1. Sammendrag og konklusjoner
1.6 Om demografi, deltakelse i arbeidslivet og pensjonering blant
En aldrende befolkning
I Norden så vel som i Europa for øvrig er vi inne i en utvikling med en ”aldrende befolkning.” Vi blir flere eldre og flere eldre som lever lengre. Forholdet mellom antall personer som er 65 år og eldre og antall voksne mellom 20–64 år i befolkningen øker over tid. Slike ”eldrerater” i de nordiske landene anslås å øke fra mellom 20–30 % i 2010 til mellom 35– 50 % i 2030 og mellom cirka 40–55 % i 2050. Økningen vil altså bli ster-kest i de nærmeste 20 årene, når de store fødselskullene etter annen verdenskrig etter hvert blir gamle. Relativt høy fødselshyppighet bidrar imidlertid til bedre aldersbalanse over tid i de nordiske landene enn i mange andre land i Europa. Levealderen øker også mer i mange andre land i Europa. Dette er heller ikke noe nytt: Historisk har det også vært store endringer i befolkningssammensetningen over tid. Seniorers og eldres helse blir også gjennomgående bedre. De fleste seniorer kan for-vente å leve ganske lenge og i de aller fleste årene med god helse.
Deltakelse i arbeidslivet
Seniorers deltakelse i arbeidslivet er relativt høy og stabil i de nordiske landene, men det varierer litt mellom landene. Se figur 1.1. Høyest er delta-kelsen på Island, der åtte av ti seniorer i alderen 55–64 år fortsatt er i ar-beidsstyrken (2010/2011). Lavest er den i Danmark og Finland, der mindre enn seks av ti seniorer i samme alder er i arbeidsstyrken. I Norge og Sverige er cirka sju av ti seniorer i samme alder i arbeid. Deltakelsen i arbeidslivet blant seniorer og eldre har ikke gått vesentlig ned i kjølvannet av den siste globale økonomikrisen. Unntaket her er Island, der deltakelsen i arbeidsli-vet blant seniorer har gått litt nedover, men fra et særdeles høyt nivå.
Seniorers deltakelse i arbeidslivet holder seg stort sett godt oppe gjennom 50 – fram til de har passert 60 år, men avtar deretter i 60-årene. ”Seniorkvinner” jobber langt oftere deltid enn ”seniormenn.” De fleste seniorer fortsetter i samme jobb som de har hatt i de senere år; det skjer veldig liten rekruttering til nye jobber blant seniorene.
Figur 1.1 Høy og stabil deltakelse i arbeidslivet blant seniorene i de nordiske landene. Personer i alderen 55–64 år i arbeid som prosent av alle personer i samme aldersgruppe
Kilde: Eurostat LFS: Filnamn: Employment rates by sex, age and nationality (%) [lfsa_ergan]. Hentet fra http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page/portal/eurostat/home/ 21 nov 2012. Egen bearbeiding.
Hovedårsaker til at seniorer er ute av arbeidslivet
De fleste seniorer i alderen 50–64 år i Norden som er ute av arbeidslivet, oppgir at egen sykdom, helsesvikt eller uførhet er hovedårsakene til at de ikke lengre er i arbeid. Andelen er størst på Island (tre av fire) etter-fulgt av Norge (to av tre) og Sverige (seks av ti). I Finland oppgir derimot seks av ti ”yrkespassive” seniorer at hovedårsaken er tidlig alderspen-sjonering, og i Danmark sier halvparten av de yrkespassive seniorene det samme. De seniorene som fortsatt er i arbeid, er ganske fornøyd med sine arbeidsforhold, men mange ønsker å jobbe litt færre timer per uke. Det samme gjelder yngre personer.
Ganske høy og svakt stigende gjennomsnittlig avgangs- og pensjoneringsalder fra arbeidslivet
Den gjennomsnittlige (forventede) avgangs- og pensjoneringsalderen blant yrkesaktive personer som er 50 år og eldre varierer mellom cirka 62 til cirka 65 år i de nordiske landene (2010/2011) Se faktaboks 1 til slutt i dette kapitlet og i kapittel 3 (avsnitt 3.4 / figur 3.4). Høyest er den på Island og Sverige med rundt 64,5 år i gjennomsnitt, etterfulgt av Nor-ge med 63,5 år. I Danmark og Finland er den gjennomsnittliNor-ge avgangs-alderen cirka 62 år, og dette er nær gjennomsnittet for alle EU-land
(EU-27). Den gjennomsnittlige avgangsalderen har stort sett vært svakt sti-gende i det siste tiåret etter å ha gått nedover i tiåret forut (1990-årene). I Norge har avgangsalderen gått litt ned etter 2007.
