Kultisk keramikk i jernalderen Hoftun, Oddgeir Fornvännen 93:2, 81-88 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1998_081 Ingår i: samla.raa.se

Kultisk keramikk i jernalderen Hoftun, Oddgeir

Fornvännen 93:2, 81-88

http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1998_081

Ingår i: samla.raa.se

Kultisk keramikk i jernalderen

Av Oddgeir Hoftun

Hoftun, O. 1998. Kultisk keramikk i jernalderen. (Iron Age Cultic Pottery). Forn- vännen 93. Stockholm.

The word "god" in the Germanic and Indo-European languages seems etymo logically to originate from a concept concerning the act and effect of pouring out a holy liquid. This indicates that libation may have played a crucial role in pre- historic cult and worship. Thus there is reason to suppose that much of the pot- tery found in graves etc. was made for libation purposes. The Early Iron Age

"jug" with a longitudinal hole through the handle like a spout may have been used for ceremonies where the liquid was poured in a thin jet, similar in prin- ciple to Roman libations depicted in wall paintings. Such a vessel was found in 1925 in a grave at Arstad in the town of Bergen, Norway, along with a clay bottle with perforated bottom. These otherwise non-functional vessels may have been used together in some sort of cult or magic, probably in order to imitate rain by pouring the liquid through the perforated bottle by filling it from the "jug" by means of the special handle.

Oddgeir Hoftun, Saksarhaugen 200, NO-5049 Sandsli, Norway.

Den n o r r 0 n e religionen utmerket seg ikke ved individuell, stille b 0 n n og kontemplasjon. Kult- handlinger og kultiske måltider i fellesskap ut- gjorde religionens reelle innhold. Det vesent- lige var å gjennomfore de rette ritualene til rette tid eller i s a m m e n h e n g med bestemte be- givenheter, enten som kulthandlinger knyttet til egen gård og slekt, eller offentlige s e r e m o nier felles for flere gårder og slekter, g r u p p e n , lovfelleskapet, landet etc.

Så sentralt som de rdigi0se handlingene må ha stått i dåtidens samfunn, er det g r u n n til å r e g n e m e d at m a n g e av de gjenstandstypene som er bevart fra förhistorisk tid må ha hatt tilknytning til kulttit0vdse. Dette gjelder ikke bare slike gjenstander som det ikke er mulig å tolke på a n n e n mate e n n at de har sammen- h e n g m e d religionen og p å k a l l d s e n av gud- d o m m d i g e krefter, f.eks. gullbrakteatene og de små gullfölieplatene med innpressede mennes- kefigtirer, de såkalte gullgubbene. Rimdigvis må f.eks. mye av keramikken fra eldre jernal- der ha vaert brukt i kultisk s a m m e n h e n g , i og

m e d at det kultiske i overveiende grad har hatt m e d mat og drikke å gJ0re.

Regnet i antall eksemplarer er leirkarene en ganske stor f u n n g r u p p e fra norsk eldre jernal- der. Bergen m u s e u m har f.eks. i överkant av 1 200 leirkar fra romertid-folkevandringstid.

Men m a n g e kar er bare bevart som små skar som kan stamme fra e n t e n én eller flere e n h e - ter, så tallet er usikkert og kan vaere noe fi0yere.

H o v e d m e n g d e n av j e r n a l d e r k e r a m i k k e n skriver seg fra gräver. F0lgdig har mesteparten av de bevarte leirkarene vaert brukt i en kultisk s a m m e n h e n g i sin tid ved å ha vaert viktige gjenstander i det r d i g i 0 s e ritualet som grav- leggdsen er, eller i s a m m e n h e n g m e d senere s e r e m o n i e r i förbindelse m e d graven og d e n d 0 d e .

Omlag halvparten av gravkeramikken i Ber-

gen museum er s p a n n f o r m e d e kar, som det på

b a k g r u n n av karets «funksjondle» form og det

store antallet er vanlig å regne med har vaert

d å t i d e n s a l m i n n d i g e kokekar. Det tilsynda-

t e n d e r e n t f u n k s j o n d l e ved m e s t e p a r t e n av

82 Oddgeir Hoftun

leirkarene gJ0r det vanskelig å skille keramikk m e d spesifikk kultisk funksjon fra keramikk av det mere profane slaget, om det i det hele tett har eksistert en slik bruksmessige forskjell.

Samme typer og former ha tjent begge formål etter behov. Det er også tenkelig at det kultiske var tilstede i större eller m i n d r e grad i det som for oss framstår som den profane siden av tilvae- relsen, slik at de daglige måltider kan ha hatt et kultisk tilsnitt De viktigste av kultgjenstandene knyttet til gården og gårdens d ö d e må ha före- k o m m e t i h0yt antall i sin tid, og om d e n spannformede keramikken tilh0rte en slik ka- tegori, ville også det kunne vaere årsaken til den relativt store m e n g d e n av d e n n e keramikkty- p e n . En systematisk s a m m e n l i g n i n g av grav- keramikken og keramikken fra boplasser k u n n e kanskje avklart sp0rsmålet i n o e n grad, eventuell gitt antydninger om mulige forskjel- ler i arten av rdigi0se seremonier i förbindelse m e d gräver og på boplasser i eldre jernalder.

