3 Egentester for eldre bilførere
3.3 Hvordan kan egentester påvirke eldres trafikksikkerhet og mobilitet?
Egentester kan påvirke eldre føreres sikkerhet og mobilitet ved å gi konkrete
anbefalinger – hvis anbefalingene blir fulgt. Også gjennomføring av testen i seg selv kan påvirke eldre førere.
Mange eksisterende egentester gir mer eller mindre konkrete anbefalinger. De fleste av dem er tips om hvordan man kan fortsette å kjøre, hvordan man kan oppdage problemer, og når man eventuelt burde søke hjelp. Det er sjelden at det er opplyst om hvorfor det blir gitt hvilke anbefalinger. Det er m.a.o. ikke sikkert at anbefalingene i eksisterende egentester er basert på forskningsresultater.
Gjennomføring av testen og generell tilbakemelding
Gjennomføring av en egentest kan stimulere selvrefleksjon og dermed føre til innsikt i egen kjøreevne. Bl.a. kan spørsmålene i et spørreskjema vise hva som er relevant for å være en sikker bilfører.
Den generelle tilbakemeldingen om resultatene kan gi indikasjoner f.eks. om spesielle situasjoner hvor bilkjøring kan være vanskelig eller farlig, eller om helseforhold som man burde ta opp med en lege. Det er et spørsmål om dette også gjelder førere med generelt manglende selvrefleksjon.
I en spørreskjemaundersøkelse med over 2000 eldre førere (over 50 år) viste Rabbitt et al. (1996) at mange eldre førere ikke syntes at egentester skulle bli tilbudt alle eldre førere og at de fleste ikke trodde at egentester var et effektivt sikkerhetstiltak. Derimot syntes de fleste at obligatoriske tiltak som f.eks. legeundersøkelser og synstester er både akseptable og effektive tiltak.
Sikkerhetsrelevante anbefalinger
Sikkerhetsrelevante anbefalinger kan være tips om situasjoner hvor man burde unngå å kjøre, om hva man kan gjøre for å bli en sikrere bilfører, og helserelaterte anbefalinger. Restriktive anbefalinger kan være:
Tips om situasjoner hvor man ikke burde kjøre, eller hvor man burde ta spesielle hensyn. Personer med synsproblemer om natten kan f.eks. anbefales å kjøre kun om dagen. Personer med konsentrasjonsproblemer kan anbefales å kjøre kun kortere strekninger, ikke å snakke med passasjerer og ikke å lytte til interessante radiosendinger.
Anbefaling om å vurdere sin egen kjøreevne generelt eller i spesifikke situasjoner.
Anbefaling om å ta en legeundersøkelse eller kjøretest for å vurdere i hvilken grad man kan fortsette å kjøre.
Mer konstruktive anbefalinger kan være:
Praktiske tiltak og hjelpemidler som kan gjøre bilkjøring enklere eller sikrere. Det kan være f.eks. egenskaper og tekniske hjelpemidler i bilen (f.eks. cruise control, riktig innstilling av setet, ...), pauser under lange kjøreturer,
tidsplanlegging (unngå stress), ruteplanlegging (unngå å søke veien i ukjente områder), forholdet til passasjerer (f.eks. distraksjon eller kilde for
tilbakemelding), ...
Generell informasjon om situasjoner hvor spesielt eldre førere er utsatt for ulykker og informasjon om trafikkforseelser som er både relatert til ulykker og hyppige blant eldre førere.
Anbefaling om å søke legehjelp.
Anbefaling om å få vurdert kjøreevnen i en kjøreprøve. Generell informasjon om sykdommer og medisinering.
Mobilitetsrelevante anbefalinger
En egentest kan gi anbefalinger om hvordan eldre førere kan opprettholde eller forbedre mobiliteten sin. Tips om hvordan kjøringen kan bli sikrere, kan hjelpe de eldre til å fortsette å kjøre bil. Generelle mobilitetstips kan hjelpe med å velge alternative transportformer. Dette kan være motiverende for førere som får anbefalinger om å redusere bilkjøringen. En anbefaling om å erstatte veldig korte bilturer med spaserturer kan i tillegg føre til positive helseeffekter, hvis anbefalingen følges.
Eldre som (delvis) slutter å kjøre og bruker andre transportmidler istedenfor bilen, kan (i det minste delvis) beholde mobiliteten. Dette kan medføre flere ulykker siden eldre fotgjengere har en forholdsvis høy risiko for ulykker og skader. På den andre siden kan både risikoen (per personkilometer) for ulykker og skader bli mindre når eldre begynner å gå mye. Mye gåing gir både erfaringer i trafikken, som kan gjøre det lettere å tilpasse seg potensielt farlige situasjoner. I tillegg gir gåing en treningseffekt. Økt fysisk aktivitet har i flere studier vist seg å redusere antallet fallulykker og
behandlingskostnader på sykehuset blant eldre personer (Beard et al., 2006; Hirsch et al., 2001).
