Hei Peder, og takk for sist.
Her kommer noen synspunkter fra meg i forhold til det jeg har “sett og hørt” om dere i Sollentuna Backhopparklubb, og noen tanker og innspill i forhold til en K60 i “nær fremtid”.
Kort om meg selv, da jeg regner med flere en deg vil lese dette.
Mitt navn er Torgeir Moen og jag driver i Osloregionen som trener i hopp og langrenn og jag er også Internasjonal skilærer (ISIA-Nordisk, Telemark, Alpint). Jeg har stor
interesse for skisport!
Jeg har nå gjennom 8 år bedrevet rekrutterings- og trenerarbeid i vår klubb Fossum IF som ligger på grensen til Oslo. Jeg har også i denne perioden vært engasjert i
foreldregruppen i kombinertsporten (Nasjonalt). Min sønn Oskar (14år) har også vært med i Kollenhopp som er både klubb og treningssamarbeid. Gjennom dette så kjenner jeg mange foreldre og utøvere, og jeg har gjennom disse årene vært så heldig å få være med på å utvikle veldig mange hoppe-barn.
Jeg har hatt løpende kontakt med Sollentuna Backhopparklubb, og senest forrige helg da Oskar (og familien) deltok på en fantastisk konkurranse i Göteborg. Der var vi så heldige og treffe mange barn (utøvere), trenere og foreldre.
Her får jeg refererer til min kone som kom med en god kommentar jeg både liker og støtter fullt ut: " ..her var det mange engasjerte, positive og fine mennesker".
Jeg fikk også anledningen til å snakke med mange under arrangementet og deriblant en av trenerne deres i Sollentuna. Det jeg sa til han er at dere har kommet langt med utøverne deres. De har en fantastisk grunnteknikk i dag og ett perfekt utgangspunkt å bygge videre på. Med andre ord er dere på rett spor og jeg ser at dere er på samme nivå som oss i Norge. Dette er fantastisk og jeg vet hvilken innsatts dere har lagt ned!
Det som skal til videre, er at utøverne utvikler progresjon gjennom variert trening, utfordring og forståelse for idretten i en gruppe der trivselen blomstrer for alle som er med (utøvere og foreldre++ , og det har dere).
K60 er spennende og meget viktig!
Dette er viktig av mange grunner, her er noen:
- En K60 gjør spranget til K90 meget kort (og derav videre)
- En K60 i tilknytning av småbakker skaper en trygghet, fordi den er synlig og dermed kjent for alle og derav et kortere mentalt sprang opp i bakkestørrelser.
- Unnarennet i en K60 kan brukes til å trene sittestilling, og ikke minst venne seg til farten. Her snakker vi både teknisk og psykisk.
- Nærhet til alle bakker er sentralt for å slippe lang reising. I Norge er det fokus på dette. Skiforbundet ga retningslinjer til Skikretsene om at de skulle utøke samarbeidet og lage felles arrangementer. Altså nærhet.
- Nærhet til bakker skaper lettere engasjement (= å brenne for). Det motsatte er lang reise og mer perifert engasjement (≈ å brenne opp).
Til slutt vil jeg si at nærhet til anlegg, enkel drift i alle årstider og en sosial profil med engasjement fra alle, vil skape fremtidig rekrutering. Slik jeg ser det og opplever det,
mangler dere en K60. Dere og Sverige trenger bakker der det finnes potensiale for rekruttering. Sollentuna er et perfekt sted for nettopp dette. Har dere ikke bakker uteblir utfordringene, spenningen, engasjementet og motivasjonen for å bli med videre. Da slutter utøverne i 12-14 års alder!
Med vennlig hilsen Torgeir Moen
Mob: +47 90071949
NSF trener i hopp og langrenn
Internasjonal skilærer (ISIA-Nordisk, Telemark, Alpint)