II

Rdigionsforskeren J e n s Braarvig har i en ar- tikkel i 1995 vist etymologisk og m e d henvis- ning til d e n n o r r 0 n e litteraturen at drikke- ofring, libasjon, stod sterkt i fortidens rdigi0se bevissthet Betydningsdimensjonen «uthdt» sy- nes å ha vaert knyttet til o r d e t for g u d i indo- europeiske språk, bl.a. i de germanske og i nor- r 0 n t Etymologisk er det sannsynlig at det in- nenfor det germanske språkområdet ble valgt et ord som bet0d «utgytt», « u t h d t » , for å be- tegne det g u d d o i n m d i g e , og at ordet var knyt- tet til libasjonen. D e r m e d er det sannsynlig at d e n n e formen for kult h a d d e en viktig funk- sjon på den tiden ordet ble valg til å betegne de germanske guddomsinaktene. Det n o r r 0 n e or- det för gud var et intetkj0nnsord som ble brukt som en flertallsbetegndse om g u d d o m m e r av begge kjonn, og både aeser og vaner, og forst m e d k r i s t e n d o m m e n antar o r d e t hankjonns- funksjon (Braarvig 1995 s. 7). De m a n g e eds- f o r m u l a r e n e i d e n Äldre Västgötalagen viser for 0vrig at det gamle flertalls- og intetkj0ims- o r d e t for gud h a r vaert i b r u k i en over- gangsperiode inn i kristen tid, sannsynligvis som folge av motvilje mot å e n d r e språket i n e d a r v e d e rettslige eller rdigi0se f o r m u l ä r e t

og ikke fordi de forhenvaerende g u d d o m m e n e ble påberopt i slike s a m m e n h e n g e r i steden for d e n ene og allmektige mannlige kristne Gud (Holmbäck & Wessén 1946 note 41 i k o m m e n - tar til Kyrkobalken i Äldre Västgötalagen). Et- ter min oppfatning kan flertalls- og intet- kjonnsformen i det kristne lövverket ha blitt b e h o l d t fordi den dekket en trosmessige reali- tet i form av å o p p r e t t h o l d e det k v i n n d i g e aspektet i gudsbegrepet, representert ved Guds m o r j o m f r u Maria, slik d e n vest-norske Gula- tingslovens pålegg om å brygge 0l til jul m.v., signet til både Kristus og Sankta Maria för godt vekstår og fred, inkluderer og o p p r e t t b o l d e r både det mannlige og det kvinndige i d e n n e kristningen av et hedensk rituale.

Etymologisk materiale og skriftlige kilder ty- d e r altså på at libasjonen kan ha hatt en sentral plass i d e n forkristne kulten, m e d referanse både til det kvinndige og det mannlige. Dette b0r has i m i n n e t og lillegges vekt når bruks- o m r å d e t for de forskjellige kar- og begertypene av h o r n , tre, never og keramikk m.m. fra j e r n - alderen og tidligere tider skal vurderes. Ikke minst fordi en så stor m e n g d e av materialet er funnet i eller i tilknytning til gräver, og d e r m e d i en rdigi0s og kultisk kontekst, er det naturlig at sporsmålet om rituell bruk d a n n e r utgångs- p u n k t e t En «funksjondl» förklaring vil for 0v- rig som nevnt aldri u t d u k k e at den samme leir- kartypen kan forståes i en kultisk sammen- heng; det dreier seg i de fleste tilfdler m e r om et «både - og» e n n et «enten - eller». Kult- h a n d l i n g e r i form av uthelling o g / d l e r ut- skjenking av hellig vaeske kan ha vaert företett både m e d «funksjondle» kar og kar av spesiell og lite «fiinksjoiidl» utförming.

III

De såkalte t u t e h a n k k a r e n e , d.v.s. kar og kän- n e r m e d h a n k e n utformet som et trängt rar å la en h d l e t u t , er blant de av leirkarene fra eldre j e r n a l d e r som det er rimelig å tenke seg fortrinnsvis eller ekslusivt har vaert brukt til li- basjon. D e n n e konstruksjonen ser ut til å skulle i m 0 t e k o m m e spesielle krav til hvordan vaesken skulle helles ut av k a n n e n .

