Kvinnohistoria i teoretiskt perspektiv: konferensrapport från det tredje nordiska kvinnohistorikermötet, 13-16 april 1989, [Hässelby slott]

UPPSALA PAPERS IN ECONOMIC HISTORY

1 9 9 0 WORKING PAPER NO 8

Kvinnohistoria i teoretiskt perspektiv

Konferensrapport fr&n

det tredje nordiska kvinnohistorikermötet.

13 - 16 april 1989

ISSN 02814560 Uppsala universitet Reprocentraleh HSC Uppsala 1990

FBrord 5

Kvinnohistorisk forskning i Norden - Var stir vi, vart gHr vi? 9 Gro Hagemunn

Om å giwe det enkle kornplisert og det usynlige synlig - noen dilemmaer i kvinnehistorien 10

Bente Rosenbeck

Kvindehistorisk forskning i Norden. Hvor står vi, hvor går vi? 37 Aura Korppi-Tommola

Kvinnohistoria i kris? 52 Genussystemet i Ibrihdrhg 61 Ag?less.Am&rsdottir

Kvinner og “krigsmenn”. Om kjgnnenes stilling på Island på 1100 - 1200~talet 62

Ch&ina Florin

Ojämlika kolleger. Hinder för kvinnomas professionalisering vid sekelskiftet 77

Kan’ Melby

Kvinneideologisk mangfold 98 Marianne LiQeström-Skarp

Om det sovjetiska genussystemet: uppkomst och vissa särdrag 120 Anna-Birte Ravn

Kommentar 135

Teorier om kön i internationell kvinnohistorisk forskning och debatt 141 Karin Widerberg

One Foot in a Discipline and One in Post-Structuralist Thinking, A Way to Proceed? 142

Turne Varmnerz

Den kvindebiografiske udfordring. Noter for et fragmenteret vzerk 149 Program för det tredje nordiska kvinnohistoriker mötet 162

Deltagarf&teckning 164

Förord

Under de senaste tio till femton åren har den kvinnohistoriska forskningen vaxt både kvantitativt och kvalitativt. Trots denna expansion är de kvinnohis- toriska forskningsmilj8ema fortfarande sm8 men vi kan m&ka att situationen l&samt förändras till det blittre. 1 Sverige finns endast en fast tjtinst i kvinnohistoria, professuren i kvinnohistoria i GOteborg samt tv5 andra tjäns- ter, en forskmqsassistenttj8nst i kvinnohistoria i Goteborg och en forskar- tjmt vid HSPR i ekonomisk historia med imiktmng på kvinnors villkor, f8rlagd till Uppsala. En forskarassistenttjihW ska knytas till Goteborgsprofes- suren. Dennyligen framlagda, &mu inte edigbehandlade forskningspropo- sitionen, ser inte ut att bli till direkt stad f8r den h&torirkzz kvinnoforskningen, trots f8rslag på tre nya professorer.

1 Norge finns en professur i kvhmohistoria i Bergen. 1 Norge har staten satsat pA tv& kvinnofoAnmgscenter, Center f8r humanistisk kvinneforskning i Oslo och Center for samhWwitanskaplig forskning i Bergen, men vid dessa center måste m&nga forslcningsomr&len och discipliner samsas om resurser och intresse. Danmark, Norge och Island har ännu inte s&skilda kvinntia- riska tj&rster tillsatts ilven om projektstod pA många håll getts åt sådan forskning. Två av de åtta statliga lektors@nster som i Danmark irrrattats i

“k8nsarbeidsdeling och samfundsutvikklmg” har @tt till kvinnohistoriker.

Kvinnohistoria är ett forskningson&de i stark utveckling, både när det gäller empirisk forskning och p& senare tid ock.4 n& det gäller försök till teoretiska nyformuleringar. På senare år har flera böcker och avhandlingar presenterats och många tlr under arbete. Andå är det fortfarande sv&% att hävda kvinnohistorisk forsknings betydelse inom historikeretablissemanget.

Konfliktema och debatten omkring tiMMandet av en ny professor i kvinno- historia i Göteborg f8r två Ar sedan, har visat hur sv& 8mnet har att få erkännande uti% sina egna villkor och sin egen &nnesbeskrivning.

Under dessa förhållanden finns det ett stort behov f8r kontakter mellan de nordiska Kurderna och f8r m8ten med avsikt att j&nf8ra och diskutera forsk- ningsresultat, metoder och teoriutveckling inom forskningsf8ltet.

Nordiska kvinnohistoriker har nu traffats vid tre möten, det första i 0~16,

Norge 1983 och det andra i Sandbjerg, Danmark 1985. Båda dessa m8ten hade

stor betydelse; konkret jämförande samarbete t ex om särskild skyddslagstift- ning för kvinnor, har blivit resultatet av kontakter, som knutits på dessa konferenser. De har också betytt ett ökat utbyte av föreläsare mellan olika institutioner inom Norden när det gäller kvinnohistoria.

Konferensrapporter har tidigare blivit publicerade och blivit uppskattade och eftersökta. Den första ar slut men går att låna: tinferensempport fm Nordhk Ktihivtoriem&e, Oslo, Nonvay, 20-2312 1983, NAVP Arbeidsnotat l/84 Oslo 1984. Den fr4n Danmark publicerades som bok: Kvinde~ mentdilet, arbejde. Kvidehistdk forskning i Norden. Aarhus universitetsförlag 1986.

Hi4r ber vi nu att få presentera den tredje konferensrapporten från det möte som Zigde rum på Hässelby slott utanfar Stockholm, 13-16 april 1989. Konfe- rensen hölls under namnet Kvinnohistoti i teoretisktpeqektix

1 uppropet infar konferensen formulerade vi konferensens syfte på fbljande sätt: “Vi vill göra en genomgång

vad kvinnohistoria egentligen ti, hur &nnet utformats i Norden och vart den allt mer ökade teoretiska medvetenheten inom &nnet haer på att leda oss. Kan vi finna en gemensam teoretisk plattform eller har stiarts- och likhetsteorierna Oppnat en klyfta inom kvin- nohistorisk forskning? Med vilka teoriansatser och inom vilka &nnesområden tycker vi att det ar mest angeläget att gå vidare? vi vill ocksa anEgga sj&hkritiska synpunkter på det arbete som hittills gjorts fUr att starkare kunna ISgga upp forskningen i framtiden. Vi hoppas fl en färgstark och debattrik konferens, som både ska summera och profilera forskningsområdet kvinno- historia.”

MBtet lades upp kring tre stora plenumdebatter med inledare under feljan- de rubriker:

Kvinnohistorisk forskning i Norden - var står vi, vart går vi?

Genussystemet .i förändring

Teorier om kön/genus i nordisk kvinnohistorisk forskning i skenet av internationell debatt.

