Seniorers avgang og pensjonering fra arbeidslivet

Reell avgangsalder

Vi ser her litt på den reelle avgangs- eller pensjoneringsalderen for per-soner som var yrkesaktive i 50-årsalderen. Det beregnes ved å summere sannsynlighetene for at 50 år gamle yrkesaktive fortsatt er yrkesaktive som 51-åring, 52-åring osv. fram til 70-åring.

──────────────────────────

Figur 3.3 Ganske høy og svakt stigende avgangsalder fra arbeid i de nordiske lan-dene. Gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidsmarkedet i de nordiske landene og EU-27 2001–2010

Kilde: Eurostat Labour Force Studies (LFS/AKU). Egen bearbeiding NVC.

Figur 3.3 viser at den gjennomsnittlige, reelle avgangsalderen fra arbeidsmarkedet varierer mellom 60 til 65 år i de nordiske landene. Det omfatter avgang av ulike årsaker: Valgfri, tidlig alderspensjone-ring og førtidspensjon pga. varig nedsatt helse og arbeidsevne er de viktigste årsakene. Figuren mangler tall for Island for enkelte år. Den reelle avgangsalderen er høyest på Island (cirka 65 år). Det samsvar-er med at deltakelsen i arbeidslivet blant seniorene samsvar-er høyest på Island (figur 3.2). Avgangsalderen i Sverige og Norge er også relativt høye (rundt 64 år etter 2006). Avgangsalderen er jevnt stigende i Sverige, mens den har gått litt ned i Norge i etter 2007. Det siste har nok sammenheng med nye pensjonsreformer som har gitt mer adgang til fleksibelt uttak i Norge. Den reelle avgangsalderen er noe lavere i Danmark og Finland (cirka 61–62 år). I Danmark har den reelle avgangsalderen økt siden 2007.

Forekomst av pensjonister i alt i alderen 50 år og eldre

Vi studerer nå hvordan pensjoneringen utvikler seg mellom fylte 50 år og 65 år. Det er fremstilt i figur 3.4, og med mer detaljerte opplys-ninger i vedleggstabell 3A bakerst i dette kapitlet og i faktavedlegget til slutt i rapporten.

0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0

Danmark Finland Island* Norge** Sverige***

50-54 år 55-59 år 60-62 år 63-64 år 65-66 år 67+

Figur 3.4 Pensjoneringen tar fart etter fylte 60 år. Pensjonister i alt i prosent av befolkningen 50 år og eldre i de nordiske landene i 2010.

Kilde: Nordisk Sosialstatistisk Komité (NOSOSKO 2011) Social tryghed i de nordiske lande 2009–10. Egen bearbeiding.

*Opplysningene er fra 2009. **Opplysningene omfatter både pensjonister bosatt i Sverige og i utlandet. Tidsbegrenset førtidspensjon opphørte i 2010. ***Blant dem som mottar ”sjuk-/aktivitetsersättning” er også folk som bor i utlandet medregnet. OBS! På grunn av at antallet pen-sjonister beregnes i begynnelsen av året mens folketallet beregnes mot slutten, overstiger andelen pensjonister 100 % for aldersgruppen 67+.

Figur 3.4 viser at forekomsten av pensjonister 50 år og eldre fordelt etter aldersgrupper i de nordiske landene i 2010. Figuren omfatter mot-takere alle typer offentlige pensjoner unntatt etterlattepensjon og bar-nepensjon. De viktigste formene for tidlig, offentlig pensjon er uførepen-sjon/sjukersättning i alderen fra 50 til cirka 60 år og fleksibelt uttak av alderspensjon i 60-årene.

I vedleggstabell 3A er det også tall for kvinner og menn og for åre-ne 2000, 2005 og 2010. Den viser også forskjeller mellom kjønn og endringer over tid. Det er også slik at mange pensjonister kan ha ar-beidsinntekt i tillegg til eller sammen med pensjonen. I et eget

fakta-vedlegg til slutt i rapporten er det mer detaljer for hvert land.