Inntrykket av at tutehankkaret er en gjen- standstype m e d et kultisk, eventuell magisk

Fornvännnen 93(1998)

Fig. 1. Leirkarene fra Ärstad i Bergen. Foto Bergen museum, Universitetet i Bergen. — The vessels from Ärstad in Bergen, Norway.

bruksområde, styrkes ved at et slikt kar ble fun- net i en u b r e n t hellekistegrav i en langhaug på Ärstad i Bergen sammen m e d et kar m e d per- forert b u n n av «saltb0ssetypen». Disse to leir- karene var det eneste som fantes i graven, som ble fjernet u n d e r byggearbeid uten å bli fäg- messig utgrävd. Leirkarene iiinkoin til Bergen m u s e u m i 1925 (B 7666). Den samme mini- male s t 0 r r d s e n på både tutehankkaret og «salt- b0ssen» tyder på at de utgj0r et sett som i alle fall i visse situasjoner skulle brukes s a m m e n . Det er naerliggende å sette disse to gjenstan- d e n e i s a m m e n h e n g med libasjon. Vaeske har blitt helt fra tutehankkaret över i «saltb0ssen», slik at vaesken ränt ut på u n d e r s i d e n i en fin dusj. Tutehankkaret er velegnet til å fylle »salt- bossen» med, for åpningen gjennom h a n k e n er ikke st0rre e n n at vaeskemengden lett kan tilpasses d e n trange m u n n i n g e n på «saltb0s- sen», som kan fylles på en rolig og fi0ytiddig mate.

Ved å b r u k e disse to karene til å skape en etterligningen av regn som faller mot j o r d e n , kan s a m m e i i h e n g e n mellom himmel o g j o r d og de kosmiske fruktbare kreftene som natu- ren og meniieskdivet var så avhengig av, blitt anskudiggjort og rituell styrket Eddadiktene Håvamål (strofe 158) og Rigstula (strofene 7 og 2f) viser ekscmpler på at vann ble tillagt gjenfodende, livsfremmende og v e r n e n d e virk-

ning i det forkristene samfunnet når det ble 0st över mennesker, slik vannet også har sin viktige rolle i kristen kult i form av dåpsvann og vie- vann. O g i eddadiktet Voluspå, strofe 19, er det fortalt at hvitt vann (kvit aur) 0ses över livs- og verdenstreet Yggdrasil og får det til å stå evig g r ö n t Mj0d og regn som de fruktbare og livgi- vende gaver fra den himmelske sfaere skildres også i strofe 25 og 26 i eddadiktet Grimnesmål ved at geita H e i d r u n og hjorten Eiktyrne står på Valhalls tak, altså i de himmelske regioner, og b d t e r på verdens- og livstreet for å la treets livgivcnde safter stromme u u t o m m d i g ut igjen som henholdsvis mj0d fra geitas jur og vann- d r å p e r fra hjortens gevir til vann i verdens d - ver.

S t o r r d s e n på de to karene fra Ärstad i Ber- gen er i seg selv et trekk som peker i retning av at de har vaert lagd for et kultisk formål. Både

«saltb0ssen» og tutehankkaret kan karakterise- res som miniatyrkeramikk. De er for små til praktisk bruk, men som kultiske gjenstander er d e store nok. Det skal ikke store m e n g d e r vaeske til for å skape det tilsiktede symbolske ut- trykket ved et rituale av den sorten jeg har an- t y d e t Ofte er det i r d i g i 0 s s a m m e n h e n g tilstrekkclig eller kanskje også m e r virknings- fullt med lite. Kirkegjengernes bruk av vievaim ved iniigangen i katolske kirker er et eksempel på tilsvarende oppfatninger i vår egen tid.

Fornvännnen 93(1998)

84 Oddgeir Hoftun

«Saltb0ssen» er bare 6,6 cm h0yt, og har en kuleformet buk. Den perforert bunnflaten er så liten at karet ikke står saerlig s t ö t t B0es forslag i sin tid (1931 s. 156) om at slike leirkar rett og slett var saltbosser, gir n e p p e d e n rik- tige förklaringen, i og m e d at de er saerddes upraktiske til slik bruk fordi de ikke kan stå på b o r d e t på a n n e n mate enn med hullsiden ned.

R0kdseskar og (vin-?)siler er andre bruksmåter som fra forskjellig hold har vaert foreslått i sam- b a n d m e d tyske funn av tilsvarende «saltkar»

(Kaufmann 1967 s. 2 8 9 - 9 0 ) , og d e t h a r vaert antydet at karene har sydligere forbilder, eller muligens er i m p o r t e n direkte fra Italia (Ph.

Kropp, referert i Kaufmann 1967 s. 289). Siler til vin eller a n d r e vaesker er d e imidlertid n e p p e , da både form og s t 0 r r d s e gj0r det vans- kelig å t 0 m m e karet for de u r e n h e t e n e som si- les fra, og kapasiteten vil også vaere liten.