Dessutom presenterades papers och fOrdes diskussioner vidare i smågrupper.

Vi @ter innehållet i denna konferensrapport tala för sig sjahr och läsaren f% avgöra om vi uppnått syftet med mötet.

Några av deltagarna har publicerat sina bidrag på annat håll och de återges inte har; det gailer Anita Göransson vars bidrag “Faltet, strategierna och framtiden” publicerades i Kvinnovetenskxplig 7iiknfl3-4 1989, Hilda Romer som publicerade sitt bidrag Historia, feminism och poststrukturalism” i H@en f6rKiiti.h Studier 3/89 och v% sarskilt inbjudna utomnordiska gast, professor Joan W Scott, vars bidrag “Women’s History” finns att l&a i Peter Burke (ed), New Perspectives on Histotical Wiiting London (Polhy Press) 1989.

:

Metet har fått ekonomiskt st6d av HSFR, Riksbankens Jubileumsfond och av både utbildnings- och arbetsmarknadsdepartementen vilket vi med tacks- amhet noterar.

NaSta nordiska kvinnohistorikermöte kommer att äga rum i Finland om några år. Det ser vi med sp&ming fram emot. Tills dess bjuder vi er allts& att ta del av denna rapport från forskningsl&get 1989.

Uppsala i maj 1990

Agneta Emanuelsson, Ulla Wikander och Ingrid Åberg.

.

Kvinnohistorisk forskning i Norden - Var står vi, vart går vi?

e

OM A GJ0RE D E T E N K L E K O M P L I S E R T O G D E T

UGYNLIGE SY NJA 1 G - N O E N

D I L E M M A E K 1

T 0 K' 1 E N Gro

Kjmnn er paradoksalt. Det er et enkelt og synlig karakterldtikum.

Spenbart for

"hidden from hietory". A

personlig identitet sAvel som samfunnsmessiqe strukturer. Det er i stadig forandring. BAda kjennsarbeidsdeling og kjannssymboler er forskjellige fra sted ti1 sted og fra tid ti1 tid. Men det er ogsA snakk om dype og varige strukturer som det er vanskelig A endre, eelv om man skulle renske det.

Det siste kan den skandinaviske likestillinqspolitikken stA som symbol pA. PA tross av endret lovgivning, endrede roller og endrede symboler, har kjannsforskjellene pA mange mAter vist seg A vrre forholdsvis konstante.

Kjenn er alts8 bAde iavnefallende og usvnliq, bAde enkelt og kornplisert.

1

egne

Samtidig har vi snsket en framtid der det ieynefallende var mindre synlig og kjenn mindre best.emmende for menneskenes skjebne. Vi har villet gjere det enkle komplisert ved A problematisere det. Samtidig har vAr utsatte posisjon kanskje ogsA iblant gjort det fristende A gjsre det kompliserte enkelt ved A definere noen premisser som udiskutable. Vi har villet omskrive historien i en tid som gir lite rom for

synteser, og der den kunnskapen forskningen forvalter fragmenteres.

Som beveaelse er den nordiske kvinnahistorien et barn av 1?70-Bra. ' Det er et resultat av en allianse mellom de _nye sosialhistoriske stremningene innenfor historiefaget og det kvinnepolitisk opprraret som foregikk utenfor faget.

Dreiningen mot historien8 "skjulte grupper" ga rolit for A satte k v i n n e r pA forskningskartet. Det kvinnepolitiske engasjementet hpnet for problemstillinger og mAlsetninger som var nye og tildels ble opplevet som fremmede fra det etablerte fageta side.

Etter 15-20 Brs virksomhet er kvinnehistorirn etablert en deldisiplin i historiefeget. Kvinnehistorikerne i Norden utgjer etterhvert et ikke ubetydelig antn11.~In6titusjonelt blir det avholdt egne nordiske og nasjonale historikermster.

Srrrskilte stillinger er oremerket for denne spesialkompetansen, et nettverk av forskere er etablert, og det finnes tilknytning ti1 et starre, internasjonalt milja.

Faglig foreligger det empiriske forskningsresultater, teoriutvikling, en pAgAende faglig debatt. Den kvinnehistoriske forskningen har nA pAgAtt lenge nok ti1 A gjsre noen oppsuaneringer. Vi er allerede igang med A foreta saaaenfatninger av mer ayntetiserende art. Det er ogsA igang diskusjoner av mer prinslpiell art om kvinnehistoriens fagllge selvdefinering og plassering innenfor historiefaget.

Det er det siste som skal vrre temast for dette innlegget. Nrrmere bestemt skal det handlo om noen av de dilemmaene jeg ser i den kvinnehistoritradisjonen vi har bygget opp i Norden. Dilemma betyr har et vanskelige valg mellom alternativer som alle har sine ubehagelige sider. Min intensjon er ikke A foreta valgene, men A synliggjere ubehagot ved de muligheter som foreligger nA& man vi1 gj0re det usynlige synlig og det enkle kornplisert.

'Det mA her tas et forbehold. Kvinnehistorisk forskning har vart drevet i Norden ogsA for 1970-Ara. Ssrlig mA framheves Gunnar Qvist. Det nye i 7Q-Ara var at dette ble en bevegelse med bredere virksomhet, faginterne debatter og

La meg som utgangspunkt vise ti1 to enkelthendelser som belyser kvinnehietoriens dilemmaer.

KATEGORIHISTORIE ELLER PROBLEMORIENTERT HISTORIE?

Den ene hendelsen er besettelsen BY professoratet i kvinnahistorie i Göteborg i 1987. Detta var opprinnelig Gunnar Qvists stilling, som bla sremmrket for kvinnehistorie ved ansettolsen av Gunhild Kyle i 1987. Blant historikere vi1 det neppe vsrm ukjent at dette var en problematisk sak. De sakkyndige lyktes ikke A komne fram ti1 en felles innstilling, og saksn mAtte tilslutt a v g j s r e s pA regjeringsplan. Det som gjsr denne hendelsen viktig i min eammenheng her, er at den ferte ti1 en omfattende debatt om kvinnehistorie. 1 virkellgheten ar det en av de evmrt fA gangene grunnlaget for disiplinen har vrrt oppe ti1 prinsipiell drrfting innenfor historiefaget. Uenigheten i Gataborg bunnst blant annet i ulike oppfatningmr om hva kvinnehistorie er. De sakkyndige hadde valget mellom to professorkompmtrnte sokore. Den ene var familiehistoriker og demograf med en meget solid alaenhistorisk kornpetanse. Den andre hadde en lavere almen kornpetanse, msn ti1 gjengjeld en starre produksjon innenfor kvinnehistorie.

1 diskusjonen utkrystalliserte det eeg to posiejoner.

’ Bewe

* Kilde ti1 diskusjonen mr SakkunniautlAtanden över de sakande ti11 professuren i kvinnohistoria.

