valg i undervisningen sett til relasjonner med elev?

8

Arbeidsmetoder

Under denne rubriken kommer informasjonssøkningsprosessen løftes fram for å vise hvordan denne kunnskapsoversikten er oppbyggd. De søkeord som har vært nøkkelord i søkningen for å finne adekvat litteratur, artikler og forskning kommer til å presenteres. Under vedlegg 1 & 2 ligger dokument der det tydlig og strukturert framkommer den søkning som er gjennomført og hva for litteratur som har blitt brukt samt relasjonsgraden for utforskningområdet i dette arbeidet. Her framkommer også forskning som ikke ble brukt, for å vise arbeidets avgrensningsområde. Østlund (2017) skriver i sin bok at informasjonssøkningen er en prosess som kan deles opp i to deler. Den inledende og den egentlige informasjonssøkningen. Vedlegg 2 viser søkehistorikken og søkeord. I begynnelsen av søkningsprosessen ble søkeord som Physical education og idrott och hälsa brukt for å få opp relevant litteratur. Dette viste seg å bli veldig bredt, Utifra arbeidets tenkte fokusområde kom mye litteratur som omhandlet både nevrologi, etnisitet, flyktningers integrasjon osv. Deretter ble tillegsord som psykisk helse, mental helse, vidregående skole (high school) tillagt i søkningen som da gav mer adekvat litteratur for denne oppgaven. Også tidbegrensing ble satt inn, i den inledende søkningen ble det funnet gamle rapporter og forskning som ikke ble relevant for dagens skole og derfor ble avgrensningen satt fra 2005 – 2019. Grunnen til denne årsavgrensningen er for arbeidet utgår fra LGY11 og dagens situasjon i skolen. Hovedsaklig ble den forskning og litteratur som er fra 2010- til dagens dato den som har fått mest oppmerksomhet og mest tyngde i dette arbeidet. Gjennom dette begynte oppgaven å traktes ned og søkeresultatene ble færre. Da ble tiden lagt på å lese gjennom sammendrag på søkeresultat som virket relevant for denne kunnskapsoversikten. I slutten valgtes ut de artikler og forskning som virket mest relevant og kunne gi et balansert innblikk i temaet samt gir svar på problemstillingen. Østlund (2017) skriver videre at de akademiske databasenes innehold er gransket og sjekket opp mot faglig grunnlag før dette får publiseres på deres side. Det vill si at vi som studenter kan stole på at inneholdet i disse artikler, rapporter og forskning er tryggt å bruke.

Søketjenester

Arbeidsmetoden i denne oppgaven kommer bygges på vitenskapelige artikler og forskningsstudier som kan vise resultat både positiv og negativ betydelse gjennom idrett- og helsefagets invirkning på ungdommer. Jeg har brukt søkemonitorene ‘’Swepub’’, ‘’EBSCO’’, og ‘’google scholar’’. Denne ordningen for å først lete opp svensk publisert forskning som omfatter faget i sverige og har høy relevanse. Deretter EBSCO for å finne mer internasjonal forskning og deretter kompletere med google scholar for å lete opp litteratur og arbeidet som kunne gi arbeidet mer bredde. Søkningen er gjort for å kunne

9

finne vitenskaplige kilder som er gransket og kan regnes som adekvat i denne oppsatsen. Søkningen har utgått fra arbeidets fokusområde og alder på elevene

Analyserings metode

For å analysere litteratur og forskningen som holder seg innom de spørsmål arbeidet skal omhandle har det vært viktig å se på forskning som er gjort gjennom intervju, da spesiellt for å få eksempler på lærerens didaktiske valg i undervisningen samt eksempler på hvordan den praktiske undervisninger er oppbyggd og observasjoner som er gjennomført. Forskningen har blitt gjennomført både kvantitativ inneholds analyse og kvalitativ inneholds analyse. Dette for å kunne komme fram til konkrete sammenfattninger i arbeidet og få et helhetsbilde over svar på arbeidets problemstilling. Dimnäs (2006) skriver derimot i sin bok at det er vanlig å se studenter som ikke har lest og behandlet litteraturen som brukes i en oppgave, studenten bruker litteraturen som ett innhold istedenfor å analysere og utrede spørsmålene som blir besvart i litteraturen. Om studenten klarer å gjøre dette skapes det en mer dynamisk og spennende lesning samt att eleven faktisk tillegner seg kunnskap om området. Utifra Dimnäs (2006) uttalelse har jeg vært veldig nøye med å lese hele rapporter for å kunne få et overblikk og helhetsbilde over fokusområde så de referanser som brukes ikke blir tatt ut av sin sammenheng og gir et skjevt bilde over kunnskapsoversikten. Videre er litteraturen som er valgt tenkt å kunne svare på problemstillingen for dette arbeidet, med andre ord har det samme fokusområde som denne kunnskapsoversikt og da kan det lettere analyseres og diskuteres i denne kunnskapsoversikten. Det skal nevnes at begrepet helse og psykisk helse er et komplekst begrep som omfatter mange områder som kommer bli presentert i dette arbeidet. Når litteraturen har blitt analysert har jeg sett etter ulike måter helse begrepet har blitt tolket av forskere, hvordan lærere tolker begrepet og hva styrdokumentene sier. Litteraturen er valgt for å vise ulike undervisningsmetoder og tolkningsmuligheter som finnes tillgjengelig.

Resultat

For å skape en oversiktlig og strukturell presentasjon over resultatene har jeg valgt å dele resultatene i fire underrubrikkene: Fysisk aktivitets effekt på psykisk helse, Idrett og helse fagets invirkning på psykisk helse, Helse’s plass i faget idrett og helse og relasjon mellom lærer og elev. I diskusjonsdelen kommer de ulike resultatene settes opp mot hverandre for å få et bredt syn på problemstillingen og for å kunne komme til en konklusjon.

10

Fysisk aktivitets effekt på psykisk helse.