T u t e h a n k k a r e t er 8 cm h0yt. Til sammen- ligning kan nevnes at et par a n d r e vestlandske tutehankkar, B 4 9 6 3 / k fra Slinda (Slinde) i Sogndal k o m m u n e , er 16,2 cm fi0yt (B0e 1931 s. 137, fig. 207), og S 2254 fra 0vsteb0, Sandeid i Rogaland er 20 cm hoyt (Stavanger Museums tilvekst 1900 s. 66, fig. 1). Andre tutehankkar fra ulike steder i landet kan vaere 18-23 cm h0ye (Boe 1931 s. 131-132, fig. 200-204), og som eksempel har et par tyske kar tilsvarende h0yde (Gralow & Stange 1991 s. 117; L e u b e 1973 s. 140). Bortsett fra d e n n e spesielle haiikekonstruksjonen er tutehankkarene d i e r s ingen samlet type, da variasjonene i s t 0 r r d s e , form og o r n e r i n g er store (Boe 1931 s. 134).

T u t e h a n k k a r e n e har folgdig det til felles med a n n e n keramikk fra eldre j e r n a l d e r at s t o r r d - sen kan variere fra det miniatyraktige til det som for et m ö d e r n e m e n n e s k e fortoner seg som b r u k b a r t De kan i utstrakt grad oppfattes som modifiserte utgaver av «ordinaere» hanke- kar og bordkartyper, m e d de formmessige til- pasninger som liaiikekonstiiiksjoiien gjorde nodvendig (Boe 1931 s. 136-37). Dette illu- streres godt bl.a. ved et sett b e s t å e n d e av et t u t e h a n k k a r og et ordinaert h a n k e k a r fra en ubrent grav i Maglarp i Sydvest-Skåne i Sverige, der begge karene har mye til felles i form og storrelse, og långt på veg også i d e k o r e n (Stjernquist 1977 s. 407-409, Abb. 1 og 2).

Det h a r vaert foreslått at t u t e h a n k e n o p p - rinnelig kun var en h a n k og ingen tut, og at g j e n n o m h u l l i n g e n er et resultat av produk- sjonsprosessen ved at h a n k e n måtte stöttes inn- vendig m e d en tynn p i n n e inntil leiren var tor- k e t D e n n e p i n n e n b r a n t o p p u n d e r bren- n i n g e n av karet og etterlot seg et hull.

Tutehankkaret skal således ha utviklet seg fra en type som h a d d e hank uten gjennomhulling.

Teorien motsies av det totale funnmaterialet, som tyder på at tutehankkaret var fullt utviklet m e d sin saeregne hank på et tidlig stadium. Det kan dessuten ikke ha vaert teknisk heldig eller nodvendig å bygge h a n k e n o p p o m k r i n g en t r e p i n n e . Et kar fra Cuxhaven m e d b å d e en gjennomhullet og en kompakt h a n k synes bl.a.

å motbevise at det var nodvendig å stötte han- ken på d e n n e m a t e n u n d e r p r o d u k s j o n e n . Forsok m e d et par originale tutehankkar som var i tilstrekkclig god stånd til å k u n n e fylles m e d vaeske, kan imidlertid tyde på at tutehan- ken ikke har hatt n o e praktisk formål, da det skulle mye til för å få vaesken til å r e n n e ut gjen- n o m h a n k e n istedet for gjennom m u n n i n g e n , så tutehankkaret i og for seg ikke behöver å ha vaert brukt på a n n e n mate e n n et hvilket som helst k a n n e m e d hank. (De ulike oppfatning- e n e om utviklingen og b r u k e n av kartypen er referert i Stjernquist 1955 s. 80-82; Stjernquist 1977; Leube 1973.)

T u t e h a n k k a r e n e gjor seg gjeldende i d e t germanske jernaldermaterialet i forskjellige re- gioner fra tidlig i romertid (Stjernquist 1955 s.

81; 1977 s. 406). Men d e n n e spesielle kon- struksjonen har å p e n b a r t sine a n e r lengre til- bake i tiden. Blant u r n e m a r k k u l t u r e n s m a n g e former for keramikkar finnes det noen små kar som b å d e i fasongen og m e d sin å p n i n g gjennom h a n k e n (Eibner 1973 s. 146, abb. 1, fig. 1-9) kan sammenlignes med jernalderens tutehankkar. Sammen m e d a n d r e små kar av forskjellige fäsonger, bl.a. flere d y r d i g n e n d e eksemplarer (abb. 8 og 10), som alle har det til felles at de er utstyrt m e d ulike former for trange tuter i tillegg til selve påfyllingsåp- ningen, antar Clemens Eibner at de tilhorer en g r u p p e som har fungert som suttekar for små- barn i en ålder da de skulle a w e n n e s og laere seg å drikke på ordinaer mate (1973 s. 187), og

Fornvännnen 91 (1'iosi

Fig. 2. Tegning av romersk veggmaleri som framstiller romersk privatkult med drikkeofring. Etter Gagnat Se Chapot 1920, II, fig. 442. — Drawing of a Roman wall painting showing a libation scene.

viser til at m a n g e av karene stämmer fra bar- negraver. I n n e n f o r d e n n e samme bruksmes- sige referanserammen försöker han også for å forklare hvorfor slike kar h a r b e f u n n e t seg i gräver som inneholdt u n g d o m (1973 s. 182) og voksne (1973 s. 184), og awiser, etter min opp- fatning m e d urette, muligheten for at karene kan ha vaert brukt i kultisk s a m m e n h e n g . IV

