Europeiske initiativ: ”Aktiv aldring”

Europa har en aldrende befolkning. Andelen eldre i befolkningen stiger og fødselstallene er nokså lave i mange land. Det er bra at stadig flere lever stadig lengre. Men når det samtidig fødes få og færre barn i mange land i Europa, bidrar det til betydelige endringer i alderssammensetningen over tid. 2012 er det europeiske temaåret for aktiv aldring og solidaritet mel-lom generasjoner. Initiativet skal stimulere til bedre jobbmuligheter og arbeidsforhold for et stigende antall eldre personer i Europa, stimulere dem til å ta en aktiv rolle i samfunnet og å oppmuntre til god helse og et selvstendig liv for eldre.På den måten skal en også bidra til bedre balanse av goder og byrder mellom generasjonene i Europa over tid.

Den europeiske union – EU

EU har over lengre tid rettet oppmerksomhet mot de utfordringene som en aldrende befolkning gir, og det er utviklet og utvikles politikk på flere samfunnsområder for å få til en mest mulig balansert utvikling med en god fordeling av goder og byrder mellom generasjonene på sikt. 18 Dette er noe av bakgrunnen for EUs satsing på ”Det europeiske året for aktiv aldring 2012.” Det vises også til EUs Europa-barometerundersøkelse, se avsnitt 2.4. Målet med det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene er å skape oppmerksomhet om eldres bidrag til samfunnet og å fremme mulighetene for at de eldre kan forbli aktive. Det europeiske året 2012 omfatter tre aspekter av aktiv aldring:

──────────────────────────

18 Active ageing and solidarity between generations. A statistical portrait of the European Union 2012 (2011). European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions og European Year for Active Ageing and Solidarity between Generations 2012. EU – Den Europeiske Unionen.

 Aktiv aldring på arbeidsmarkedet.

Insitamenter for at eldre arbeidstakere skal forbli lengre på arbeidsmarkedet krever bl.a. forbedring av arbeidsvilkårene og en tilpasning av disse til eldre arbeidstakeres helse og behov, en faglig oppdatering av deres kvalifikasjoner ved bedre adgang til livslang læring, og en revisjon av skattesystemene og velferdssystemene for å sikre at det finnes effektive incitamenter til å arbeide lengre.

 Deltakelse i samfunnet.

Eldre skal ha bedre muligheter til å bidra til samfunnet ved frivillig arbeid og omsorg for andre, og for å delta i samfunnet, slik at de kan unngå sosial isolasjon og problemer og risiko som følge av dette.  Selvhjulpne eldre.

Helsefremmende og forebyggende helsetjenester som kan bidra til å maksimere antall år med god helse og gjøre miljøet (bygninger, infrastruktur, transport) mer eldrevennlig og gi eldre mulighet til å være selvhjulpne så lenge som mulig.

Det europeiske året tar sikte på å tilskynde alle politikere og berørte parter til å sette seg konkrete mål om aktiv aldring og iverksette innsat-ser for å nå disse målene. I medlemsstatene og på europeisk plan er det organisert en rekke informasjons- og opplysningstiltak for offentlighe-ten, berørte parter, beslutningstakere og media.

FN-Europa International Plan of Active Ageing

FN-Europa ved Økonomikommisjonen (UNECE) har hatt aktiv aldring og fremme av livskvalitet for eldre på agendaen i over ti år: Fra Berlin Ministerial Declaration i 2002 via Madrid International Plan of Action on Ageing (MIPAA) og León Ministerial Declaration i 2007 for å iverksette MIPAA til Wien- konferansen og ny ministerdeklarasjon (2012): ”Ensuring a society for all ages: promoting quality of life and active ageing.”19

Alle de deltakende UNECE-landene har rapportert om gjennomfø-ringen av Madrid-planen for perioden 2008–2012 med bakgrunn i ni konkrete anbefalinger, som i hovedsak gikk ut på følgende:

