3 Kartlegging av problemet med brann i møbler, madrasser og innredningstekstiler
3.5 Selvslokkende sigaretter og påvirkning på brannstatistikken
Siden 1. juli 2011 har en lov om "fire-safe" sigaretter vært gjeldende i hele USA /53/. Sigarettene kalles selvslokkende, siden de skal slokne når de ikke inhaleres. New York var i 2003 den første staten som innførte loven om selvslokkende sigaretter. Loven ble implementert i New York i løpet av 2004. I perioden 2006-2008, det vil si god tid etter implementeringen og overgangsperioden, hadde antallet døde i branner årsaket av røyking ("smoking materials") gått ned med 41 % sammenlignet med perioden 2000-2002, før loven ble innført.
Fra 17. november 2011 er det innført krav om selvslokkende sigaretter også i EU og EØS. I Finland ble kravet innført allerede 1. april 2010. I Norge vil det ikke være noen overgangsperiode, så fra 17. november 2011 har det ikke vært lovlig å selge eller importere sigaretter som ikke er i henhold til NS-EN 16156:2010 – Sigaretter – Vurdering av graden av antenning – Sikkerhetskrav /54/. Det er ikke tatt hensyn til de nye kravene til selvslokkende sigaretter i de europeiske branntestmetodene. Det ønsker derimot britiske
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
47 av 105
myndigheter å gjøre, og har varslet en utredning om mulige endringer i det britiske regelverket. En av grunnene til endring angis å være relevansen i sigarett som antennelseskilde, etter at den nye loven om selvslokkende sigaretter ble innført i EU /55/.
3.6 Sammendrag og diskusjon
Innredningsprodukter, og da spesielt møbler og madrasser, kan være komplekst oppbygget og sammensatt av mange forskjellige materialer. Det faktum at forskjellige materialer hver for seg og i kombinasjon bidrar til de branntekniske egenskapene til produktet, er viktig for tolkning av testresultater. Det er ikke en selvfølge at to materialer, som hver for seg viser gode resultater i branntest, også er brannteknisk gode i kombinasjon. Møbler og madrasser kan bidra vesentlig til stor varmeutvikling og røykutvikling ved en brann, og dette er grunnen til at det er så viktig å forhindre antennelse av disse produktene. Innredningstekstiler kan se ut til å representere en mindre risiko, ved at de brenner med langt lavere total varmeutvikling. En brennende gardin utgjør kanskje ikke en stor fare i seg selv, og vil kunne brenne fort og deretter slokne uten at brannen har spredt seg. Imidlertid kan en brennende gardin eller duk falle ned på et annet objekt, slik at brannen sprer seg til for eksempel en stoppet sofa. Da vil en sofa med kun motstandsevne mot sigarett være et svært uheldig valg.
Må gardiner og andre innredningstekstiler flammehemmes for at boligen skal være brannsikker? I private hjem kan det være nok med brannforebyggende virksomhet. Dette kan gjøres ved at man setter fokus på problemet, og for eksempel informerer om trygg plassering av levende lys, lærer barn om trygg lek etc. Det er ikke nødvendigvis et behov for å øke brannkravene til innredningstekstiler for å oppnå høyere
brannsikkerhet. I andre bruksområder, for eksempel psykiatriske institusjoner eller omsorgsboliger for eldre, kan det være viktigere å satse på innredningstekstiler med en gitt grad av brannsikkerhet. Dette kan være gjennom bevisst materialvalg (for eksempel å unngå bomull) eller ved å bruke flammehemmete tekstiler. Hvordan brannsikkerheten til sårbare grupper kan ivaretas, omhandles blant annet i NOU 2012:4 Trygg hjemme – Brannsikkerhet for utsatte grupper /56, 57, 58/. Det ville også vært en fordel hvis tilgjengeligheten til ekstra brannsikre innredningstekstiler var bedre på det private markedet, slik at den enkelte bruker kunne gjøre valget. Spesielt positivt ville dette være med tanke på at flere eldre bor lengre hjemme i sine egne boliger.
Tekstiler kan være komplekse og opptre svært forskjellig med hensyn til brannutvikling, avhengig av for eksempel fibertype og tekstilens konstruksjon. Materialvalg, med eller uten flammehemmere, vil derfor kunne ha stor betydning for de branntekniske egenskapene. Det vil derfor være utfordrende for personer uten fagkunnskap å vurdere materialvalg ut fra et brannteknisk perspektiv.
Sigaretter og åpen flamme (for eksempel fyrstikk og levende lys) er vanlige antennelseskilder for stoppete møbler og madrasser, og de europeiske testmetodene som finnes for møbler, madrasser og
innredningstekstiler, er basert på disse små tennkildene. Røyking ser også ut å være den farligste antennelseskilden, ofte i forbindelse med at involverte personer er alkoholpåvirket, med flest antall
omkomne. Forhåpentligvis vil nye regler med selvslokkende sigaretter gi utslag på brannstatistikken, og det vil være svært interessant å følge med på utviklingen på dette området i fremtiden. Det vil også være interessant å følge med på hva som vil skje innenfor de europeiske testmetodene, og om de vil følge utviklingen hvor sigaretter utgjør en mindre risiko samtidig som levende lys og elektrisk utstyr ser ut å bli viktigere.
Andre antennelseskilder kan være elektrisk utstyr, så som en tildekket lampe, feil i elektrisk varmeteppe, og varmeovn plassert for nært brennbart materiale. Det kan også tenkes at materialer oppå sengen (for eksempel tepper, dyner og puter) blir antent først. De vil da utgjøre en mye større branneksponering enn en sigarett eller fyrstikkflamme, og kan lede til et raskere brannforløp. Nyhetsartikler og brannvesenets rapportering viser også at uhell ved tildekking av lamper – fremfor alt barns lek, samt objekter som har falt ned eller blitt
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
48 av 105
plassert for å tørke på varmeovner og liknende – er viktige eksempler på brannårsaker, og som det kan være ønskelig at testmetoder skal kunne gjenspeile. Slike hendelser kan nok i stor grad forebygges ved
informasjon og opplæring om farer og risiko ved tildekking av elektrisk utstyr. For eksempel kan man ved brannforebyggende aktiviteter i barnehage og skoler også fokusere på trygg lek i forbindelse med lamper og elektrisk utstyr.
I noen bruksområder er risikoen for både uhell og forsettlig brann større en andre, spesielt gjelder dette i boliger for sårbare grupper, omsorgsboliger og institusjoner. Det vil i slike tilfeller være ekstra viktig å opprettholde et høyt brannsikkerhetsnivå, og det taler for at man bør innføre ulike forskriftskrav for ulike bruksområder ut fra en risikovurdering.
Kompleksiteten med forskjellige materialegenskaper og ulike typer av testmetoder og varierende
risikoområder understreker behovet for veiledning og informasjon slik at prosessen med å velge brannsikker innredning kan gjøres litt enklere. Det vil være avgjørende at myndighetene stiller spesifikke brannkrav til produktene.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1