Maria Warne, skriver i sin doktorsavhandling ‘’Där eleverna är: Ett arena perspektiv på skolan som en stödjande miljö för hälsa’’ (2013) at helse ikke skapes i et vakum for seg selv, men i relasjoner med andre individer og omgivelsen. Skolen er derfor en viktig sted for arbeidet med psykisk helse da mennesker bruker store deler av sin våkne tid der. Tidligere forskning har vist til riskfaktorer for barn og unges psykiske helse, men ikke hva som forbedrer og sterker deres positive helse. Skolverkets (2018) Granskning av idrett- og helsefaget på 100 ungdomsskoler framkom resultatet at undervisningens innehold er først og fremst rettet mot fysisk aktivitet, inneholdet i timene er mest rettet mot elever som allerede idretter på fritiden. Undervisningen i helse og livsstil får begrenset med plass i undervisningen og blir sjeldent integrert i den praktiske undervisningen. En undersøkelse gjort av Jarlsby og Jensen (2019) i sin masteroppgave, ‘’Fysisk aktivitet og psykisk helse‘’ framkommer det at jenter i høyere grad rapporterer om emosjonelle vansker under tiden på vidregående skole, mens gutter ikke svarer på spørsmålene som blir stillt om emosjonelle vansker. Derimot viser undersøkelsen at elevenes selvverd, og deres oppfattning av kropp og utseende har en stor betydelse for elevenes emosjonelle vanligheter. Videre viser Jarlsby og Jensens (2019) oppgave at fysisk aktivitet ikke i en stor betydning påvirker elevenes psykiske helse selv om de er aktive i treningssituasjon mer enn 3 ganger i uka. Videre framkommer det at den fysiske aktiviteten skjer framst utenfor skolen og ikke i idrettsleksjonene. Spesiellt i andre året svarer elevene at de trener mest utenfor skolen og at idrettsfag timene blir et pluss i aktivitets timer, men det er ikke der de trener hovedsaklig. Videre framkommer det av Jarlsby & Jensen (2019) at resultatene på undersøkelsen viser at fysisk helse og individens selvverdi ligger gjennomsnittlig likedan gjennom alle årene på vidregående skole. Det virker som at elevene er fornøyd med hvem de er når de er aktive. Hvis man ser opp mot sammenhengen mellom fysisk aktivitet og emosjonelle utfordringer har mengden trening og fysisk aktivitet liten betydelse for elevers oppfattning av selvverdi. Bremnes (2009) skriver i sin masteroppgave, ‘’I sinn og skinn’’ at deres undersøkelser viser variabler på deres resultat hvorvidt fysisk aktivitet kan påvirke psykisk helse utifra elevenes socioøkonomiske status og bakgrunn. Bremnes (2009) har gjennomført sin studie på ungdommer i alderen 16-19 år, da gjennom et spørreskjema for å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet og ungdommers psykiske helse. Det framkom i Bremnes (2009) sin studie at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og fysisk form. Fysisk form er egenskaper den enkelte kan måles ved ulike kondisjonstester, mens fysisk aktivitet er noe den enkelte utøver. Utifra Ungdatas rapport (2018) som rapporterer at unge ofte har høye

11

forventninger om å prestere på skolen, kan det tenkes at faglige prestasjoner er det som er i fokus på siste året ved vidregående da mange elever tenker å søke seg videre til høyere utdanning og har en plan for va de vill gjøre i framtiden. Det kan være disse elevene som slår ut på skalaen om emosjonelle vansker enn hva elevene har om seg selv. Bremnes (2009) skriver at de fant en sterk negativ sammenheng mellom psykiske plager og fysisk aktivitet, men det for de positive psykiske helsevariablene da mestring og selvoppfattelse, var en middels sterk positiv sammenholdning med fysisk aktivitet. Bremnes (2009) fant i sin studie at de positive aspektene av fysisk aktivitet sett i relasjon til psykisk helse er at fysisk aktivitet predikerte mer varianser i de positiive psykiske helse indikatorne gjennom økt selvtillitt, bedre selvbilde og mestringsfølelse når fysisk aktivitet gjennomføres jevnlig. Dette sett opp imot hva fysisk aktivitet kan ha for negativ effekt på psykisk helse. I Norge har de med bakgrunn av store forskningsprosjekt som er gjennomført av NTNU tatt fram en ny tverrfaglig tema i vidregående skole. Utdanningsdirektoratet (2019) skriver i en artikkel at folkehelse og livsmestring skal gi elevene kunnskap som fremmer god psykisk og fysisk helse, og at elevene skal kunne ta ansvarlige livsvalg. Videre skriver utdanningsdirektoratet (2019) at et samfunn som tilrettelegger for gode helsevalg har en stor betydelse for folkehelsen. Å kunne forstå livsmestring betyr å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydelse for mestring av eget liv. Dette tverrfaglige temaet skal hjelpe elever å kunne håndtere med og motganger både på personlige og praktiske plan.

Idrett- og helsefagets invirkning på psykisk helse:

Jan- Erik Ekberg (2009) skriver i sin avhandling ‘’mellan fysisk bildning och aktivering’’ at en av de sakene som har fått han til å skrive akkurat denne boken er et svar han fikk fra en lærerstudent for mange år siden: ’’Jeg har lært meg i idrettsfaget at det er bra å bevege seg, men jeg vet ikke hvorfor’’ (s. 15). Dette er en viktig del av vårt læreroppdrag, å kunne begrunne og forklare hvorfor elevene skal kunne de forskjellige aspektene i faget. Hva for fordeler gir det elevene og hva er konsekvensene av dette området? Larsson m.fl (2016) skriver i introduskjonen til forskersamenfattningen ‘’Hur är det i praktiken, lärare utforskar ämnet idrott och hälsa’’ at lærerutdanningen ikke har synliggjort fagets inneboende konflikter, trots at verden er i forandring og det finns helt nye forutsettninger for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Derfor har mange lærere bekymmer med hvilken forventning som kommer fra elever, foreldre, forskere, politikere og samfunnet på faget og undervisningens innehold. Ekberg (2009) skriver videre at å være fysisk aktiv for mosjonens skyld og å holde på med idrett for prestasjon har blitt en naturlig del av mange menneskers liv. Men samtidlig utgår idrett på fritiden utifra konkurranse prinsippet og dermed blir flere barn og ungdommer ekskludert fra idrettsmiljøet om dette ikke er noe

12

personen identifierer seg med. Ekberg (2009) skriver at idrett- og helsefaget i skolen skal skape elever som er likestillte og fullgode medlemmer av vårt samfunn og kulturelle samhold. Larson m.fl (2016) skriver at de konflikter som finns i faget idrett og helse handler fremst om fagets krav og hvordan dette utrykkes gjennom kunnskapskraven som handler fremst om elevens deltagelse skal vise kunnskap og forståelse for et visst kunnskapsområde. Blir det hovedsaklig at gi elevene mulighet til fysisk aktivitet og håpe på å endre livstilsvaner eller blir det primært å utvikle elevens forståelse og kunnskap om bevegelsers innehold og sammenheng? Jakobsson (2005) hevder at undervisningen i idrett- og helsefaget fremmer psykisk helse gjennom situasjoner hvor elevene kan samarbeide og hjelpe hverandre. Få ett avbrekk fra vanlige klasseroms undervisning og på den måten finne glede og trivsel i idrettsfaget. Ahlberg har i sin lic ‘’förståelse av och förhållningssätt till hälsa: några elevers syn på hälsa och skolämnet idrott och hälsa’’ (2015) identifisert tre hovedsaklige forhållningsmetoder til helse; En trygg tilnærming, der løsninger til utfodringer elever har ved egen helse presenteres. Presset tilnærming, situasjoner hvor eleven opplever utfordringer som de ikke kan håndtere. Og den tredje er spontan tilnærming, hvor elever kobler muligheter til helse, der det ikke tas opp noen utfordringer med helse i det heletatt.

