Branner i andre land og effekten av et strengere regelverk

Denne delen av prosjektet har hatt som hensikt å beskrive effekter av strenge brannkrav på brannstatistikk i Storbritannia og USA. Det er også av interesse å undersøke brannstatistikken i Sverige. Det er gjort søk på internett, i publiseringsdatabaser samt søk i rapporter utgitt av NFPA (National Fire Protection Association) i USA etter informasjon om brannstatistikk. Det finnes også andre land som stiller strengere brannkrav til møbler, madrasser og/eller innredningstekstiler, men kartleggingen er begrenset til USA og Storbritannia, på grunn av tilgang til informasjon og rapporter.

3.4.1 Storbritannia

Storbritannia har det strengeste regelverket for brennbarhet til møbler og madrasser i Europa. Regelverket (the Furniture and Furnishings (Fire) (Safety) Regulations 1988 /47/ ble innført i 1988, med tillegg i 1989, 1993 og 2009. Det er derfor av interesse å undersøke hvilke erfaringer landet har hatt med dette regelverket. Regelverket skal sørge for at produktene kan motstå antennelseskilder fra ulmende sigarett og fyrstikk til større antennelseskilder med åpen flamme. Ved test med de større antennelseskildene, vil også

motstandsevne mot brannspredning bli vurdert, i tillegg til kun motstand mot antennelse.

Rapporten A statistical report to investigate the effectiveness of the Furniture ans Furnishings (Fire) (Safety) Regulations 1988, ble utarbeidet i 2009 på oppdrag av Consumer and Competition Policy Directorate, BIS i Storbritannia /48/. Her gjengis resultatene fra en undersøkelse av hvilken effekt de strengere, britiske kravene til brannsikre møbler har hatt. Rapporten evaluerer fordelene med hver av de testene som angis i regelverket, spesielt fordelene ved test med tennkilde ”Crib 5”.

Man har sett på perioden 1981 til 2006, og blant annet sammenlignet branner i forbindelse med møbler og innredning med ”andre branner”. Det bør noteres at sengetøy (laken, dyner), tepper, gardiner og draperier ikke er inkludert i gruppen møbel/innredning. Før 1988 utgjorde branner som startet i møbel eller innredning en stor andel av dødsbrannene i bolig (”dwelling fires”), samtidig som disse utgjorde en relativt liten andel av alle boligbranner. Det vil si at branner som startet i møbler og interiør var farligere og mer dødelige enn andre branner. Etter 1997 har antallet møbel/interiørbranner gått ned, men de utgjør fortsatt en

uforholdsmessig stor andel av dødsbranner og skader ved boligbrann i Storbritannia /14/.

Den viktigste brannårsaken ved brann i møbler og madrasser, er røyking (”smokers' materials”), både før og etter at regelverket ble innført. Andre kategorier av brannårsaker er fyrstikker, lightere, andre typer åpen flamme, stearinlys, brennende papir samt øvrige antennelseskilder (for eksempel elektriske varmetepper). Antallet av disse andre kategoriene av antennelseskildene har gått opp siden regelverket ble innført. I tillegg har trender bidratt til at antall stoppete møbler i britiske hjem har økt i perioden.

For branner hvor røyking var brannårsaken, kunne man se at det var en mer markant nedgang i antall branner i møbler og innredning sammenlignet med andre branner. Samtidig var det en nedgang i antall røykere. Konklusjonen fra dette var at nedgangen i røyking bidro til en del av nedgangen i røyke-relaterte boligbranner, men at dette var ikke den eneste forklaringen.

Mellom 1980 og begynnelsen av 2000-tallet økte bruken av røykvarslere i Storbritannia. Analyser av statistikken kan tyde på at bruken av røykvarslere har bidratt til en nedgang i antallet dødsbranner, men at

PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1

45 av 105

den har hatt mye mindre effekt på dødsbranner i forbindelse med møbler- og innredningstekstiler enn for andre branner.

Ved undersøkelser av type skader, fremgår det at innføringen av strengere brannsikkerhetskrav ikke ser ut til å ha påvirket andelen døde på grunn av røykforgiftning spesielt. Det er like stor nedgang i andelen dødsfall på grunn av røykforgiftning som på grunn av brannskader.

Resultatene viste at det var en markert forskjell mellom nedgangen i det gjennomsnittlige antallet branner per år i forbindelse med stoppete møbler og madrasser (F&F) i periodene 1981-1985 til 2002-2007,

sammenlignet med tilsvarende tall for øvrige branner. Se Tabell 3-5.

Tabell 3-5 Sammenligning av brannstatistikken i Storbritannia mellom periodene 1981-1985 og 2002- 2007 (årlig gjennomsnitt for hver av de to periodene) /48/.

Branner i forbindelse med stoppete møbler og madrasser (F&F)

Øvrige branner

Antall branner -37 % -10 %

Antall døde -64 % - 44 %

Antall skadde -26 % + 75 %

Et antall casestudier ble også undersøkt i rapporten. 10 dødsbranner ble studert, og informasjonen var basert på detaljert innrapportering fra britisk brannvesen (Fatal Fire Investigation Reports), som gjøres i

forbindelse med alle dødsbranner. Det er ikke angitt hvordan de 10 brannene ble valgt ut. I 2 av de 10 tilfellene var barns lek med ild brannårsaken. I begge disse tilfellene var familiene sosialt belastet, og det var kjent at barna tidligere hadde lekt med ild og satt fyr på ting. I 7 av de andre tilfellene ble sofaer, lenestoler og en seng først antent. Det som personene som forårsaket disse brannene har til felles, er en grad av nedsatt reaksjons- og bevegelsesevne, enten grunnet sykdom og medikamenter, eller alkoholpåvirkning. Den vanligste antennelseskilden var sigaretter eller fyrstikker, men også noen med levende lys og en med tildekking av lampe. De fleste ofrene, enten de døde eller ikke, var røykforgiftet /48/.

