Til omarbeidelsen av insulære metallsmykker : bemerkninger till en recension
Wamers, Egon
http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1991_110 Fornvännen 1991, s. 110-120
Ingår i: samla.raa.se
Norden, även om de inte är alldeles unika, framgår knappast.
Så här långt efteråt och med Thirteen Studies i min hand vill j a g säga att det rimliga är att tänka sig att ortnamnet har anknytning till Helgös äldre tid. Även om det var ett ödeläg- gelseskede har namnet säkert kunnat över- leva. Den sena dateringen, vikingatiden, var okänd för mig 1964. Så sena föremål bör inte sättas i samband med namnets tolkning. (De andra märkligare Helgö-fynden har visserli- gen osäkra dateringar, men förefaller att ligga i en tidigare period.) Mitt alternativa förslag om ett kultiskt element i namnet H d g ö har j a g numera frångått.
Min verksamhet inom Hdgö-forskningen gör att j a g har sett på vad som i litteraturlis- torna har tagits med av den rika produktio- nen. Varje författare har sin egen litteraturlis- ta med de arbeten som han har anlitat för sin uppsats. Ambrosiani är den som har med min Helgö-uppsats, fast han inte tycks ha läst den.
Dessutom finns en samlad förteckning över vad som 1988 har ansetts som relevant av det som har skrivits u n d e r åren. Det internatio- nella symposium om H d g ö som hölls 1968 har kanske registrerats? Vi som höll föredrag där fick dem tryckta i Early Medieval Studies.
Men hela symposiet är förbigånget i litteratur- listan. Varför då förvåna sig över att mina vetenskapliga uppsatser Vitulsö och Helgo inte är med, däremot en sammanfattning på ett par sidor av båda i en hembygdstidskrift?
Från min speciella synpunkt har j a g fått ett visst grepp om svårigheterna att hantera ett så stort och mångsidigt projekt som Helgöun- dersökningen. Från sidan har j a g fått insikt i vilket arbete som förestår ftir den som vill åta
sig den behövliga samlande monografin, den där slutsatserna kan dras och allt kommer på plats, då medarbetare och sponsorer vet att det stora arbetet gav full utdelning. En sådan gärning vore enligt Dan Carlsson "an act of incomparable kindness".
Referenser
Arrhenius, B., 1988. Helge) as a börder post be- tween Uppland and Södermanland. Acta Archaeo- logica, vol. 58, 1987.
Calissendorff, K., 1963. Vitulsö. Etl försvunnet ort- namn. Ortnamnssällskapets i Uppsala årsskrift.
- 1964. Hdgö. Namn och Bygd, årg. 52.
Excavations at Helgo. 1-. 1961-. Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.
Hyenstrand, Ä., 1981. The Mälaren Area. Excava- tions at Helgo VI.
Miller, U. and Hedin, K., 1988. The Holocene Development of Landscape and Environment in lhe South-East Mälaren Valley wilh Special Ref- erences lo Hdgö. Excavations at Helga XI.
Myhre, B., 1985. Boathouses as Indicators of Politi- cal Organization. Norwegian Archaeological Re- view. 18.
Mörner, N.-A., 1977. Past and present uplift in Sweden: glacial icostasy, teutonism and bedrock influence. Geologiska Föreningens i Stockholm För- handlingar. 99.
Ståhle, C. I., 1954. Lidingö under forntid och me- deltid. En namn- och bebyggelsehistorisk studie.
Ortnamnssällskapets i Uppsala årsskrift.
Untersuchungen zu Handel und Verkehr der vor- und friihgeschichtlichen 7,eil in Mittel- und Nordeuropa.
1-, 1985. Göttingen.
Ase, L.-E., 1970. Kvartärgeologiska vittnesbörd om strandförskjutningen vid Stockholm under de senaste 4 000 åren. Geologiska Föreningens i Stock- holm Förhandlingar. 92.