Helses plass i faget idrett og helse.

I sin studie skriver Jacobsson (2005) at hun ønsker å belyse lærernes oppfattning av fagets mål og innehold, og da spesiellt hvordan begrepet helse oppfattes. Jacobsson(2005) ønsker også å se nærmere på hvordan lærere prater om helse i faget og hvorfor definere helse på en viss måte. Videre skriver jakobsson (2005) at undervisningen bør utgå fra KASAM begrepet (følelsen av sammanheng) å kunne streve etter å oppnå helse og motvirke psykiske utfordringer som i sin tur kan være et virkemiddel for å oppnå god helse. Jacobsson (2005) skriver videre at lærerene selv ikke kan formulere de psykiske og sosiale aspektene i faget eller definere dem så at de klarer å jobbe med de i idrett- og helsefaget og dermed tar de utgangspunkt i de fysiologike punktene i helse begrepet og tenker mest på dem, med andre ord, psykisk helse faller utenfor fokusområdet. Granskningen gjort av skolverket (2018) viser att helse og livsstil får mest utrykk i undervisning ved at elevene skal sette opp egne fysiske mål for å bedre visse aspekter som for eksempel kondisjon. Dette arbeidet skal loggføres gjennom eksempelvis treningsdagbok eller loggbok, og deretter vurderes dette av læreren. Disse oppgavene skal gjerne gjøres utenfor undervisningstiden, det vill si at elevene ikke får den veiledning de kan behøve av sin lærer, men må isteden lese seg fram til informasjonen selv Quennerstedt (2008) skriver at gjennom en salutogen tillnærmelse kan elevens unike og felles opplevelser av helse, bevegelse, kroppsideal eller friluftsliv møte et bredere perspektiv på helse. Dette vill legge til rette for helseperspektivet

13

i idrett- og helsefaget og få mer fokus på de kvaliteter, evner og kunnskaper som eleven kan utvikle. Faget idrett og helse har store muligheter for å gi elevene en enorm kunnskapsbank om kroppen fysiske og psykiske prosess samt hvordan disse agerer sammen. Gjennom økt kunnskapsutvikling på denne fronten kan elevene få en ny innsikt i hvordan idrett, friluftsliv og livstil påvirker personens livskvalitet, både fysisk og psykisk. Quennerstedt (2008) skriver videre at gjennom læring i helse kan man peke ut veier for å bidra til en bedre fysisk fostring i elevens helse og gjennom dette berike deres liv, styrke dem som sunne individer både fysisk og psykisk, livskvaliteten påvirkes av en individs psykiske hels. Quennerstedt (2018) skriver i sin artikkel ‘’ Healthying physical education- on the possibility of learning health.’’ at det er to problemer med idrettsundervisningen som foregår utifra det patologiske perspektivet, det første er at det fokuseres på individen og at de holdes personlig ansvarlig for deres vekt, form og deres helse og derfor får ikke de aspekter som kulturell og sosiale aspekter av både helse og utdanning plass i undervisningen. Det andre problemet som er identifisert er det instrumentelle synet på faget, der elevernes helse blir sett på som et resultat av idretten gjennom å ikke være inaktiv eller overvektig. Videre skriver Quennerstedt (2018) at gjennom disse synsvinkler kommer da bekymringen at fokus ligger bare på årsak og virkning. Dette kan føre til forenklede løsninger og spørsmål til helseproblem i idretten. Tenket blir at så lenge elevene utøver fysisk aktivitet så har de god helse. Jacobsson (2005) skriver i sin studie ved intervju av lærere og på spørsmål om hva helse begrepet innebær i idrett og helse faget svarer de fleste ganske utydlig, de fleste refererte til at helse var det som var koblet til teoretisk kunskap, mens indrett var den praktiske delen av faget. Videre skriver Jacobsson (2005) at de fleste lærere ser helse utifra et fysiologisk perspektiv, ikke et humanistisk og salutogen perspektiv der psykisk og sosial helse får fokus med en annen synsvinkel gjennom individens velbefinnende. Flere lærere i denne undersøkelsen henviser til at helse er noe man ser i relasjon til de andre aspektene, søvn, trening, kondisjon, mat osv. Ikke helse for seg selv, med andre ord framkommer det at helseaspektet er ulikt utlært utifra hvilken lærer man har i faget. Flere lærere sier også i undersøkelsen at helseaspektet kommer i andre rekke i forhold til andre læreplansmålene.

Relasjon mellom lærer og elev.

Gjennom å se nærmere på relasjonen lærer- elev kan arbeidet få et bedre syn på hvordan denne relasjonen kan påvirke elevers hverdag, læring og som en sosial støtte. Johannesen (2015) skriver i sin masteroppgave ‘’ Elevtjeneste og lærere som støtte i vidregående opplæring- En kvantitativ studie om ungdoms opplevelser av støtte fra elevtjenesten og lærere knyttet til psykisk helse og ensomhet i vidregående skole ‘’ at relasjoner er betydningsfulle for det påvirker det sosiale og emosjonelle trivselen hos eleven og dens læringutbytte. Wihlsson (2017) skriver i sin

14

avhandling ‘’ Ungdomars strävan mot att lyckas och nå framgång i livet- skolan som hälsofrämjande arena’’ at læring skjer gjennom interaksjoner med andre mennesker i forskjellige sammenheng. Mange ungdommer i Wihlssons undersøkelse viser til at psykiske utfordringer som stress og uro framkommer gjerne over at elevens tilværelse ikke kjennes håndterbar. Læring og helse påvirkes av følelsen av sammenheng (KASAM) noe som igjen må synliggjøres i skolen for å kunne utforme strategier der det salutogene perspektivt tas med i betraktning. Gjennom tydligere direktiv og å infiltrere KASAM begrepet i undervisningen, kan elevene tillegne seg mer kunnskap og gjøre læringen til en del av seg selv, dette kan gi eleven langsiktige effekter for psykisk helse. Videre skriver Wihlsson (2017) at begrepet håndterbart for ungdommer handler ikke om evnen å planlegge eller strukturere opp den, men studien viser at elever har en dårlig evne å reflektere over sin tid som igjen kan forklares gjennom en presset situasjon. Ahlberg (2015) skriver at helseundervisningen i første hånd handler om pedagogiske opplegg, men å kunne forstå elevene og deres selvbilde. Den kunnskapen som elevene tar inn og gjør til sin egen er avhengig av hvilken tilnærming eleven selv har til helse. Skolverkets (2018) granskning viser også at lærerens lederskap er tydlig og bra, men det mangler tid for reflekterende samtaler mellom elev og lærer, der elevene kan reflektere over sin egen læring og forståelse om faget. Wihlsson (2017) skriver at det helsefremmende arbeidet kjennetegnes at man tar utgangspunkt i salutogent perspektiv som utgår fra elevens egne opplevelser av helse og utifra dette støtte ungdommer i de prosesser som kan fremme helse. Johannesen (2015) deler opp begrepet støtte i 3 kategorier: Sosial støtte, i sosiale prosesser for å bygge tillit, trygghet og legge tilrette for gode læringsforhold. Instrumentell støtte: Omhandler den støtten elevene får i veiledning og faglig tilbakemelding. Emosjonell støtte: omhandler