Tjänesteförslagsnämnden vid historisk-filosofiska sektionen, Göteborgs universitet 1987. Det vises ti1 uttalelser av Ake

forskningsobjektet 80111 studeres, nemlig kvinner. En av de sakkyndige, som ikke selv var kvinnehistoriker, SA kvinnehiatorie som forskning der "kvinnor stAr i sentrum for framställningen' og der "deras förhAllanden, aktioner eller reaktioner 1 samhället utgBr ett huvudtema i undere8kningen".' 1 den andre posisjonen ble kvinnehistorie definert utfra problemstilling og ikke utfra forskningsobjekt. For kvinnehistorikeren Gunhild Kyle kre\rdes en "problematisering av kvinnosituationen" forat historisk forakning skulle kunne kalles kvinnehistoriek. 4

Konstellasjonen i den sakkyndige komiteen er ikke tilfeldig. Kvinnehietorikere flest vi1 trolig ntatte Gunhild Kyles standpunkt og avvise at kvinnehistorien ekal vare en ren "kategorihistorie". PA den andre siden dnlee det farste standpunktet av mange innenfor hiatoriefaget 80111 ikke tilhsrer "den harde kjerne" av kvinnehfstorikere. Dette er et standpunkt som ble satt pA spissen i diskusjonen om professoratet, og det har noen viktige implikasjoner for kvinnehistorien.

Det impliserer for det farete at ogsA k j e n n s b l i n d forskning kan vare kvinnehistorisk relevant. Forskning med kvinner som tema krever ikke i og for seg en problematisering av kjenn. Mange eksempler pA det motsatte, bAde 1 biografier, i demografi og i studiet av kvinnsdorninerte yrkesgrupper. Kan godt skrives utfra en oppfatning om at kjann er irrelevant. 1 en definisjon av kvinnehistorien der kjenn er irtrelevant, er det vanskelig A bestemme hva et arrskilt kvinnshistorisk perspektiv skulle innebare. Standpunktet mA ve1 ogsA implisere rt all forskning som har menn som sitt tema mA betegnes som mannahistorie.

En definisjon av kvinnehistorien som en kategorihistorie i.mpliserer for det andre at familiehiutorie Lller demografi nrrmest automatisk blir mer kvinnehistorisk relevant enn for eksempel -skonornisk og politisk historie. 1 en kvinnehistorie

'österberg s. 5 'Gunhild Kyla s. l--2.

baeert pA en problematisering av kj0nn. vi1 detta forholde seg annerledes. Familie er Apenbart ikke den eneste saafunnsmeasige institusjonon som er basert pA e n viss kjennsbestemt orden, og som bidrar ti1 A produaere kjenneforskjellighet i samfunnet. Dette gjelder i hay grad ogsd politisk0 og kirkelige institusjoner, institusjoner for utdanning og forskning, nmringeorganieasjoner og arbeidsliv.

Kjannsdualismen preger dessuten mentalitet og psykiske strukturer. Dermed vi1 f.eks. politiske institusjoner (som er definert 808 mannlig afare) potensielt mAtte vare like relevant for kvinnehistorien aom familien (som er definert som kvinnelig efrre). Det kommer an pA problemetillingene som reisee.

At kvinnehistorien av ikke-kvinnehistorikere defineres

5011 e n kategorihistorie o g som en underavdeling av socialhistorien, er et faktum vi som kvinnehistorikere mA ta ti1 etterretning og forholde 08s til. Imidlertid er det grunn ti1 A merke seg hvordan kvinnehistorien er blitt behandlet i den evalueringen som i 1988 ble foretatt av svensk hietorieforekning. Disiplinen er her plassert under rubrikken

"Makt og maktstrukturer" og ikke under *Historisk demografi og famijehietoria". '

For aeg kom diskuejonen om profeesoratet i Göteborg ti1 A fungere eom en utfordring og en kraftig pAminning pA to punkter. For det f0rste synliggjorde det manglende kunnskaper og kanekje manglende nysgjerrighet innenfor et strarre fagmilje nAr det gjelder hva vi har syslet med de siste tiArene. For det andre ble det en illustrasjon av hvor svakt kvinnehistorikerne har profilert sin diaiplin. Jeg tror neppe det kunne tankes en liknende problemstilling med utgangspunkt i andre deldieipliner? Ville noen ha kommet pA A vurdere en historisk arbeid SOltl handlet om penger eom meriterende innenfor okonornisk historie?

'Rolf Danielsen m.fl. "Historia i belvsnina. Sex persnektiv DA s v e n s k historisk foreknina". HSFR og UH#,

KVINNEHISTORIENS PGASS 1 SYNTESENE

Den andre hendelsen som _skal belyse kvinnehistoriens dilemmaer, sr utgivelsen av det nye norske verket om

satt igang med en msget ambisies mAlsetning. Det ble s fast ot dette ikke bare skulle vmre en ledernes historie, ogsA historien om de mer anonyme deltakerne i bevegelsene ble forespeilet et verk som skulle preges av "alt det kvinnebevegslsene fra 1970-Brene har fert inn arbeiderbevegelsens historie. b Dette er et verk som ble

1Att men . V i

nye i

samfunnstenkningen". Blant annet skulle det i detts verket komme fram 'en god del mer om kvinner, familie, barn og naboskap enn det har vrrt vanlig i beker om arbeiderbevegelsens historie." '

Etterat tre bind av verket har kommet ut, mA det oppsummeres at de forventningene som ble skapt, i det store og hele ikke er innfridd. Den historien som er skrevet ikke SA forskjellig fra tidligere versjoner av arbeiderbevegelsene historie. Det stAr riktignok litt mer om kvinner. men den historien eom fortolles er grunnleggende sett den samme, kjennsblinde. Kvinnene er fortsatt "de andre" som defineres ferst og fremst utfra familiestatus, og som svert ofte framstAr eom problem for arbeiderbevegelsen. De er konkurren- ter som truer det mannlige arbeidets pris og kvalitet, eller marginale grupper som det er szrlig vanskelig A rekruttere ti1 organisasjonene.

Hvorfor skjer dette? Blant annet tror jsg det har sammenheng med mAten historien skrives PA.

‘Arbeiderbevegelsens historie 1 Norge. Tiden Norsk Forlag

bd. 1. Edvard Bull: Arbeiderklassen blir ti1 (1850-19001,

0610 1985

bd. 3. Per Maurseth: Gjennom krieer ti1 _makt (1920-35). O s l o 1987

bd. 5. Trond Bergh: Storhetstid (1945-1965). Oslo 1987

Arbeiderbevegelsens historie er som andre historier en syntese, der forskjelligheter og tvetydigheter forsvinner i en helhetsversjon. Den er dessuten en etterpAklokskapens historie der syntesene formes utfra kunnskaper om resultatet. Det sr historien om "the roads taken", om de lssningene som b)le valgt, om begivenheter som peker fram mot de resultatene som i ettertid ble viktige. Det bildet som formidles er dermed en sQesiel1 version av den historiske virkaligheten. Det er en versjon som er basert pA et visst stAsted og pA visse normative begreper om virkeligheten.

