Bærekraft og omstilling

Det er tankevekkende at en ikke finner referanser til bærekraft i storverket «Det norske samfunn» (Kjølsrød & Frønes 2003); der analyseres oljeøko- nomien og den materielle rikdommen, den økende pluralitet og nye leve- vaner og hva som skjer med de gamle samfunnsinstitusjoner. Men en nærmere granskning av tekster viser at sentrale dimensjoner ved bære- dyktighet på arbeidslivsnivå drøftes – så som inkludering, utstøting, den aldrende befolkningen og seniorpolitikk og velferdsstatens familiepolitis- ke føringer. I offentlige utredninger som omhandler bistand til utviklings- land, er derimot bærekraft et sentralt begrep.

Hva finner internasjonale forskere som er opptatt av å ta bærekraft opp til belysning? Er denne forskningen overhodet gjort relevant for ar- beidslivet? For å nærme seg et svar på disse spørsmålene kan en gjen- nomgang av noen av de sentrale litteraturtilfangene gi en viss pekepinn15. Noen hovedtyper av bidrag som avspeiles i litteraturgjennomgangen: 1. Bransje-/næringsanalyser som favner for eksempel primærnæringer

som skogbruk, fiske og jordbruk; offentlig tjenesteyting,

15 _{Dette er ikke en fullverdig litteraturgransking, men begrenser seg til Bibsys-noteringer og}

60 Bærekr@ftig arbeidsliv

helsetjenester, skole, politi; boligselskaper, (ny) turisme, frivillige organisasjoner, kvinnebevegelse, religiøse organisasjoner. 2. Analyser av organisatorisk design, policy, ledelsesformer og

metodetilnærminger med betydning for en bærekraftig virksomhetsutvikling.

3. Enkelte artikler drøfter også verdien av, og mulighetene for, å inkludere et bærekraftsperspektiv i høyere utdanning.

Disse arbeidene argumenterer for synspunkter om at organisasjoner eller bransjer som setter seg som mål å fremme bærekraftig utvikling, vil kun- ne utvikle en ny og ofte nyskapende dynamikk internt. På den andre si- den, et stort antall av artiklene dreier seg om behov for å støtte målopp- nåelsen med godt forankrede organisasjonsutviklingstiltak, medvirkning mv. Enkelte bidrag understreker også betydningen av omgivelsenes nor- mer, verdier og akseptering av samfunnsansvar, «ren» produksjon mv.

2.2.1 Motkrefter slik de framstilles i litteraturen

En del artikler tar også opp forhold i markedet eller i samfunnet som motvirker at virksomheter adopterer arbeidsformer som antas å fremme bærekraft. For eksempel påpekes det i artikkelen «The corporate chal- lenges of sustainable development» (Bansal 2002) at amerikanske virk- somheter er tilbakeholdende i forhold til å ta i bruk det internasjonale mil- jøovervåkningsredskapet ISO 14001. En intervjuundersøkelse viste at virksomhetsledere begrunnet denne avvisningen med at kostnadene var for store til sammenligning med de egenutviklede systemer som overvå- ker miljøutviklingen. Bansals konklusjon var at den egentlige årsaken dels var mangler ved selve verktøyet, dels at bærekraftstenkningen må bli mer institusjonalisert i reguleringer, normer og tenkemåten i det ameri- kanske samfunn og næringsliv. Til det trengs en bedre oversettelse av de generelle prinsippene, medvirkningsmuligheter for ansatte mv.

I Canada der en praktiserer frivillig innberetning om bærekraftig prak- sis kan virksomhetene levere alt fra enkle beskrivelser til omfattende re- degjørelser for sosial og miljømessig utvikling (Nitkin & Brooks 1998).

Delmas (2002) anlegger et institusjonelt perspektiv i sitt forsøk på å forklare hvorfor et redskap som ISO 14001 hovedsakelig har fått en god spredning i Europa og Asia, men altså ikke i USA. Selve sertifiseringen

Bærekr@ftig arbeidsliv 61

innebærer en prosess som medfører gjennomsiktighet og innsyn for of- fentligheten. I Europa, hevder Delmas, er det et støttende klima for denne typen virksomhet, blant annet stiller myndighetene opp med teknisk assis- tanse for å veilede de som vil gjennomgå sertifisering, og myndighetene oppmuntrer virksomhetene til å engasjere seg i sertifiseringsprosessen.

Andre som Ramus (Ramus 2001) påpeker at erklærte miljømål ikke fører til noen aktiv oppfølging uten en linjeledelse som er aktivt støttende i forhold til disse målene. Flere artikler summerer opp erfaringer fra egne prosjekter og casestudier med å understreke at bærekraftig målforfølgen- de adferd i virksomheten eller bransjen avhenger av at en anlegger et or- ganisatorisk utviklingsperspektiv for å forankre målene. (Se f.eks Johnson & Baum 2001; Docherty, Fraser & Hardin 1999; de Ron 1998.)

Senge og Carstedt (Senge & Carstedt 2001) utvikler en radikal modell på bakgrunn av at de mener «de grunnleggende utviklingsmønstrene i den industrielle æra ikke er bærekraftige». Framtiden vil innebære en ny «en- vironmentalism driven by innovation, not regulation – radical new tech- nologies, processes and business models». Dette vil kreve en type syste- misk tenkning som er forenelig med de tre kjernekompetansene i lærende organisasjoner, og som vil dra nytte av bærekraftstenkning:

1. Systemisk tenkning innrettet mot den framtiden som er i emning. 2. Strategiske samtaler med investorer, kunder, leverandører og

konkurrenter for å utvikle tillit som er en nødvendig betingelse for å endre utdaterte mentale tenkemåter om forretningsmessig suksess. 3. Bærekraftstenkende organisasjoner må ta føringen i omskapingen av

de økonomiske, politiske og samfunnsmessige kreftene som hemmer bærekraftforenlige endringer.

Det er en nær kopling mellom denne litteraturen og den internasjonale debatten om bedriftenes samfunnsansvar. Enkelte vil hevde at begrepene bærekraft og samfunnsansvar er gjensidig utbyttbare. «The triple bottom line» ser på forholdet mellom sosiale, miljømessige og økonomiske mål i sammenheng. CSR skal ifølge Fet (Fet 2003) omfatte helse og sikkerhet på arbeidsplassen, miljøledelse/miljøbeskyttelse, finansielle prestasjoner, bedriftsetikk, personalledelse, tilpasning til endringer, lokalt samfunn, samfunnsengasjement, bedriftspartnere, leverandører og forbrukere, leve- randørrelasjoner, menneskerettigheter og ansattes rettigheter og globalt

62 Bærekr@ftig arbeidsliv

miljøansvar. For større virksomheter er CSR et mål som kan fremmes gjennom systematisk satsning og sikres ved utvikling av systemer der HMS og de øvrige forholdene (som er nevnt over) drives i organisasjo- nens prosesser. Mindre virksomheter må ta utgangspunkt i eget HMS- arbeid og det lokale engasjement, som det er tradisjon for at slike virk- somheter oppebærer.

Bistand til virksomheter som arbeider internasjonalt til å utvikle en CSR-strategi er blitt et forretningsområde for virksomheter som norske «Veritas» (Røed-Larsen, Stoop & Funnemark 2005). (Se senere drøfting av bærekraftsaktive bedrifter i de fem nordiske landene.)