elevens opplevelse av omsorg, oppmuntring, respekt, aksept, empatisk bemøtelse, og tatt på alvor.

Johanessen (2015) skriver videre at det kan være vanskelig for elever å skille på disse ulike kategoriene da gjennom at en lærer kan veilede i et fag men samtidig gi eleven følelse av den er verdsatt.

Karlsson (2014) skriver i sin studie ‘’ Elevers psykiska ohälsa i relation till undervisningen i idrott och hälsa: en kvalitativ studie av pedagogers förebyggande arbete och uppfattning kring elevers psykiska ohälsa.’’ at pedagogers rolle for å forebygge psykiske utfordringer grunder seg i å kunne prate med elevene og gi dem den støtte de behøver både faglig men også på sosialt nivå. Videre skriver Karlsson (2014) at samtaler med en voksen person kan motvirke at eleven blir utsatt for både stress og sosial uro og kan styrke elevens selvfølelse og hjelpe eleven på

15

rett vei. Gjennom positiv feedback og oppmuntring kan eleven vokse og ønske utvikles mer. Selvfølelsen blir sterkere. Wihlsson (2017) skriver videre i sin avhandling at ungdommers skolerelaterede stress og evnen til å balansere skole og fritid påvirker dem negativt, dette framkommer gjennom ungdommenes opplevelse av hverdagen og hvilke strategier de bruker for å håndtere stress og uro. Videre skriver Wihlsson (2017) at det helsefremmende arbeidet bør støtte ungdommene så de opplever en balanse på personlig plan og i relasjon til sin omgivelse og hjelpe dem å finne strategier så de kan balansere hvile og aktivitet. Videre refererer Wihlsson (2017) til WHO som skriver at for å hjelpe ungdommer til å kjenne seg delaktig i sin hverdag og i sin egne helseprosess bør forutsettninger for en god livsstil fremmes på individ, gruppe og samfunnsnivå (SFS 2010: 800, World Health Organization, 1986). Studien til Wihlsson (2017) viser at ungdommene oppfatter at det finnes organisitoriske og kontekstuelle strukturer som hindrer det helsefremmende arbeidet og dette bør synliggjøres samt diskuteres i de forskjellige nivåene inom skolens organisasjon. Wihlsson (2017) skriver at skolen og organisjasjonen kan ses som en del i ekosystemet hvor deres oppdrag er å fremme ungdommens utvikling, læring og helse. Gjennom skolverkets (2011) styringsdokument for vidregånde skoler framgår det at lærerens oppdrag er å forsvare og fremme demokratiet, utvikle elevens etiske holdninger, være en formidler av kunnskap og lære elevene samfunnets verdier. Wihlsson (2017 skriver at dagens skole har en utfordring å jobbe med når det gjelder å møte behovet av støttende innsatser som kan motivere ungdommer til en livsstil som har en positiv invirkelse på både helse og læring.

Diskusjon og konklusjon

I diskusjonsdelen kommer de ulike resultatene settes opp mot hverandre for å få et bredt syn på problemstillingen og for å kunne komme til en konklusjon. Formålet med denne kunnskapsoversikten er å utgå i de utfordringer som mange ungdommer har i dagens samfunn og belyse psykisk helse og hvordan faget idrett og helse kan ha en innflytelse gjennom kunnskap og læring.

Lærerens didaktiske valg i undervisningen sett til relasjoner med elev og helses plass i faget idrett og helse, kan gjennom forskning sies at lærerens didaktiske valg er avgjørende om elevens læringsområde. Gjennom å inkludere det salutogene synssettet til undervisningen får eleven et bredere syn på begrepet helse og kan da få en forståelse for de ringvirkninger som deres levemåte har på ens helse. Gjennom relasjons byggning og samtaler kan eleven vokse både kunnskapsmessig men også motvirke psykiske utfordringer gjennom å skape tillit og fortoelse mellom lærer og elev.

16

Fysisk aktivitets effekt på psykisk helse og fagets invirkning på psykisk helse? Som resultatene viser er det noe usikkert i hvilken utstrekning fysisk aktivitet påvirker individers psykiske helse om man ikke trener utenfor skolen og da har minst tre treningsøkter i uken. Det framkommer også at idrett og helse faget alt for ofte gangner de som allere driver med en idrett utenfor skolen og dermed ekskluderer de elevene som kan ha mest bruk av idretts timene for å øke sin kunnskap om idrett og helse.

Metode diskusjon

Arbeidets metode byggde på Østlund (2017) bok om informasjonssøkning som deltes opp i to deler den inledende og den egentlige informasjonssøkningsprosessen. Den inledende søkningen gav et bilde over hvor bredt arbeidsområdet var og gav meg mulighet til å reflektere over hvor fokusområdet i kunnskapsoversikten skulle ligge. Søkeprosessen begynte på SwePub for å finne svensk forskning og artikler for å få et nasjonellt synsvinkel og deretter gikk søkningen videre til EBSCO. Utifra de første søkeord som ‘’sports

education’’ og ‘’mental health’’ ble søkningen noe bred og gav ikke spesifikk nok resultater. Men i videre søkning der det ble søkt på internasjonelle databaser med søkeord som ‘’physical education AND mental health’’ og Idrott/ idrett og helse med avgrensninger hvor det skulle være doktorsavhandlinger, peer-reviewd og skrevet fra 2005-2019 på SwePub, EBSCO og google scholar fikk jeg opp mer adekvat litteratur. Gjennom også å ha lest andre oppgaver som omhandler samme tema og veiledningsmøtene har jeg fått tips om hvilke kilder jeg skal søke etter som for eksempel Quennersted, Jacobsson & Antonovski. Mye av de treff som kom opp på google scholar var kunnskapsoversikter og

populærvitenskapelig artikler som ikke hadde nok tyngde, men kunne igjen gi veivisning for forskning som fantes. Utifra de områder som ble funnet under søkningen hadde jeg et ønske om å se nærmere på det praktiske arbeidet lærere kan gjøre og hvordan faget kan invirke på elevers psykiske helse. Gjennom søkningen fant jeg på SwePub studier som Wihlson (2017) og Quennerstedt (2008). Denne informasjonssøkningsprosessen har gitt en variert litteraturliste og dermed begynte arbeidet med å se hvilken litteratur som var adekvat og omhandlet fokusområdet samt viste kompleksiteten av problemstillingen.

