Hvem er målgruppen for egentester?

Målgruppen for egentester for eldre bilførere er alle eldre bilførere som kan være motiverte til å ta en egentest fordi de føler seg utrygge i trafikken eller som tviler på sin kjøreevne.

En rekke studier har vist at mange eldre førere slutter å kjøre frivillig (OECD 2001). De fleste slutter først å kjøre i vanskelige situasjoner, som f.eks. kjøring i mørke, i

rushtrafikk, i ukjente områder, i dårlig vær og på veger med høy fart (motorveier). I byer slutter eldre førere i gjennomsnitt tidligere å kjøre, trolig pga. et bedre tilbud med alternative transportformer. I Storbritannia var den gjennomsnittlige alderen blant førere som sluttet å kjøre 72 år (Rabbitt et al. 1996).

3.1.1 Eldre førere med forhøyet ulykkesrisiko

Eldre bilførere har høyere skaderisiko enn yngre førere når man ser på antall personskader per kjørt kilometer (Fildes, Pronk et al., 2000; Bjørnskau, 2008).

Risikoøkningen er imidlertid forskjellig mellom ulike grupper eldre førere, ikke alle har like høy risiko (Hakamies-Blomqvist, 1998; Hakamies-Blomqvist & Peters, 2000). En forhøyet skaderisiko kan knyttes både til egenskaper ved førerne og til spesifikke kjøresituasjoner.

Eldre førere som har en forhøyet ulykkesrisiko, regnes som hovedmålgruppe for egentester, siden disse førere kan, ut fra et sikkerhetsperspektiv, ha størst nytte av anbefalinger om å endre kjørevanene eller begrense bilkjøringen. Det er imidlertid ikke sikkert at alle førere i denne gruppen kan bli motivert til å ta en egentest (se neste avsnitt).

Det finnes en del endringer i fysiologiske og kognitive funktioner og atferdsendringer blant eldre førere og det er store forskjeller mellom eldre personer mht. slike endringer. Det er imidlertid ikke alle slike endringer som har sammenheng med økt ulykkesrisiko. Dette kan skyldes metodiske svakheter ved empiriske undersøkelser, eller at det faktisk ikke er noen (stor) sammenheng. En annen mulig forklaring er at eldre førere i stor grad klarer å kompensere, f.eks. ved å unngå spesifikke kjøresituasjoner. En studie fra Sveits (Seeger, 2005) viste at sykdommer var medvirkende faktorer i mange ulykker hvor eldre førere var involvert. Ikke-patologiske funksjonssvekkelser pga. høy alder derimot var sjeldent medvirkende faktorer.

En egentest burde først og fremst måle egenskaper som har sammenheng med forhøyet ulykkesrisiko. Det kan også være hensiktsmessig å måle noen egenskaper som ikke har sammenheng med ulykkesrisiko, men som mange tror øker risikoen i trafikken. På denne måten kan en egentest eventuelt opplyse om at det ikke er noen grunn til å redusere bilkjøringen. Hvilke faktorer som har (og som ikke har) sammenheng med økt ulykkesrisiko er nærmere beskrevet i avsnitt 3.1.2.

3.1.2 Eldre førere som kjører mye i situasjoner hvor eldre førere er overrepresentert i ulykker

Eldre førere som kjører mye i situasjoner hvor eldre førere er overrepresentert i ulykker kan tenkes å være en annen målgruppe for egentester. Opplysninger om hvilke

situasjoner som medfører en spesiell risiko for eldre kan gis til alle eldre førere. Førere med en forhøyet risiko kan anbefales å unngå slike situasjoner. Andre førere kunne anbefales å vurdere sin egne prestasjonsevne spesielt i slike situasjoner. Dette kan hjelpe å oppdage framtidige endringer i prestasjonsevnen tidlig, og kan på den andre siden virke motiverende for førere som fortsatt er spreke.

Ulykkestyper hvor eldre førere er overrepresentert er bl.a. ulykker i tettbygde strøk, ved lav fart, venstresving, og ulykker hvor føreren ikke respekterte vikeplikten (Fildes, Pronk et al., 2000). Egentester kan dermed være mer relevante for eldre førere som bor i tettbygde strøk enn for eldre førere som bor på landsbygda. For eldre personer som bor på landet kan det være viktigere å opprettholde mobiliteten med bil siden det ofte ikke finnes alternative transportformer. I byer er det flere risikofaktorer for eldre førere, og det er som regel mye enklere å finne alternativ transport, f.eks. kollektivtransport, og det er ofte kortere gangavstand for å få utført de vanligste ærender.