Figur 3.4 viser hvordan forekomsten av pensjonister og pensjonering øker kraftig fra 50-årsalderen og over i 60-årsalderen. I vedleggstabell 3 A til dette kapitlet framgår det dessuten at det er høyere forekomst av pensjonister blant kvinner enn blant menn på alle alderstrinn. Begge deler er tilfelle i samtlige nordiske land. For det tredje ser vi at det er betydelige forskjeller mellom de nordiske landene. Island har lavest forekomst av pensjonister på alle alderstrinn, unntatt i aldersgruppen 50–54 år, der det er nok så likt. Finland har den høyeste forekomsten av pensjonister i alle aldersgrupper fram til fylte 65 år. Av vedleggstabell

3A framgår det også vesentlige endringer i løpet av tiåret 2000–2010. Her er bildet mer sammensatt. I noen land og aldersgrupper øker pen-sjoneringen over tid, og i andre land og kohorter går det ned. Det er ikke noe entydig mønster i endringene over tid.

I aldersgruppen 50–54 år mottar rundt 10 % av befolkningen pensjon

(2010). Her er det ikke så veldig store forskjeller mellom landene og heller ikke mellom kvinner og menn. Forekomsten av pensjonister i denne aldersgruppen har gått ned fra 2005 til 2010 i Finland og Norge, mens den har gått opp på Island og i Sverige, mens den er om lag uend-ret i Danmark (se vedleggstabell 3A).

I aldersgruppen 55–59 år begynner forskjellene å tilta: Lavest er andelen

pensjonister i denne aldersgruppen på Island og høyest i Norge (henholds-vis cirka 13 og 20 % i 2010). I denne aldersgruppen har andelen pensjonis-ter gått ned over tid i Danmark, Finland og Norge, mens den har gått opp på Island og i Sverige (vedleggstabell 3 A).

I aldersgruppen 60–62 år er fire av ti personer pensjonister i Danmark og

Finland, cirka tre av ti i Norge og Sverige og bare cirka 17 % på Island i 2010. Andelene har gått betydelig ned i tiåret i Danmark, Finland og Norge, men er uendret på Island og i Sverige (vedleggstabell 3A).

I alderen 63–64 år blir forekomsten markert høyere og forskjellene

mel-lom landene enda større: Om lag åtte av ti finner i den alderen er pensjonis-ter, cirka seks av ti i Danmark, rundt halvparten i Sverige og Norge og bare to av ti på Island. Også her har andelene gått ned i Danmark, Finland og Norge, men er uendret på Island og i Sverige (se vedleggstabell 3A.)

I alderen 65–66 år mottar mer enn ni av ti personer pensjon i Danmark,

Finland og Sverige (2010), men bare cirka halvparten i Norge og Island. Andelen pensjonister i denne alderen har gått opp på Island og ned i Norge.

I alderen 67 år + mottar så å si alle pensjon i alle landene, selv om det også

er en del som også har arbeidsinntekt ved siden av. I enkelte tilfeller kan andelen pensjonister i de eldre aldersgruppene komme opp i over 100 %, fordi antall pensjonister regnes i forhold til hjemmehørende befolkning unntatt dem som er bosatt i utlandet.

Forskjellene fra cirka 62-årsalderen skyldes fortrinnsvis ulike regler om pensjonsalder og adgang til fleksibel alderspensjonering landene imel-lom. Det har dessuten skjedd og skjer omlegginger i pensjonssystemene i de fleste landene, se kapittel 4. Den ordinære pensjonsalderen var fram til og med 2010 67 år på Island og i Norge og 65 år i Danmark og Finland. Sverige innførte fleksibel alderspensjon fra fylte 61 år i 1999. Alle land unntatt Island har nå adgang til fleksibel og tidligere uttak av alderspen-sjon fra 61–62-årsalderen. Enten i den allmenne offentlige penalderspen-sjonen, eller/også i tjenestepensjoner. På Island foreberedes det også nå en

re-form med mer fleksibel alderspensjonering. Mest omfattende ordninger har man i Finland og Danmark. Danmark har vedtatt å heve den allmenne pensjonsalderen. Mer om dette i kapittel 4 og i faktavedlegget.

Forskjellene mellom 50 år og 60–62-årsalderen skyldes først og fremst diverse og til dels ulike former for førtidspensjonering. Dette ser vi på i avsnitt 3.5 som følger og i faktavedlegget.

3.5 Seniorers hovedveier ut av arbeidslivet via ulike