J e r n a l d e r e n s t u t e h a n k k a r kan som nevnt ha forskjellig storrelse, og flere er like store som ordinaere kar. Dette tyder på at de ikke har vaert lagd til bruk som suttekar for småbarn, selv om n o e n av karene er funnet i gräver hvor det var barn. Andre leirkartyper, bl.a. de norske spann- formede leirkarene, finnes også i m a n g e stor- relser, fra miniatyrkar og til «ordinaer» stor- relse. I kontinentale funn gjor miniatyrkarene seg gjeldende i stadig större antall som grav- gods fra Hallstatt-tid, og er ofte av samme form og dekor som större kar. Også i Norge er mini- atyrkeramikken som hovedregel en forminsket utgave av större kar (Boe 1931 s. 131). For de kontinentale miniatyrkarenes v e d k o m m e n d e h a r B e h r e n d s hevdet (1982 s. 207-208) at d e t er lite sannsynlig at de har vaert b r u k t av barn, for de finnes bare i voksengraver og mangler i barnegraver. I Norge forekominer miniatyrkar

i n o e n gräver som h a r i n n e h o l d t b a r n , f.eks.

miniatyrkaret B 7837 fra en bare 1,15 m läng hellekiste på en gård i Granvin i H a r d a n g e r (Bergens Museums tilvekst 1926-27 s. 44-45), og et spannformet miniatyrkar m e d 8 cm mun- ningsdiameter, j e r n b å n d og h a n k fra en dob- beltgrav i hellekiste på Kvåle i Sogndal m e d en ca. ti år g a m m e l j e n t e og en voksen kvinne.

S a m m e n m e d a n d r e leirkar og det ovrige ut- styret var det plassert i et eget k a m m e r i helle- kisten (plantegning av graven: Ringstad 1990 s. 148-149), og det er mulig at småkarene var barnets. Men i og m e d at miniatyrkar finnes i voksengraver, er de n e p p e å betrakte som le- ketoy eller som kar som har spesiell eller eks- klusiv tilknytning til barn. Miniatyrkarene er ofte plassert i gravene i en samling av ordinaere leirkar ( B e r h r e n d s 1982 s. 208; Boe 1931 s.

131), så förklaringen kan heller ikke vaere at de ble gitt de d ö d e som en form for erstatning for kar av m e r e «normal» storrelse. Den minimale s t o r r d s e n må i seg selv ha hatt en trosmessig betydning.

Boe m e n t e o m j e r n a l d e r e n s t u t e h a n k k a r

(1931 s. 132) at «efter sin storrelse og form eg-

n e r disse k r u k k e n e sig bare i få tilfdler til kän-

ner. Tuten må da snarest kalles en håndverks-

messig spok som svarer til en eller a n n e n lystig

drikkeskik. D e n n e har d o g vaert utbredt, idet

Fornvännnen 93 (1998)

86 Oddgeir Hoftun

karene finnes över et stort o m r å d e i Nordeu- ropa o m e n n n e p p e nogensteds så tallrike som i det sydlige Norge.»

Dersom Boe m e d «en eller a n n e n lystig drikkeskik» siktet til at man kan ha lätt drikken falle inn i m u n n e n i form av en tynn stråle fra t u t e h a n k e n , er dette ingen sjelden mate å drikke på m a n g e a n d r e steder i verden. Ikke minst når det dreier seg om å drikke fra flasker og b e h o l d e r e av laer eller skinn er dette både en praktisk og vanlig m e t o d e . Romersk drikke- ofring k u n n e også skje på lignende mate ved at man lot drikken sprute i en fin, buet stråle ut av d e n smale e n d e n av et d r i k k e h o r n som ble holdt i den ene h a n d e n , og oppfanget i et be- ger som ble holdt i den a n d r e , slik samtidige veggmalerier viser ekscmpler på (Gagnat &

C h a p o t 1920, II s. 50, fig. 381, og II s. 189-91, fig. 442; G r a n t & Mulas 1976 s. 25). Et vegg- maleri fra H e r c u l a n u m , nå er i Museo Archeo- logico Nazionale i Napoli, viser dessuten at man drakk av d r i k k e h o r n på l i g n e n d e mate ved å la vinstrålen falle inn i m u n n e n til h o r n e t var tomt, og hullet i smalenden må ha blitt tet- tet m e d fingeren n å r h o r n e t skulle fylles (Veyne 1985 s. 4 4 - 4 5 ) . Dette kan vasre drikke- m å t e r og rituell praksis som har sin opprin- nelse i b r u k e n av skinn- og laerflasker, eventu- ell i form av b e h o l d e r e lagd av hele skinnet av smådyr, slik de dyreformede «suttekarene» fra u r n e m a r k s o m r å d e t muligens illustrerer i kera- mikkutgave. Det samme kan ha vaert bakgrun- n e n for d e n saeregne tuten på j e r n a l d e r e n s tutehankkar. I og med at både et ordinaert han- kekar og et t u t e h a n k k a r kan finnes i samme grav, slik som f.eks. i den nevnte graven i Magl- arp i Skåne (Stjernquist 1977), har det hoyst sannsynlig vaert en funksjonell förskjell på de de to kartypene, og d e r m e d er d e t naerlig- g e n d e å tenke seg at tutehankkaret ble skapt for å i m o t e k o m m e et behov for en kannetype m e d en spesiell helletut som fikk vaesken til å r e n n e ut i en tynn stråle.

