Noen bemerkninger om Komsakulturen Bjørn, Anathon
Fornvännen 1930(25), s. 342-350
http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1930_342
Ingår i: samla.raa.se
Noen bemerkninger om Komsakulturen,
Av
A N A T H O N B J Ö R N , O s l o .
sin utmerkede og for kjenskapet til tidlig nordeuro- peisk stenålder så overordentlig viktige avhandling:
"Nordisches Paläolithikum und Mezolithikum"
1har G. Schwantes gitt uttrykk for hvor sterkt det har virket hemmende på nordisk stenaldersforskning at den så lenge har stått under innflytelse av dogmet om at Nord-Europe, og saerlig Skandinavien, först blev befolket lenge efter den fulle avsmeltning av den siste istids bremasser. Saerlig bunnedt av dette dogme har man vasrt i Norge hvor man inntil for ikke mange år siden ansa Nöstvetfundene som de eldste minner om menneskers ferden i landet. Inn i den samme kronologiske ramme som disse fund blev også de meget gamle flintplasser presset ved sin from- komst og lenge efter, men dette skylltes ikke alene den engang grunnfestede opfatning av at det förste landnåm i Norge måtte fallo sent, men like meget at det ennu ikke var blitt klart at flere former som blev henfört til en bestemt, i tid skarpt avgrenset kul- turform i virkelighcten har en långt eldre forhislorie. Det kostet et årelangt studium og mogen trykksverte för man endelig blev klar över at Fosnakulturens fundkomplekser rummet tallrike spor av en bebyggelse som faller uendolig meget tidligere enn de eldste Nöstvetfund. Dermed falt den lenge formodede grense bakover i tid for den förste innvandring og eftersom den kvartaergeologiske ut- forskning av landet er skredet from har det vist sig at man heller ikke Ienger med stötte i geologien kan fiksere en tid da natur- forholdene gjorde det umulig for folk å opholde sig i Norge. Det er jo nemlig nu klart at den siste istid ikke betegner en total ned-
1
Mitteilungen aus dem Museum fiir Völkcrkundo in Hamburg XIII, 1928.
Noen bemerkninger om Komsakulturen. 343 isning av landet men at store områder har vaert isfri og har huset
en hårdför flora og fauna. Dermed er det videre gitt at en tidli- gere leilighetsvis formodet glacial og interglacial befolkning i Norge i hvert fall teoretisk er mulig. Med disse arkeologiens og kvar- tärgeologiens nye landvinninger for öjet skulde det synes naturlig at Nummedals paleolitisk prcgede fundkomplexer fra Finnmark, frem- kommet gjennem de siste fire års undersökelser, på forhånn måtte bli å betrakte ut fra den mulighet at de betegner et eldre betolk- ningsstadium enn noe tidligere kjent. Hertil forelå det så meget större grunn som det i den i sig selv meget gamle Fosnakultur var trekk som syntes å peke mot en ennu eldre kulturform. Men en slik anskuelese har ikke vunnet almindelig tilslutning. Man har stillt sig tvivlendo ikke alene til — hvad som virkelig trenger over- veielse — om de paleolitisk© formor i Komsakulturen nödvendiggjör en antagelse om at de også i tid faller i paleolitikum, men også til formerne selv og fremfor allt da til riktigheten av de fra norsk sido fremsatte teorier til förklaring av hele kulturformens krono- logi og litenskandinaviske forutsetninger. Imidlertid har fundene vakt interesse og de spörsmål som er knyttet til dem er gledeligvis kommet under diskussion, og i den siste tid er det fremkommet en del arbeider som direkte eller indirekte förer inn på hithörendeproble- mer, likesom det nu både fra norsk og finsk side arbeides på å bringe större klarhet över den eiendommelige Komsakulturs vesen og tidsforhold. Uten her å foregripe resultatcrne av disse forsk- ninger og uten påny å rulle problemet op i sin helhet skal jeg be- trakte enkelte sider av spörsmålet for derigjennem om mulig å klarne begreperne da det på enkelte hold synes å gjöre sig visse missför- ståelser gjeldonde i betraktningen av Komsakulturen selv om det ikke alltid er fremkommet på Irykk.