3.4
Hvordan markedsføre egentester?
Det forutsettes her at det er frivillig å gjennomføre en egentest. En obligatorisk egentest ville ikke vært hensiktsmessig hvis det ikke lot seg kontrollere under hvilke forhold, hvordan og av hvem en egentest blir gjennomført. Spørsmål er hvordan man kan nå målgruppen og hvordan personer i målgruppen kan motiveres til å ta egentester.
Hvordan når man målgruppen?
Den enkleste muligheten for å informere eldre førere om egentester er å sende ut informasjon til alle førerkortinnehavere over en viss alder. Statens vegvesen sender ut informasjon om kurset ”bilfører 65+” til alle bilførere over 65 år. Informasjon om egentester kunne sendes ut samtidig. I tillegg kan man legge ut informasjon og en link til en online-versjon av testen(e) på Statens vegvesens hjemmeside.
På denne måten er det mulig å nå hele den potensielle målgruppen, men informasjonen vil ikke være målrettet mot enkelte grupper av eldre førere. Det er likevel mulig å tilby ulike varianter av en egentest, som kan være tilpasset spesifikke målgrupper.
Det er vanskeligere å sende informasjon til familiemedlemmer eller venner av eldre førere. Sender man informasjon til alle førerkortinnehavere over 65 år vil det være en del mottakere som har familiemedlemmer (ektefeller) eller venner som også er eldre bilførere.
Det er teoretisk mulig å identifisere førere som kunne ha nytte av en egentest fordi de er invovlert i ulykker, begår hyppige trafikkforseelser eller som har helseproblemer. Slike førere kunne identifiseres av politiet som etterforsker ulykker, ved hjelp av det sentrale prikkregisteret, eller av leger. Dette krever imidlertid informasjon til og medvirkning av politi/leger. I prikkregisteret registreres kun mer alvorlige lovbrudd, men ikke mindre forseelser. Personvern kan også være et tema. En anbefaling om å ta en egentest fra politiet etter en ulykke eller alvorlige lovbrudd kan virke underlig i forhold til mulige straffereaksjoner og være lite motiverende. Når en lege anbefaler en egentest kan dette virke mer tillitsvekkende, spesielt hvis legen tilbyr oppfølging. De fleste leger har imidlertid ikke spesialkompetanse på trafikkområdet.
Mer målrettet informasjon til spesifikke førergrupper kunne i større grad ta hensyn til enkelte målgruppers forutsetninger, behov, motivasjon mv. Det ville imidlertid vært vanskelig å identifisere f.eks. førere som frivillig slutter å kjøre uten at dette er
nødvendig. Førere som generelt er interessert i å skaffe seg informasjon og å vurdere sin egen kjøreevne kunne nås f.eks. på relevante internettsider. Slike førere kan imidlertid tenkes å ha minst nytte av en egentest.
Hvordan kan man gjøre egentester attraktive spesielt i målgruppen?
Det er flere forutsetninger som må oppfylles for å motivere førere til å ta en egentest: Føreren må få informasjon om testen, formålet med testen og mulige resultater. Formålet med testen må tilsvare førerens egne mål. Har føreren som mål å
fortsette å kjøre så lenge som mulig, vil en test som gir anbefalinger om hvordan dette kan gjøres på en sikker måte være mer motiverende enn en test som kun gir anbefalinger om å enten fortsette eller slutte å kjøre.
Det må ikke stå noe praktisk i veien for å gjennomføre testen. Hindringer kan være f.eks. manglende tilgang til eller kunnskaper om PC, dårlig lesbar skrift eller for kompliserte spørsmål. Det vil være store forskjeller mellom eldre førere. En 65-åring som er litt bekymret om sin reaksjonstid i komplekse
situasjoner kan være lite motivert til å ta en test som er tilpasset eldre førere med større kognitive problemer. Problemer med å ta en egentest kan i seg selv være indikasjoner på økt risiko i trafikken.
Tilbakemeldingen fra testen må være individuelt tilpasset, forståelig og knyttet til konkrete og motiverende anbefalinger. Online tester gir mulighet for en trinnvis tilbakemelding med en overordnet vurdering, en oversikt over problemomåder, og detaljert informasjon og anbefalinger for hvert
problemområde. Spørreskjemaer på papir gir ofte kun en veldig generell (eller ingen) individuell tilbakemelding.