Karin Calissendorff Floragatan 10 S-l 14 31 Stockholm
Til omarbeidelsen av insulcere metallsmykker — bemerkninger til en recension
Et av ' n o k k d b e g r e p e n e ' i Hayo Viercks arbeid var 'funktionale Gegenstandsbetrachtung'. I den metodologiske innledningen til sin stimu- lerende studie om «Mittd- u n d westeuropä- ische Einwirkungen auf die Sachkultur von Haithabu/Schleswig» har han slilt denne fe-
nomenologisk-kritiske metode med arkeolo- gisk kildemateriale som andre baerende stötte av en antikvarisk analyse av j o r d f u n n ved si- den av den ' r e n e ' typologisk-stilkritiske be- traktningen (Vierck 1984 s. 370 f; s. o.
400 ff). «Welche praktischen und zeichenhaf-
Fomvännen 86 (1991)
Debatt 111
ten Angaben . . . hat man den verzierten Me- tallsachen im Gruppenleben zugedacht? . . . Allgemein gesprochen bietet die 'funktionale Gegenstandsbetrachtung' da den gröBten AufschluB, wo in den Grabungsbefunden noch möglichst viel vom alten Lebenszusam- menhang der Gegenstände in der fruhge- schichtlichen Wirklichkeit bewahrt blieb»
skrev Vierck (jfr. også Ziegert 1980 s. 56).
Med a n d r e ord: Det strekker ikke til å samle og o r d n e store mengder av funn i intetsigende lister for å snu o p p og ned på det hele ved h j d p av en eller annen 'social', e k o n o m i s k ' , i nyere tid også '0kologi.sk' förklaringsmodell, men man skal sporre hvilken stilling, oppgave og funksjon funnsaker hadde i arkeologisk sammenheng og dermed i livsverdenen til den aktuelle kultur. Hva slags uventede kulturhis- toriske konklusjoner som kan resultere av et slikt sp0rsmål kan man kanskje avlese av Ingo Gabriels forebilledlige analyse av småfunn fra S t a r i g a r d / O l d e n b u r g (1988) eller også av Bir- git Arrhenius' studie av teknologi-transfer mellom romere og germanere som vist ved skrueeksemplet (1990) — for å nevne bare to nyere unders0kelser. På den annen side, hvem som, for eksempel, bare betrakter folkvand- ringstidens draktsmykker som sammensurium
— som muligvis kronologisk sett er interessant - , vil ikke kunne få innhlikk i de svaert kompli- serte politiske, militaere og etniske forhold ved slutten av det Romerske Rikets u n d e r g å n g på 300- e>g 400-tallet, som vi fikk på g r u n n av nnders0kelser fra f0rst og fremst Erwin Keller (1971 o. m.m.) og Horst W. Böhme (1974,
1986, 1988, 1989 o. m.).
I d e n n e sammenheng skal også mine fors0k på å analysere de insulaere metallarbeidene i vikingetidens gräver fra 1979 (utkommet i
1985) nevnes. Ved siden av deres primaere funksjon som overveiende sakrale prydgjen- stander e)g som liturgiske redskaper, og ved siden av fors0ket, i ftdge Bakka (1963; 1965) og Haseloff (1979; nå også 1987), på en stil- historisk differensiering, var forst e>g fremst — den ikke nye - erkjenndsen betydningsfull at et markant flertall av gjenstander var omar- beidet sekundaert i skandinavisk sammenheng.
I samtalet og i resensjoner (Gjostein-Resi, Germania 67, 1989, 2 5 6 - 8 : H o r n Fuglesang,
Fornvännen 1989 s. 258-60) ble dette h0ye prosenttall av omarbeidelser om igjen trukket i tvil (etter autopsi?). Fuglesang kritiserer en 'stikkprove' med funn fra Trondheims muse- um på en akribisk måle - visst ved h j d p av sitt eget kartotek. Derfor skal hennes detaljekri- tikk diskuteres her, isaer hva angår omarbei- delsene, men uten å kunne kontrollere den på nytt med det originale materialet og bare ved h j d p av mine gamle museumsnotater.
