4 Brannsikringstiltak for stoppete møbler, madrasser og innredningstekstil – metoder og effekter
4.3 Kartlegging av hvilke flammehemmende kjemikalier som brukes i Norge i dag
4.3.1 Lover, regler og systemer som påvirker eller kontrollerer bruken av flammehemmende
Det finnes flere systemer for både obligatorisk og frivillig registrering, deklarasjon eller sertifisering av kjemikalier. Noen av disse systemene er beskrevet her, siden de blir nevnt under litteraturstudien. Oversikten er ikke uttømmende.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
51 av 105
4.3.1.1 Lover og forskrifter
I dette avsnittet presenteres lover og forskrifter som regulerer krav til brannsikkerhet og bruken av kjemikalier i Norge.
Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-
forskriften)
REACH-forskriften gjennomfører REACH-forordningen (EF) nr. 1907/2006, samt endringsforordninger og EØS- rettsakter i tilknytning til REACH, og gir regler for klassifisering, merking, emballering og deklarering av farlige kjemikalier som produseres, importeres, eksporteres og/eller omsettes i Norge. Med farlige
kjemikalier menes kjemikalier med helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfarlige egenskaper /61/. REACH (Registration (registrering), Evaluation (vurdering), Authorisation (godkjenning) and Restriction (begrensning) of Chemical substances) er et europeisk kjemikalieregelverk under ECHA (European
Chemical Agency), som innebærer en felles registrering og regulering av nye og eksisterende stoffer. Målet med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø, og å fremme virksomheters
konkurranseevne og innovasjon. REACH innebærer at alle aktører i forsyningskjeden får mer grunnleggende informasjon om kjemiske stoffers miljø- og helsefare, og større ansvar for å håndtere kjemikalier på en sikker måte /62/.
Når et stoff skal registreres i REACH, må det vurderes hvordan stoffet skal klassifiseres i henhold til CLP- regelverket (se lengre ned i dette avsnittet). Klassifiseringen av et stoff beskriver stoffets iboende
fareegenskaper i forhold til helse og miljø. REACH bygger videre på denne farevurderingen, og inkluderer, hvis relevant, også eksponering, for å vurdere risiko. Om stoffet blir ansett som farlig, kan det bli satt opp på kandidatlisten for ”substance of very high concern" (SVHC), som forslag for inkludering i REACH
"authorisation list". Om stoffet utgjør en stor nok risiko, blir det inkludert og får en såkalt "sunset date", som sier at stoffet er forbudt å produsere, omsette eller bruke fra og med den gitte datoen, med mindre en spesiell godkjennelse blir gitt. REACH gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen, og Klif er ansvarlig nasjonal
myndighet i Norge. Det er flere ulike tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med REACH-forskriften, alt etter sine myndighetsområder, ref. REACH-forskriften § 6 /62/.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften)
Forskriften har som formål å fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen: arbeidsmiljø og sikkerhet
forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester
vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås.
§ 4 sier: "Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter." Videre vises det til § 5, hvor kravene til dokumentasjon vedrørende internkontroll er listet /63/.
Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
Produktkontrolloven stiller krav til at norske virksomheter skal vise aktsomhet, og ha kunnskap om de stoffene og produktene de produserer og importerer. Substitusjonsplikten sier at "virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i § 1 (helseskade eller miljøforstyrrelse) skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
52 av 105
Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe". Jfr. produktkontrolloven § 1 og 3 /64/.
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Avfallsforskriften har som formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall (Jfr. § 11-1.) /65/.
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsforskriften)
Denne forskriften har som formål å motvirke fare for forurensning fra ulike mulige utslippskilder til natur og miljø, og stiller krav til utslipp fra f.eks. avløpsvann, forbrenningsanlegg og ulike anlegg /66/.
Regulation on classification, labelling and packaging of substances and mixtures (CLP) /
Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals (GHS)
CLP er en forordning om klassifisering, merking og emballering av kjemiske stoffer og stoffblandinger, og er innført i Norge som forskrift om merking mv av farlige kjemikalier /67/. Målet med CLP er å innføre GHS (FNs Globalt Harmoniserte System for klassifisering, merking og emballering av kjemikalier) i EU/EØS, og å fremme internasjonal handel via standardiserte symboler og uttrykk på merkelapper, samt gjennom sikkerhetsdatablad. Ved å bruke internasjonalt avtalte klassifiseringskriterier og merkingselementer, er det forventet en økt global beskyttelse av menneske og miljø mot skadelige effekter av kjemikalier. Denne loven utfyller REACH-forordningen om registrering, evaluering, autorisasjon og begrensning av kjemikalier (se over) /68, 69, 70/.
