Vurdering av aktivitet på dagtid

I levekårsundersøkelsen har vi vært interessert i hva de somjobber synes om ulike sider ved det de gjør på dagtid. I figur 21 ser vi at det overordnede bildet viser at de fleste oppgir at de er fornøyde med det de gjør og ulike forhold knyttet til arbeidsstedet. Nesten alle (96 %) svarer at de liker det de gjør på dagtid. En noe høyere andel menn (98 %) enn kvinner (92 %) svarer dette. Videre ser vi at alle oppgir at de synes arbeidet blir satt pris på. Noe færre, 76 prosent synes at lønnen er bra (73 % av mennene og 82 % av kvinnene). Alle kvinnene oppgir at de synes både arbeidskameratene og lederne er hyggelige, mens 91 prosent av mennene synes at arbeidskameratene er hyggelige. 93 prosent av mennene synes lederne er hyggelige.

Figur 21 Hva synes du om det du gjør på dagtid? Andel som har svart ja på spørsmålene. Totalt og etter kjønn. Prosent.

Våre funn samsvarer langt på vei med tidligere forskning som viser at de fleste som jobber i et VTA-tiltak er fornøyd med det (Reinertsen 2016; Meld. St. 45, 2012-2013). Samtidig kan noen av de som besvarte spørreundersøkelsen, ha svart mer positivt enn hva de egentlig mener (jfr. diskusjon om ja-siing i kapittel 2), siden undersøkelsen i flere tilfeller ble gjennomført nettopp på arbeidsmarkedsbedrifter, og hvor noen kanskje var redde for at ansatte der fikk viten hva de hadde svart. 96% 100% 85% 88% 76% 94% 96% 92% 100% 77% 89% 82% 100% 100% 98% 100% 90% 87% 73% 91% 93% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Liker du det du gjør? Blir arbeidet satt pris på? Har du passe å gjøre? Er antall dager du jobber

passe?

Er lønnen du får bra? Er arbeidskameratene

hyggelige? Er lederne hyggelige?

En oversikt over hva respondentene har svart på hva de synes om det de gjør på dagtid, fordelt etter alder, vises i vedlegg 4. Der ser vi at det særlig er på to områder hvor det er forskjeller mellom de tre ulike aldersgruppene. Andelen som synes at lønnen de får er bra, øker gradvis fra den yngste aldersgruppe til den eldste (68-75-86 %). De yngste (16-30 år) er med andre ord betydelig mindre fornøyd med lønnen de får i VTA enn de eldste (51-76 år). På spørsmålet om respondentene som oppgir at de jobber på dagtid, synes at de har passe å gjøre, reduseres derimot andelen som har svart ja fra den eldste til den yngste aldersgruppen (75-87-90 %). De yngste synes altså i størst grad at de har passe å gjøre (vedlegg 4).

På halvparten av områdene kunne vi ikke finne forskjeller mellom de med og uten samisk bakgrunn (vedlegg 4). Figur 22 viser områdene hvor det kommer frem forskjeller i svarene mellom respondentene med og uten samisk bakgrunn. Vi ser at på alle disse områdene er det en noe høyere andel av respondenter uten samisk bakgrunn/identitet som har svart at de er fornøyd, enn andel med samisk bakgrunn.

Figur 22 Hva synes du om det du gjør på dagtid? Andel som har svart ja på spørsmålene. Etter samisk bakgrunn/identitet. Prosent.