F u n n o m s t e n d i g h e t e n e gir inntrykk av at tute- h a n k k a r e n e i stor grad har hatt m e d det kvin- n d i g e å gjore, kanskje saerlig d e n gifte og fruktbare kvinne, slik dobbeltgraver m e d

kvinne og barn kan antyde, selv om f.eks. grav- haugen på Slinde i Sogn m e d sitt innhold av spyd, sverd, skjold m.m. i tillegg til tutehank- karet av «vanlig» k a r s t o r r d s e (B 4963) gir g r u n n til å regne m e d at disse k a n n e n e k u n n e ha tilknytning til den mannlige sfaere også. Et velbevart 12,1 cm hoyt tutehankkar (C 22140, Boe 1931 fig. 208) fantes blant den ovrige ke- ramikken av ordinaer storrelse som var plassert ved b a r n e t i en hellekiste m e d en kvinnebe- gravdse i ene e n d e n og en b a r n e b e g r a v d s e i a n d r e e n d e n på gravfeltet på Skreros i Vegus- dal i Aust-Agder (Gjessing 1920 s. 26-30, fig.

24-29). Noen pilespisser i graven kan muligens tas til inntekt for at b a r n e t , som etter bein- restene å d o m m e var yngre e n n seks år gam- melt, var en g u t t Hellekisten har vaert omlag sju m e t e r läng (Gjessing 1920 s. 30), n o e n - l u n d e tilsvarende l e n g d e som på hellekisten som i n n e h o l d t Ärstad-funnet (Bergens Mu- seums tilvekst 1925 s. 4 ) , m e n h e r var intet be- vart som k u n n e fortelle o m d e ( n ) gravlagtes kjonn. Skårene av et tutehankkar og andre leir- kar (C 14614) fra H e d r u m i Vestfold ble funnet i en grav sammen m e d et spinnehjul av leire (Nicolaysen 1888 s. 32), og har folgdig tilhort en kvinne. På gravfeltet T v d t a n e (Tvetene) i Brunlanes i Vestfold, der det overveiende an- tallet gravlagte var kvinner (Nicolaysen 1887 s.

35), ble det funnet tre tutehankkar, hvorav i alle fall to av d e m (C 12971 og C 13006) må stamme fra kvinnegraver etter f u n n s a m m e n - setningen å d o m m e . Det tredje karet (C 13073) ble funnet i en grav uten a n d r e gjen- stander som k u n n e antyde d e n d ö d e s kjonn

(Nicolaysen 1887 s. 17-18, 2 1 - 2 2 og 3 0 - 3 1 ) . T u t e h a n k k a r e t C 18461 fra N o r d h e i m i Vest- fold (Universitetets oldsaksamlings tilvekst) ser også ut til å vaere fra en kvinnegrav, og tute- hankkaret som ble funnet u n d e r utgrävningen av d e n store Slusegårdgravplassen på Born- holm i Danmark er utvilsomt fra en kvinnegrav (KlindtJensen 1978 s. 137-39. fig. 7 3 / o ) .

Kvinnene har derfor trolig spilt en sentral rolle i de typene av kultutovdse som har m e d ofring av drikke å gjore. Leirkarproduksjon er i m a n g e samfunn et k v i n n d i g anliggende, og det er t e n k d i g at hankettitkaret kan vaere skapt av kvinner for å brukes i ritualer som uttrykte

Fornvännnen 93 (1998)

