Arbejdstilsynet i Danmark

Arbejdstilsynet er den danske myndigheten på arbeidsmiljøområdet, og er et direktorat (styrelse) under Beskæftigelsesministeriet. Beskæftigelses- ministeriet har det overordnede ansvaret for Arbejdstilsynet. Arbejdstil- synets misjon er: Arbejdstilsynet medvirker til et sikkert, sundt og ud- viklende arbejdsmiljø ved effektivt tilsyn, målrettet regulering og infor- mation (www.at.dk).

Bærekr@ftig arbeidsliv 119

5.4.1 Historikk

Det danske arbeidsmiljøapparatet ble bygget opp og utviklet i forbindelse med at arbeidsmiljøloven ble vedtatt på midten av 1970-tallet. I nær fortid var AT organisert under Arbejdsministeriet. Mot slutten av 1990-årene ble det utført evalueringer av arbeidstilsynet, noe som skapte betydelig debatt. I dansk arbeidstilsyn har det vært store endringer i organisering og arbeidsformer i de seneste årene. Tydelige programmer og definerte sats- ninger har imidlertid i stadig større grad preget ATs rammebetingelser. Handlingsprogrammet for et rent arbejdsmiljø år 2005

Arbejdsministerens handlingsprogram var en tiårig satsning som ble utar- beidet i samarbeid mellom partene i arbeidslivet i 1993 og igangsatt i 1996. I redegjørelsen fra det daværende Arbejdsministeriet het det at:

«Danmark har et højt arbejdsmiljøniveau i forhold til de fleste andre lande. Det skyldes en aktiv forebyggelsesindsats igennem mange år. Men med mere end 47.500 anmeldte ulykker og ca 15.000 anmeldte erhvervsbetingede lidel- ser i 1994 er arbejdsmiljøet ikke godt nok. Arbejdsmiljøet skal forbedres end- nu mere for at nå et niveau, vi kan være tilfredse med her i landet. Derfor har regjeringen udarbejdet et handlingsprogram for et rent arbejdsmiljø år 2005.»

Hovedvisjonen for dette programmet viste et ønske om et konkurranse- dyktig dansk arbeidsliv og bærekraftig utvikling:

«Alle danske virksomheder bør udgøre en sikker, sund og udviklende ramme for kreativitet, kvalitet og produktivitet som konkurrensemæssigt ud- gangspunkt for en bæredyktig udvikling med mennesket i sentrum.»

Grunnlaget for Arbejdstilsynet var arbeidsmiljøloven (med bekjentgjørel- ser). Oppgaver og innsats var prioritert ut fra Handlingsprogrammet for et rent arbejdsmiljø år 200531, som Folketinget tilsluttet seg i 1996, og Ar- bejdsministeriets supplerende handlingsplan fra 1999 (www.at.dk).

ATs 1996-program var emneorientert, og dette kan ha vært årsaken til at arbeidsgiverne trakk seg ut av samarbeidet. I stedet ble det en bransje- satsning, for eksempel «Ren Udvikling» i renholdsbransjen. Man var også interessert i å se på de mest belastende og de nest mest belastende jobbe-

31 _{Handlingsprogrammet ble utformet i samarbeid med arbeidslivets parter i Arbejdsmiljørå-}

120 Bærekr@ftig arbeidsliv

ne. Dette var en tilnærming som ble prøvd ut i Sverige tidligere. Det ble nedsatt et prioriteringsutvalg som i første omgang utpekte 18 emner, som så ble redusert til 4. I debatten var det tydelig at partene engasjerte seg sterkt overfor regjeringen.

Med regjeringsskifte kom endringer i Arbejdstilsynets organisatoriske rammebetingelser. Det daværende Arbejdsministerium fikk flere an- svarsområder og ble omdøpt til Beskæftigelsesministeriet. Dette var et ledd i en større organisatorisk utvikling av Beskæftigelsesministeriet, at Arbejdstilsynet overtok store deler av den direkte ministerbetjeningen. Utviklingen av policyområder ble likeledes flyttet fra departementet til Arbejdstilsynet.