4.3.1.2 Register og merkeordninger
Produktregistret
Produktregisteret driftes av Klima - og forurensningsdirektoratet (Klif). Den offentlige
produktinformasjonsbanken (
www.pib.no
) oppdateres hver 14. dag, og inneholder et utdrag fra den totale informasjonen i registeret. Selve produktregisteret oppdateres fortløpende av firmaene.Oeko-Tex
Oeko-Tex er en frivillig internasjonal sertifiseringsordning for tekstile råmaterialer, halvfabrikat og ferdige tekstile produkter. Produktene testes for stoffer som er helseskadelige, og disse inkluderer stoffer som er forbudt, regulert, kjent som skadelige for helse, samt stoffer som vurderes å kunne være helseskadelige /71/. Et slikt produkt blir godkjent mot ØkoTex® standard 100, og tilfredsstiller kravene til en bestemt
produktklasse. Produktklassene er delt i fire, og baserer seg på bruksområde, samt hvor stor kroppskontakt som oppnås. Jo større muligheten er for kontakt mot hud (og jo mer sensitiv huden er, som for eksempel barnehud), jo høyere er kravene. Under følger de ulike klassene og eksempler på produkter de kan omfatte /72/:
Klasse 1: Tekstil og tekstilleker til barn under 3 år, eksempelvis undertøy, sengetøy, myke leker. Klasse 2: Tekstiler, som ved bruken de er beregnet til, har store overflater i direkte kontakt med hud,
eksempelvis undertøy, skjorter, sengetøy.
Klasse 3: Tekstiler, som ved bruken de er beregnet til, ikke kommer i kontakt med huden eller kun i liten grad, eksempelvis jakke, frakk, mellomsjikt i tekstilmaterialer.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
53 av 105
Klasse 4: Dekorative innredningstekstiler, eksempelvis duker, gardiner, gulvtepper.
Svanemerket og EU-blomsten
Svanemerket er en felles nordisk frivillig miljømerkeordning med ulike nivåer av miljøkrav til forskjellige produkttyper. Hensikten er at de merkede produktene skal belaste miljøet mindre ved produksjon, bruk og avfall. Kravene skjerpes hvert 3. til 5. år. Blomsten er EU-statenes felles miljømerkeordning, og et
svanemerket produkt og et blomstenmerket produkt er likeverdig. Imidlertid dekker Svanemerket langt flere produktgrupper enn det Blomsten gjør /73/.
Figur 4-1 Svanemerket /74/ Figur 4-2 Blomstenmerket /75/
Svanemerket har 2 kriteriedokumenter som er relevante her: 1. Svanemerking av tekstiler, skinn og lær /76/
2. Svanemerking av møbler og innredninger /77/
Når det gjelder bruk av flammehemmere i tekstiler som skal svanemerkes, skal kriteriene i enten Kommisjonens beslutning 2002/371/EC eller 2009/567/EC følges /76/. For møbler og innredninger
spesifiseres det at svanemerkete produkter ikke skal inneholde tekstiler eller stoppmateriale med halogenerte flammehemmere. De skal heller ikke tilsettes nano-metaller, -mineraler, -karbonforbindelser, eller
fluorforbindelser. Stoppmateriale i møbler og madrasser skal ikke inneholde tilsetninger som er
fareklassifisert som miljøfarlig, meget giftig, giftig, kreftfremkallende, mutagen eller reproduksjonsskadelig i henhold til CLP-forordning 1272/2008 /77/.
Innenfor Blomsten finnes produktkategorien tremøbler, men ikke stoppete møbler. Det er satt opp kriterier for tekstilprodukter, madrasser og for tekstile gulvtepper. Kravene til bruk av flammehemmere i madrasser er de samme som for tekstiler, og kriteriene angis i Kommisjonsbeslutning 2009/567/EC, for tekstile produkter, se Vedlegg D /78/. I gruppen tekstilprodukter inngår innredningstekstiler, unntatt tekstile gulvtepper. For tekstile gulvtepper angis kriteriene for bruk av flammehemmere i Kommisjonsbeslutning 2009/967/EC /79/. For tekstile gulvtepper er kriteriene de samme, med unntak for et tillegg om at additive flammehemmere, som er fysisk og ikke kjemisk blandet inn i fiberpolymeren eller i ett belegg på teppet, ikke skal brukes1.
1 "Flame retardants which are only physically mixed into the polymer fibre or into a textile coating are excluded
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1