Respondentene ble også spurt i et åpent spørsmål om det er noe de savner eller skulle ønske var annerledes når det gjelder arbeids- eller dag/aktivitetstilbudet de får i dag. Mange understreket at de trives og har det bra på jobben. De trives med arbeidskollegaene og lederne. De setter stor pris på pausene og synes det er fint å spise lunsj i lag. Flere sier at de synes arbeidsoppgavene er greie, særlig der de får utføre flere ulike arbeidsaktiviteter i løpet av uka. Mange forteller at de har jobbet mange år på samme sted, noe også tidligere forskning viser når det gjelder VTA (Reinertsen 2016). Flere forteller at de er glad de har en jobb å gå til og tror det ville ha vært kjedelig å bare vært hjemme. Flere nevner også sosiale aktiviteter tilknyttet

72 90 90 90 76 95 98 98 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Er lønnen du får bra? Er arbeidskameratene hyggelige? Er lederne hyggelige? Liker du det du gjør?

trekker frem forhold som de ikke er helt fornøyd med når det gjelder arbeidsplassen eller arbeidsoppgavene de har. Noen forteller at de noen ganger har for lite å gjøre eller at de har lyst til å gjøre noe annet i bedriften. Andre synes at de innimellom har for mye å gjøre. Flere synes det er vanskelig å skulle si ifra til ledelsen om det. Enkelte snakker om lønna og synes den kunne vært høyere. Enkelte nevner forhold i arbeidsmiljøet som plager dem og at noen av kollegaene ikke er så hyggelige. Vi har også blitt fortalt enkelte historier som er av mer alvorlig karakter, og som involverer vold og overgrep. Disse tilfellene var kjent og fulgt opp, også i rettsapparatet, i forkant av intervjuene.

4.8 Oppsummering

I dette kapitlet har vi sett på skole og organisering av undervisningen, aktivitet på dagtid og respondentenes vurdering av aktivitet på dagtid.

 Utdanningsnivået i utvalget er lavere enn blant befolkningen for øvrig. Det er 5 prosent som ikke har fullført grunnskolen, mens henholdsvis 26 og 69 prosent har grunnskole og videregående som høyeste utdanningsnivå.

 Vi finner ikke kjønnsmessige forskjeller i utdanningsnivå, mens utdanningsnivået henger derimot tett sammen med alder. Klart færre av de eldste respondentene (30 %) enn de yngste (96 %) har gått på videregående skole.

 Alder har også stor betydning for hvilken skole respondentene har gått på. Mens 85 prosent av de yngste oppgir å ha gått i vanlig skole, oppgir 57 prosent av de eldste det samme. Flere av de med samiske bakgrunn enn de uten har gått i vanlig skole (henholdsvis 81 og 72 %).  Totalt sett har en stor andel av respondentene erfaring med segregerte løsninger i skolen. Selv om mange har vært mest i vanlig klasse (84 %), sier mange at de har vært mest i små grupper (53 %) og i eneundervisning (34 %). 8 prosent oppgir å ha vært mest i spesialskole.  Det er stor variasjon med hensyn til i hvilken grad respondentene har trivdes i skolen. Noen

forteller om mobbing og ensomhet, mens andre forteller om vennskap og at det var gøy å lære.

 I vårt utvalg er det en høy andel som jobber i VTA, sammenlignet for gruppen personer med utviklingshemming generelt i Norge. Tre fjerdedeler av respondentene i utvalget jobber i en arbeidsmarkedsbedrift. 14 prosent har svart at de vanligvis er på et dagsenter på dagtid.

 Av de som jobber oppgir en tredjedel at de jobber fulltid. Andelen er omtrent den samme for begge kjønnene, mens det er en høyere andel (41 %) som jobber fulltid i den yngste aldersgruppen (16-30 år). Studien viser også at en betydelig høyere andel med samisk bakgrunn oppgir at de jobber fulltid (47 %), sammenlignet med de som ikke har samisk bakgrunn (26 %).

 Levekårsundersøkelsen viser at et stort flertall er fornøyde med ulike sider av det de gjør på dagtid. Alle oppgir at arbeidet blir satt pris på, nesten alle (96 %) oppgir at de liker det de gjør på dagtid og at de synes lederne er hyggelige. 94 prosent synes arbeidskameratene er hyggelige, mens noe færre (76 %) synes lønnen er bra.

 En lavere andel blant de som har samisk bakgrunn enn de som ikke har det, oppgir at de liker det de gjør på dagtid, synes lederne og arbeidskameratene er hyggelige og synes lønnen er bra.