det kosmiske kvinndige fruktbarhetsaspektet Tutehankkaret gjorde det mulig å bruke leirkar av form og d e k o r tilsvarende g r u p p e n s eller slektens ovrige keramikk i s e r e m o n i e r som krevde at hellig va;ske skulle uthelles eller ut- skjenkes i en tynn stråle, enten över i en »salt- bosse» eller a n n e t lite eller stort beger, på mar- ken, på gravhaugen, på levende eller d ö d e m.v., f.eks. kanskje n o e n l u n d e på tilsvarende mate som romerske veggmalerier viser at drikkehorn er blitt brukt til i ritualer der. Drikkehorn, som ser ut til å ha vaert drikkeredskap for m e n n , har Oyensynlig ikke vaert benyttet på d e n romerske maten i germanske ritualer, for det er vanligvis ingen åpning i de metallbeslagene som har sit- tet i den tynne e n d e n av de g e r m a n s k e bor- n e n e (se f.eks. tegningene av endebeslag i Red- lich 1977; avbildninger av h o r n m e d beslag i Griiss 1931; Arwidsson Taf. 28-29, for å nevne n o e n ekscmpler fra forskjellige tider og ste- der) . De fåtallige funnene av importerte glass- h o r n fra romersk o m r å d e gir i antall og kon- struksjon heller ikke g r u n n l a g for et a n n e t inntrykk enn at det ikke har vaert n o e n utbredt tradisjon i germanske samfunn å b r u k e drik- k e h o r n e t på a n n e n mate e n n som et alminne- lig drikkebeger. I det sytti meter länge og halv- m e t e r b r e d e Bayeux-teppet er d e t en frokost- scene (Rud 1988 s. 71) som riktignok kan tyde på at Vilhelm E r o b r e r e n s folk drakk fra d e n tynne e n d e n av h o r n e t , hvis det da ikke dreier seg om å blåse i h o r n e t som signal til samling om frokostbordet. Förekomsten av drikkehorn- beslag i kontinentale funn viser at drikkehorn av storfehorn var i bruk i sen laténetid (Redlicb 1977 s. 61 og 114), m e n da det i danske eike- kistegraver fra bronsealderen er funnet beslag- lose storfehorn som trolig har vaert drikkehorn (Bronsted 1960 s. 59), er etter det etter alt å d o m m e en utgammel skikk å drikke av h o r n .

VI

Som antydet föran, kan b a r n e t i dobbeltgra- vene sammen m e d en kvinne ha p o e n g t e r t at d e n gravlagte kvinnen var gift og fruktbar.

Dette kan bringe tanken til den romerske Bona Dea-kulten, som h a r paralleller i d e n greske T h e s m o p h o r i a k u l t e n . Dette var årstidsfester for fremme av fruktbarhet blant mennesker og

i l a n d b r u k e t , m e d utstrakt ofring av vin til fruktbarhetsgudinnen, og bare gifte kvinner k u n n e delta. Festen var en kultisk nodvendig- het for å o p p r e t t h o l d e og fremme den kvinne- lige siden av fruktbarheten i mennesker, dyr og planter. Men til tross for at d e n n e kvinndige kultiske virksomheten var en religiös nodven- dighet for at samfunnet skulle bestå, var det i sterk d i s h a r m o n i m e d det m a n n s d o m i n e r t e greske og romerske samfunns sosiale o r d e n og a l m i n n d i g e kultiske praksis at kvinner skulle stå for religiöse s e r e m o n i e r (Versnel 1993 s.

228-288).

Med d e n vekten som de g e r m a n s k e sam- f u n n e n e la på fruktbarhetsfremmende reli- giöse virkemidler, der dodekult og seremonier i tilknytning til gravplasser og gravhauger an- tagdigvis har vaert saerddes viktige innslag, er det g r u n n til å reise sporsmålet om barnegra- vene i realiteten er barneofringer. Gutasagan, som Holmbäck og Wessén framholder som en tilförlatdig kilde også m e d hensyn til beskri- velse av folkdig tradisjon (1943 s. 246), fortel- ler at i hedensk tid «de offrade sina söner och döttrar och boskap j ä m t e mat och dryck.» .An- tallet voksengraver er i a l m i n n d i g h e t ikke större e n n at det bare kan ha vaert en eller noen utvalgte av slektens m e d l e m m e r i hver ge- nerasjon som fikk slik begravelse, og da bar- negraver er forholdsvis s j d d n e r e , reflekterer antallet å p e n b a r t ikke den b a r n e d o d d i g h e t e n som må ha h e r s k e t Barnegravene, som f.eks.

den forannevnte dobbeltgraven på Skreros i

Aust-Agder med d e n seks år gamle gutten og

m o r e n , kan derfor vaere n o e a n n e t e n n or-

dinaere begravdser av barn som er d ö d e i syk-

d o m eller ulykke, men representerer muligens

ofringer i s a m m e n h e n g m e d at d e n voksne

d ö d e var i en slik stilling at det krevdes et bar-

neoffer, eller at barneofret var et n o d v e n d i g

innslag i et fruktbarhetsrituale som har utspilt

seg i tilknytning til gravplasssen. U n d e r den for-

kristne religionen har d ö d e n sannsynligvis ikke

vaert sett på som en slutt på livet, m e n som en

övergång fra en livstilstand til en a n n e n , fram-

hjulpet av d e kultiske handlingene, o g b a r n e -

ofring har kanskje ikke fortonet seg som n o e n

s k r e m m e n d e eller brutal handling i dette per-

spektivet.

8 8 Oddgeir Hoftun

Referanser

Eddadikt Översatt av Ludvig Holm-Olsen, Oslo 1985.

Snorre: Den yngre edda. Översatt av Erik Eggen, Oslo 1978.

