• No results found

5 Helse, hjelpebehov og mobbing

5.3 Mobbing

Som vist (figur 28) er det en sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse. Personer med utviklingshemming er mer utsatt enn andre for krenkende ytringer og ubehagelige opplevelser. De nasjonale levekårsundersøkelsene inkluderer kun spørsmål om hvorvidt man har vært utsatt for vold eller trusler. Det er gjennomført få norske kartleggingsstudier av plaging og vold overfor personer med utviklingshemming. Et unntak er en nylig avsluttet studie av hatytringer hvor det er gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant personer med funksjonsnedsettelser (Olsen m.fl. 2016). Som del av denne studien ble det også rettet en lettlest versjon av spørreskjemaet til personer med utviklingshemming. Vi vil nedenfor sammenligne våre funn med bl.a. denne studien. Vi vet videre at til tross for at personer med utviklingshemming er mer utsatt for krenkende opplevelser er det få hendelser som rapporteres videre, og enda færre som anmeldes (ibid.). I levekårsundersøkelsen har vi stilt spørsmål om respondentene i løpet av den siste tiden har opplevd at noen har sagt stygge ting til dem, har ertet eller terget dem, og om noen har truet med eller har skadet dem.

Figur 33 viser at over en tredjedel (37 %) av respondentene har svart at noen har sagt stygge ting til dem. Herunder en noe høyere andel av kvinnene (41 %) enn mennene (33 %). Nesten like høy andel, 35 prosent, oppgir at noen har ertet eller terget dem. Også her ser vi klare forskjeller mellom kjønnene. 47 prosent av kvinnene oppgir dette mot 26 prosent av mennene. 17 prosent oppgir at noen har truet med å skade dem (29 % av kvinnene og 9 % av mennene) og 14 prosent oppgir at noen har skadet dem (20 % av kvinnene og 9 % av mennene). I studien om hatytringer blant personer med funksjonsnedsettelser oppga 61 prosent av respondentene med en utviklingshemming at noen har sagt stygge ting til dem eller om dem (Olsen m.fl. 2016). Det er en mye høyere andel enn i vårt utvalg, noe som kan skyldes at spørsmålet i vår studie er avgrenset til opplevelser det siste året. 17 prosent av respondentene i studien om hatytringer oppga at noen har truet med å gjøre fæle ting mot dem, noe som er samme andel som i vår studie. 18 prosent oppga at noen slo eller dyttet dem, mens 14 prosent i vår studie oppga at noen har skadet dem. Den nasjonale levekårsundersøkelsen fra 2015 viser at 3,5 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre ble utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av de siste 12 månedene, altså en betydelig lavere andel enn i vårt utvalg (SSB 2015b).

Figur 33 Har du i løpet av det siste året opplevd noe av det vi nevner under? Andel som har svart ja. Totalt og etter kjønn. Prosent. N=81-83

Under gjennomføringen av undersøkelsen hvor vi stilte spørsmål om bl.a. skole og arbeid, framkom flere historier om mobbing, plaging og seksuelle overgrep. Samlet tyder vår studie på at personer med utviklingshemming er mer utsatt enn andre for krenkende opplevelser. Dette er alvorlig ettersom tidligere studier viser at personer med utviklingshemming som har blitt utsatt for mobbing har fire ganger så stor sjanse for å utvikle en depresjon, sammenlignet med de som ikke er blitt mobbet (Hove 2009). Videre viser forskning at samer ser ut til å være ekstra utsatt for dårlig psykisk helse på grunn av mobbing (Hansen og Sorlie 2012).

Studien viser at en noe lavere andel i den yngste aldersgruppen, 16-30 år, i løpet av det siste året har opplevd at noen har sagt stygge ting til dem (27 %) sammenlignet med de to andre aldersgruppene (herunder 43 prosent i den midterste og 40 prosent i eldste) (vedlegg 4). Figur 34 under viser at en noe høyere andel av respondentene med samisk bakgrunn har svart at de har opplevd å bli sagt stygge ting til, ertet, truet med bli å skadet eller er blitt skadet. Vi ser at mens 29 prosent av respondentene uten samisk bakgrunn/identitet oppgir at noen har ertet/terget dem, svarer nesten halvparten (48 %) av respondentene med samisk bakgrunn det samme. Dette samsvarer med tidligere forskning som viser at samer opplever ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn (Rafoss og Hines 2016). Ifølge Hansen (2011) har samer som bor utenfor de definerte samiske språkområdene det verre med tanke på mobbing. Mens 35 prosent av samisktalende samer opplever seg diskriminert, gjelder dette halvparten av samer som bor utenfor samisktalende områder. Jo flere samiske markører en person har, desto mer diskriminering opplever han eller hun (ibid.). Også studien til Melbøe m.fl. (2016) viser at samer med funksjonsnedsettelser i stor utstrekning utsettes for mobbing og diskriminering. For øvrig ser samiske kvinner ut til å være enda mer utsatt for diskriminering og mobbing enn

ikke-37 35 17 14 41 47 29 20 33 26 9 9 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

At noen har sagt stygge ting til deg At noen har ertet eller terget deg At noen har truet med å skade deg

At noen har skadet deg

Figur 34 Har du i løpet av det siste året opplevd noe av det vi nevner? Andel som har svart ja. Etter samisk bakgrunn/identitet. Prosent.

