Kontakt med naboer

For å skape et godt bomiljø er gode naboskap viktig. Personer med utviklingshemming kan ofte sies å ha to typer naboer. De en bor sammen med i bofellesskapet, samt de øvrige som bor i nabolaget. Som tidligere nevnt er det mange med utviklingshemming som bor i bofellesskap. Ikke alle er like fornøyd med dette. Når det gjelder sosial kontakt er det interessant å vite noe om hvor tette eller løse forbindelsene oppleves. Vi spurte derfor de som bor i bofellesskap om hvor ofte de er sammen med de andre som bor der. Man kan selvsagt diskutere, i tråd med Schifloes definisjon av sosialt nettverk som vi presenterte i innledningen til dette kapitlet, hvorvidt samvær med andre i bofellesskapet reelt sett er frivillige relasjoner. Likevel er det viktig å belyse variasjonen i samvær innenfor bofellesskap.

Figur 53 viser at det er en del variasjon i hvor ofte man treffer andre som bor i samme bofellesskap. 66 prosent sier at de er sammen med de andre hver dag, mens 24 prosent svarer «hver uke». Bare 10 prosent er sammen med andre i bofellesskapet månedlig eller sjeldnere. Funnene er ikke direkte sammenlignbar med tidligere undersøkelser av levekårene til personer med utviklingshemming, som ikke spør helt om det samme. Her oppgir imidlertid 58 prosent at de tilbringer mye eller en del av fritiden sammen med de en bor sammen med (Söderström og Tøssebro 2011), noe som kan tyde på at omfanget av kontakten med de en bor sammen med er noenlunde på samme nivå.

Figur 53 Dersom du bor i et bofellesskap med andre, hvor ofte er du sammen med dem? Prosent. N=38

Både de som bor i bofellesskap og de som har andre boformer, har også naboer i nabolaget der de bor. Vi har spurt om hvilken type kontakt de opplever å ha med naboene sine. Under utfyllingen av spørreskjemaet framgikk at enkelte respondenter definerte medboere i bofellesskapet som naboer. Følgelig kan vi ikke trekke den slutning at de neste funnene når det gjelder naboer kun innbefatter naboer utenfor bofellesskapene.

66 % 24 %

5 % 5 %

oppgir at naboen noen ganger stopper og prater, nesten 1 av 5 (20 %) opplever at naboen ofte stopper og prater, og 1 av 3 (33 %) er på besøk hos naboene. Sistnevnte er klart lavere enn i befolkningen generelt. Her finner en at 81 prosent i spredtbygde og 60 prosent i tettbygde strøk besøker naboene (SSB 2013). At rundt 30 prosent av våre respondenter oppgir at de er på besøk hos naboer, er imidlertid en høyere andel enn hva tidligere studier av levekårene til personer med utviklingshemming finner (16 %) (ibid.). Mulige forklaringer på forskjellen kan både være at en stor andel av vårt utvalg bor i spredtbygde strøk hvor det som tidligere nevnt er mer vanlig å besøke naboer, samt at en del av våre respondenter her kan ha inkludert det å besøke medboere i bofellesskapet når de har besvart dette spørsmålet.

Figur 54 Kontakt med naboer: Hvilken type og hvor ofte? Andel som har svart «ja» på ulike påstander. Totalt og etter kjønn. Prosent.

Tidligere i dette kapitlet har vi sett at kvinner har hyppigere kontakt med familie og venner enn menn. I figur 54 ser vi imidlertid ikke et tilsvarende mønster: Kontakten med naboer er stort sett nokså lik mellom kvinner og menn, bortsett fra de to øverste kategoriene: Det er over dobbelt så høy andel kvinner som svarer at de «ofte stopper og prater» sammenlignet med menn. Men dersom vi legger sammen «noen ganger» og «ofte», er andelene nokså like. Figur 55 viser at blant personer mellom 31 og 50 år er det 53 prosent som sier at naboen hilser når de møtes. Dette er den eneste alderskategorien hvor over halvparten oppgir kontakt med naboen. Hovedmønsteret er at under halvparten rapporterer at de stopper og prater, eller at de hilser. Kun 16 prosent i den yngste aldersgruppen stopper ofte og prater med naboen. For øvrig er det ingen tydelige mønstre mellom aldersgruppene.

