• No results found

Konklusjon og videre arbeid

Randi Bredvold og Hans Holmengen 6.1 Innledning

6.10 Konklusjon og videre arbeid

Forholdsvis få arbeider har behandlet motiver for drift generelt og for, reiselivsbedrifter spesielt. De funn vi har gjort i denne undersøkelsen samsvarer i stor grad med andre undersøkelser, gjennomført så vel i Norge som i utlandet. De ulike motiver for drift/eierskap i mindre reiselivsbedrifter samsvarer i stor grad med andre næringer, men kunderelasjonen gis en ekstra betydning blant driverne av reiselivsbedrifter. Det å tjene mye penger gis liten betydning, i motsetning til selvbekreftelse og kontroll/selvbestemmelse, som gis stor betydning. Vi vil også forsiktig antyde at andre undersøkelser har vist at bedriftslederne kan ha andre, mer økonomisk orienterte motiver for deler av sin drift. Kan det for eksempel være slik at de overordnede motivene for drift er av ikke økonomisk art, mens rasjonalene for ulike handlinger i driften er mer økonomisk orientert?

Som nevnt tidligere er det gjennomført relativt få empiriske arbeider som tar opp rasjonaleproblematikken i mindre bedrifter generelt og reiselivsbedrifter i særdeleshet. Dette betyr at de ulike observerte variabler nødvendigvis ikke er de rette i denne sammenheng. For å kunne forstå mer av denne problematikken er det derfor nødvendig å gå nærmere inn i de respektive forholdene og gjennomføre en større undersøkelse. I denne undersøkelsen bør enkelte variabler splittes opp slik at detaljeringsgraden blir vesentlig større. Et eksempel på en slik økt detaljeringsgrad kan være vårt spørsmål om økonomi. En annen undersøkelse bør gå inn på økonomisk avkastning på kort og lang sikt, graden av økonomistyring i form av langtidsbudsjetter, årsbudsjetter og budsjettkontroll. Likeledes bør man undersøke nærmere i hvilken grad strategiske prosesser implementeres i den daglige drift.

På den ene siden ser vi altså behovet for mer forskning innen motivproblematikken i bedriftene. På den annen siden ser vi også behovet for mer forskning omkring samvariasjonen mellom den enkelte bedrifts ulike motiver for drift og formålene med politiske næringstiltak, særlig innen reiselivssektoren. En forbedret samordning ville

86

kanskje gi økt forståelse for så vel reiselivsnæringens særegne situasjon som næringsutviklingen i de aktuelle regioner.

Denne undersøkelsen understøtter på mange måter forestillingen om småbedrifters atferd og prioriteringer i industrielle distrikter. Det er viktig å understreke det mangeårige engasjementet som en forklarende faktor for at regioner har bevart et mangfold av reiselivstjenester, til tross for konjunkturelle svingninger. Når flere kommuner med økonomisk svake reiselivsbedrifter har opprettholdt sin produksjon kan det muligens forklares utfra eiernes motiver, samt en innarbeidet fleksibilitet både blant eierne og medarbeiderne. Undersøkelsen gir ikke svar på hvordan samspillet med større enheter og eksterne partner fungerer, her er supplement nødvendig.

Litteraturliste

Beckérus, Åke og Roos, Berit (1987) Egen virksomhet som livsstil. Om glede og tyranni i småbedriftenes verden, Dreyer, Oslo.

Bolkesjø, Torjus og Olsen, Alf (1997) Suksessfaktorer i reiselivsutvikling: en analyse av utviklingen i Sør Fron, Vestre Slidre, Hemsedal og Tinn, Rapport Telemarksforskning Bø nr 127 og Rapport Vestlandsforskning nr.9/97.

Bredvold, Randi (1999) “Turismeforetagers livssammanhang, på norsk och svensk landsbygd.” Small is beautiful, paper lagt frem på den 8.nordiske forskersymposium i turisme, 19.21.11.1999, Alta.

Dewhurst, Peter og Horobin, Helen (1998) ”Small business owners”, i Thomas, Rhodri The management of small tourism & hospitality firms, Cassel, London og New York.

Elmlund, Peter (1998) Företagande som livschans och klassresa, Timbro, Stockholm. Getz, Donald og Carlsen, Jack (2000) “Characteristics and goals of family anf owner-operated business in the rural tourism and hospitality sectors”, Tourism Management 21, s.547-560.

