Tilfredshet på ulike levekårsområder

Om man er tilfreds med livet er et viktig mål på livskvalitet (Ramm og Otnes 2013). I levekårsundersøkelsen har vi ønsket å se på hvor tilfreds personer med utviklingshemming i samiske områder er med ulike forhold i livet sitt. Vi har bl.a. spurt respondentene om hvor fornøyd de er med egen helse, sosial kontakt, bosituasjon og livet sitt totalt sett. Dette dreier seg om subjektive vurderinger og opplevelser. Det er blitt stilt få spørsmål om subjektiv livskvalitet i levekårsundersøkelsene gjennomført av Statistisk sentralbyrå (Barstad 2014). Ifølge Barstad (ibid.) var det å utelate slike spørsmål tidligere et bevisst valg, man ønsket at respondentene skulle beskrive sine faktiske levekår, ikke vurdere dem. I de senere årene har levekårsundersøkelsene åpnet opp for flere spørsmål om subjektiv livskvalitet enn før. Som nevnt har levekårsundersøkelser blant personer med utviklingshemming tidligere vært rettet mot og blitt besvart av nærpersoner. Det har gjort det umulig å kartlegge hvordan personer med utviklingshemming selv vurderer livet sitt på ulike områder, slik vår undersøkelse gjør. Vi vil nå presentere i hvilken grad respondentene i studien var tilfreds med ulike områder i livet sitt. I figur 73 ser vi at respondentene langt på vei er fornøyde med de fleste sider av livet sitt, med noen unntak. 71 prosent har svart at de er fornøyde med hvordan livet er. Også annen norsk forskning finner at personer med utviklingshemming stort sett er tilfredse og opplever at de har gode liv (Sandvin og Hutchinson 2014). De nasjonale levekårsundersøkelsene viser videre at den generelle tilfredshet med livet er svært høyt i Norge, sammenlignet med andre land (Barstad 2014). I levekårsundersøkelsen for Nordland i 2014 var det 93 prosent som svarte at de var ganske eller svært fornøyd med livet sitt for tiden (Fylling m.fl. 2014). Vi finner for øvrig en viss kjønnsmessig forskjell i grad av tilfredshet. På de aller fleste områdene vi har undersøkt, har en noe høyere andel av mennene enn kvinnene svart at de er fornøyd. Samme kjønnsmessige variasjon finner vi både i de nasjonale levekårsundersøkelsene og i levekårsundersøkelsen for Nordland (ibid.).

Figur 73 Er du fornøyd med det som vi nevner? Andel som har svart ja. Totalt og etter kjønn. Prosent. N=87

For øvrig er respondentene noe mer fornøyd med enkelte områder i livet sitt enn med andre. Høyest andel respondenter har oppgitt at de er fornøyd med er hva de gjør på dagtid (83 %), boligen sin (81 %) og området hvor de bor (79 %). En høyere andel av de som jobber i et VTA-tiltak (85 %) har svart at de er fornøyde med det de gjør på dagtid, sammenlignet med de som ikke jobber (74 %). Dette sammenfaller med tidligere forskning som viser at arbeidsdeltakelse i VTA har stor betydning for deltakerne (Reinertsen 2015; Olsen 2006). Lavest andel av respondentene er fornøyd med hvor mye de er sammen med venner (54 %) og familie (56 %). Dette er også de områdene hvor vi finner de største kjønnsmessige forskjellene. Mens 65 prosent av mennene svarer at de er fornøyd med hvor mye de er sammen med familie, gjelder det bare 45 prosent av kvinnene. Ikke uventet finner vi her store forskjeller mellom de som bor sammen med foreldre og de som ikke gjør det. Av de som bor med foreldre er 73 prosent

81 79 56 54 83 63 66 71 79 74 45 43 78 68 62 70 82 84 65 61 86 60 69 72 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Boligen din Området der du bor Hvor mye du er sammen med familien Hvor mye du er sammen med venner Det du gjør på dagtid Hvor mange penger du har Hvordan helsen din er Hvordan livet ditt er

sammen med venner er mye høyere i levekårsundersøkelsen for Nordland i 2014, hvor 94 prosent oppga at de var fornøyd (Fylling m.fl. 2014).