Först og fremst gjelder det formernes eiendommelige og overras-
kendo art. Da jeg en gäng like efter at det förste Komsafund var
fremkommet fortalte en nordisk stenaldersforsker at Nummedal i Finn-
mark hadde funnet tallrike rent paleolitiske redskapstyper og bad
ham av selvsyn å overbevise sig om riktigheten herav svarte han at
det var ganske unödvendig da paleolitiske redskapsformer nu en
gäng ikke kunde forekomme i Norden. Selv om ikke alle stiller
sig på et så avgjort og höividenskapelig stannpunkt så har jeg dog
på enkelte hold hört uttalt adskillig tvivl om det forholder sig rigtig
med de paleolitiske former i Finnmark hvorved da naturligvis fundenes nordlige beliggenhet har spillt inn. Så lenge det i litte- raturen bare forelå korte redegjörelser for Komsafundenes inventar uten tillstrekkelig avbildningsmateriale var det også förståelig at man stiliet sig avventende, men nu efter at Nummedals arbeide "Stone Age Finds in Finnmark" (Oslo 1929) er utkommet hvor man vill finne et rikt avbildningsmateriale og en meget detaljert deskriptiv behand- ling av typerno vil enhver med noenlunde kjenskap til paleolitiske former lett kunne o verbevise sig om hele kulturpreget. En ytterli- gere behandling av enkelte former med saerlig henblikk på teknikken har Nummedal gitt i "Universitetets Oldsakssamlings Skrifter" II s.
20 ff. Tilsammen gir disse to arbeider et utmerket billede av Komsa- kulturens redskapsindustri både hvad former og teknikk angår og danner en fast basis for sammenligning med beslektede fundkomplek- ser innen andre områder. Det viktigste resultat en slik sammenlig- ning förer til, skal jeg omtale stråks nedenfor, hor skal jeg bare fremheve det meget vesentlige at vi form fra form usökt kan finne fuldstendige paralleller såvel innen de gammelkjente paleolitiske fund- områder i Vest-Europa, som i do nyopdagede i Central-Europa og Asien. Dello forövrig uomtvistelige forhold er nylig blitt bekreftet av professor K. Absolon, som mod henblikk på fundet fra Börsolv- nesset i Porsanger i sin avhandling "Die Aufstellung der wahren Slratigraphio des mährischen Palcolilhikums" i Tagungsbcricht der deutschen antropologischen Gesellschaft 1928 s. 71, skriver: "Die in dem Osloer Museum mit Inventar Nummer 24,183 I I : Schaber, Krat- zer, primitiver Stichel, Nukleus-Stichel, faustkeilartige Instrumente, Spitzen usw. bezeiebneten Silexe sind in der Grosse, Form, Bearboit- ung, Analogie des Steinmateriales (aus schwarzem grobon Kwarzit) identisch mit analogen Typen des mährischen Ur-Aurignacien." Når derfor Gunnar Ekholm i et inniegg i Komsaproblemct anförer at
"där fullt klara typer äro för handen, äro dessa icke paleolitiska utan mezolitiska
1" så er dette alltså långt fra overenstemmende med de taktiske forhold (jfr også nyssnevnto Tagungsberichte s. 135 f.) og beror bl. a. på at forfatteren ikke har vaert opmerksom på de kronologiske avskygninger som gjör sig gjeldende innen den hele fundgruppe.
1
G. E k h o l m , Ett nordskandinaviskt paleoliticum? Fornvännen 1929,
s. 1%.
Noen bemerkninger om Komsakulturen. 345 Her er vi inne på en meget betydningsfull side av vårt fundmat-
teriale likesom et nermere kjenskap til Komsakulturens kronologi er en nödvendighet for en avgjörelse av dens oprinnelse og forut- setninger. Med hensyn til kronologien hevder Ekholm
1, likesom tid- ligere jeg
2, at en typologisk betraktning av redskapsinventaret alene ikke gir en pålitelig basis for kronologiske slulninger, men at kvar- taergeologien her har det avgjörende ord. Selv har jeg tidligere ut fra en vurdering av de foreliggende både arkeologisk© og geolo- gisko forhold kommet til det resultat at de eldre Komsafund måtte skrive sig fra den senere Yoldiatid. Senere har finske geologer tätt spörsmålet op og hevder som sin opfatning at antydede fund tilhörer tidlig Ancylustid
3. Som man ser er forskjellen mellem deres og min datering nermest ubetydelig, i hvert fall så liten at den ikke får noen innflytelse på de slutninger jeg har trukket ut fra min tidligere tidsbestemmelse. Men denne gjelder ikke fundgruppen som helhet.
Vi kan nemlig, som jeg tidligere har vist, utskillo tre kronologiske hovedstadier i Komsakulturens utvikling hvorav hvert har sit soar- praeg og er bundet til forskjellige postarktiske depressionsnivåer.