22% 44% 25% 31% 39% 18% 48% 42% 12% 28% 20% 46% 35% 20% 33% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Vi har ingen kontakt med hverandre Naboen hilser når vi møtes Vi stopper noen ganger og prater Vi stopper ofte og prater Vi er på besøk hos hverandre

Figur 55 Kontakt med naboer: Hvilken type og hvor ofte? Andel som har svart «ja» på ulike påstander. Etter alder. Prosent.

Figur 56 viser at over dobbelt så mange prosent blant de uten enn de med samisk bakgrunn rapporterer at de ikke har kontakt med naboer. Litt under halvparten i begge grupper oppgir at naboen hilser når de møtes, mens over 30 prosent av de med samisk bakgrunn opplever at de og naboen ofte stopper og prater. Dette er over dobbelt så høy andel som blant de som ikke har samisk bakgrunn.

Figur 56 Kontakt med naboen. Hvilken type kontakt og hvor ofte? Andel som har svart «ja» på de ulike påstandene.

20% 40% 48% 16% 28% 16% 53% 34% 21% 42% 27% 41% 18% 23% 23% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Vi har ingen kontakt med hverandre Naboen hilser når vi møtes Vi stopper noen ganger og prater Vi stopper ofte og prater Vi er på besøk hos hverandre

51-76 år 31-50 år 16-30 år 25% 48% 42% 14% 29% 13% 42% 25% 29% 42% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Vi har ingen kontakt med hverandre Naboen hilser når vi møtes Vi stopper noen ganger og prater Vi stopper ofte og prater Vi er på besøk hos hverandre

at de deler på felles personal, og at organisering av aktiviteter til dels er lagt opp slik at beboerne skal delta i fellesskap på disse. Som påpekt i kapittel 3 opplever ikke alle kontakten med de en bor sammen med i bofellesskap nødvendigvis som positiv, da denne kan skape både utrygghet og andre former for ubehag.

6.5 Oppsummering

I dette kapitlet har vi sett at det sosiale nettverket til personer med utviklingshemming på enkelte områder sammenfaller med mønsteret i den sosiale kontakten i befolkningen for øvrig, men at det samtidig på flere områder avviker fra dette mønsteret. Vi har fokusert særlig på hvordan kontakten er med familie, venner og naboer.

 Over halvparten av respondentene har begge foreldrene i live (59 %), mens nesten tre av fire har enten mor (73 %) eller far (76 %) i live.

 Vel en femtedel (21 %) har ikke slektninger boende i nærheten. Videre har noen færre faren enn moren sin i nærheten (henholdsvis 41 % og 52 %), mens over halvparten (55 %) har søsken i nærheten.

 Omtrent halvparten (49 %) treffer familien sin daglig eller ukentlig, og denne hyppigheten i familiekontakt er noenlunde den samme som i befolkningen for øvrig. De to yngste aldersgruppene har hyppigere familiekontakt enn den eldste aldersgruppen.

 Mer enn 6 av 10 har ukentlig eller oftere kontakt med familien gjennom ulike medier. De yngre har mer kontakt med familie gjennom ulike medier enn de eldre.

 Nabokontakten skiller seg fra kontakten den øvrige befolkningen har med sine naboer på flere måter. Bl.a. har de som bor i bofellesskap hyppigere nabokontakt enn hva som er vanlig blant befolkningen ellers. 66 prosent oppgir å ha daglig kontakt med de som de bor sammen med, 24 prosent har ukentlig kontakt med disse, mens 10 prosent er sammen med disse månedlig eller sjeldnere.

 Flesteparten av de som bor i bofellesskap tenker på noen av eller alle de som en bor sammen med som venner (henholdsvis 51 % og 34 %). Kun 14 prosent oppfatter ikke noen av de en bor med som venner.

 Vennekontakten er noe mindre enn i befolkningen for øvrig. Nesten hver femte respondent (18 %) treffer ikke sine venner i løpet av en måned. Over tre fjerdedeler (81 %) oppgir at de har gode venner der de bor, og omtrent 2 av 3 (67 %) sier at de treffer venner hver dag eller hver uke. Den eldre aldersgruppen har noe hyppigere kontakt med venner enn de yngre. At mange oppfatter noen av de som de bor sammen med som venner bidrar sannsynligvis til at vennekontakten i denne studien er høyere enn i tidligere studier av levekårene til personer med utviklingshemming.