Figur 73 viser at to tredjedeler av respondentene (66 %) oppgir at de er fornøyd med helsen sin. En noe høyere andel menn (69 %) enn kvinner (62 %) har svart dette. Ikke uventet er det en klar sammenheng mellom egen helse og tilfredshet med helsen. Undersøkelsen viser også at mens hele 89 prosent av de som ikke oppgir å ha noen sykdommer eller kroppslige plager svarer at de er tilfreds med helsen sin, har kun 50 prosent av de som har oppgitt at de har noen sykdommer eller kroppslige plager svart det samme (fremgår ikke i tabell).

Figur 74 viser hvordan grad av fornøydhet varierer noe med alder. På fem av de åtte områdene vi har undersøkt er andelen respondenter som oppgir at de er fornøyd med ulike områder i livet sitt høyest i den eldste aldersgruppen (51-76 år). Samtidig er andelen som er fornøyd med helsen sin og hvor mye de er sammen med familien klart lavest i den eldste aldersgruppen (henholdsvis 50 % og 27 %). At færre av de eldre er fornøyd med helsen er ikke uventet, ettersom omfanget av sykdom og kroppslige plager øker med alderen. Ettersom mange i den eldste aldersgruppen har foreldre som er gått bort og heller ikke selv har stiftet familie, er det heller ikke overraskende at denne gruppen er mindre fornøyd med omfanget av kontakt med familien. Tidligere forskning viser imidlertid at når det gjelder befolkningen generelt så varierer tilfredshet med livet lite med alderen (Hellevik 2008).

Figur 74 Er du fornøyd med det som vi nevner? Andel som har svart ja, etter alder. Prosent. N=86

I figur 75 illustreres hvordan det er variasjon i grad av fornøydhet mellom de med og uten samisk bakgrunn. På de fleste områdene framgår at respondentene uten samisk bakgrunn er mer fornøyd enn respondentene med samisk bakgrunn. Unntaket er at like høy andel fra begge grupper oppgir å være fornøyde med hvor mange penger de har (63 %) og at en noe høyere andel av respondentene med samisk bakgrunn er fornøyde med hvor mye de er sammen med venner (52 % mot 51 %). Størst forskjell finner vi på spørsmålet om respondentene er fornøyde med området hvor de bor. Her har 90 prosent av respondentene uten samisk bakgrunn svart ja, mot kun 62 prosent av de med samisk bakgrunn. En mulig forklaring på hvorfor de med samisk bakgrunn er klart mindre fornøyd med området der de bor, kan være at de opplever å ha begrenset tilgang til samisk språk og kultur der de bor. Et av funnene i studien til Melbøe m.fl. (2016) var at enkelte personer med funksjonsnedsettelser måtte velge mellom å bo et sted med tilgang til det faglige hjelpetilbudet de hadde behov for, og å bo et sted med tilgang til samisk kultur. Mange botilbud til personer med utviklingshemming i Nord-Norge er geografisk lagt til kommunesentrene, hvor det varierer hvor sterkt samisk språk og kultur står. Personer med utviklingshemming og samisk bakgrunn kan altså oppleve å bo på steder hvor de i begrenset grad har tilgang til samisk kultur i form av samisk språk, matlaging, musikk osv.