I litteraturen har disse faser fått betegnelsen Porsanger-, Tollevik- og Bcrlevågstadiet. Jeg har tidligere i to avhandlinger behandlet disse stadiers orgologi
4, og kan derfor på dette punkt fatte mig i all korthet. For det eldste Porsangerstadiums vedkommende kan det under henvisning til Absolons ovenciterte karakteristikk vaere nok å minne om at det utmerker sig ved en rekke store og primitive former såsom coup-de-poings og Lovallois-skraperc og at man her saerlig har arbeidet i kvarts. Et umiddelbart yngre inntrykk gjör fundene fra Tolleviksstadiet som i meget representerer en typisk
"Klingenkultur" og fremforallt er karakterisert ved en vidstrakt bruk av buriner av höist varierende former samt ved spisser og en rekke småformer. Levalloisskrapere förekommer men långt mindre
1
Anf. arb.
2
A. B j ö r n , Noen norske stcnaldersproblemer, Norsk geologisk tids- skrift X, s. 54 ff.
8
V. T a n n e r , Antropogcografiska studier inom Petsamo-området, Fen- nia 49 nr 4, s. 13. M. S a u r a m o , The quatcrnany geology of Finland, 1929, s. 105.
4
A. B j ö r n anf. arb. og Studier över Fosnakulturen, Bergens Museums
ärbok, Ilist.-Antikv. rekke nr 2.
hyppig mens neve-stenene så godt som er forsvundet. Derimot kjennes skivespalterlignende s k r a p e r e . Disse redskapsformcr er for en stor del forarbeidet av dolomitflint. E n fortsatt utvikling viser Berle- vågstadiet som h a r bevart de vesentligsto av formerne fra Tolleviks- stadiet, dog med en sterk b e g r e n s n i n g av b u r i n e r n e , men som tillike h a r utviklet n y e former og hvori skivespaltere tildels i utmerkede eksemplarer er g a n s k e almindelige. Disse r e d s k a p e r betegner da en videre utvikling av Tolleviksstadiets primitive spaltere.
Betraktet som helhet k a n det om K o m s a k u l t u r e n sis at den be- g y n n e r med en utpreget makrolitisk i n d u s t r i men efterhvert optar i sig eller solv utvikler en rekke småformer uten at dog det makroli- tiske preg t r e r i b a k g r u n n e n . Og videre er saerlig den eldre Komsa- k u l t u r preget av en eiendommelig b l a n d n i n g av gammel- og u n g - paleolitiske former, et forhold av störste betydning n å r vi söker efter forutsetningerne for hele kulturformen.
J e g h a r tidligere fremholdt at det til f ö r k l a r i n g av K o m s a k u l t u r e n s oprinnelse i Norge finnes to muligheter, nemlig enten at den er autochton i landet ved at det allerede i eldre paleolitikum h a r sittet en befolkning i Norge som h a r utformet det g r u n n l a g hvorfra Komsa- kulturen er u t s p r u n g e t , eller at den er överfört til landet ved folke- forskyvninger utenfra i p o s t a r k t i s k tid. Av disse to muligheter h a r jeg gitt den siste fortrinnet u n d e r henvisning til at vi fra den siste istid ikke kjenner et eneste arkeologisk fund som k a n godt- gjöre at det den g ä n g var mennesker i landet. E n antagelse av at K o m s a k u l t u r e n h a r gamle a n e r i landet selv må derfor bli en både unödvendig og meget hypotetisk formodning hvis eneste g r u n n - lag er at n a t u r f o r h o l d e n e den g ä n g , som det n u ennu tydligen frem- g å r av R. N o r d h a g e n s siste studier
1, ikke var vserre enn at det gik an å friste livet pä den tildels meget bredc isfrie k y s t r a n d . Derimot mente jeg at vi i den n u s å bekjente nevesten fra H a r e b j e r g i J y l l a n d h a d d e et bevis for at mennesker virkelig hadde fördes i Norden u n d e r den siste interglacialtid og jeg pekte i den forbinnelse på de eiendommelige fund fra G j e r m u n d n e s i Romsdalen som av H. Kaldhol blev henfört til samme tid, men jeg fant det u n d e r for- utsetning av denne d a t e r i n g s holdbarhet, umulig å knytte förbindel- sen mellem K a l d h o l s G j e r m u n d n e s k u l t u r og K o m s a k u l t u r e n i det
1 R. N o r d h a g e n , Bredemte sjöcr i Sundalsfjellene, Norsk geografisk
(idsskrift II, s. 281 ff.