Snorres kongesoger. Omsett av Steinar S c h o u og Hal- vard Mageroy. Oslo 1979.

Arwidsson, G. 1977. Valsgärde 7. Die Gräberfunde von Valsgärde III. Uppsala.

Behrends, R.-H. 1982. Studien zur Funktion u n d Ty- p e n k o m b i n a t i o n d e r Lausitzer Grabkeramik.

Jahrbuch des Römisch-germanischen Zentralmuseums Mainz Mainz, s. 156-248.

Br0nsted, J. 1960. Danmarks Oldtid II. BronzeaUieren.

K0benhavn.

Braarvig, J. 1995. Religionshistoriske implikasjoner av etymologien til ordet «gud». Chaos. Dan.sk-nor.sk tidsskrift for religionshistoriske studier, 23. Köben- havn.

B0e,Johs. 1931. J e r n a l d e r e n s keramikk i Norge. Ber- gens Museums skrifter, 14. Bergen.

Gagnat, R. 8c Chapot, V. 1920. Manuel d'archéologie ro- maine, 2. Paris.

Eibner, C. 1973. Die urnenfelderzeitlichen Saugge- fässe. Ein Beitrag zur morphologischen u n d er- gologischen U m s c h r e i b u n g . Praehistorische Zeitschrift, 48. Berlin - New York, s. 144-199.

Gjessing, H. 1920. I n d b e r e t n i n g o m gravun- dersokelser paa gaarden Skreros (Gn. 33 brn. 1) Vegusdal sogn, Herefos pgd., N e d e n e s amt. Old- tiden, 7, Kristiania, s. 9 - 3 1 .

Gralow, K.-D. & Stange, H. 1991. Ausgrabungen auf d e m friihkaiserzeitlichen U r n e n g r ä b e r f e l d von Stavenow, Kr. Perleberg (Westprignilz). Ausgra- bungen undFunde, 36, 3. Berlin, s. 115-118.

Grant, M. & Mulas, A. 1976. Erotisk konst i Pompeji.

Malmö.

Griiss, J. v. 1931. Zwei altgermansiche T r i n k h ö r n e r mit Bier- u n d Metresten. Praehistorische Zeitschrift, 22. Berlin, s. 180-191.

Holmbäck, Ä. 8c Wessén, E. 1943. Svenska Land- skapslagar tolkade och förkUirade för nutidens svens- kar, 4. Stockholm.

— 1946. Svenska Landskapslagar tolkade och förklarade för nutidens svenskar, 5. Stockholm.

Kaufmann, H. 1967. Zu stempelverzierter Dreh- scheibenware d e r Laténezeit in Mitteldeutsch- land. Arheits- unde Forschungsberichte zur sächsischen Bodendenkmalpflege, 16/17. Berlin, s. 277-305.

Klindt-Jensen, O. 1978. SlusegårdgravpUidsen II. Bom- holm fra 1. årh. f til 5. årh. e.v.l. Beskrivelse af oprin- delig overflade og grave. Köbenhavn.

Leube, A. 1973. Eine kaiserzeitliche Röhrenhenkel- k a n n e aus d e m O d e r b r u c h . Ausgrabungen und Funde, 18/3. Berlin, s. 139-146.

Nicolaysen, N. 1887. Udgravninger i Brunlanes 1886.

Föreningen til norske fortidsmindesmerkers beväring Aarsberetningfor 1886. Kristiania.

— 1888. Udgravninger i 1887. Föreningen til norske fortidsmindesmerkers beväring Aarsberetningfor 1887.

Kristiania.

Redlich, C. 1977. Zur Trinkhornsitte bei d e n Ger- m a n e n d e r älteren Kaiserzeit. Praehistorische Zeitschrift, 52. Berlin, New York.

Ringstad, B. 1990. Ein Webschwerl der Völkerwan- derungszeit mit Entrelacs-Ornamentik aus Kväle, Sogndal, Westnorwegen. Offa 46, 1989. Neu- munster.

Rud, Mogens. 1988. Bayeux-tceppet og slaget ved Has- tings 1066. Oslo.

Stjernquist, B. 1955. Simris. O n Cultural C o n n e c - tions of Scania in the Roman Iron Age. Acta Ar- chaeologica Lundensia. Papers of the Lunds Universi- tets Historiska Museum. Bonn a. R og Lund.

— 1977. N e u e F u n d e von Gefässen mit röhrenför- migem Henkel. Hässler, Hans-Jurgen (ed.) Stu- dien zur Sachsenforschung. Hildesheim, s. 405-414.

Versnel, H. S. 1993. Inconsistencies in Greek and Roman Religion II Transition and Reversal in Myth and Ri- tual. Leiden, New York, Köln.

Veyne, Paul. 1985. L'Empire romain. Le mariage.

Histoire de la vie privée, I. De VEmpire romain ä Van mil. Duby, Georges & Philippe Ariés (ed.). Paris.

Fornvännnen 93 (1998)