69 73 69 46 89 65 81 69 79 79 62 60 76 50 65 67 96 86 27 55 86 86 50 81 0 20 40 60 80 100 Boligen din Området der du bor Hvor mye du er sammen med

familien

Hvor mye du er sammen med venner

Det du gjør på dagtid Hvor mange penger du har Hvordan helsen din er Hvordan livet ditt er

Figur 75 Er du fornøyd med det som vi nevner? Andel som har svart ja. Etter samisk bakgrunn/identitet. Prosent. N=77

Respondentene fikk også et åpent spørsmål om hva de er fornøyd med eller ikke i livet sitt, og mange fortalte da at de generelt var fornøyd med livet sitt. Samtidig var det flere som trakk frem forhold som de ikke var så fornøyd med. Flest trakk frem at de ikke var fornøyd dårlig helse, og da både psykisk og somatisk helse. Flere opplever at dårlig helse hindrer dem i å leve det livet de ønsker. Dårlig helse legger bl.a. begrensninger når det gjelder å komme seg ut. En respondent med dårlig helse uttaler f.eks. at: «Jeg skulle ønske jeg hadde en bil. Da ville jeg

kommet meg lettere rundt.» Andre er misfornøyd med at de har lite sosial kontakt. At de har få

eller ingen venner, og lite kontakt med familie og naboer. Kun noen få av respondentene oppga at de har kjæreste og enkelte uttrykte at de skulle ønske de hadde kjæreste, som en uttrykte det:

«Jeg savner en kjæreste. Det er ikke enkelt å få.»

77 62 54 52 73 63 54 65 84 90 61 51 86 63 65 74 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Boligen din Området der du bor Hvor mye du er sammen med familien Hvor mye du er sammen med venner Det du gjør på dagtid Hvor mange penger du har Hvordan helsen din er Hvordan livet ditt er

Enkelte fortalte også at de er misfornøyd med å ha lite penger. Dette dreier seg i flere tilfeller om at respondentene har liten eller minimal mulighet til å kunne styre over egne penger, og ikke nødvendigvis at de har lite penger. Flere vet ikke hvor mange penger de har, ettersom det er andre (verger) som tar seg av økonomien deres, og hvor de kun gis «ukepenger». En forteller at han får 400 kroner i ukepenger. En annen uttaler at: «Jeg synes jeg har lite penger. Og det er

vergen som vet hvor mye penger jeg har og bestemmer over dem», mens en annen igjen sier at: «Økonomien er så dårlig. Grusom. Kan ikke gjøre alt jeg har lyst til.» Nok en annen forteller

om en episode da han og andre beboere i et bofellesskap skulle på handletur til et stort kjøpesenter, noe han hadde gledet seg veldig til. Pengeboken hans var imidlertid låst inne i et skap hvor kun en ansatt som ikke var på jobb, hadde nøkkel til og dermed fikk han ikke mulighet til å handle. Med andre ord ser mangel på kontroll over egne penger ut til å redusere respondentenes tilfredshet med livet.

8.3 Oppsummering

Dette kapitlet omfatter selvbestemmelse og tilfredshet på ulike områder i livet. Det varierer hvor stor andel som synes de selv bestemmer mest over livet sitt. Personer med utviklingshemming i studien gir uttrykk for at de i hovedsak er fornøyd med de fleste områdene i livet sitt.

 Et flertall oppgir at det er de selv som bestemmer mest på de fleste områder i livet sitt, med unntak av spørsmål om hvem som skal hjelpe dem.

 På noen områder er det en høy andel som oppgir at det er ansatte som bestemmer mest, deriblant på spørsmålet om hva de skal gjøre om dagen og hvem som skal hjelpe dem.  Det er særlig når det gjelder hvor de skal bo (31 %), hva de skal bruke pengene sine på (30

%) og hvordan boligen deres skal se ut (28 %), at en høy andel har svart at foreldrene bestemmer mest.

 Et flertall er i fornøyd med de fleste områder i livet sitt. Høyest andel er fornøyd med boligen sin (81 %) og hva de gjør på dagtid (83 %).

 Kun er litt over halvparten av personer med utviklingshemming i vårt utvalg som er fornøyd med hvor mye kontakt de har med familie og venner.

 De uten samisk bakgrunn er jevnt over mer tilfreds på ulike levekårsområder, sammenlignet med respondentene med samisk bakgrunn.