Fuglesang noterer til kat. nn. 15, 17, 20, 24, 26:
15. Kolset, Maere: «'feuerbeschädigt' - usikkert, ild- spor er ikke påfallende, og emaljen er ikke smellet».
- Allerede J. Petersen noterte: «most of them dama- ged by fire» (1940, 67). Dessvidere fantes «tre for- slaggede klumper hvorav den ene inneholder rester av rödbrunt ler, samt noen biter brente ben» og Th.
Petersen kom til det resultat at «det dreier seg om en mannlig brandgrav (brandllak) fra vikingetiden»
(Det kgl. Norske Vidsk. Selskab Museet, Oldsaksam- lingens Tilvekst 1931; Trondheim 1932 s. 6f. no.
13), slik al ildspor på bislebeslag ikke skulle vaere forbausende. Og etter tusen år i jorden lar «smeltet emalje» seg ofte ikke Ienger påvise (Jfr. G. Haseloff
1986 s. 199 f).
17. Nedre Salthammer, I.evanger; »jernnagler finnes ikke; det dreier seg om en materialforsterkning, trekantet med rundete hjorner, av form og format som kjennes fra andre reparaturer, og aldri var underlag for nålefeste». - Det kan jeg nå ikke veri- eller falsifisere. »Materialforsierkningen» pä inner- siden (se tegning fig. 1) har pä yttersiden etl eller flere klinkehull og synes heller å vaere underlaget lil cl nålefeste, som vi finner maken til som på pukkel- beslaget fra Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane (kat. no. 57). Men det kan ikke vaere tvil om at manipulasjonen ble foretatt i skandinavisk sammen- heng. I min statistikk (1985, 41 tab. 1, her fig. 10)
Fig. 1. Beslagfragment fra Nedre Salthammer,
I.evanger. Blikk innad med jernrustmerke. 2:1
Fig. 2. Baksiden av beslag fra Vaernes, Stjordal, med brukket kam og rester og loddespor av sekundaerl nålefeste. 1:1
lok je-g det derfor bare o p p som »wahrscheinlich zur Fibel umgearbeilet».
20. l-iislrriiiiiiel, Skatval: »ovalspennen er P.37:3 (ikke P.37;2)-> - Faktisk stär del i mill egne- hånd-
skrevne kartolek »|P 37,3 Var. B», det må altså vaere en feil som oppstod u n d e r renskrivningen. Men i dateringen, som er viktig i d e n n e sammenheng, er det ingen forskjell mellom J P 37,2 og 37,3 (I. Jans- son 1985 s. 124 ff, 165 ff, 174f.).
2 1 . Vantes, Stjordal: »'beschnitlen' - dette er en skade, sannsynligvis gjort da beslag ble funnet». - I dag kan jeg ikke konlrollere det bare ved h j d p av fotografiet; nå ville j e g kanskje föret rekke 'rek- langukerl ulbrudcf. Men fordi klinkehullet også er blitt revel ut (fig. 2), er det mer sannsynlig ai d e n e korsbeslaget ble skilt fra underlaget med makt. - Av baksiden går del ellers tydelig fram hva slags spor en o m a r b e i d d s e lil spenne har elterlall seg; resten av näleskoen me-el broiisekrampen (nede) og bare gjen- nomboringer av sekunchere klinknagler for nälefes- te (oppe) som også liar elterlalt fargele avlrykk (fig.
2).
24. Hof siad, Stjordal: »ingen spor av slik omarbeid- ning» - Del finnes minst lo sekuntkere gjennomho- ringer med jernslifler sä vel som j e r n r u s l på baksi- den. Del er pä den «se roll-and-lrumpet» ornanien- lerte ringen (se hvite markeringer pä fig. 3). Bare de små hullenc hell ute i armeue og de tre större på den senlrale ringen ser ul lil å vaere primaere.