──────────────────────────

”Alminneliggjøre aldring i alle politikkområder og sikre eldre full inkludering og deltakelse i samfunnet. Bærekraftig økonomisk utvikling og fordeling som svar på aldrende befolkninger. Tilpasse arbeidsmarkedspolitikk og sosialforsikring til de demografiske endringene. Fremme livslang læring. Sikre livskvalitet og uavheng-ige liv i alle aldre. Alminneliggjøre kjønnsperspektivet i alle aldre. Støtte familie-omsorg for eldre og fremme solidaritet mellom generasjoner. Sørge for gjennom-føring og oppfølging av planen gjennom samarbeid.”

2012 Vienna Ministerial Declaration følger opp dette med en rekke konkrete anbefalinger og oppfølgingspunkter langs fire innsatsområder: 1. Lengre arbeidsliv.

2. Deltakelse, ikke-diskriminering og sosial inkludering av eldre. 3. Verdighet, helse og uavhengighet i alderdommen.

4. Solidaritet mellom generasjonene.

Innsatsområde 1, Lengre arbeidsliv, har følgende innsatspunkter:

a. Fremme og støtte helsemessig god livsstil og gode arbeidsmiljøer, herunder fleksible arbeidstidsordninger over livsløpet.

b. Fremme høyere deltakelse i arbeidslivet for seniorer av begge kjønn, blant annet gjennom bedre insentiver til arbeid i pensjonssystemer, andre sosialforsikringsordninger og beskatning, ved god,

livsløpsbasert bedrifts- og personalledelse og ved god og aldertilpasset gjenopptrening og rehabilitering om nødvendig. c. Erfarings- og forskningsbasert arbeidsmarkedspolitikk som

reflekterer at yngre og eldre kan komplettere hverandre til fordel for alle og som motvirker aldersdiskriminering i arbeidsmarkedet. d. Mer fleksible overganger fra arbeid til pensjonering og muligheter for

den enkelte til å kombinere arbeid og pensjon.

e. Gjennomføre pensjonsreformer som er godt tilpasset demografiske endringer og som gir bærekraftige pensjoner for alle, både med offentlig og privat dekning.

f. Fremme/stimulere eldre yrkesaktives potensielle rolle som formidlere av kunnskap og erfaring til yngre medarbeidere.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – OECD20 21 OECD-land deltok i 2003–2005 i studien om aldrings- og arbeidsmar-kedspolitikk. Studien munnet ut i synteseapporten ”Live Longer, Work Longer” (OECD 2006). Studien besto i diverse aktiviteter:

 En komparativ politisk gjennomgang av aktuelle reformer og virkemidler for å stimulere seniorers (older workers) deltakelse i arbeidslivet.

 En studie av flere land for å undersøke nærmere gjennomføring og resultater og identifisere god praksiseksempler i hvert land.

 En empirisk studie av arbeidsmarkedet for seniorer (older workers), som fokuserte på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet.

 En komparativ synteserapport om funnene i den politiske gjennomgangen, landstudiene og den empiriske

arbeidsmarkedsstudien.

Synteserapporten i 2006 lanserte en reformagenda som besto av tre brede områder for nødvendige politiske initiativer for å fremme senio-rers (older workers) deltakelse i arbeidslivet:

 Styrke seniorenes finansielle insentiver til å fortsette i arbeid.  Takle arbeidsgiverbarrierer mot å rekruttere og beholde seniorer i

arbeid.

 Styrke seniorenes attraksjonsverdi (employability) på arbeidsmarkedet.

I 2012 startet et oppfølgingsarbeid med bakgrunn i synteserapporten i 2006. Hvordan er anbefalingene fulgt opp, og hva er resultatene blitt? Hva har en erfart og lært, og hvordan er senior-og -arbeidspolitikken utviklet videre. OECD har utarbeidet oppfølgingsnotater om dette for hvert av landene, herunder de nordiske landene unntatt Island.

──────────────────────────

2.3 Hovedårsaker og drivkrefter bak tidlig og sen