Noen bemerkninger om Komsakulturen. 347 likheterne i ergologisk henseende v a r av rent almindelig a r t og tids-
avstånden for stor. Imidlertid viser det sig n u at Harebjergflinten av geologiske g r u n n o ikke k a n skrive sig fra den siste intcrglacial- tid men må stamme fra den nestsiste
1og i et arbeide som H. Kald- hol h a r u n d e r t r y k k n i n g hevder h a n n u at Gjermundnesfundeno like- ledes må hithöre fra denne fjerne tid. D a jeg imidlertid ikke kjenner de g r u n n e hverpå h a n b y g g e r denne datering er jeg a v s k å r e t fra å ta s t a n n p u n k t til don. Sikkert er det imidlertid a t den definitivt b r y t e r enhver eventuel förbindelse mollen G j e r m u n d n e s - og Komsa- fnndene da n u også den store istid kommer imellem, en tid da vel hele landet var totalt nediset.
N å r alle forhold således tas i b e t r a k t n i n g må det a n s e s som helt utvivclsomt at K o m s a k u l t u r e n i k k e er vokset frem p å n o r s k g r u n n men at den betegner en folkeforskyvning til Norge, og til bestom- melse av hvorfra denne kom h a r vi et meget viktig holdepunkt i det forhold at de eldste Komsafund förekommer n o r d ö s t i F i n n m a r k . K o m s a k u l t u r e n m ä derfor vaere överfört til Norge ad en nordöstlig vei som det n u y t e r l i g e r e f r e m g å r a v at t i l s v a r e n d e fund e r gjort i det nordlige F i n n l a n d . Dermed er det k l a r t at vi m å söke hele k u l t u r f o r m e n s u t s p r i n g mot öst, og som jeg tidligere h a r gjort ut- förlig rede for, synes det ikke å k u n n e vaere tvivl om at Komsa- k u l t u r e n y t t e r s t e r u t g å t t fra et c e n t r a l a s i a t i s k c e n t r u m som ved ut- strålingor tillike h a r sat spor i V e s t - E u r o p a s k u l t u r e r i y n g r e paloo- litikum, Et hovedargumont for K o m s a k u l t u r e n s asiatiske oprinnelse ligger i dens helt analoge sammensetning i ergologisk henseende som t r e r så tydelig frem ved en sammcnligning mellem de to fundområder, som jeg tidligere h a r fremholdt og som n u ytterligere fremheves ved den uttörlige p u b l i k a s j o n av de ungpalolitiske k u l t u r f o r m e r i Nord- K i n a , som er utgitt av de f r a n s k e forskere M. Boule, H. Breuil, E . Licent og P . Teilhard
2. Sammenligner man delte verk med Numme- dals ovenciterte arbeide över F i n n m a r k s f n n d e n e vil den fuldstendige overensslemmelse både i former, teknikk og for en s t o r del også i materiale s t r å k s fallo i öinene. Og tillike vil en slik sammenlig- n i n g vise at de små former nv spisser i K o m s n k u l t u r e n , som E k h o l m
1
M. D e g e r b öl, Människans ursprung och släktskapsförhållanden, Ymer 1928, s. 50 11.
2
Le paléolithique de la Chine. Archives do rinstitut de paléontologie
humainc IV, 1928.
h a r betegnet som mezolitiske typer likeledes h a r sin rot i nevnte öst- lige k u l t u r e r som allerede i ungpaleolitisk tid h a d d e frembragt spis- ser av denne art
1. Små eneggede spisser er forövrig heller ikke i E u r o p a noen absolutt mezolitisk form i det do kjennes fra Vest- E u r o p a s Magdalénien
2. Og da innflytelser fra öst eliers gjör sig gjeldene i vesteuropeisk Magdalénien er det meget s a n n s y n l i g at også de små spisser av omhandlede art er et vidnesbyrd om slike östlige k u l t u r p å v i r k n i n g o r , som forövrig i R u s s l a n d og Sydöst-Eu- ropa gjör sig gjeldene allerede tidligere i y n g r e paleoliticum.
Det må dog nevnes at den s a m m e eiendommelige b l a n d n i n g av gammel- og ungpaleolitiske r e d s k a p s f o r m e r som k a r a k t e r i s e r e r Kom- s a k u l t u r e n også kjennes fra övre paleoliticum i M ä h r e n som K.