StAstedet er i dette tilfellet den mannlige normalarbeideren som har hele sin arbeidskapasitet og hele sin interesse knyttet ti1 arbeidslivet. Mer spesielt er det den best organiserte blant disse arbeiderne. Det er deres synsvinkel, interesser og forestillinger som preger framstilling og tolkninger. Utfra et slikt stAsted blir en kvinne en virkelig arbeider bare hvis hun er i en situasjon som likner en manns.

Hvis ikke blir hun uunngAelig arbeiderklasaens l annet" kjenn.

En tolkning av den hietoriske virkeligheten baserer seg ogsA QA visse begreper. OgsA disse bidrar ti1 A definere det mannlige som det universelle og det kvinnelige som det spesielle. Innenfor arbeiderbevegelsens historie gjelder dette for ekseepel bmgrmpet om arbeiderklassen som en kollektiv aktsr. Kvinner er inkludert i dette generelle klassebegrepet. Arbeiderklassens kollektive strategier tolkes som uttrykk for bAde kvinners og menns interesser. Samtidig er kvinner innenfor denne helheten definert som annerledes og underordnet. Dette kommer tydeligst fram nhr det er snakk om interessekonflikter mellom kjenn. Disse e r sjelden problematisert innenfor arbeiderbevegelsens historie. Det vanlige er at de forstAs som resultat av en splitt- og hersk-taktikk fra arbeidsgiverens side. selv nAr det dreier seg om en Apen konflikt eller Apenbar maktpolitikk fra menn.

Det nye, norske verket er intet unntak her. A gA inn QA en problematisering av kjannsforskjellene som sprenger det generelle klassekonseptet framstAr fortsatt som et tabu innenfor arbeiderbevegelsens historie.

om arbeid. Kvinneforskningen har synliggjort at bAde arbeidets innhold, de redskapene som inngAr i det og ritualens som omgir det er kjennet. BAde i fer-industrielle og industrialisarts samfunn er det en samnenheng mellom forskjellige typer arbeid og antatts naturlige egenskaper hos kvinner og menn. OgsA organiseringen av arbeidet i tid og rom har en klar kjannadimensjon. For arbeiderbevegeleen er arbeid avgrenset ti1 lennsarbeid som foregikk utenfor faailien, og den har ogaA gjort det ti1 en viktig kaapeak A fA gjennomslag for et ekille mellom familie og arbeidsliv. Krav om normalarbeidedag, arbeidervern og innskrenkning av hjemmearbeidet var alle basert pA forestillinger om at moderne lannsarbsid burde skilles fra familien i tid og rom.

Samtidig er det Apenbart at dette kravet aamsvarte med menns liverytme og tidserfaring '.

Dette reflekteree ikke i det arbeidebegrepot som legges ti1 grunn i forskningen om arbeiderbevegelsen. At moderne arbeid er edskilt fra familien. framstAr som et naytralt resultat av moderne teknologi. Dermed undervurderes et arbeidsbegrepet ogsA er baeert pA normative aepekter og pA visse virkelighetsfortolkninger. Det blir et atort tankekors nAr en ayntese o m arbeiderbevegelsens historie helt ureflektert baeerea pA forsetillinger om hva moderne lennsarbeid m uten A se at dette i hay grad er resultat av hva arbeiderbevegelaen selv mente at moderne arbeid burde Vm.

Den nye, norske arbeiderbevegelaens historie sr ikke trukket fram her fordi den er spesielt ille. Den er trukket fram fordi den illustrerar noe av det som har vart vArt problem som kvinnehistorikere. Hvorfor er det SA vanskelig A integrere kvinnehistorien i historiefaget forawrig? Uvorden skal vi supplere kvinner ti1 en historieberajon som SA systematisk er basert pA det mannlige som norm og samtidig framstAr som menneskehetens universelle historie?

'Kjennsd~.mensjonen i tidsbegrepet diskuteres b1.a. av Kristin Tornes: Kvinner og tid, i Skrede og Tornes (red) Studier

ET PROGRAM FOR NORDISK KVINNEHISTORIE

Ved A trekks fram disse enkelthendelsene har jeg villet belyse to problemet i den nordiske kvinnehistorien. Det ene er den svake profileringen av disiplinen i forhold ti1 historiefaget. Det andre vanskene med A integrere kvinnehistoriens resultater nAr de historiske syntesene skal nyskrives. Delvis er dette problemer som henger sammen med en

Vi88 skepsis og ogsh manglende nysgjerrighet i det svrigo fagmiljeet nAr det gjelder kvinnehistorien. Ofta kan det nesten virke 6011 om det er faglig meriterende for en historiker A vmre uten kunnskaper om dette feltet. Men jeg tror ikke det holder A skull0 gi det avrige fagmiljeet eneansvaret for problemene. 1 denne sammenhengen tror jeg tvertimot det er en annen problemstilling som er mer interessant. 1 hvilken grad har problemene ogsA sitt grunnlag i den kvinnehistorietradisjonen som er etablert i Norden? 1 denne saaaenhengen kan det kanskje vsre nyttig med et lite historisk tilbakeblikk.

1 1975 avholdt NAVF sin farste konferanse om humanistisk kvinneforskning. Her formulerte Ida Blom et program for norsk kvinnehistorie '. Red utgangspunkt i dette programmet vi1 jeg ta opp noen side'r ved kvinnehistoriens historie i Norge i etterpAklokskapens kritiske lys. Dette ene dokumentet er ikke valgt ut for A gi vAr Grande Dame eneansvaret for den kvinnehistorietradisjonen som har vokst fram. Det er valgt ut fordi det fortsatt framstAr som viktig. Ida Blom formulerer her det som senere er blitt en toneangivende posisjon innenfor nordisk kvinnehistorikermilje. Hun oppsummerte noen rAdende stremninger blant oss som pA det tidspunktet var kvinnehistorikerne, og kom dermed ti1 A pAvirk0 vare veivalg. Samtidig er det helt klart at den

*Ida Bloms innlegg fra denne konferansen ar trykket i Blom/Hagemann (red): Kvinner selv. Siu bidrag ti1 norsk

tradisjonen som .er blitt utformet er noe langt mer enn en persons verk. Den er et kollektivt ansvar som hviler pA alle som har deltatt - pA godt og pA vondt.

For Ida Blom i 1975 var kvinnehistorie "et samlebegrep for all forskning som tar opp kvinners aktivitet i fortiden og problemer med smrlig relevans for tidligere tiders kvinner." " 1 denne definisjonen 18 en dobbelt avgrensning.