3.4.2 USA

National Fire Protection Association (NFPA) gjennomførte en undersøkelse av boligbranner på grunnlag av den amerikanske brannstatistikken som baseres på National Fire Incident Reporting System (NFIRS). I perioden 2005 til 2009 begynte 7040 boligbranner (”home fires”) – det vil si 2 % av alle boligbranner - i USA i stoppete møbler. For 19 % av de omkomne i boligbranner i samme periode hadde brannen startet i stoppete møbler. Røyking er den vanligste årsaken til brann i stoppete møbler, selv om betraktelig færre branner forårsakes av røyking i dag enn tidligere. For over halvparten av dem som omkommer i brann som startet i stoppete møbler, var brannårsaken røyking. Andre årsaker til brann i stoppete møbler angis å være tilsiktet ildspåsettelse, åpen ild (levende lys, fyrstikker og lightere), lek med ild eller annen varmekilde, varmeapparater, elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr. Disse årsakene er betraktelig mindre vanlig enn røyking som brannårsak, og fordelingen mellom dem er ganske lik /49/.

Siden 1980 har antallet branner i stoppete møbler som forårsakes av røyking vært kraftig nedadgående. Branner med levende lys, fyrstikker og lightere som årsak var i 1980 betydelig lavere enn tilsvarende tall for røyking, men også her har det vært en betydelig nedgang. Forfatteren poengterer at det er vanskelig å vurdere effekten av forskjellige brannsikringstiltak. Nye materialer introduseres, brannsikkerheten til møbler kan forbedres, men gamle møbler finnes fortsatt i bygningene. Over tid slites materialer og egenskaper endres. Alle møblene, både nye og gamle, vil være representert i statistikken. Andre faktorer vil også påvirke, slik som bruk av røykvarslere, sprinkleranlegg, barnesikre lightere og selvslokkende sigaretter /49/.

PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1

46 av 105

Det er gjort en tilsvarende undersøkelse av branner som startet i madrass eller sengetøy. Mellom 2005 og 2009 startet 3 % av boligbrannene i USA i madrasser eller sengetøy. For 14 % av de omkomne i

boligbranner i samme periode hadde brannen startet madrasser eller sengetøy. Røyking er den vanligste brannårsaken, tett fulgt av lek med ild eller annen varmekilde. For røyking er personer over 55 år en risikogruppe, og barn under 5 år er sterkt representert når det gjelder branner som startet ved hjelp av fyrstikker og lightere. Utviklingen i antallet branner som startet i madrasser eller sengetøy har vært

nedadgående siden 1980. Før 1988 var røyking den vanligste brannårsaken fremfor åpen ild (fyrstikk, lighter og levende lys), deretter har åpen ild vært en vanligere antennelseskilde. Imidlertid er fortsatt røyking den vanligste brannårsaken når noen omkommer i brann som starter i madrasser og sengetøy /50, 51/.

3.4.3 Sverige

Rapporten Brandskydd och lös inredning – en vägledning ble utarbeidet i Sverige i 2009 med finansiering fra Brandforsk /52/. Hensikten med rapporten var å gi anbefalinger som leder til økt brannsikkerhet. Målgruppen for rapporten var i hovedsak personale i offentlige bygninger, i mindre grad beboere i private boliger.

Rapporten inneholder et avsnitt om brannstatistikk i Sverige i perioden 2005-2007, hvor man har sett på dokumenterte tilfeller der løs innredning har vært første antente objekt ved brann. Kategoriene for innredning var seng, sofa/lenestol, gardiner, samt annen løs innredning.

Konklusjoner fra analysen av statistikken er at:

 Røyking har bidratt til mange branner som startet i spesielt seng og sofa eller lenestol  Barns lek med ild er en annen vanlig brannårsak

 Levende lys er en risikofaktor spesielt i løpet av vintermånedene

 Den vanligste brannårsaken hvor løs innredning er startobjekt er ildspåsettelse

 Det er vanligst at brann i løs innredning oppstår i boliger, fulgt av institusjoner (sykehus, eldreboliger, psykiatri, rusmiddelmiljø, kriminalomsorg, etc.), og deretter skole

Rapporten belyser problemet med at myndighetene ikke stiller spesifikke brannkrav til løs innredning. Forfatterne setter brannkravene til innredning i relasjon til de kravene som stilles til byggevarer. For

byggevarer finnes det et system for klassifisering, godkjenning, merking og kontroll, noe som ikke er tilfellet for løs innredning. Dette betyr at det kan være vanskelig å finne informasjon og dokumentasjon for de branntekniske egenskapene til forskjellige produkter. Dette gjør prosessen vanskelig for så vel innkjøpere og brannrådgivere, som for myndigheter og deres markedskontroll.

Rapporten poengterer at det finnes tekniker for å konstruere løs innredning som oppfyller strenge brannkrav. Det gjøres ikke noen miljømessige vurderinger av dette.