Resultat diskusjon:

Resultatene kommer til å diskuteres under de fire rubrikkene de ble presenter i, dette for å holde det så oversiktligt som mulig.

Fysisk aktivitets effekt på psykisk helse:

Resultatet viser at skolen er en viktig arena for arbeid med psykisk helse da elever spenderer majoriteten av sin tid der. Idrett og helse faget har hovedsaklig fokus på fysisk

17

aktivitet i undervisningen som skjer 1-2 ganger pr uke, om eleven ikke trener utenfor skolen og mer enn tre ganger pr uke finnes ingen belegg at fysisk aktivitet påvirker elevens psykiske helse (Jarlsby & jensen, 2019). I Norge har de utviklet et tverrfaglig arbeid om folkehelse og livsmestring som skal gi elevene kunnskap som fremmer psykisk og fysisk helse, og at elevene skal kunne ta ansvarlige livsvalg(Utdanningsdirektoratet, 2019). Men det ble også funnet positive vinster i fysisk aktivitet, gjennom selvoppfattelse og

mestringsfølelse (Bremnes, 2009). Dette kan da indikere at fysisk aktivitet kan ha en invirkening på psykisk helse, men spørsmålet om hvilken utstrekning står fortsatt åpent.

Idrett- og helsefagets invirkning på psykisk helse:

Idrett og helse faget har visse koblinger til konkurranse idretten og dermed kan flere elever kjenne seg ekskludert fra faget og ikke finne det givende. Faget skal skape elever som er likestillte og fullgode medlemmer av vårt samfunn (Ekberg, 2009). Det finnes konflikter i faget idrett og helse som handler om fagets krav og hvordan kunnskapskravene handler fremst om elevens deltagelse skal vise kunnskap (Larsson m.fl, 2016). Blir det hovedsaklig at gi elevene mulighet til fysisk aktivitet og håpe på å endre livstilsvaner eller blir det primært å utvikle elevens forståelse og kunnskap om bevegelsers innehold og

sammenheng? Samarbeids situasjoner og et avbrekk fra vanlige timer fremmer psykisk helse hos elevene når de kjenner glede og trivsel på idrettsfagtimene (Jacobsson, 2005). Granskninger gjort viser at undervisngen i helse og livsstil får begrenset plass og blir sjeldent integrert i den praktiske undervisningen (skolverket, 2018). Resultatet viser derfor at det er i liten utstrekkelse at faget kan påvirke psykisk helse om ikke teori og praktikken kan kobles mer sammen så elevene kan få mer teoretisk kunskap om psykisk helse og hvoran fysisk aktivitet påvirker ens psykiske helse.

Helses plass i faget idrett og helse:

Om undervisningen kan utgå fra KASAM begrepet å streve etter å oppnå helse for så å moptvirke psykiske utfordringer kan dette være oppskriften til god helse. Det framkommer derimot at det er veldig individuellt hvordan lærere reflekterer over hva som er helse og dermed får elever ulik undervisning i begrepet utifra hvilken lærer man har (Jacobsson, 2005).

Det er hovedsaklig fysiologisk helse som blir undervist i, gjerne gjennom at elevene fører treningsdagbok om sin egen trening, kost og hvile. Derfor får elevene bare en synsvinkel på begrepet helse (Skolverket, 2018). Disse oppgavene skal gjerne gjøres utenfor

undervisningstiden, det vill si at elevene ikke får den veiledning de kan behøve av sin lærer, men må isteden lese seg fram til informasjonen selv. Derimot om undervisningen kan også

18

omhandle det salutogene perspektivet vill elevene få et bredere bilde på helse og hvordan hele deres livsstil kan påvirkes både gjennom fysisk aktivitet men også soialt, friluftsliv og kroppsideal (Quennerstedt, 2008). Det er for mye fokus på det patologiske perspektivet og dermed får ikke elevene læring om helse begrepet og hvordan elevens livskvalitet kan påvirke elevens psykiske helse (Quennerstedt, 2018).

Relasjon mellom lærer og elev

Læring skjer gjennom relasjoner og interaksjoner med andre mennesker og derfor er den emosjonelle trivselen og det sosiale viktig for elevenes utvikling (Johannesen, 2015). Mange av de psykiske utfodringer som framkommer som stress og uro kommer gjerne for at elevene kjenner ikke at tilværelsen er håndterbar. Dette kanpåvirkes gjennom KASAM som igjen behøver å synliggjøres i skolen slik at strategier der det salutogene perspektivet også får plass (Wihlson, 2017). Det mangler tid og muligheter for reflekterende samtaler med ungdommene, noe som igjen er negativt for elevenes egne analyserings evne og kunne reflektere over fagets mål og hva eleven har lært( Skolverket, 2018). Det helsefremmende arbeidet kjennetegnes av nettopp reflekterende samtaler mellom lærer og elev så eleven kan reflektere over egen læring og forståelde. Om man tar utgangspunkt i det salutogene perspektivet så kan man utgå fra elevenes egne opplevelser og gjennom dette fremme helse (Wihlsson, 2017). For å forebygge psykiske utfordringer er det viktig at man kan samtale med eleven og gi støtte i de situasjoner de behøver dette. Samtalene kan motvirke stress og uro og styrke individens selvfølelse og utvikjles mer (Karlsson, 2014). For å fremme helse må dette jobbes med på individ,gruppe og organisasjons nivå så det gjennomsyrer hele skolen (wihlsson, 2017). Det er en utfordring for dagens skole og lærere å motivere ungdommer til en livsstil som har positiv effekt på seg selv (wihlsson, 2017).Som et didaktisk valg er å kunne få med de elever som ikke føler seg hjemme i idretten og få de til å forstå å tillegne seg kunnskap om helse og fysisk aktivitet så de kjenner at faget blir givende og lærerikt som igjen gir de kunnskap som de kan ha med seg videre i sitt voksne liv og kunne fungere i samfunnet og ha forståelse for folkehelsen.