PA den ene siden var det en avgrensning mot marxister og andre som ville avvise fruktbarheten av en kjannsproblematisering overhodet. PA den andre siden ver det ogsA en avgrensning mot det som ble kalt rent feministisk forskning. Behovet for kvinnehistorie begrunnet hun med at begivenheter i fortiden har berart kvinner annerledes enn menn. Den finnes problemer, hevdet hun, som har en helt annen og avgjarende innflytelae pA kvinners tilvarelse enn pA menns. Selv om det ogsA er store sosiale forskjeller mellom kvinner, er kvinner ogsA bundet sammen av en ki0nnsbestemmelse som gir dem en annen funksjon enn menn.

Definisjonen impliserer noen atandpunkter som har hatt stor betydning for den nordiske kvinnehistorien. Den ga for det f0rste e n tydelig l e g i t i m e r i n g a v e t nytt forekningefelt. Ida Blom slo fast kvinnehistoriens berettigelse pA en mAte som har gjort den vanskelig A utrydde som en egen disiplin innenfor historiefaget. Etter denne programerklmringen kunne det nspp= v*re tvi1 om at kvinnehistorien ville etablere seg som et eget felt og ikke som filial under allerede eksisterende fagdisipliner. Det var kvinner/kjsnn SOlll s t o i fokus, ikke familien, fedslene, folkebevegelsene, migrasjonen eller sosialpolitikken.

For det andre ble den ny0 disiplinen solid plassert innenfor historiefaget. Blom understreket bAde det felles faglige grunnlaget og viktigheten av faglig integrering. ' Kvinnehietorisk forskning burde foregA i nar tilknytning ti1 annan historisk forskning og ikke oppfattes som noe spesialomrAde for kvinner. Riktignok kan man i ettertid se at hun pA dette tidspunktet undervurderte motstanden innenfor

faget ag vanskelighetene med faglig integrering. Hun slo fast at det forelepig ikke syntes A by pA smrlige problemer A slå igjennom i et mannsdominert forskningsmilj0. "Om slike problemer eksisterer, er de ikke kommet sA klart ti1 uttrykk at de har latt seg registrere." " Idag vi1 vi ve1 trekke litt pA smilebAndet over en sl.ik optimisme. Likevel tror jeg standpunktet fia 1975 har representert en styrke. Det har gitt kvinnehistorien en faglig soliditet og en empirisk forankring som har vmrt uhyre viktig for reeultatene som er nAdd. Ingen kan si at nordiske kvinnehistorikere har gitt etter for lree generaliseringer og luftige teoretiske spekulasjoner. Vi har fatt vare pA vArt fags fortrinn, en velutviklet kritisk evne og en fast forankring i tid og rom.

For det tredje ble det ogeA gitt en definisjon som ikke satte snevre grenser for den kvinnehistoriske diaiplinen. Den var tvertinot romalig nok ti1 A omfatte hietorikere pA tvers av generasjoner og ulike politiske og historiefaglige retninger. OgsA denne romsligheten har vert av stor betydning. Den har skapt en frihet for tanken som neppe hadde vrrt mulig innenfor mer rigide programmer. Den har ogeA skapt et fruktbart aamarbeid mellom studentopprerere o g tradiejonelle hietorikere, mellom radikale feminieter og narxieter, mellom menn og kvinner.

Ida Bloms program fra 1975 har i mangt preget den nordiske kvianehietorietradiejonen. Det el0 fast kvinnehistoriene berettigelse og soliditet og bidro ti1 A plaesere nordisk kvinnehintorie eentralt i en internasjonal sammenheng. 1 store trekk er programmet i trad med den faglige posisjonen som Joan Scott har kalt "sosialhistorisk integrert kvinnehistorie". '* Etter 15 Ars praksis er det likevel sider ved programmet som det er grunn ti1 A rette et mer kritisk sekelys mot. Enkelte av de avgrensningene hun gjorde har ogsA virket SOQI en hemsko for faglig videreutvikling. Standpunktene har fart ti1 enkelte dilemmaer

"ibid s. 21.

"Joan Wallach Scott: Survey Articles - Women in

som er blitt tydeligere etterhvert. Det ene er knyttet ti1 den klare avgrenaningen mot feministisk forskninq. Det andre er det sterke understrekningen av loielitet mot "faderhuset", mot historiefagets r&dende normer og selvforst&else.

HVA ER KJBNN?

Avgrensningen

mot

deriblant en avgrensning mot ensydhet, mot sekterisme og mot en for sterk tilknytning ti1 den politiske feminismen. Men den inneholdt 0gsA aspekter som fortoner seg mer problematiske idag. Blant annet syntes den A romme en skepsie mot a rette sskelyset direkte og eksplieitt p&

kjannsforholdet og mot B tillegge kjsnn noen egen for- klaringekraft.

VBr definisjon av kvinnehistorien i 1975 kan neppe hevdes & ha vart fullstendig kjennsblind. Det 1P utvileomt en kjannsdimenejon iaplisitt i definisjonen. Blom understreket f.eks. at det var ulikhetene som kvinners kjennsbestemmelse skapte Som b e r e t t i g e t e n egen kvinnehistorisk disiplin.

Likevel var det klare grenser for hvor langt vi onsket B 8pne for en problematisering av kjsnn. En av Ida Bloms innvendinger mot feministene var at de gjorde selve kjsnnstilherigheten ti1 kriteriet for avgrensning av forskningsobjektet. Det de gjorde var B definere kvinner som egen gruppe utfra spesielle kvinnelige karakteristika. Blom avviser at det finnes spesielle kvinnelige egenskaper utover den biologiske funksjonen. Ovrige kjannsforskjeller ser hun som resultat av sosiale forhold:

"De sarlige psykologiske kjennetegn BOtIl den feministiske definiajonen legger s& stor vekt pA, vi1 "avmytologiseres" og kunne studeres som resultat av en sosialiseringsprosess som har skiftet med skonorniske og soaiale forhold." "

“Blom 1977, s. 1 3

Det som understrekee her, er at kjannsforskjellene er av social art. Jeg tolker dette dela som et utsagn om at kjenn i seg selv har liten forklaringokraft eamanenliknet med forhold som ikke er kjennsbeetemte. Dette understrekes ytterligere nAr hun et annet sted understreker at "kvinnera situasjon primmrt bestemmes av deres e!konomiake, sosiale og QOlitiSkm posisjon i samfunnet*. " Dels tolker jeg 0gsA dette som et utsagn om hva kjann ex. Kjenneforskjeller utover de Apenbare biologlake forskjellene blir allerede i utgangapunktet definert aom soaiale. Ulike feminiati6ke teorier om kjenns- bestemte forekjeller utover dette. blir karakterieert eom mytologier. 1 det ikke-feminietiske 8tandpunktet som vi inntok i 1975, synes det dermed 0gsA P ligge en avgranening mot en mer ekeplieitt problematisering av kjmnn.