3.1.3 Førere som føler seg utrygge i trafikken

Førere som føler seg utrygge i trafikken eller som opplever trafikken som risikofylt regnes som målgruppe for egentester, også hvis ulykkesrisikoen faktisk ikke er spesielt høy. Slike førere kan tenkes å være de som er mest motiverte til å ta en egentest. De kan også tenkes å redusere bilkjøringen mer enn nødvenig. En egentest kan gi anbefalinger om i hvilke situasjoner kjøring fortsatt er mulig uten å medføre høy risiko, noe som kan øke mobiliteten.

En stor gruppe eldre førere som ofte føler seg utrygge i trafikken og som ofte frivillig reduserer bilkjøringen eller slutter å kjøre bil er kvinner. Flere studier har vist at kvinner er overrepresentert blant førere som frivillig slutter å kjøre eller som reduserer

kjøremengden i høyere alder (Sirén et al., 2001; Sirén, 2005). Kvinner kan derfor være en egen målgruppe for egentester, spesielt for å hjelpe dem som vurderer å slutte å kjøre å opprettholde mobiliteten i størst mulig grad.

Også personer med to eller flere kroniske sykdommer slutter oftere å kjøre enn personer med ingen eller en kronisk sykdom (Chipman et al., 1998).

3.1.4 Familiemedlemmer og venner av eldre førere som har en forhøyet ulykkesrisiko

Familie og venner til eldre førere kan tenkes å være mer motivert til å vurdere den eldre føreres kjøreevne på en mest mulig objektiv måte enn den eldre føreren selv. Familie og venner kan også i noen tilfeller være lettere å nå med en egentest enn eldre førere. Dette gjelder spesielt for eldre førere som f.eks. har lite selvinnsikt, som ikke er villige til å endre kjørevanene, eller som ikke har tilgang til informasjon til internett.

Egentester som er utformet som spørreskjema eller som sjekkliste kan brukes av andre personer enn den eldre føreren selv, eller et spørreskjema / en sjekkliste kan lages i flere varianter, som egentest og som sjekkliste som andre personer kan bruke.

For å markedsføre en test blant familier / venner til eldre førere er det trolig nødvendig med kommunikasjon som ikke er målrettet kun mot eldre førere men mot et bredere publikum.

At det er mulig å påvirke førere med høy ulykkesrisiko gjennom andre personer har vist seg i evalueringsstudien av kampanjen ”Sei ifrå” (Amundsen et al., 1999, Ulleberg et al., 2004; Ulleberg & Christensen, 2007). ”Sei ifrå” har som målgruppe passasjerer som kjører med unge førere. Kampanjen oppmuntrer til å si ifra om usikker kjøring og, om nødvendig, avstå fra å sitte på.

3.1.5 Hvem vil ta en egentest og følge anbefalingene?

En egentest vil ha størst nytte for trafikksikkerheten hvis den brukes av dem som har størst ulykkesrisiko og som ellers ville fortsette å kjøre. En egentest kan gjøre

oppmerksom på problemer med bilkjøringen som føreren ikke hadde vært klar over, og kan motivere til å ta konsekvensene.

Førere som trolig ikke vil ha nytte av egentester er

 førere med sterke funksjonssvekkelser og dårlig selvinnsikt som burde redusere bilkjøring eller slutte å kjøre. Disese vil trolig ikke gi riktige svar på spørsmål (hvis egentesten er et spørreskjema), vil ikke ta resultatet alvorlig og vil heller ikke følge anbefalingene i en egentest. Selv om man kunne måle ”dårlig selvinnsikt” med en egentest virker det ikke sannsynlig at dette ville føre til bedre selvinnsikt.

 førere som tviler på sine kjøreevner, som ville gi riktige svar på spørsmål og som ville følge anbefalingene. Disse vil trolig uansett redusere bilkjøringen, muligens mer enn det strengt tatt hadde vært nødvendig. Disse førere vil trolig ha mest nytte av en egentest hvis de finner ut at de kunne kjøre mer enn de faktisk gjør.