JOHN G. BERNANDER:
Tid
for forandring!
"Et positivt og helhetlig opprer mot det kollektive, ansvarspul-veriserande samfunn", är John Bernanders kommentar till pro-gramförslaget.
Det kan tjäna som en väckar-klocka för dem som bekänner sig till tron på den kollektiva tryggheten.
Vice ordföranden i H0yre, John Bernander, har varit ordförande i partiets programkommitte.
U
nder dette motto gikk Bill Clin-ton til valg i USA - og vant. Det beste for Sverige er Moderater-nas arbeidstittel på deres prograrnforslag. Jeg betviler ikke oppriktigheten i valg-språket, men om de beskrevne mål skal nås, må forandringens vinder også feie inn over Folkhemmet estenfor oss. For-slaget demonstrerer etter min mening klart hvorfor forandring også vii vrere til det bestefor Sverige. Visjonen for Sverige mot 2000-tallet er intet mindre enn virke-liggjerelsen av det liberale samfunn, men tuftet på den konservative erfaringskjede meJlom generasjonene - den samlede kunnskap om betydningen av tradisjon, farnilie, tilherighet og ansvar.For meg fremstår programforslaget som et positivt og helhettig oppmr mot det kollektive, ansvarspulveriserende samfunn, som i vår tid avtegner seg som resultatet av ti år med sosialdemokratiets maktutevelse. I programforslagets egne ord beskrives dette som "foreställningen at välferd, trygghet og lycka bäst säkras genom den politisk maktens försorg". Ja, trygghet er viktig for velgeme nå. Derfor er det politisk dristig å fremrne et pro-gramforslag som representerer krav om omstilling, markedsorientering, egenan-svar og uavhengighet. Dristig, hvis velger-ne fortsatt brerer på forventningevelger-ne om at politikken kan lese deres hverdagsproble-mer.
Dristig, fordi mange arbeidsledige er satt i et avhengighetsforhold til staten for sitt livsopphold og til en monapolisert arbeidsformidling. Dristig, fordi folke-pensjonistene er i ferd med å miste tiltro-en til de offentlige systerner som skulle sikre deres alderdom. Dristig, fordi usik-kerheten overfor fremtiden. Ja,
fremtids-94
frykt er i ferd med å knuse mange unge menneskers tiltakslyst og innsatsvilje.
Dristig- men viktig-, fordi trygghe-ten aldri kan bli en kollektiv f0lelse. Trygghet er noe den enkelte, familien og den lille verden bare kan oppleve når vi har kontroll over vår egen hverdag. Trygg-het oppnår vi bare når vi som frie og uav-hengige individer kan m0te morgendagen med tro på egne muligheter og fremtiden. Slik sett tjener programforslaget som en vek.ker for dem som enda bekjenner seg til troen på den kollektive trygghet.
Gjennom programmet skapes bilder av en virketighet hvor:
- Arbeidsmarkeder stivner utfra sterke statlige reguleringer, organisasjons-makt og omstillingsvegring,
- Andsmakt som forstummes i avhengig-het av den allestedsnrervrerende stat, og iallfall finansielle stavnsbånd mel-lom åndsmakt og statsbudsjett - Familieliv som innrettes etter
samfun-nets stringente regler for institusjons-baserte omsorgstilbud, og
finansi-eringsl0sninger som tvinger oss til å
stille opp i k0en for tildeling av de offentlige goder.
Dette knippe av bilder fra programmets virkelighetsbeskrivelse skal m0tes med et krav om en annen politikk. Arbeidsmar-kedene skal dereguleres, slik at vridnings-effekten og utestengningsmekanismene reduseres. Andsmakten skal styrkes gjen-nom frihet og uavhengighet for kirke og akademi, og foreldre skal selv få bestern-me an vendelsen av offentlige st0ttemidler til bameomsorg. Ja, slik fremstår det poli-tiske alternativ til det polipoli-tiske uf0re vi i Skandinavia har f0rt oss selv inn i gjen-nom en0yet opptatthet av likhetsideene.
Likhetskrav på tross av naturens orden og menneskets mangfold. På disse områder fremstår programforslaget med ideolo-gisk kraft og overbevisningens troverdig-het
Det verkt0y som anvises for å nå de
oppsatte mål fremstår ikke som like skarpt. Rett no k - det er ingen mangel på detaljerte krav om skatte- og avgiftslettel-ser. Jeg er enig i at detteer et n0dvendig
verkt0y for å fremme utviklingen av det
ansvarlige og uavhengige mennesket. Det forstod allerede USAs f0rste sentralbank-sjef, Alexander Hamilton, da han
ut-trykte, "tar du utkommet fra mennesket,
tar du friheten fra ham med det samme". Troverdigheten i forhold til programfor-slaget svekkes irnidlertid i m0te med en 0konornisk virkelighet, hvor
underskud-dene synes å svekke ik.ke bare dagens
po-litiske handlefrihet, men også de
kom-roende generasjoners mulighet til å dekke
sine behov. Dramatiske skattelettelser i kommende valgperiode vii neppe dempe
underskuddsutviklingen, u ten gjennom så
b rå og sterke kutt i utgiftene at sel ve
stabi-liteten i samfunnet settes i fare.
I forhold til en konservativ grunnhold-ning til stabilitet og forutberegnelighet stilles behovet for forandringer på pmve. Målet er klart, men ideelt sett burde kanskje en mer gradualistisk tilpasning vrere å foretrekke. Slik kan selvsagt den 0konorniske virketighet ha blitt, at dette alternativ fremstår som umulig. I så fall burde de n0dvendige kutt de offentlige utgifter ha vrert klarere angitt i forhold til de ororåder hvor kuttene må komme, også det ville gitt en viss grad av forutbe-regnetighet for de mange som er avheng-ige av dagens mangfoldavheng-ige overf0rings-ordninger.
Forandringens vinder preger program-forslaget også i anvisningen av Sveriges plass i det internasjonale samfunn. Ja, så enkelt kan det sies som i programforsla-gets formulering: "Sverige tilhör den ves-terlandske kulturkrets och den tradition och historia som ligger til grund för da-gens fria Europa." Der hvor vi herer hjemme, må vi ta ansvar, gjere oss gjel-dende, seke innflytelse og delta i
forvalt-95
ningen og foredlingen av den tradisjon og historie som er vår felles arv. Den histo-riske forpliktelse vii broderfolkene i Nor-den nå i fellesskap stilles overfor.
Moderatema gjer det i sitt program-forslag utvetydig klart: De er rede til å ta det ansvar denne arv pålegger oss. Måtte broderfolket og velgeme her hjemme gi oss anledning til det.