25. Fulset, Stjordal: »materialet er en kopperlc-ge- ring med irr; de 4 sekundaere hullene ligger på linje
Fig. 3. Beslagfragment fra Hofslad, Stjordal, med markerte jernklinknagler (hvite sirkler). 1:1
Fornvännen 86 {1991)
Debatt 1 1 3
Fig. 4. Baksiden av beslagfragment fra Fulset, Stjor- dal, med sekundaere klinkhull og loddemerker på ytlersiden. 1:1
for naglefesting lil el underlag, ikke nålefeste.» - Slykket har en fet mörk patina som er typisk för dårlig, kopperholdig solv. Bakka skrev om »silver disc»: »V.A.5 [ = Petersen 1940] fig. 77. The de- scription on p. 71 is misleading. The material is silver, there is no inlaid amber and no settings for
inlays, and there probably never were any ...» (Bak- ka 1963 s. 19 nole 37). Han skrev til klinkhullenc:
«lt shows traces of wear, and has two rows of rive-t- holes. O n e of these rows of holes interferes with lhe ribbon ornament, lhe other, of which three holes are preserved, is placed more- disc retdy, and may be original.» (Ibid.) Som baksiden (fig. 4). viser, er det lo tydelige loddemerker på begge de 'borisontale' kanlene som vi ellers kjenner dem som spor av sekundaerl nålefesle (jfr. fig. 2). Jernruslspor stäm- mer fra jemklinker eller fra j e r n n å l e n . Selv om det skulle ha dreiel seg om en «late Saxon disc-brooch»
- noe Bakka formoder, men som ikke er sannsynlig - kan det ikke vaere tvil om en videre lilvirkning i vikingenes händ (kanskje eller odeleggelsen av det primaere nålefestet) til 'tredje spennen' for damen fra Fulsel.
26. Hoset, Sljordal: »ingen spor som tyder på» [om- a r b e i d d s e til spenne] - je-rnrusi klumpen pä den ' n e d r e ' kamen er vel resten av en jernnål; på den 'Övre' kanten er den primaere hempen avfili (fig. 5).
Enda del ikke er noen spor av en nålesko, dokumen- leres her en vanlig mäle å p r e p a r e r e et beslag med lire hemper på: nemlig å filé bort sidehempene og å
installere nålefesten pä de to andre- hempenc. Ett av
de mange eksemplenc på d e n n e teknikken er besla- get fra Sande, Gloppen, Sogn og Fjordane (kal. nr.
5 1 , tav. 26.4; her: fig. 6), hvor også del naglete blikket for nålen er bevart.
F u g l e s a n g s b e b r e i d d s e »altså seks k o n k r e t e f e i l i n f o r m a s j o n e r i et u t v a l g p å 24» e r vel ikke o v e r b e v i s e n d e . D i f f e r a n s e n e skyldes vel h e l l e r
Fig. 5. Baksiden av beslag fra Hoset,
Stjordal, med j e r n r u s l k l u m p nedenpä
(hvil sirkel). 1 : 1
T
Fig. 6. Baksiden av beslag fra Sande, Gloppen, Sogn og Fjordane, med lo borlfilie hemper (t. v. og t. h.) og med sekundaert nålefeste. 1:1
forskjellige antikvariske betraktningmåter.