Gjennom en avgrenaning mot feminilrmen kom vi 1 1975 ti1 A definere kjenn QA en aAte eom falt eammen med en faglig QO8i8jOn innenfor a n d r e deler av kvinnefoskningen. Vi definerte kjann som noe vi !&r. et resultat av aoirialt tildelte roller. Andre kvinnoforskere kom eenere ti1 A utvikle et begrep om eoeialt kienn med aye av det samme innholdet. Dette begrmpet har fungert _eon e t teoretisk grunnpremi88 innenfor store deler av kvinneforekningen.

Begrepet o m eoaialt _kienn ble dannet utfra behov for

avgrensning i flere r e t n i n g e r . PI den ene 8iden var det et svar pA ulike retninger 8Om definerte kjenn aom noe vi e2, bAde biologieke f o r k l a r i n g e r o g mer ureflektert kjmnnsblindhet. Fwrst og fremst var det den siste som hadde dominert innenfor de forakningstradiajonene vi forholdt oss ti1. Kjonn var mer eller mindre behandlet 8011 en gitt starrelee utenfor mennekelig pAvirkning Og UpAvirket av historiske endringer. Dermed fikk det nirmeet etatua som natur. BAde kvinnepolitiak og forekningsstrategisk ble det ansett som viktig for kvinneforskningen A ae kjennsforskj-

"ibid 8. 12

eller som samfunnenessig beetemte og foranderlige, ikke som naturgitte.

PA den andre siden har det i begrepet ogaP ligget en avgrensning mot enkelte feminietiske tolkninger, arrlig slike som ikke har betonet kjennsforskjellene "materielle basis".

En for sterk fokusering pA kjenn som selvstendig virkende kraft ble assosiert med srrartstenkning og med en for stor vektlegging av ideologi, psykologi og andre ikke-materielle forhold.

Jeg vi1 hevde at begrepet om soaialt kjann tildels har fAtt en status innenfor kvinneforekningen eom har vrrt det motsatte av A problematisere. Det har hatt aterke normative aspekter og har fungert som verdistandpunkt mer enn som analyeeredakap. Jeg er ikke imot verdistandpunkter i forskningen, heller ikke i kvinneforekningen. Men det er betenkelig nAr et analytiske grunnbegrep nrrmeet blir et dogme som er s1Att faet en gang for alle, hevet over faglig debatt. For eksempel har en tematisering av biologiak kjsnn SA A ai gjennongAende blitt avvist innenfor kvinneforskningen. Karin Widerberg har kalt dette en akrekk for biologien innenfor kvinneforekningen ". Det er ikke vi som har reist diekuejonen om en eventuell sammenheng mellom biologiske og aosiale kjennefornkjeller. Soeiobiologi har vert tabu, og en avvisningen har vrrt mer basert pA emoejoner

og

Dermed har kvinneforskningen, og ogsA kvinnehistorien, havnet i en paradoksal eituaejon. VArt utgangepunkt var A ville problematiaere det som tidligere forskning hadde sett som uproblematisk. Men underveis har ogsA vi kommet ti1 A gi

45Kvinnovetenskaplig Tidsskrift nr. 2-3 1987

*'Det er heller ingen av oss som har tatt opp hansken Ole Jergen Benedictow blant annet har kastet i Scandinavian Journal of Historv (val 10, no 4

1985:

kjsnn status eom objektiv kunnakap hevet over diskusjon, utenfor det aom har vmrt nadvendig & problematisere. Ved A etablere begrepet om soeialt kjann aom et normativt atandpunkt, har ogsA kvinneforakningen i noen grad kommet ti1 A ta kjann for gitt. Ietedenfor A gjere det enkle konplisert, har vi kommet ti1 A gjere det Jcoopliserte altfor enkelt.

FORHOLDET TIL "FADERHUSET"

Den aanglende problematiseringen av kjenn i kvinnehietorien har fAtt nrring fra et aterre kvinneforekningamiljs. Men den har i hey grad ogeA virket eammen med en alminnelige teoriekepaie innenfor deler av himtoriefaget. Den aoeialhietoriake dieiplinen som kvinnehiatorien har stAtt narmeet, har pA mange mAter vart en eksponent for en slik teoriakepais. Dena atyrke har vart en solid erpirisk forankring ner enn interesae for teoriutvikling og hiatoriefaglige grunnlagaproblemer. Den nordiske kvinnehistorien har langt pA vei overtatt denne orienteringen, ogeA aom en konsekvene av onake om faglig integrering. Dermed er jeg kommet ti1 det andre punktet i Ida Blom8 kvinnehiatorieprogran fra 1975 aom je9 idag finner problenatiak. Det har A gjere med forholdet ti1 "faderhuset".

ti1 hiatoriefagita ekepliaitte og implisitte repelverk, ti1 de faglige autoritetene og ti1 hiatorikeratandena aelvdefinering.

Det er ingen tvi1 om at den aterke faglige forankringen har vart en av kvinnehiatoriene atyrker. Den har 9itt en soliditet 09 en aubatana i forskningen aom ogaA har vmrt en god medisin mot tomme teoretiseringer. Samtidig har det etter min mening ogaA vrrt en svakhet. I vAr aterke understrekning av kvinnehietoriena plaea innenfor faget har det ligget en sterk lojalitet ti1 faderhuaet. en lojalitet mom bAde har aammenheng med at vi aelv er en del av huaet og med vAr marginale stillin9 innenfor det. Mitt poeng er ikke et lojalitet er en dArli9 egenskap, men at det i vAr aterke lojalitet 09eA har ligget en tendens ti1 underordning. Det

har g i t t seg uttrykk i at vi ofte har vsrt for beskjedne pA egne "egne. for engatlige for faglige konflikter og for tilbakeholdende nAr det gjelder A utnytte kvinneforskningens kritiske potensiale. For A sette det pA spissen vi1 jeg hevde at vi har satt forsiktigheten over dristigheten og tildels ukritisk underordnet oss historiefagets rAdende normer. VAr praksls har vrrt preget av solide empiriske arbeider, men ogsA av manglende teoretisk dristighet. Dermed har vi kommet ti1 A utvikle e n kvinnehistorisk tradisjon med en uklar faglig profil i forhold ti1 det svrige fagmilj0. Denne formen for lojalitet har likhetstrekk med det Hanne Haavind har betegnet som en alminnelig regel for kjennsintegrering: en moderne kvinne kan gjare alt, bare hun gj0r det relativt underordnat menn. " Vi har oppnAdd en faglig integrering.

Men samtidig har vi akseptert, kanskje ti1 og med pAlagt oss selv, en relativ underordning under forskersamfunnets / mannseamfunnets normer.

