Oppsummering

Det hovedbildet som framkommer i kapitlet her og i faktavedlegget er dette: 1. Sykdom/helsesvikt/uførhet er den store ”utfartsveien” ut av

arbeidslivet via sosialforsikring i de nordiske landene. Det tar særlig fart fra midten av 50-årsalderen og inn i tidlig 60-årsalder. Mellom cirka 25–40 % av alle 60–64-åringer mottar en eller annen form for helserelatert sosialforsikringsytelse i de nordiske landene. I alderen 55–59 år er forekomsten noe lavere, men også her høy, og stigende med alder: Mellom cirka 15–30 % av 55–59 åringene i Norden mottar slike ytelser.

2. Fleksibelt og valgfritt tidlig uttak av alderspensjon er den andre store ”utfartsveien”, men den skjer først i 61/62 til 65/67-årsalderen. Grovt regnet så har omkring 30 % av 61–64 åringene i Danmark Finland og Sverige tatt slik tidlig alderspensjon. Forekomsten er lavest på Island og i Norge på grunn av noe høyere pensjonsalder og mindre fleksibilitet. I Norge er det imidlertid innført allmenn fleksibel alderspensjon fra 62 år fra 2011.

3. Arbeidsløshet og mangel på jobb er den tredje hovedutgangen fra arbeidslivet. Den registrerte forekomsten av dette via

sosialforsikring/dagpenger ved arbeidsløshet er imidlertid langt lavere enn via de to førstnevnte ”hovedveiene”, samtidig som

forskjellene mellom landene er størst. Mellom 1 % (Norge) og cirka 15 % (Danmark) av seniorer i alderen 50–59 år mottok

arbeidsløshetsdagpenger eller lignende ytelser som følge av arbeidsløshet i 2010/2011.

Forskjeller mellom landene

Det er visse forskjeller i ”profilene” på ”hovedutfartsveiene” i de nordis-ke landene:I Danmark går flere seniorer ut av arbeidslivet via ordninger som har med arbeidsløshet og mangel på jobb eller problemer i arbeids-livet å gjøre. I Norge er det derimot liten avgang via arbeidsløshet, men meget høy avgang via helserelaterte ytelser, først og fremst uførepen-sjon. Det gjelder også i noen grad Island og Sverige. I Danmark, Finland

og Sverige skjer mye av avgangen blant folk i 60-årene via frivillig og

fleksibelt uttak av alderspensjon og tjenestepensjoner. Dette øker også i Norge etter alderspensjonsreformen fra 2011. Island har lavest fore-komst av seniorer når det gjelder alle typer sosialforsikringer. I Sverige er det i tillegg mye tidligpensjonering gjennom tjenestepensjon.

Reformer i pensjons- og socialforsikringssystemene

Det har skjedd og skjer til dels vesentlige endringer på 2000-tallet. Her er det interessante forskjeller mellom de nordiske landene, og dette har mye med reformer i pensjons- og sosialforsikringssystemene å gjøre, jamfør gjennomgangen i kapittel 4:

I Danmark har forekomsten av antall personer over 60 år på

”efter-løn” gått kraftig ned som følge av diverse innstramninger i ordningen. Forekomsten av personer over 60 år på midlertidige sosialforsikrings-ytelser har også gått litt ned. Deltakelsen i arbeidslivet blant seniorer har imidlertid ikke gått opp i Danmark i den samme perioden, snarere litt ned (se kapittel 3, avsnitt 3.3). Et spørsmål blir dermed: Hvor er de blitt av, alle de seniorene som ikke lenger mottar etterlønn eller sosial-sikringsytelser, men som tilsynelatende heller ikke er i jobb?

I Finland har antallet og forekomsten av pensjonister vært nokså

jevnt økende. Det gjelder først og fremst alderspensjonister (inklusive tidlig uttak), mens forekomsten av personer med sykepensjon (uføre-pensjon) har gått litt nedover. Samtidig har den samlede deltakelsen i arbeidslivet blant seniorer gått markert oppover. Nedgangen på uføre-pensjon har følgelig vært større enn økningen av tidlig aldersuføre-pensjon.

På Island har antallet alderspensjonister holdt seg nokså konstant,

mens antall uførepensjonister har økt betydelig. Dette motsvares av en viss nedgang i deltakelsen i arbeidslivet blant seniorene, men den er fremdeles høy.

I Norge har forekomsten av uførepensjonering blant seniorer vært

økende over lang tid, men tilveksten synes å avta noe i de senere år. Forekomsten av seniorer 62–66 år på Avtalefestet pensjon (AFP) har dertil vært og er fortsatt økende. Fra 2011 har personer over 62 år ad-gang til å ta ut fleksibel alderspensjon, og mange gjør det. Men mange kombinerer dette med å fortsette i lønnet arbeid, ofte på (nesten) heltid. Deltakelsen i arbeidslivet blant seniorer har vært nokså stabil i Norge, se kapittel 3.

I Sverige har forekomsten av seniorer på sjukersättning

(uførepen-sjon) gått kraftig ned, etter reformer og innstramninger i ordningen. Det samme gjelder forekomsten av seniorer på arbeidsløshetsstønad, mens forekomsten av seniorer på økonomisk sosialhjelp (bistand) har økt noe. Tidlig uttak av alderspensjon i alderen 61–64 år har økt kraftig; med en firedobling fra cirka 10 000 i 2002 til over 40 000 i 2011.

