Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler

(1)

SINTEF NBL as Materialer og brann

2012-04-30

NBL A12106 - Åpen

Rapport

Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i

forbindelse med stoppete møbler,

madrasser og innredningstekstiler

Forfattere Karolina Storesund Sandra H. Steinbakk Anne Steen-Hansen

(2)

(3)

PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1

2 av 105

Sammendrag

Boligbranner er et stort problem i Norge, og en sterkt medvirkende faktor ved brann i bolig er møbler, madrasser og tekstiler. SINTEF NBL har tidligere behandlet problemstillingen i forbindelse med stoppete møbler og madrasser, og gitt anbefalinger om branntekniske krav til disse produktene.

Det har ikke vært tydelig hva en innstramming av regelverket for stoppete møbler, madrasser, og

innredningstekstiler vil kunne bety for bruken av flammehemmere, og dermed for helse og miljø. Hensikten med denne rapporten er å utrede dette, og prosjektet er utført på oppdrag av Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Aktiviteter

Studien er blitt gjennomført gjennom en rekke aktiviteter, blant annet:

1. Estimat av omsetningen av stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler (import samt produsert i Norge) på det norske markedet.

2. Beskrivelse av brannrisiko i tilknytning til forskjellige materialer, spesielt med hensyn til møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge, USA, Storbritannia og Sverige.

3. Beskrivelse og omfang av flammehemmere brukt i Norge, samt mulige alternative metoder for brannsikring av produktene.

4. Status for brannsikkerheten til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge i dag.

Konklusjoner

Branntekniske egenskaper og bruk av flammehemmere i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler er et komplekst område som det finnes store mengder informasjon om, og som det pågår forskning på. Ut fra de studier som er gjennomført i dette prosjektet, trekker vi følgende konklusjoner:

Ikke påvisbar sammenheng mellom brannkrav og effekter på helse og miljø

Den informasjonen som vi har fått tilgang til gir ikke grunnlag for å vurdere nivået av brannkrav til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler opp mot eventuelle negative effekter på helse og miljø, og det er lite sannsynlig at det er mulig å påvise slike sammenhenger i dag. Imidlertid har vi ikke funnet ny informasjon som tilsier at de foreslåtte brannkravene ikke kan gjennomføres på grunn av negative effekter på helse og miljø. I den forbindelse er det viktig å utforme branntekniske

dokumentasjonskrav på en slik måte at de ikke fremtvinger unødig bruk av flammehemmende kjemikalier. Det vil være gunstig om regelverket er fleksibelt, slik at brannsikkerheten kan bedres og utvikles på nye og innovative måter.

Behov for informasjon

Kunnskapsnivået om brannsikkerhet blant aktørene på markedet er variert. Det ser ut som at det i relativt liten grad stilles konkrete brannkrav til stoppede møbler bedre enn motstandsevne mot en ulmende sigarett. Det refereres gjerne til at "produktet oppfyller norske forskriftskrav", uten at dette utdypes videre. Dette gjelder både på privatmarkedet og kontraktsmarkedet. Det er ikke en selvfølge hvilke testmetoder som skal brukes for å dokumentere en høyere grad av brannsikkerhet.

Behov for retningslinjer om brannteknisk dokumentasjon

Uten et harmonisert europeisk system for branntesting og klassifisering av stoppete møbler, madrasser og tekstiler, er det en utfordring for alle aktører på markedet å vurdere hvordan produktene skal være testet, hva som er gode resultater, og hvordan man skal sammenligne forskjellige produkter. Det finnes et stort

(4)

3 av 105

antall branntekniske testmetoder, og for møbler blir for eksempel både europeiske (EN-metoder), britiske, amerikanske (California Technical Bulletin) og metoder for stoppete møbler til sjøs (IMO FTPC) brukt som brannteknisk dokumentasjon i Norge. Uansett på hvilket nivå Norge velger å legge forskriftskrav til løs innredning, er det viktig å komme med føringer til hvilke testmetoder som skal brukes, og hvordan de skal brukes (om enkeltkomponenter og/eller komplette møbler skal testes). Nye teknikker som kan gjøre produktene mer brannsikre (for eksempel med brannhindrende barrierematerialer), kan også gi

utfordringer med hensyn til hvordan branntekniske egenskaper for produktene skal testes. Det er behov for informasjon om hvilke metoder som skal brukes for brannteknisk dokumentasjon, og det er behov for veiledning og hjelp til å tolke denne dokumentasjonen.