Handlingsplan 2000, 12.10.99, “Gla' i Glåmdal. Handlingprogram 2000, Glåmdal regionråd Hedmark og Oppland fylkeskommune (1999)” Morgenlandet – omstilling og utvikling i Hedmark og Oppland,

Holmengen, Hans, ”Bedriftsundersøkelsen i Elverum, Trysil og Engerdal 1995”, Arbeidsnotat nr 19/1996, Høgskolen i Lillehammer, Lillehammer 1996.

Hornaday, Robert (1990) “Dropping the E-words from small business research: An alternative typology,” Journal of Small Business Management, oktober 1990.

Husen, Michael (1984) Arbejde og identitet, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck, København.

Jakobsen, Liselotta og Karlsson, Jan (1998) Vardagsliv och risk – en livsformsanalyse, rapport Høgskolan i Karlstad

Kamfjord, Georg (1999) www.reiselivsproduktet,com, Reiselivskompetanse A/S, Lillehammer, 2.utg.

Karlsson, Sven-Erik og Lönnbring, Gunilla (1999) “Turismeforetagares livssammenheng, på norsk och svensk landsbygd,” paper lagt frem ved den 8. Nordiske forskersymposium i turisme, Alta 1.9.-21.november 1999.

Karlsson, Sven-Erik og Lönnbring, Gunilla (1998) ”Turismentreprenörers och turismföretagares livssammanhang – en begynnande analys,” paper lagt frem ved den 7. Nordiske forskersymposium i turism, Åre 3.6.desember 1998.

88

Kobro, Lars Ueland og Goldeng, Eskil (2000) Økonomisk analyse av reiselivsnæringen i Hedmark, Mimir AS og Cogito Næringsanalyse.

Mønsted, Mette (1984) “Fleksibilitet i små virksomheder” i Mønsted, M. og Rasmussen, C.G. Nordisk småvirksomhedsforskning, Bind 1, Papers fra 3.Nordiske forskerseminar for små virksomheder 1984, Handelshøjskolen i København & Danmarks Tekniske Højskole.

Page, S.J., Forer, P. og Lawton, G.R. (1999) “Small business development and tourism: Terra incognita?,” Tourism Management nr. 20, s. 435-459.

Spilling, Olav R. (red.) (2000) SMB 2000; fakta om små og mellomstore bedrifter i Norge, Fagbokforlaget, Bergen, 3.utgave.

Spilling,Olav R. (red.) (1998) Entreprenørskap på norsk, Fagbokforlaget, Bergen. Sæbø, Laila (2000) Fleksibilitet i små reiselivsbedrifter, diplomoppgave ved Reiselivsstudiet, Høgskolen Lillehammer.

Thomas, Rhodri (1998) The mangement of small tourism & hospitality firms, Cassel, London og New York.

Thomas, Rhodri, Friel, M., Jarneson, S. og Parsons, D. (1997) The national survey and small tourism and hospitality firms. Annual report 1996-1997, Leeds: Leeds Metropolitan University.

Thrane, Christer (1997) “Fritidens sosiale differensiering; lar denne seg forstå i et livsstilsperspektiv? Og hvilke alternativer har vi?” Essay levert som dokumentasjon for deltakelse på dr.polit.-kurs i vitenskapsteori, våren 1997, Høgskolen i Lillehammer.

Trangsrud, Ole Jonny (1997) ”Reiselivets situasjon og utviklingsmuligheter i Glåmdals-regionen.” Prosjektskisse utabeidet for SIVA Regionalutvik-ling/Glåmdalsvekst, Hedemark Bedriftsutvikling A.S

Williams, A.M, G. Shaw og J.Greenwood (1989) “From tourist to tourism entrepreneur, from consumption to production; evidence form Cornwall, England”. Environment and planning A, volume 2 1. s. 1639-1653.

Vareide, Knut (2000) “Næringsanalyse - Østlandet. Vekst, lønnsomhet og struktur i næringslivet 1993-1998”. Delrapport for Hedmark, Telemarksforskning-Bø, Rapport nr. 171.

Vareide, Knut (2000) “Næringsanalyse - Østlandet. Vekst, lønnsomhet og struktur i næringslivet 1993-1998.” Delrapport for Oppland, Telemarksforskning-Bø, Rapport nr. 172.

7. Bornholm og turisterhvervet i Øresundsregionen.