Vedleggstabell 3 A . Pensjonister i alt i prosent av befolkningen etter alder og kjønn 50–67 år i de nordiske lande. 2000, 2005 og 2010

Danmark Finland Island Norge Sverige

2000* 2005 2010 2000* 2005 2010 2000* 2005 2010 2000* 2005 2010 2000* 2005 2010 Kvinner 50–54 år 13,1 10,4 12,2 10,3 9,9 8,6 9,3 12,1 13,2 17,5 18,1 14,4 16,6 13,6 19,8 55–59 år 25,2 14,5 16,6 21,5 19,1 16,6 13,2 15,5 15,7 25,7 27,6 23,3 24,5 19,8 28,5 60–62 år 70,0 60,9 48,4 76,7 52,9 39,7 19,9 21,0 20,7 49,2 39,4 36 43,2 33,6 44,5 63–64 år 83,7 69,7 85,8 78,5 26,6 25,8 59,4 47,4 55,1 62,5 65–66 år 83,0 97,3 97,2 104,6 106,2 95,6 47,0 56,9 59,4 67,5 66,7 51,3 102,7 92,6 99,3 67 år + 100,9 102,2 99,2 104,4 103,9 98,5 100,4 100,7 97,5 102,5 103,5 103,8 102,4 100,3 104,0 Menn 50–54 år 9,7 8,3 9,8 12,7 12,3 10,5 5,9 7,4 8,4 11,9 11,8 10 9,6 8,6 11,3 55–59 år 15,9 10,4 12,5 24,6 21,6 19,1 8,2 9,2 9,8 17,7 18,3 15,7 14,4 12,9 16,1 60–62 år 54,5 42,4 35,1 74,6 50,5 39,8 11,5 12,5 12,7 42,0 29,9 27 35,5 25,3 29,0 63–64 år 69,8 56,9 84,4 79,8 15,7 15,9 54,1 44,4 47,4 46,4 65–66 år 74,5 92,7 91,5 104,1 105,2 94,5 40,7 48,3 48,6 58,7 64,9 50 104,5 90,7 100,6 67år + 101,3 104,5 98,7 104,4 104,7 99,7 97,5 99,4 96,1 103,0 104,3 105 104,2 100,2 106,3 Menn og kvinner 50–54 år 11,4 9,3 11 11,5 11,1 9,5 7,6 9,7 10,7 14,8 14,9 12,1 13,1 11,1 15,5 55–59 år 20,5 12,4 14,5 23,0 20,3 17,8 10,7 12,2 12,7 21,7 22,9 19,5 19,4 16,5 22,3 60–62 år 62,4 51,7 41,8 75,7 51,7 39,7 15,8 16,7 16,6 45,6 34,6 31,4 39,4 29,5 36,7 63–64 år 76,9 63,3 85,1 79,1 21,2 20,4 56,8 45,9 51,3 54,5 65–66 år 78,9 95,0 94,4 104,5 105,6 95,2 44,0 52,7 54,1 62,9 65,8 50,6 103,5 91,7 99,9 67 år + 101,1 103,2 99 104,4 104,2 99,4 99,1 100,1 96,9 102,7 103,8 104,3 103,1 100,2 105,0 *Opplysningene for 2000 er ikke delt opp i aldersgruppene 60–62 og 63–64 år, men slått sammen til 60–64 år.

4. Hva gjøres? Politikk,

programmer og innsatser

for å beholde flere seniorer

lengre i arbeid

I dette kapitlet studerer vi hva som er gjort og gjøres i de nordiske lan-dene for å øke deltakelsen i arbeidslivet blant seniorer. Én bakgrunn er den aktuelle, globale, økonomiske krisen. En kunne frykte at flere senio-rer ville trekke seg ut av arbeidsmarkedet eller bli skjøvet ut, slik det skjedde under og etter krisen for cirka 20 år siden. Den erklærte politik-ken har denne gang isteden vært å fortsette det langsiktige arbeidet med å øke deltakelsen i arbeidslivet i alle deler av den voksne befolkningen – også blant seniorene. Eller er det slik at denne politikken settes ”litt på vent” eller endog reverseres? Vi prøver også å spore resultater av denne politikken – de strategiene, programmene og de innsatsene og virkemid-lene – som er satt inn og settes inn. Vi sorterer grovt etter innsatser som gjelder henholdsvis

 Regler om ikke-diskriminering og likestilling med hensyn til alder i arbeidslivet.

 Kunnskapsutvikling, informasjon og holdningsskapende arbeid og påvirkning.

 Endringer og virkemidler i arbeidslivet: ledelse, arbeidsmiljø, diskriminering, aldersgrenser, tilpasning i arbeid og arbeidstid, etterutdanning, individuell valgfrihet, fleksibilitet etc.

 Endringer i arbeidsmarkedspolitikken: arbeidsmarkedstiltak og arbeidsløshetsstønad.

 Reformer i pensjonssystemene: alders- og førtidspensjoner.  Reformer og innsatser i helserelaterte sosialforsikringer,

Siden ordninger og reformer har litt ulik historie og betegnelser og inn-hold, gjennomgår vi det land for land: Første avsnitt om Danmark, der-nest Finland, Island, Norge og Sverige (avsnitt 4.1–4.5), og et sammen-drag til slutt i kapitlet (avsnitt 4.6).