Absolon i flere a v b a n d l i n g e r h a r påpekt
1. Men a t dette fundområdo ikke h a r spillt noen rolle for utformningen av K o m s a k u l t u r e n fremgår både av dennes meget betegnende utbredelse og av at etbvert binde- lodd över Kontincntot manglcr*. Det er i det hele u m u l i g å knytte noen direkte förbindelse mellem K o m s a k u l t u r e n og paleolitiske kul- turformer i Syd- og V e s t - E u r o p a som også K. Absolon h a r gitt u t t r y k k for i sin ovenciterte avhandling, mens det tydelig er en sammenbong mellem F i n n m a r k s eldste stenålder og ungpaleolitiske k u l t u r e r i det nordligste Öst-Europa og Asien. Efter som utforsk- ningen av europeisk paleoliticum s k r i d e r frem blir det i det hele stadig mere k l a r t h v o r s t e r k t Asien h a r virket som k u l t u r k i l d e i disse fjerne tidrum
5, likesom antropologien n u må söke mot öst for å finne lösningen på flere av sine problemer. Og hos denne viden- s k a b vil vi tillike finne en stötte for K o m s a k u l t u r e n s asiatiske op-
1
Se avbildningor i sist anförte verk.
2
L. C a p i t a n et D. P e y r o n y, La Madeleine, 1928, s. 26.
8
K. A b s o 1 o n, anf. arb. og. Mitteilungen aus der paloolitischen Abteilung am Mährischen Landesmuseum 1926 og 1927, Revue anthropologiquo 1927, s. 1 ff, Tagungsbcricht der Deutschen anthropologischen Gesellschaft 1927, s. 57 ff.
4
W. G a e r t e , (Vorgeschichte von Ostprcussen s. 6.) formoder at Öst- Tyskland muligens kan ha fått sin försto befolkning fra Mähren, mon dello er en ren lös antagelse som ikke kan slöttes på fund.
5
O. M e n g h i n , Zur Steinzeit Ostasiens, Festschrift fiir P. W. Schmidt;
s a m m e , Dio mezolitiske Kulturentwicklung in Europa, R. G. K. 1927, s.
175; og s a m m e , Die Woltgcschichllichc Kolle der uralaltaischcn Völker,
Archeologiai Ertesitö 1928, s. 290.
Noen bemerkninger om Komsakulturen. 349 rindelse som professor August Brinkman nylig har påpekt under
omtalen av det kortskallede befolkningselement i Norge. Om denne kortskallede rase skriver han: "Efter hvad vi vet er der da ingen annen mulighet enn at den stämmer fra den store asiatiske kort- skallcblok og er kommet inn i landet n o r d f r a via Finnmark, for så siden å bro sig sydover til Vestlandet. Dette synes i övrig også å stomme best med det syn arkeologien av i dag har på den eldste bosettning i landet
1."
Som man ser peker både Komsafundenes redskapskultur og an- tropologiske forhold tydelig mot Asien, men ikke alle deler dette syn på Komsakulturens utspring. Enkelte tyske forskere har således satt den i förbindelse med den nordtyske Ahrendsburgkultur- og Ekholm antar at den er en yngre utlöper av den nordvestnorske Fosnakul- tur. Men her er forholdet ganske det omvendte som jeg nylig har påvist i min citerte avhandling om Fosnakulturen og som jeg derfor ikke behöver å komme nermere inn på hor. Jeg skal bare fremheve det eiendommelige i at Fosnakulturen som mangler en flerhet av de tildels meget gamle paleolitiske former, som sserprasger Komsakul- turen, skal kunne betegne oprindelsen for denne. Derimot kan det vare grunn til å naevne det av Schwantes reiste spörsmål om hvor- vidt den polsko Swiderien via Ahrensburgkulturen kan ha influert Fosnakulturen. Tidligere har jeg hevdet at dette spörsmål bare kunde ha teoretisk interesse så lenge ethvert bindeledd manglet. Nu har imidlertid Nummedal publicert et fund fra Ski i Akershus i 170 m. o. h. som i sin beliggenhet forholder sig til övre marinc grense på ganske samme mate som flintplasserne i Kristianssund og som derfor vel må vaere samtidige med disse som det også fremgår av at enkelte redskapsformer i Skifundet viser overensstemmelse med Fosnakulturens
3. Gjennem fundet fra Ski har vi da ondelig fått bevis for at også Öst-Norge har hat en befolkning meget tidligere enn det hittil har lätt sig godtgjöre og derved blir det, som Nummedal påpeker, mulig at de av Andreas M. Hansen tidligere behandledc höitliggende fund i Spydeberg også stämmer fra en så fjern tid. Men dessverre er redskapsformerne i disse fund så få og av en så almin-
1
Naturen 1929, s. 316.
2
Tagungsberichte der Deutschen anthropologischen Gesellschaft 1928, s. 136.
8
![Synspunkter på hus og bebyggelse på Öland i eldre jernalder Myhre, Bjørn Fornvännen 1979, s. [182]-191 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1979_182 Ingår i: samla.raa.se]()