Kontakt med familie

Vi vet fra tidligere studier (Sandvin og Hutchinson 2014; Söderström og Tøssebro 2011) at nær familie spiller en sentral rolle i nettverket til personer med utviklingshemming og vi innledet derfor kartleggingen av respondentenes nettverk med å spørre om foreldrene deres levde. Som det fremgår av figur 47 har en fjerdedel av de som har svart hverken far eller mor i live. De fleste, nesten 6 av 10, har begge foreldrene i live. Hvilken grad av kontakt en har med familien henger også sammen med den geografiske avstanden mellom eget bosted og familiens bosted, og vi spurte derfor videre om noen av familie eller slekt bodde i nærheten.

Figur 47 Lever din mamma og pappa? Prosent. N=91

Figur 48 viser at litt over en femtedel (21 %) ikke har slektninger boende i nærheten, mens litt under halvparten (41 %) har faren sin i nærheten, og over halvparten har moren (52 %) og/eller søsken (55 %) som bor i nærheten. Disse funnene er vanskelig å sammenligne med funn fra tidligere undersøkelser av levekårene til personer med utviklingshemming, da de opererer med gjennomsnittlig geografisk avstand mellom foreldrenes og den utviklingshemmedes bosted. I 2010 ble denne funnet å være 22 km (Söderström og Tøssebro 2011). En gjennomsnittsavstand på 22 km tyder imidlertid på at en relativt stor andel også i denne studien må kunne sies å ha foreldre i nærheten. Geografisk nærhet sier likevel ikke noe om hvor hyppig kontakt en har, og neste spørsmål ble dermed om hvor ofte respondentene møter familien sin. Nesten halvparten (49 %) av de som svarte, treffer familien sin daglig eller ukentlig (vedlegg 4). 7 prosent av respondentene (5 personer) svarer at de treffer familien sin sjeldnere enn en gang i året. Det vil si at det er en høyere andel i vår studie (74 %) som har månedlig eller hyppigere kontakt med foreldre eller søsken enn i tidligere levekårsundersøkelser blant personer med utviklingshemming, hvor 60 prosent oppgis å ha samme kontakthyppighet (Söderström og Tøssebro 2011). Hyppigheten i familiekontakt i vår studie skiller seg videre heller ikke mye fra hvor stor andel i befolkningen for øvrig som har månedlig kontakt med sin foreldre, da denne er på 78 prosent (SSB 2009b).

Figur 48 Bor noen av slektningene i nærheten av deg? Prosent

59% 13%

3% 24%

Ja, begge Ja, mamma Ja, pappa Nei, ingen

41% 52% 55% 29% 21% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ja, pappa/fosterfar Ja,mamma/fostermor Ja, søsken Ja, annen slekt Nei, ingen

I de neste figurene, når vi skal se på mulige forskjeller mellom aldersgrupper, mellom kjønnene og mellom de som har samisk bakgrunn og de som ikke har det, har vi for enkelhets skyld slått sammen «daglig» og «ukentlig» til en kategori, og resten av svaralternativene («hver måned», «flere ganger i året», «1-2 ganger i året», «sjeldnere» og «aldri») til en kategori.

Figur 49 Hvor ofte treffer du medlemmer av familien din? Etter kjønn, alder og samisk bakgrunn/identitet. Prosent.

Figur 49 viser en klar aldersmessig variasjon når det gjelder hvor hyppig respondentene treffer familien. Vi ser at de to yngste aldersgruppene har hyppigere kontakt med familien enn den eldste. I den yngste aldersgruppa (16-30 år) treffer over 50 prosent familie ukentlig eller oftere, i den mellomste aldersgruppen (31-50 år) er andelen 63 prosent, mens i den eldste aldersgruppa (51-76 år) er det bare 25 prosent som svarer det samme. At det i vår studie er den mellomste aldersgruppen som har hyppigst kontakt med familien skiller seg noe fra funnene i andre undersøkelser. Både når det gjelder personer med utviklingshemming (Sandvin og Hutchinson 2014) og i befolkningen generelt sett (SSB 2016e), finner en at det er de yngste som har hyppigst kontakt med familien. At de to yngste aldersgruppene har mer kontakt med familien enn den eldste henger sannsynligvis sammen med at langt flere i den yngste og mellomste aldersgruppen fortsatt har foreldre som lever, samt at flere av respondentene i disse aldersgruppene fortsatt bor hjemme sammen med sine foreldre. De 17 prosentene av respondentene i vår studie som fortsatt bodde hjemme sammen med foreldrene, hørte f.eks. alle til i den yngste eller mellomste aldersgruppen. Vi finner ikke noen særlig forskjell i hyppigheten i mellom hvor ofte personer med og uten samisk bakgrunn treffer familien sin. Det er 4

45% 55% 75% 38% 47% 52% 57% 55% 45% 25% 63% 53% 48% 44% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kvinner Menn 51-76 år 31-50 år 16-30 år Ikke samisk bakgrunn/identitet Samisk bakgrunn/identitet

levekårsundersøkelser (Fylling m.fl. 2014). Det er en større andel kvinner (55 %) enn menn (45 %) som ofte treffer (ukentlig eller oftere) familien sin.

Figur 50 Hvor ofte har du kontakt med familie via telefon, brev, e-post eller Facebook? Etter kjønn, alder og samisk bakgrunn/identitet. Prosent.

Mer enn 6 av 10 svarer at de har kontakt med noen i familien via telefon, brev, e-post eller Facebook ukentlig eller oftere (vedlegg 4). Figur 50 viser at på samme måte som i andre undersøkelser er det den yngste aldersgruppen som ofte har kontakt via telefon og andre medier (Sandvin og Hutchinson 2014). Hele 83 prosent av de yngste (16-30 år) oppgir at de har slik kontakt med familien ukentlig eller oftere, mens under halvparten, kun 38 prosent, i den eldste aldersgruppen oppgir det samme. Som i resten av befolkningen kan dette henge sammen med kjennskap og tilvenning til sosiale medier, som klart er størst blant den yngre del av befolkningen. Hvorvidt man har samisk bakgrunn eller ikke synes ikke å ha betydning for hyppigheten av kontakt med familie via ulike sosiale medier. Vi ser at 63 prosent av de som ikke har samisk bakgrunn og 65 prosent av de med samisk bakgrunn svarer «ukentlig eller oftere». Som det fremgår av vår studie er det ikke kontakten med foreldre og søsken som gjør at familienettverket til personer med utviklingshemming er fattigere enn i befolkningen for øvrig. Den store forskjellen ligger i at langt færre etablerer seg med samboer eller ektefelle, og at de stort sett ikke får egne barn.