I levekårsundersøkelsen stilte vi også spørsmål om respondentene den siste tiden har vært redd for å bli slått eller plaget når de går ut alene der de bor. I figur 35 ser vi at 22 prosent oppgir at de den siste tiden har vært redd for å bli slått eller plaget når de går ut alene der de bor, 30 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene. Dette spørsmålet ble også stilt i levekårsundersøkelsen som ble gjennomført i befolkningen generelt i Nordland i 2014 (Fylling m.fl. 2014)19. Her svarte 9 prosent ja, altså betydelig færre enn i vårt utvalg. Samtidig var det i studien i Nordland en noe høyere andel respondenter med funksjonsnedsettelse (12 %) som svarte ja på spørsmålet sammenlignet med de uten funksjonsnedsettelse (8 %). For Nordland generelt var det 13 prosent av kvinnene og 4 prosent av mennene som oppga at de er svært eller noe urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ut alene der de bor. Vår undersøkelse viser altså de samme kjønnsforskjellene. I den nasjonale levekårsundersøkelsen for 2015 var spørsmålsstillingen noe annerledes. Her oppga 5,6 prosent at de hadde vært urolig for vold eller trusler på bostedet i den siste tiden (SSB 2015b), altså en betydelig lavere andel enn i vårt utvalg. Også tidligere forskning finner at kvinner med utviklingshemming ser ut til å være mer utsatt for vold enn menn. Særlig bekymringsfullt er det at forskning viser at volden personer med utviklingshemming utsettes for til dels utøves på arenaer der de burde kunne føle seg trygge (som der de bor), og av personer de burde ha gode relasjoner til (de som skal yte omsorg for dem og andre beboere) (Grøvdal 2013). En forskningsgjennomgang peker for øvrig på at fagpersoner ikke på samme måte anser kvinner med utviklingshemmet som krenket av overgrep som andre kvinner, fordi de ikke anerkjenner dem som kjønnede personer (Olsen m.fl. 2016). Dermed risikerer en underrapportering av overgrep mot kvinner med utviklingshemming, inkludert mangelfull oppfølging i etterkant.

I vår undersøkelse er det en noe høyere andel i de to eldste alderskategoriene enn i de yngste som oppgir at de har vært redd når de går ut alene der de bor. I levekårsundersøkelsen for

19 Spørsmålet var formulert noe annerledes; «Har du den siste tiden vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler 42 48 33 19 35 29 11 11 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

At noen har sagt stygge ting til deg At noen har ertet eller terget deg At noen har truet med å skade deg

At noen har skadet deg

Nordland var det derimot den yngste aldersgruppen (16-24 år) som oppga å være mest redd for dette.

Figur 35 Har du den siste tiden vært redd for å bli slått eller plaga når du går ut alene der du bor? Andel som har svart «ja, veldig» og «ja, litt». Etter samisk bakgrunn/identitet, alder, kjønn og totalt. Prosent.

Figur 35 viser at en betydelig høyere andel med samisk bakgrunn (33 %) oppgir at de den siste tiden har vært redd for å bli slått eller plaga når de går ut alene der de bor, sammenlignet med andel uten samisk bakgrunn som oppgir det samme (17 %). Funnet kan forstås i lys av annen forskning som konstaterer at etnisk samisk tilhørighet øker risikoen for å bli utsatt for vold (Eriksen 2017).

Respondentene ble også spurt om de tror erting, verbal mobbing eller det å bli slått, har noe å gjøre med at de har en funksjonsnedsettelse. Kun en liten andel av de som svarte bekreftende på spørsmålet om de har vært utsatt for mobbing eller vold, svarte på spørsmålet om de tror det har noe å gjøre med at de har en funksjonsnedsettelse (7 personer). Av disse svarte 6 ja (fem kvinner og en mann). Melbøe m.fl. (2016) understreker i sin studie at enkelte funksjonshemmede mobbes fordi de har samisk bakgrunn, og andre fordi de har en funksjonsnedsettelse eller at begge forholdene har virket inn. Respondentene som tidligere i vår undersøkelsen svarte at de har samisk bakgrunn og som svarte at de er blitt utsatt for mobbing eller vold, om de tror det har noe å gjøre med at de har samisk bakgrunn. Ingen svarte ja, men dette betyr likevel ikke nødvendigvis at samisk bakgrunn ikke har betydning.

I levekårsundersøkelsen fikk respondentene også mulighet til å fortelle mer om det å bli mobbet. Flere fortalte om episoder knyttet til erting, mobbing og vold fra skoletiden, særlig fra

22 30 16 10 23 22 33 17 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Totalt Kvinner (N=33) Menn (N=45) 16-30 år ((N=25) 31-50 år (N=34) 51-76 år (N=18) Ja (N=24) Nei (N=47) Kjønn ( N= 78 ) A ld er (N= 77 ) Samis k ba kgru nn /id en titet (N= 71 )

meg når det gjelder forhold og sånt. Jeg klarer det ikke.» Vi fikk høre flere lignende historier.

Mens noen sa at de hadde fått hjelp i forhold til erting og plaging, og at det var «blitt tatt tak i», var det andre som fortalte at det ikke var blitt gjort noe, slik en annen respondent fortalte: «Det

er veldig ergerlig å bli så mye mobbet. Og det er ingen som gjør grep for å ta fatt.». Noen

fortalte også om andre i bofellesskapet hvor de bor, som de er redd for eller som har slått dem. En forteller «Det er kun en i boligen som er slem. Jeg har sagt ifra om det. Jeg er redd for at

han skal slå eller si noe». Enkelte forteller at andre beboere sier stygge ting til dem. Noen

beskrev hvordan de ertes på arbeidsmarkedsbedriften hvor de jobber. Andre fortalte om alvorlig vold og overgrep i voksen alder. Enkelte av kvinnene fortalte om seksuelle overgrep, også tilfeller hvor politiet har vært koblet inn og saken ble anmeldt. Tidligere forskning har vist at personer med utviklingshemming er særlig utsatt for seksuelle overgrep, og da også på arenaer hvor de egentlig burde føle seg trygge som hjemme og på jobb (Grøvdal 2013).