Konklusjon:

Konklusjonen av dette arbeidet gir et er at det behøver komme tydligere direktiv fra politisk hold så helse begrepet får en tydligere plass i faget som igjen kan inkludere det salutogene perspektivet mer så elevene får en mer kompleks læringssituasjon om sin helse og livsstil. Tankene som har oppstått gjennom dette arbeidets gang har vært at de direktiv som idag finnes fra skolverket er veldig åpent for tolkning, og dette gir lærere mer spillerom

19

for hvordan undervisningen skal foregå. Dette vill igjen gjøre at undervisningen kan se ulik ut utifra hvilken lærer man har og hvordan KASAM begrepet har blitt introdusert i faget. Gjennom å få tydligere direktiv, vill det minske tolkningene, og jeg mener da at lærere vill ha en bedre forutsettning for å lære ut kompleksiteten av begrepet helse, samt at elever vill få en mer likverdig utdannelse.I styrdokumentene behøver det være tydligere direktiv om hvordan helse begrepet skal læres ut og tolkningsfriheten for lærerene om hvrdan faget skal læres ut snevres inn, dette fremmer en likverdig utdannelse for alle elever på vidregående skole. Gjennom å kunne dra mer av den teoretiske læringen inn i det praktiske momentene på undervisningstimene gi elevene en rød tråd i undervisningen så man får koblet teori opp mot praktikken. Når det gjelder fysisk aktivitets effekt på psykisk helse er man avhengig av at elevene holder på med idrett på sin fritid for at de skal kunne oppnå noen effekt på sin psykiske helse. Det viktige er at de elever som ikke kjenner seg hjemme på idrettstimene og ikke har noen fritidsidrett blir inkludert i undervisningen og får en bevegelses glede som igjen kan skape en interesse for fysisk aktivitet på fritiden så individen faktisk trener tre ganger pr uke. Lærerens didaktiske valg er viktig både for å skape engasjement i faget men også for å styrke relasjonen mellom lærer og elev som igjen er en måte å jobbe med psykisk helse i faget. Om læreren klarer å skape et åpent og tillatende klima i klassen uten tabu områder vill det være lættere å støtte elevene både sosialt og faglig. Gjennom lærerens didaktiske valg kan læreren skape en lystbetont undervisning som alle elever kan og vill delta i og gjennom didaktiske valg åpne sine vyer og kunne presentere idrett og helse på en spennende måte som skaper interesse og engasjement men også viser sin komplekistet aat helse ikke bare handler om fysisk trening og sykdom, men livskvalitet og sosialt.

Det behøver mer forskning på området rundt fysisk aktivitet og psykisk helse, det framkommer flere variabler på området om fysisk aktivitets effekt på psykisk helse. Dermed kan jeg ikke å dra en tydlig konklusjon på akkurat dette området. Dette er noe som kan være interessant å jobbe med i et eksamensarbeid for å se mer på hvordan idrett og helse faget kan innvirke og gi effekt på elvers psykiske helse.

20

Kilder:

Antonovsky, A. (1991). Hälsans mysterium. Stockholm: Natur och Kultur

Annerstedt, C. (1991). Idrottslärarna och idrottsämnet: utveckling, mål, kompetens: ett didaktiskt perspektiv. Göteborg: Acta Universitatis Gothenburgensis.

Bremnes, A-M. (2009) I sinn og skinn. Tromsø, Univsersitetet i Tromsø.

Dimnäs, J. (red) (2007) Lära till lärare: att utveckla läraryrket- vetenskapligt förhållningssätt och vetenskaplig metodik. Stocholm: Liber.

Dyrnes, K. (2015) Fysisk aktivitet og psykisk helse, en kvantitativ studie om betydningen av fysisk aktivitet i forhold til elevenes psykiske helse. Trondheim: NTNU.

Ekberg, J-E. (2009) Mellan fysisk bildning och aktivering. Malmö: Holmbergs.

Jakobsson, B. (2005) Hälsa - vad är det i ämnet idrott och hälsa? En studie av lärares tal om ämnet idrott och hälsa. Malmö: Malmö Högskola, Fakulteten för lärande och samhälle.

Jarlsby, L. Jenssen, M. (2019) Fysisk aktivitet og psykisk helse- En studie av elever i vidregående skole. NTNU, Trondheim.

Johannessen , L. (2015) Elevtjeneste og lærere som støtte i vidregående opplæring- En kvantitativ studie om ungdoms opplevelser av støtte fra elevtjenesten og lærere knyttet til psykisk helse og ensomhet i vidregående skole. NTNU, Trondheim.

Karlsson, A. (2014) Elevers psykiska ohälsa i relation till undervisningen i idrott och hälsa: en kvalitativ studie av pedagogers förebyggande arbete och uppfattning kring elevers psykiska ohälsa. Vaxjö: Linnéuniversitetet.

Larsson, H. Lundevall, S. Meckbach, J. Peterson, T. & Quennerstedt, M.(red) (2016) Hur är det i praktiken? Lärare utforskar ämnet idrott och hälsa. Stocholm: Gymnastik- och idrottshögskolan.

Myndigheten för ungdoms och civilsamhällesfrågor. (2015) När livet känns fel, Ungas upplevelser kring psykisk ohälsa. Stocholm: Myndigheten för ungdoms och civilsamhällesfrågor.

Quennerstedt, Mikael. (2018) Healthying physical education- on the possibility of learning health. Physical Education and sport pedagogy. 24:1, s. 1-15. Hentet fra: https://doi.org/10.1080/17408989.2018.1539705

21

Quennerstedt, Mikael. (2008) Exploring the relation between physical activity and health- a salutogenic approach to physical education. Sport, Education and society, Volume 13: 2008- Issue 3, s.267- 283.

Schantz, P. Lundevall, S. (2014) hanging Perspectives on Physical Education in Sweden: Implementing Dimensions of Public Health and Sustainable Development. Stocholm: Gymnastik- och idrottshögskolan.

Skolverket (2018) Kvalitetsgranskning av ämnet idrott och hälsa 7-9. Hentet: 2019-11-25 fra: https://www.skolinspektionen.se/globalassets/publikationssok/granskningsrapporter/kval itetsgranskningar/2018/idrott-och-halsa/kvalitetsgranskning-av-amnet-idrott-och-halsa-i-arskurs-79.pdf

Skolverket (2011) läroplan för gymnasieskolan. Hentet: 2020.01.06 fra: https://www.skolverket.se/undervisning/gymnasieskolan/laroplan-program-och-amnen-i-gymnasieskolan/laroplan-gy11-for-gymnasieskolan

Utdanningsdirektoratet(2019)Overordnet del; Folkehelse og livsmestring. Hentet: 2019.11.25 link:

https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/

Vesterlund, Sabina. (2016) Att kunne främja hälsa’’- Vad kan det innebära, i idrott och hälsas rörelsespraktik? Idrottsforskaren: Svensk förening för beteendevetenskaplig idrottsforskning, nr 1, s.41-49. Hentet fra: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:gih:diva-4540

Warne, M. (2013) Där eleverna är: Ett arena perspektiv på skolan som en stödjande miljö för hälsa. Östersund: Mittuniveristet.