5.4.2 Organisering og styring

Arbejdstilsynet er delt inn i seks sentra og et konsernledelsessekretariat:

Arbejdstilsynet inngikk i 2005 en fireårig resultatkontrakt med Beskæfti- gelsesministeriet hvor tilsynets mål for perioden er formulert. Hvert år ut- arbeides et plandokument med konkrete målsettinger med utgangspunkt i ovennevnte kontrakt (www.at.dk).

Arbejdstilsynet har et tett samarbeid med Arbejdsmiljøinstituttet (AMI) og Arbejdsmiljørådet (et partssammensatt råd). I det danske ar-

Bærekr@ftig arbeidsliv 121

beidsmiljøsystemet finnes også 11 bransjearbeidsmiljøråd som fokuserer på arbeidsmiljø og sikkerhet.

Mål for virksomheten

I Resultatkontrakt for Arbejdstilsynet 2005–2008 heter det at AT skal ar- beide ut fra tre strategiområder: effektivt tilsyn, økt selvforvaltning og strategisk arbeidsmiljøutvikling. Målene for disse tre områdene er:

• AT skal screene alle virksomheter med ansatte i perioden 2005–2011; dette skal sikre at virksomheter med de mest belastende arbeidsmiljø prioriteres for tilsyn, mens de uten store problemer ikke prioriteres. • AT skal, for å understøtte virksomhetenes arbeidsmiljøarbeid,

utarbeide informasjonsmateriell og utvikle løsninger som gir brukerne muligheter for elektronisk kommunikasjon med AT.

• AT skal overvåke og ha overblikk over dokumentasjon vedrørende arbeidsmiljøet i Danmark ved å samle kunnskap og iverksette mindre utredninger m.m.

5.4.3 Bærekraftig utvikling?

Omleggingene medførte en viss debatt om Arbejdstilsynets mandat i sam- funnet.

Det har vært arbeidet med bæredyktighet i AT blant annet i forlengel- sen av 1998 regjeringsutvalg/embetsmannsutvalg. I første omgang var imidlertid ikke arbeidslivs- og arbeidsmiljøproblemstillinger en del av dette arbeidet. Det var etablert ulike arbeidsgrupper som arbeidet med økonomiske insentiver for bæredyktig praksis, og særlig på graderte for- sikringsordninger. Oppfølgingen var begrenset til konsekvenser for det ytre miljø. Etter hvert så man spredte forsøk på å få med det bredere ar- beidsmiljøbegrepet. Det ble gjort forsøk på å lage arbeidsmiljøregnska- per, noe som viste seg å være vanskelig å få til i den enkelte virksomhet. Ulike former for arbeidsmiljømerking ble også diskutert, uten at dette i første omgang førte til noe konkret.

Et eksempel på vellykket satsning var et prosjekt rettet mot søppel- tømmerne; kildesortering og gjenvinning av søppel/avfall. Her fikk man gjennom lengre tid også midler til forskningsmessig oppfølging. Prosjek-

122 Bærekr@ftig arbeidsliv

tet ble avsluttet da miljødepartementet ikke lenger ønsket å finansiere det. Deretter ble oppmerksomheten rettet mot miljøgasser.

Samarbeidsrelasjonene på feltet ble i hovedsak formalisert gjennom et organ som kalles «Miljøkoordineringsutvalget».

Informanter i AT sier at det er en opplevd tretthet over å skulle foku- sere på negative sider ved arbeidslivet – i AT ønskes det å fokusere på det gode arbeidslivet. Arbejdstilsynet påpeker at en er kommet nærmere en myndighetsfilosofi, hvor man overordnet sett vurderer virksomheten ut fra om den behøver Arbejdstilsynets fysiske tilstedeværelse ved tilsyns- besøk for å sikre et godt arbeidsmiljø, eller om virksomhetene ikke har dette behovet for å ha et godt arbeidsmiljø.

Det gjøres intervensjonsstudier hvor flere prosesser foregår samtidig og endringene kommer hurtig. Man er opptatt av å få frem veldokumen- terte studier, epidemiologiske studier og vitenskapelig dokumentasjon.