Innenfor historiefaget er det ferst o g fremst sosialhistorien som har Apnert for A aette kvinner og kjonn pA forskningskartet. Derfor er det naturlig at det ogsA er denne fagtradisjonen vi f0rst og fremst har tilpasset oss og underordnet oss. To trekk ved denne tradisjonen forekommer meg A vare srrlig viktige i denne sammenhengen. Det _ene er den manglende distinksjonen mellom begrepsplanet, meningsplanet og selve den fysiske virkeligheten. VAr oppgave

SOUi sosialhistorikere har vart A gA ti1 kildene for A beskrive den fysiske virkeligheten, A finne ut "hvordan det egentlig var". De empiriske redskapena er blitt finslipt for dette formAlet, og antakelig har den nitide empiriske neyaktigheten gitt stette ti1 illusjonen om at det faktisk er mulig A fA tak i den historiske virkeligheten. slik den

"egentlig var".

Samtidig er det naturligvis klart at dette er en illusjon. Historisk forskning inneholder nedvendigvis utvalg og fortolkninger. Det vi formidler er nadvendigvis spesielle

'*Hanne Haavind: "Förändringar i förhallandet mellan kvinnor och min" Kvinnovetenskaplict tidsskrift nr. 3 1985.

versjoner som henger sammen med hva vi velger a definere som viktig og relevant. Vare redskaper er <lerfor ikke bare d0 finslipte empiriske teknikkene, men ogsa den teorien vi gar utifra og de begrepene vi opererer med. Det er en nmr sammenheng mellom begrepsutvikling og kunnskapsproduksjon.

Men det ikke identiske fenomener. Tvertimot er det ulike prosesser som doregar

pa

Eller har det vmrt en beskrivelse av to ulike kategorier mennesker pa den historiske arena?

Det andre trekket ved den sosialhistoriske tradisjonen er det manglende komparative eller relasjonelle perspektivet.

Sosialhietorien vokste fram som en reaksjon pa den politiske historiens eliteperspektiv. Den har satt sekelyset pa

"vanlige nennesker" og tildels definert eliten0 ut av sitt interessefelt. Resultatet har blitt en kategorihistorie, der samspillet mellon ulike sosiale grupper og mellom ulike interesser ofte har kommet i bakgrunnen. Dette er begrensninger som er papekt av flere. Blant annet har Per Maurseth reist kritikk mot en uautonom sosialhistorie" som ser historien nedenfra, fra de makteslese, uten

a ga

pa

‘*

a s e

Dermed har kvinnehistorien langt

pa Vd

"Per Maurseth: Mellom Seip og Bull. Tilbakeblikk pa en jubileumsdebatt. 1 Historie nedenfra. Festskrift ti1 Edvard BU Universitetsforlaget 1984.

entydig eo8ial k a t e g o r i pA linje med andre aosiale kategorier. Jeg er enig med Ottar Dahl n&r han hevder et en slik avgrenening av et forskningsobjekt verken er teoretiek holdbart eller f aglig fruktbart.

l*

annet enn at sammenlikning med menn og' det mannlige nadvendigvia mA vare bygget inn 1 kvinnehiatorien, eksplieitt eller inplisitt. At det i v&r forskning altfor ofte har vart en imnlisitt forutsetning, har ferat og fremst aammenheng med en lav teoretisk refleksjon.

Jeg har villet peke pA noen svakheter jeg ser i den kvinnehistoriske trediajonen eom er etablert i Norden og argumentert for en eterkere problematisering av kjmnn og en mer kritisk og uavhengig holdning ti1 hietoriefageta etablerte teorier og faglige normer.

Et slikt program reieer nye dilemnaer og begrensninger, og i den siste delen av dette innlegget skal jeg ta opp et par av dem. Etter A ha oppfordret ti1 sterkere fokusering pA kjenn og strarre selvstendighet i forhold ti1 historiefaget,

vi.1

PROBLEMET MED 'SPUNKEN'

"Ottar Dahl: "Kvinnehistorie, kategorihistorie eller samfunnehistorie?" Norsk Historisk tidsskrift nr. 3 1985.

27

De fleste vi1 vmre fortrolig med historien om Pippi Langatrampe eom en dag finner enspunk. Pippi kjeder seg og bestemmer seg for h finmne opp et nytt ord. Ordet er spunk.

Deretter gAr hun sammen med Tommy og Anikka ut i den lille byen for h finne apunken. Tilslutt finner de den. Den viser seg h vmre et lite innsekt .aom de tre barna ikke har lagt merke ti1 far.

Kvinnehistorikernes proejekt har flere fellestrekk med Pippis. PA sett og vis har vi "funnet opp" kj0nn for SA A gA ut i ulike historieke kontekster og lete etter det. VAr mAloetning har vmrt A synliggj0re kvinner i historien. Men eynliggjoring ar betegnelae pA ulike fenomener. Dels er det snakk om at kvinner og kjrnn faktisk er blitt usynligalort aom et resultat av hiotorikernes egen virksomhet. Dele er det ogeA anakk om en uevnliahet, Kvinner var fravrrende fra mange historiske arenaer. Kjann var faktisk fravrrende i de hietorieke aktsrenes samfunnsforetAelee og eelvforstAelse. 1 en viss forstand er derfor usynlighet og kj0nnsblindhet i samsvar _med den historiske virkeligheten. Det er snakk om en faktisk usynlighet, i oelvforetAelse, i skriftelige kilder. i begivenheter.

Fortellingen om 'apunken' nier noe viktig om forholdet mellom ord og fyeiak virkelighet. De tre barna funderer over hvor ordene kommer fra. Pippi mener at de eikkert er blitt funnet opp av en gammel profeeaor. NAr de gAr ut for A finne spunken. erfarer d e a t dette nye ordet gj0r noe med virkeligheten. Blant de voksne som ikke vet hva en spunk er, ble det skapt forvirring og engstelee.

Vi er i den eituaejonen at vAre aktorer stort sett ikke kan proteetere. Hvie de kunne. ville vi sikkert ha mett liknende reakejoner. Vi studerer hietorieke konteketer der kjrnn ofte ikke er blitt oppfattet som viktig. For eksempel kan vi atudere organieerte kvinnelige arbeidere som ikke hadde noen utpreget foretAelee av eeg eelv eom kjenn utover det isynefallende. Deree holdninger og handlinger har ikke vzrt styrt av noen ekeplisitt kjannsbevissthet. Likevel er vi pA jakt etter hvordan kjenn har fungert som en strukurell betingelee for deres liv og satt bestemte grenser for det

mulige. Og ogsA her gjer vi samme erfaring som Pippi. Stort sett finner vi det vi leter etter selv om de historiske aktorene selv ikke har vrrt oppmerksomme pA det, eller ment at det spilte noen rolla. 1 en

visa

Hvordan skal vi forholde oss ti1 problemet med spunken?