Wilhson, Marie. (2016) Ungdomars strävan mot att lyckas och nå framgång i livet- skolan som hälsofrämjande arena. Halmstad: Halmstad universitet. Hentet fra: http://hh.diva-portal.org/smash/get/diva2:1113234/FULLTEXT01.pdf

22 Vedlegg 1 Li tte ra tu r s om e r ba se rt på for sk ni ng og p re se nt er es i re su lta te t. Li tte ra tu r s om om ha nd le r a rb ei de ts o m rå de , p re se nt er es i innl ed ni ng , ba kg ru nn og m et od e Li tte ra tu r s om e r v alg t b or t. Ar tik ke l/ bo k De sig n Un de rsø ke lse sg ru pp Fo ku s o m rå de Lan d kom m ent ar D atab as e/ sø ke or d KI TA , I ch iro . P hy sic al E xe rc ise C an in du ce B ra in Pla stic ity an d R eg ula te M en tal Fu nc tio n For sk ni ng En s am m enf att ni ng av for sk ni ng N ev rol og i Jap an D atab as e: ES CBO Søkeor d: Phy sic al e du ca tion A N D Sc hool O R Ph ys ica l e xe rc ise an d s ch oo l G ust afss on , J -E ., W es tli ng , M .,Å ke rm ann, B . S chool L ea rni ng and M ent al H ea lth , A sy ste m ati c r ev iew . rappor t Ps yk isk h els e f or P er so ne r me llo m 2 -1 9 å r Sk ol e, lär ing og b arns psy kisk h else Sv er ige Sa m arb eid m ello m ør ebr o og st oc hol m s un ive rsi tet . D atab as e: Sw eP ub Søk eor d: Ps yk isk o häl sa s ko la Jai sw al, M ,. M alik K uld ee p A C om pe rat ive st ud y of m ent al he alt h s tat us be tw ee n ph ys ica l e du ca tio n m ale an d f em ale st ud en ts Ak ad em isk jo ur nal Co lle ge st ud en ter Sa m m en lig nin g m ello m jent er og gu tte rs m en tal e he lse . Ind ia Ik ke b ru kt i o pp ga ve n da for sk ni ng en i kk e v ar re lev an t i f or ho ld til arbe id ets fok us om råd e. D atab as : EBS CO Sök eor d: Ph ys ica l e du ca tio n AN D M en tal h eal th TO TO , A . S tra zz er i, I . Spor ts a nd phy sic al e du ca tion a s pr ev ent ion a ga ins t tec hnol og ica l a dd ict ions . Ak ad em isk jo ur nal Ti dl ige re un de rsø ke lse r gjor t på ung dom m er . un gd omme r Ita lia Ik ke b ru kt i o pp ga ve n da d en k ke inne hol dt noe n r ele va nt m eni ng til f ok us om rå de t je g har val gt . D atab as : Spor td isc us Søk eor d: H ys ica l e du ca tio n A N D p os iti ve ef fe cts AN D me nt al h ea lth Jar lsb y. L , J en sse n, M . Fy sis k a kt ivit et o g p sy kis k h els e- En st ud ie a v e lev er i v id re gå en de sk ol e. M as ter oppg av e Kv an tit ati v for sk ni ng sm etod e på 5 34 ele ve r i vi dr eg åe nd es ko le i trønd ela g f ylk e Vi dr eg åe nd e e lev er . ( 15 -19 år ) No rg e D ata ba se : G oog le s chool ar Søk eor d: Id re tt o g m en tal h els e i sk ol e. Jak obs son, B . H äls a- va d är d et i äm ne t i id rot t oc h hä lsa . Ar tik ke l. I nt er vju stud ie. En u nd er søk els e g jor t på 10 0 s ko ler i s ve rig e. 10 -1 6 å r Sv er ige D ata ba se : G oog le s chol ar , D iV A por tal Søk eor d: I dr ett og m ent al he lse i s kol e. Ka rls so n, A . E lev er s p sy kis ka o hä lsa i r ela tio n till und er vis ni ng en i id rot t oc h hä lsa : E n kv ali tat iv s tu di e a v pe da gog er s f ör eby gg and e a rbe te oc h u ppf att ni ng ar k ring ele ve rs p sy kis ka o hä lsa . Kan di dat up ps ats Kv alit ita tiv st ud ie a v pe da gog er s u ppf att ni ng av ps yki sk o hä lsa År sk ur s 4 -6 Sv er ige D ata ba se : G oog le S chol ar , D iV A por tal Søkeor d: Id rot t oc h hä lsa A N D P sy kis k oh äls a AN D s ko la Ek be rg , J -E . M ella n f ys isk b ild nin g o ch ak tiv er in g lit ter atu r St ud ie a v ä m ne t i dr ot t oc h häl sa i sk ol år 9 14 år Sv er ige El ek tro ni sk re ssu rs W arn e,M . D är e lev er na är: E tt ar en a p er sp ek tiv p å s ko lan som en stöd jand e m iljö f ör hä lsa . dok tor sa vh and ling St ud ie a v g ym na sie ele ve r 15 -19 år Sv er ige D ata ba se : G oog le S chol ar , D iV A por tal Søk eor d: Id rot t oc h hä lsa A N D P sy kis k oh äls a AN D s ko la An ne rst ed t, C . I dr ot tsl ära rn a oc h i dr ot tsä m ne t: ut ve ck lin g, m ål, ko m pe ten s: e tt d id ak tis kt p er sp ek tiv. Av ha nd ling St ud ie o m id re tts fag et o g id re tts læ re re n. Et d ida kt isk pe rsp ekt iv un gd omme r Sv er ige Fu nne t g jennom Ja n Eri c E kb erg s L itt era tu r. Re fe re ns i M ell an fy sis k bi ld ni ng oc h ak tiv er in g.

