Det jordiske hylsters hvile

7.6.1 Hjemmet som arena for utvikling av relasjoner

Gjennom vår studie fikk vi også innblikk i hvordan det å ha et sted å bo er en del av det som utgjør inngangsbilletten til arbeidslivet. Foruten den rent praktiske betydningen for hvile og restitusjon et stabilt bosted gir, hang verdien av eget bosted også sammen med at det ga et fundament for å utvikle og opprettholde nære relasjoner. Flere av informantene vi snak- ket med mente at deres familie- og vennskapsrelasjoner ble negativt pre- get av mangel på bosted. Som vi har vært inne på tidligere, så fungerte nære og gode relasjoner som bærebjelken for å delta i arbeidslivet. På spørsmål om hva som var bærekraft for metadonbrukerne, fikk vi til svar: – Bærekraft er å få betalt regningene sine og ha nøkkel. I sitatet frem- kommer sammenkoblingen mellom arbeid og bosted.

7.6.2 Når liten tue kan velte stort lass

Under vårt besøk på Fattighuset fikk vi høre om hvordan bosted og arbeid nært var knyttet sammen. Brukerne av huset hadde ofte en vanskelig bo og/eller jobbsituasjon. Noen bodde hos venner, noen på verksteder og andre i okkuperte leiligheter. Årsakene til at brukerne opplevde seg selv som fattige, var ulike. Noen var friske og i jobb, men var kommet i et økonomisk uføre på grunn av en ekstraordinær utgift en ikke maktet. Mange hadde ikke et personlig nettverk som kunne bistå økonomisk, og var heller ikke i en posisjon hvor de kunne søke økonomisk hjelp gjen- nom ordinære ordninger. Andre hadde konstant 1–2 000 kroner for lite hver måned, mens andre igjen ikke klarte å styre pengene sine og brukte for mye i forhold til det de hadde. Personlige nettverk kan være viktige for å stanse uheldige økonomiske spiraler. Statistikken viser at boligstan- darden er dårligere i de største tettstedene enn i spredtbygde strøk, og so- sialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere og fattige skiller seg ut med dårlige boforhold i Oslo og Akershus (Andersen og Løwe, her i SSB, Samfunnsspeilet nr. 4, 2004). En del unge voksne mottar økonomisk hjelp og støtte fra foreldre generelt og spesielt knyttet til en akuttsituasjon. Vi snakket med mennesker som ikke hadde slike støttende nettverk.

172 Bærekr@ftig arbeidsliv

«Men kan man ikke ta kontakt med et sosialkontor og få hjelp over kneika?», spurte vi. Vi fikk høre at flere av brukerne ikke hadde «bruker- kompetanse» i forhold til det offentlige hjelpeapparatet. Kanskje var det en utbetaling fra sosialkontoret som kom sent på grunn av administrative problemer, og slik kan snøballen begynne å rulle helt til personen blir sit- tende uten bolig. Vi fikk høre at det offentlige hjelpemiddelapparatet ofte arbeider tregt og at hjelpen kommer for sent. Årsakene til dette kan være uenighet mellom ulike offentlige instanser, eller at den det gjelder har havnet «mellom to stoler». Mange av brukerne av Fattighuset hadde også kroniske helseplager, enten av psykisk eller fysisk art. En del av brukerne var også rusmisbrukere.

7.6.3 Institusjoner som avlæringsarenaer

Mens man venter på tildeling av kommunal bolig, blir man gjerne henvist til hospitser eller andre midlertidige bo-løsninger. Vi fikk høre om hvor- dan det å bo på institusjon eller hospits over lengre tid kan avlære perso- nen selvstendig bo-evne.

En metadonbruker fortalte oss om en venn av ham som gjennom flere år hadde bodd på et hospits som også huset flere misbrukere, mens han ventet i køen for tildeling av kommunal bolig. Da dagen opprant hvor vennen sto øverst på boligtildelingslista, turte allikevel ikke vennen å flyt- te fra hospitset. Han våget ikke å bevege seg over til sin nye kommunale leilighet og stillheten der uten sine gamle venner vegg-i-vegg på hospit- set. Ved tildeling av kommunal bolig mistet vennen hospitsrommet, og som vår informant sa det: «Han la seg til å sove rundt i gangene, han har blitt et institusjonsmenneske. Han følte seg trygg der han var». Dette ek- semplet sier noe om tidens bærekraft i forhold til avlæring og læring, på godt og vondt.

7.6.4 Når bosted og arbeid er samme arena

Flere av kvinnene ved eldresenteret fortalte at de hadde tatt vare på egne foreldre samtidig som de ivaretok mann og barn. Det var gjerne den i søskenflokken som hadde best økonomi til å ta vare på de eldre, som måt- te gjøre det. Vi ble fortalt at i gamle dager var dette en naturlig ting å gjø- re, som hang sammen med at man den gang hadde større respekt for de

Bærekr@ftig arbeidsliv 173

eldre, enn det man har i dag. Men ordningen var likevel ikke uproblema- tisk: «Min mor som bodde hjemme hos oss hadde eget rom i huset og kunne trekke seg tilbake når hun ville, men jeg hadde ikke det og hvor enn jeg gikk så kom hun etter». Sitatet illustrerer bærekraften ved å ha et sted man kan trekke seg tilbake og være alene for å hente seg inn.

Egne erfaringer om hvordan tettheten ved å bo under samme tak kan virke destruktivt på relasjonen, samt tilgang til alternativer var hoved- grunnene til at ingen av kvinnene ville flytte hjem til sine barn hvis de ikke lenger klarte å bo i eget hjem. De trodde heller ikke at de ville fått tilbud om det. I tillegg hadde kvinnene utearbeidende barn, noe som gjor- de en slik ordning vanskelig rent praktisk. Kvinnene snakket også om muligheten for at de selv kan bli vanskelige å ha med å gjøre etter hvert. Kanskje er respekten for eldre erstattet med respekten for individet?