Det kan også sees på hennes kritikk av kat. n o . 150, at Bruce-Mitforcls forslag «the Stock- holm brooch» hos meg er blitt »runde Silber- scheibe» fra Kungsholmen, Stockholm. Bort- sett fra den te)pografiske opplysningen, som er tätt fra stykkets ftdrste publikasjon i Må- nadsblad 1892 s. 172, viser dets for- og baksi-
der (fig. 7-8) helt klart at de fire sekundaere hullenc (Bruce-Mitford 1956 s. 199; »clearly secondary . .. may represent an attempt to repair it after damage») brutalt odelegger or- namentikken og geometrien på sirkelslaget og dessuten inneholder jernklinknagler e>g j e r n - rust. Ingen ekte »late Saxon disk-brooch» har et slik grovt primaert nålefeste, som bl. a. den s. k. »Fuller-brooch» viser (fig. 9). Alle benyt- ter primaere hull og klinknagler med r u n d e hoder; men på den annen side er det ingen spor av et primaert nålefeste på Stockholm- skiven. At Bruce-Mitford innordnet den som
»disk-brooch» likesom den utvilsornt omarbei- dede skiven fra Hillesoy (ibid.: »likely, that the Hillesoy disc was originally a brooch» - jfr.
igjennom Bakka 1963, 7, med henvisning til autopsi-införmasjon fra J e n s Storm Munch), enda ban hadde autentiske informasjoner fra T. Sjovold (1946 og 1951), skyldes bare at han skrev en artikkel om »late Saxon clisc- hrooches», som forst e>g fremst er en kunst- historisk studie.
Også etter grundig gjennomgåelse holder jeg fast ved mitt statement (1985 s. 41 Tabelle 1), at 50 % av de 'insulaere metallsmykker' med sikkerhet ble omarbeidet og 9 % sannsynligvis
*
"•-*
Fig. 7. Framsiden av skiven fra Stockholm (Kungs- Fig. 8. Baksiden av skiven fig. 7 (foto ATA). 3:4 holmen, Inedalsgatan), (foto ATA). 3:4
Fornvännen 86 (1991)
Debatt 115
Fig. 9. Baksiden av »Fuller-spcnncn» med resten av nälefestet. Ca. 1:2
til spenner, nemlig gjenstander av en opprin- n d i g annen funksjon. 7,2% ble omarbeidet til vekter, hengesmykker eller til noe annet. 22 % er med stor sikkerhet og 9 % sannsynligvis ikke blitt omarbeidet (fig. 10). Det betyr at om- t rent to tredjedelar av dette fremmede mate- rialet ble omfunksjonert. Feilbestemmelser kan naturligvis aldri titelukkes, men st0rrdses-
ordenen på o m a r b e i d d s e n e kan det ikke vaere noen tvil om. Tvert imot skal det i d e n n e sammenheng engang til pekes på det r u n d e seletoybeslaget fra Fosse i Meland, Hordaland (kat. no. 74), som bortsett fra de fire fragmen- tai iske h e m p c n e idag ikke viser noe spe^r av en o m a r b e i d d s e . Likevel ytret Bakka: « . . . besla- get har truleg vore omlaga til spenne. For prepareringa var det synleg eit rektangulaert merke i eit tynnt rustbelegg ii»-r kanten, det var truleg spor etter eit nålefeste» (1973 s. 9).
Kriterier for o m a r b e i d d s e er for meg (jfr.
Wamers 1985 s. 40 anm. 11): nålekonstruk- sjoner (nåleakse og/eller -sko), sekundaere klinknagler (så vidt ikke en-tydig for repara- sjoner), ofte i förbindelse med jernrust- eller loddespor på baksiden (som oftest i små rekt- angulaerc felt u n d e r klinkhull) og også ofte i förbindelse med bortfilte primaere h e m p e r og a n d r e befestningsmidlcr, d i e r ekte nåleakser i bevarte hemper. Slike spor er helt ukjent på originale draktsmykker helt fra folkevand- ringstiden og til middelalderen på kontinen- tet, Skandinavia og de btitiske 0yer; med noen få unntagelser i den skandinaviske mero- vingertid er dette et vikingetids fenomen.
Noe lignende kan sies om de 'importerte' karolingiske metallsmykker. Fra vikingetidens kemtekst i Skandinavia og i del insulaere Ves-
selelffly J U