1 hvilken grad skal vi som historikara vrre tro mot fortidens aktarer 09 ta deres egen forstAelse og uttalte motiver for sin face value? Hvor langt har vi lov ti1 A presse pA dem vAre tolkninger ved A rekonetruere etarre meningssamnenhenger s o m 09sA er basert pA en ViSS kjannsforstAelee? Dette er sammenhenger BOIU kan vrre skjult for akterene, men aom likevel kan avspeile seg aelv i enkle, dagligdagse handlinger og elementrre holdninger: Hvordan skal vi forholde oss ti1 organiserte arbeiderkvinner som oppfatter se9 selv som klasse mer enn som kjenn? Skal vi rett og slett slA fast at dette'skyldes at klassa - viktigere enn kjenn?

Eller skal vi 9A inn pA arbeiderbevegelsens kollektive selvforstAelse som er basert pA en klassadikotomi der det ikke er piass for kjann?

Uansett hva slags val9 vi foretar, vi1 det ha betydning for den fysimke virkaligheten. Ikke slik et vAr tolkning pAvirker fortidens holdninger 09 handlinger. Men slik at den plvirker den historieversjonen vi kommer fram til. Enten reproduksjon av den gamle vetejonen eller nyskriving av historien.

Det valget vi gjsr pAvirker ogsA den fyeiske virkeligheten i en annen forstand. VAre begreper og vAr fortolkning av historien betinger holdninger og handlinger i vAr egen samtid. Er med pA A forme vAre meningssammenhenger og dermed forme strukturer 09 pAvirke valg. Som et eksempel pA det siste, vi1 jeg trekke fram en artikkel Aom nylig sto A leae i Norsk Lererlags medlemsblad a0. Utgangspunktet er behovet for A utvikle kvinnelige ledere i skolen. Refererer ti1 Marilyn Lodens bok Om mannlige 09 kvinnelige ledere i amerikanske bedrifter: "Kvinner og menn er forskjellige (---)

*ONorsk Skoleblad nr. 5 1989.

Kvinner har som gruppe en annerledes, komplemetar og like effektiv lederstil, som det er viktig & oppvurdere (---).

Kvinner bringer nye verdier inn i lederfunksjonen. Kvinner og menn utfyller hverandre.'

Pa den ene siden kan man aelvaagt vurdare det som positivt at kvinners erfaringer oppvurderes. Pa den andre siden kan man _{Ykke se} bort fra at dette er en beskrivelse av virkeligheten nom bidrar mer ti1 B forsterke kjannsster- eotypiene enn ti1 P forminske dem. Kvinner ex pa en mate.

m e n n ez pa en annen. Selvon det ogsi slas fast l t dette ikke gjelder alle enkeltindivider. blir hovedlnntrykket likevel at kvinner er en kategori med felles erfaringer og falles egenskaper 808l skiller dem fra kategorien menn. Slike framstillinger gir grunn ti1

a

Hvordan vi1 detta bildet psvirke forventningene ti1 kvinnelige ledere og kvinnere forventninger ti1 seg selv som leders? Bidrar det ti1 ekt trygghet for kvinner som tar pa seg ledende oppgaver, eller bidrar ti1 ti1 starre utrygghet fordi man skal leve OPP ti1 forventninger om en egen kvinnelig lederstil 90m m a n lkke fsler seg fortrolig med?

Spersmalet

er om

Ekeemnplet illustrerer det Joan Scott betegner som "the dilemma of differente" aa. Vi reproduserer kjann hade ved P overse det og ved B erkjenne det. Som historikere bidrar vi ti1 B reprodusere kjonnsulikhet ved d underspille kjonn op den maten som historien gir "dekning" for. Dette ferer ti1 at

V i fortsatt vi1 s t y r e s a v *blinde" krefter, av forestillinger 8OEl inplisitt styrer vare holdninger og handlinger. Forsek p& endring av kjannsbestemte menstre kan da vise seg a vare forgjeves, nettopp fordi vi ikke vet hvordan kjrnn reproduseres. M e n kjennsforskjeller kan ogsa reproduseren ved at kjann synliggjeres, ved at det fokuseres

>'Seminar i Salzburg 1988, synepunktene referert i Bytt om Kvinneforskning nr. 5 1988 0g Kvinnovetenskaplig Tidsskrift nr. 1 1989.

sterkt ph det amregent kvinnelige i strategier, interesser, handlingsrasjonalitat. Dermed kan vi bidra ti1 B reprodusere og fornye kjennsdikotomiene. og bidra ti1 a sikre at kjann forblir skjebne.

Som kvinnehistorikere mnsker vi B synliggjare kjsnn.

Samtidig ensker vi ve1 ogs& at kjenn i mindre grad enn far skal definere det muliges grenser. MPlet vkrt er ve1 ikke en ny kjrnnsdikotomi med motsatte fortegn der det kvinnelige er overordnet det mannlige? Vi mnsker ve1 snarere en nedbygging av kjannsdikotomiene overhodet slik at q ennesker bAde av kvinnekjonn og mannskjenn kan utfolde et stsrre mangfold?

Dette er ikke noe problem med en klar lasning. Men det er et problem som fortjener refleksjon. Som kvinnehistorikere har vi ikke lov ti1 & lukke aynene for konsekvensene av de forskningsstrategieske valgene vi gjar. Vi skal ikke la oss styre av kortsikte politiske eller ekonomiske behov og interesser. PI den andre siden ber vi vrre klar over at vi er med pD. A etablere de meningesammenhengene som skal gjelde for vAr generaejon og framtidigs generaejoner. Dette gir oss et ansvar, mom vi ikke kan fraskrive osa.

Noe av lasningen pA dette dilemmaet ligger etter min mening i en tydeligere distinksjon mellom de begrepene vi velger for A ordne virkeligheten, og eelve den fysiske virkaligheten. Dette skillet er Ppenbart. men like fullt er det lite problematisert i den daglige virksomheten i vArt fag. En ting er A fastslP at kjennssikotomien spiller en sentral rolle som en strukturell betingelse for de historiske aktsrene. Den preger sosial bestemmelee og mentaliteten og definerer dermed det muliges grenser. En helt annen ting er det A fast&& hvordan kvinnelige, henholdsvis mannlige, mennesker faktisk e2, slik vi treffer dem i en historisk kontekst. Jeg tror dette er et nekkelpunkt dersom vi skal klare u A synliggjmre kjann oq A yte rettferdighet til det mangfold. den kompleksiteten og alle de tvetydighetene som finnes i den historiske virkeligheten vi studerar. Vi m&

slipe vArt teoretiske verktray, blant annet v&rt begrep om kjenn. Men p& den andre siden m& vi holde fast pa at dette er verktsy som ikke skal brukes ti1 a gi enkle svar pA