Pensjoneringen tar særlig fart de første årene etter fylte 60 år. Det er fra da av at det etter hvert er blitt utvidet adgang til mer fleksibelt uttak av alderspensjon etter eget valg. På Island og i Norge har dette kommet litt senere, på grunn av mer begrensede muligheter til fleksibel og valgfri pensjonering. I Norge gir imidlertid alderspensjonsreformen fra 2011 større adgang til fleksibilitet og individuelle pensjoneringsvalg fra fylte 62 år og flere seniorer benytter seg av dette.
Faktaboks 1 bakerst i dette kapitlet gir en samlet oversikt over
for-melle aldersgrenser og pensjonsaldre samt reelle avgangsaldre og sam-let antall år i arbeidslivet i de nordiske landene.
Hovedveier ut av arbeidslivet gjennom ulike typer pensjoner og andre sosialforsikringer
Figur 1.2 gir en forenklet skisse av hovedutfartsveiene i arbeidslivet for yrkesaktive seniorer fra cirka 50-årsalderen. Dette søker vi å tallfeste i faktabilaget, og det summeres opp i kapittel 3.
Det er i alt cirka fem millioner seniorer i alderen 50–64 år i Norden, og de utgjør cirka én femtedel av den samlede befolkningen. Videre er det cirka tre millioner eldre i alderen 65–79 år. Blant seniorene 50–64 år er nærmere 3,5 millioner i arbeid, og det gir en samlet sysselsettingspro-sent på cirka 70 %. Om lag 850 000 seniorer i alderen 50–64 år er ute av arbeidet på grunn av varig nedsatt arbeidsevne som følge av varig ned-satt helse. Det utgjør cirka 17–18 % av hele aldersgruppen. Om lag 400 000 seniorer i alderen fra 61/62 til 64/65 år har tatt ut tidlig og fleksibel alderspensjon. Det utgjør cirka 16–17 % av denne aldersgruppen. Om lag 400 000 seniorer i alderen 50–64 år i Norden er arbeidsløse / uten jobb. Det utgjør i underkant av 10 % av aldersgruppen.
Det framgår tydelig av denne rapporten at det er sykdom, helsesvikt og (medisinsk) uførhet som gir grunnlag for den desidert største ”utfarts-veien” fra arbeidslivet blant seniorer i 50-årene og inn i første del av 60-årene. Mellom cirka 15–25 % av alle 50–59-åringer og cirka 20–30 % av alle 60–64-åringer mottar en eller annen varig, helsebasert sosialforsik-ringsytelse. Fleksibelt og valgfritt tidlig uttak av alderspensjon er den andre store utfartsveien, og den skjer fortrinnsvis fra cirka 62-årsalderen. I alderskullene 61–64 år har rundt cirka 40 % tatt ut en eller annen form for tidlig og fleksibel alderspensjon i Danmark og Finland i 2011. I Norge og Sverige hadde i størrelsesorden mellom 25–30 % av de samme alder-kullene tatt ut slik pensjon. Forekomsten er lavere på Island, på grunn av mindre adgang til fleksibel pensjonering. Arbeidsløshet og mangel på jobb og reelle jobbmuligheter er den tredje hovedutgangen fra arbeidslivet blant seniorer. Her er tallene lavere, noe som avspeiler tidsbegrensninger i slike ordninger. Men seniorer som mister jobben, blir ofte gående lenge arbeidsløse, og noen kommer ikke tilbake i jobb i det hele tatt. Mange tid-ligpensjonister har dessuten bakgrunn i arbeidsløshet og manglende jobbmuligheter i kombinasjon med helseproblemer.
Kvinner går oftere ut av arbeidslivet av helsegrunner og via inntekts-sikringsordninger ved sjukdom, nedsatt helse og arbeidsevne enn det menn gjør. Menn går oftere ut via selvvalgte, fleksible pensjonsordning-er. Det siste har sammenheng med at dagens ”seniormenn” gjennomgå-ende har lengre yrkeskarrierer og høyere pensjonsopptjening enn ”se-niorkvinner.” Mennene har større mulighet til å velge. Det er gode grun-ner til å studere ”kvinneprofilene” i pensjonsreformene nærmere.
Det er en god del forskjeller i slike ”exit-ruter” via ulike typer sosial-forsikringer i de nordiske landene. Det har skjedd og skjer til dels om-fattende pensjons- og sosialforsikringsreformer, og det gir en del in-teressante fellestrekk og ulikheter som man kan lære av. Se kapittel 4 og faktavedlegget.