Asle Strand
10.3 B ENYTTELSE AV ARKITEKTUR FOR ANALYSE 1 BAKGRUNN
Forfatteren av kapittelet i kildematerialet Capt Andrew W. Zinn belyser gjennom sin artikkel hvordan man kan nytte analyse av systemarkitektur som grunnlag for automatisering av systemhandlinger. Artikkelen bygger på Department of Defence (DoD) sin innstilling, etter erfaringer fra Gulfkrigen 91, at man må ha en felles arkitekturbase og plattform for å forstå de ulike systemene, og ikke minst sikre integreringen av nye delsystem. Zinn gjør en analyse på hvorvidt denne felles plattformen nå kan nyttes til å forutse, og forenkle prosesser gjennom automasjon, blant annet av tidskritiske responser og handlinger.
116
Ideen om å benytte arkitektur for analyse handler om hvordan et system kommer til å oppføre seg, og er ikke ny, men har ikke vært enkel å gjennomføre i mer komplekse systemer på grunn av den manglende datakraften.
10.3.2 METODEN
Selve analysen gjennomføres ved at man forsøker å bryte ned komplekse systemer ned i mikrodetaljer (makrofunksjoner), hvor man detaljert beskriver et sett med regler for hvordan et hendelsesforløp kommer til å utarte seg, gitt at en faktor inntreffer. I den militære sammenhengen er verdien av å gjennomføre arkitekturbasert analyse at vi skal kunne identifisere en situasjon tidligere, for deretter å iverksette den korrekte motaksjonen. Ved å stykke opp et hendelsesforløp og applisere et sett detaljerte regler vil vi forhåpentligvis kunne simulere ulike scenario, og dermed være forberedt og vite hvordan vi bør agere gitt disse faktiske forhold.
Etter hvert som mer og mer datakraft har blitt tilgjengelig mener man at det skal være mulig å gjennomføre mer nøyaktige arkitekturbaserte analyser, imidlertid erfarer man også at systemene i seg blir mer komplekse, og vanskeligere å lage en god modell av. Det er ikke lenger like enkelt å si hvordan systemene fungerer. Derfor ble det, som resultat av erfaringer gjort under Gulf krigen i 1991, iverksatt en plangruppe som hadde til hensikt å gi felles føringer til utviklere i USA om å strukturere seg til en plattform. Dette skulle gjøre det enklere å forstå den strukturelle arkitekturen, og gi muligheter for analyse118
. 10.3.3 PROBLEMANALYSEN
Å gjennomføre en analyse basert på system arkitektur vil ikke være en enkel oppgave, og det vil være tidkrevende og kostbart å komme frem til resultatene. I likhet med hvordan vi skal komme frem til handlingsalternativer i det verdibaserte tankesettet vil vi måtte akseptere en del iboende risk i slike prosjekter. En feilaktig analyse av hvordan en mikroskopisk delkomponent i systemet oppfører seg, eller falsk faktor antagelse vil, etter mitt syn, kunne medføre en ”butterfly” effekt i analysen, og et helt feilaktig svar. Derfor vil det være svært krevende å benytte en slik analyse. Allikevel, hensikten med arkitekturbasert analyse er ikke nødvendigvis at den skal gjennomføres der og da, når det er behov for den på stridsfeltet. Hensikten er nok mer i det spor at vi gjennomfører komplekse analyser av gitte scenarioer for deretter å automatisere en del beslutninger. Andrew W. Zinn benytter eksempelet om artilleriets kontrabeskytning i sin artikkel for å illustrere analysens muligheter. Om vi gjennom analyse tidlig kan detektere en del faktorer hvor vi har flaskehalser i systemet vil det være mulig å gjøre endringer eller automatiseringer av disse, slik at vi oppnår bedre effekt. Når artillerilokaliseringsradaren har oppdaget et mål, trenger vi da menneskelig inngripen for å gå til kontrabeskytning, eller kan vi la datamaskinen ta disse beslutningene for oss, og gjøre vårt motangrep på hans artilleri mer effektivt?
118 IBID s 785
117
Skal vi forsøke oss på automatisering og kompleks analyse er vi svært avhengig av gode C4IS systemer som igjen kan gi et detaljert, og ikke minst et riktig situasjonsbilde. Et viktig spørsmål blir da om vi har dette, eller i overskuelig fremtid kan se at vi vil få det.
Skal vi tillate automasjon er vi ikke bare avhengig av det overordnede bildet, men sannsynligvis må vi ha informasjon om hvor hver enkelt soldat befinner seg på slagfeltet. Dermed er det rimelig å anta at analytiske beslutningssystemer først og fremst vil kunne benyttes i mindre kaotiske miljø, som i luften og på havet. Ved å tidlig identifisere hva fienden vil komme til å gjøre har man bedre forutsetninger for å komme seg på innsiden av hans beslutningssirkel.
Samtidig kan vi stille oss spørsmål om verdien av slik analyse ovenfor en motstander som i hovedsak kun benytter seg av asymmetriske krigføringsmetodikk. Om angrepet skjer i form av et IED angrep på en kolonne vil vi neppe, eller i begrenset omfang, være i stand til å simulere handlingsforløpet til dette og gjøre riktige beslutninger ut ifra det.
Samtidig vekker automasjon av beslutninger nye problemområder. Ikke minst vil vi kunne få juridiske problemstillinger som vi ikke tidligere har hatt. Hvordan skal vi agere om systemet gir en feil analyse, og vi iverksetter artilleriets kontrabeskytning i et område der det befinner seg egne. Er det programmererne som skal stilles til ansvar for feil i programmet som medfører sivile eller egnes død?
10.3.4 OPPSUMMERING
Capt Zinner behandler et scenario fra Kosovo for å vurdere om det er mulig å benytte arkitekturbasert analyse i et slikt scenario. Hans sluttsatser er at vi ikke ennå er der. Allikevel er området interessant da vi fortsatt bør tilstrebe å designe våre system slik at vi enkelt kan få ut nødvendige data, for å gjøre en avansert analyse slik det her er beskrevet. Selv om man opplever at det blir mer og mer elektronikk, og egne interne kretser selv i mindre våpenplattformer og IT systemer som gjør at den detaljerte analysen av komponentene ikke nødvendigvis blir enklere med mer datakraft, men snarere vanskeligere.
119