23 A rti kke l/ bo k D es ig n U nd er sø ke lse sg ru pp Fo ku s o m rå de Land kom m en tar D at abas e/ søk eor d M ynd ig he te n f ör u ng do m s oc h civ ils am hä lle sf rå go r.( 20 15 )N är liv et k än ns fe l, U ng as u pp leve lse r kr in g p sy ki sk ohäl sa. st ud ie St ud ie o m u ng es o pp lev els e av p sy ki ske u tfo dr in ge r. un gd om m er Sv erig e D at abas e: G oog le S chol ar , D iV A por ta l Søk eor d: Id ro tt o ch häl sa A N D P sy ki sk ohäl sa A N D sko la U td an nin gs dire kt ora te t(2 01 9) Ov ero rd ne t d el; Fo lk eh els e o g liv sm es trin g. rappor t Tv erf fa glig a rb eid i læ re pla n på v id er eg åen de s ko le. Sk ol e el ev er N org e Hen te t f ra h jem m es id e. D im nä s, J. (re d) (2 00 7) L ära till lä ra re : a tt ut ve ck la lära ry rk et - ve te ns ka pl ig t f ör hål lni ng ss ät t oc h ve te ns ka pl ig m et od ik lit te ra tu r Lit te ra tu r o m v ite ns ka pe lig for hol dni ng s m åt e St ud en te r, læ re re Sv erig e Li tte ra tu r Sko lve rke t(2018) K va lit et sg ra ns kn in g a v ä m ne t id rot t oc h häl sa 7 -9. rappor t G rans kni ng av fag et id re tt o g hel se un gd om ss ko le Sv erig e U tlev er t a v v eil ed er på C anv as . H en te t f ra lin k. D yr ne s, K . ( 2015) F ys isk a kt ivi te t o g p sy ki sk h els e, en kva nt ita tiv s tu di e o m b et yd ni ng en av f ys isk ak tiv ite t i f orh old til ele ve ne s p sy ki ske h els e. M as te roppg av e K va nt ita tiv s tu di e o m fy sis k ak tiv ite t i f orh old til ps yk isk hel se. V id er eg åen de sko le N org e D at abas e: G oog le S chol ar , D iV A por ta l Søke or d: ID re tts fa g, P sy ki sk H els e, fy sis k ak tiv ite t. Jo ha nn es se n , L. (2015) E levt jen es te o g læ re re so m st øt te i v id re gå en de o pp læ rin E n k vant itat iv st ud ie om u ng dom s oppl ev els er av st øt te fr a elev tjen es ten o g l ær er e k ny tte t t il p syk isk h els e o g en so m het i v id reg åen de s ko le. M as te roppg av e K va nt ita tiv st udi e o m ung do m er s oppl ev els e av elev tjen es te n o g læ re re . vi der eg åen des ko le N org e D at abas e: G oog le S chol ar , D iV A por ta l Søke or d: ID re tts fa g, P sy ki sk H els e, fy sis k ak tiv ite t. W ilh so n, M ar ie. (2016) U ng dom ar s s trä van m ot at t lyc kas oc h nå f ram gång i l iv et - s kol an s om häl sof räm jand e ar ena. D ok tor sav hand ling 3 d elt st ud ie om u ng dom er s sy n på he lse . U ng dom o g vid re gå en de a ld er Sv erig e D at abas e: Swe Pu b Søk eor d: Id re tt o ch h äls a, p sy ki sk h els e. V es te rlu nd , S abi na. (2 01 6) A tt k unne fr äm ja häl sa’ ’- V ad k an d et inne bär a, i id ro tt o ch häl sas rö re lse sp ra kt ik ? A rti kke l D ans og he lse i i dr et t o g h els e vi dr eg åe nd e s ko le Å rs ku rs 9 Sv erig e Inng år i id ro tts fo rs ka re n: Sve ns k f öre nin g f ör bet een dev et en sk ap lig for sk ni ng . D at abas e: Swe Pu b Søk eor d: Id re tt o ch h äls a, p sy ki sk h els e. Q uen ner sted t, M ik ael . ( 20 18 ) Hea lth yin g p hys ica l ed uca tio on the pos sibi lit y of le ar ni ng he alt h A rti kke l A rti kke l o m h els es p las s i id re tt o g h els e. S alu to ge nt pe rs pe kt iv. Sv erig e D at abas e: Swe Pu b Søk eor d: Q ue nne rs te dt Q uen ner sted t, M ik ael . ( 20 18 ) Hea lth yin g p hys ica l ed uca tio on the pos sibi lit y of le ar ni ng he alt h A rti kke l M ulig he te n f or å lä re h els e i fa ge t id re tt o g h els e Sv erig e D at abas e: Swe Pu b Søk eor d: Q ue nne rs te dt Lar ss on, H . L und ev all , S . M ec kbac h, J. P et er son, T. & Q ue nn er st edt , M .(r ed ) ( 20 16 ) H ur ä r de t i pr akt ike n? L är ar e u tfor sk ar äm ne t i dr ot t oc h häl sa. Li tte ra tu r E n g jennom gang og gr ans kni ng av id re tt og h els e fa ge t i p ra kt ikke n Id re tt o g h els e Sv erig e D at abas e: Swe Pu b Søk eor d: Id re tt o ch h äls a, p sy ki sk ohäl sa . A nt on ovs ky . A (1991) H äls an s m ys te riu m Li tte ra tu r G jennom gang av ind iv id er s he lse he lse int er nas jonal t Ti ps fr a hand led er . D at abas e: G oog le s chol ar Sök eor d: A nt on ovs ky A ND h äls an s m ys te riu m . M yn di gh et en fö r u ng do m s oc h civ ils am hä lle sf rå go r. (2015) N är liv et k än ns fe l, U ng as u pp lev els er k rin g ps yk isk ohäl sa. rappor t U ng dom m er s oppl ev els e av ps yki ske u tfo rd rin ge r Ps yki sk sy kd om Sv erig e H jem m es id e Sc hant z, P. Lu nd eva ll, S . ( 2014) hang in g Pe rs pe ct iv es on Phy sic al E du cat ion in Sw ed en: Im pl em ent ing D im ens ions of P ubl ic H eal th and Su st ainabl e D ev elop m en t St ud ie Id re tt og he lse fag et s u tv ik lig H els e i s ko len Sv erig e o g gl obal t D at abas e: G oog le S chol ar Sök eor d: Id ro tt o ch häl sa, p sy ki sk o hä lsa

24 Vedlegg 2 Datum Databa s Sökord Begränsningar (år, peer-review…) Antal träffa r Valda artiklar (utifrån relevans för frågeställning ) 2019.11.18 ERIC via

EBSCO Sports education AND mental health

peer- review

40 0

2019.11.18 Swepub Idrott och

hälsa peer- review 1369 2

2019.11.25 SWEpub Physical education and mental health Peer review, 2000-2019 163 4 2019.11.25 Google

scholar Psykisk helse idrett skole

- 3750 7

2019.12.22 ERIC via

EBSCO Physical Education AND mental health in schools

Peer reviewed;

Full text 21 2

2019.12.22 SwePub Idrott och

hälsa Refereegranskat doktorsavhandlin g

2015-2019

9 2

2019.12.2

5 SwePub Quennestedt Refereegranskat 2000-2019 16 2