Beskyttelse mot ulike tennkilder

Påbudet om selvslokkende sigaretter alene vil ikke løse problemet med brann i løs innredning. Våre undersøkelser viser at innredningen også må være beskyttet mot andre antennelseskilder enn ulmende sigarett. Trenden med økt bruk av levende lys vil for eksempel øke risikoen for antennelse ved

eksponering fra åpen flamme. Vi ser også at andre scenarier for brannstart, som for eksempel tildekking av glødepærer og varmeovner, ikke dekkes i særlig grad av kjente testmetoder.

I Norge har importen av elektriske varmetepper økt sterkt de senere årene. Slike produkter har påvirkning på både norsk og utenlands brannstatistikk, både i sammenheng med branner som starter på grunn av feil bruk av elektrisk utstyr, og i forbindelse med brannstart på grunn av elektrisk feil. Da elektriske

varmetepper gjerne brukes i tilknytning til både stoppete møbler og madrasser, er det viktig å gjøre bruken av dette produktet tryggere. Om det oppstår brann i et elektrisk varmeteppe, vil dette representere en tennkilde av betydelig størrelse som kan gi rask brannutvikling i madrassen teppet ligger på. Vi anbefaler derfor at omfang og egenskaper til elektriske varmetepper følges nøye, og at publikum gis god informasjon om hvordan teppene skal brukes på en trygg måte.

Mulige strategier for å regulere brannsikkerhetsnivået

Det finnes forskjellige alternativer for å regulere brannsikkerhetsnivået i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge:

 Ulike forskriftskrav for ulike bruksområder

 Ett forskriftskrav som gjelder for alle bruksområder  Frivillig ordning

Importen av stoppete møbler, madrasser og tekstiler har økt kraftig de siste årene, noe som gir grunn til å følge ekstra nøye med på importen med hensyn til både brannsikkerhet og bruk av flammehemmende kjemikalier.

(5)

4 av 105

Anbefalinger

Ulike forskriftskrav for ulike bruksområder

Ved å innføre ulike forskriftskrav for ulike bruksområder vil det være mulig å regulere brannsikkerheten etter antatt risikonivå. Dette mener vi vil gi best brannsikkerhet totalt sett, og anbefaler følgende sett med kriterier for stoppete møbler og madrasser:

Bruksområde Type møbel Antennelseskilde Kriterier

Offentlig tilgjengelig, lav risiko:

kontor, skole, barnehage, etc.

Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Fyrstikkflamme Ulmende sigarett Fyrstikkflamme  Motstand mot antennelse Offentlig tilgjengelig, middels risiko: helseinstitusjoner, restauranter, overnattingssteder, kino, teater etc

Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde  Motstand mot antennelse  Brannutvikling  Varmeavgivelse  Røykproduksjon Offentlig tilgjengelig, høy

risiko: psykiatriske institusjoner, fengsler Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde

 Motstand mot antennelse  Brannutvikling  Varmeavgivelse  Røykproduksjon Privat Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde  Motstand mot antennelse  Brannutvikling  Varmeavgivelse  Røykproduksjon Innredningstekstiler (dyner, puter, gardiner, duker etc.) bør generelt kunne motstå antennelse ved

eksponering fra mindre tennkilder, og ha lav flammespredning. For spesielle anvendelser, som for eksempel store forheng, draperier eller scenetepper, bør det stilles krav til mostand mot større tennkilder. I enkelte tilfeller kan det være relevant å stille samme krav til innredningstekstilen som veiledning til byggeforskriften stiller til overflatematerialer for øvrig.

Ett forskriftskrav for alle områder

Dersom myndighetene velger å regulere brannsikkerheten ved å angi ett krav for alle bruksområder, anbefaler vi å anvende de samme kriteriene som for privat bruk og for offentlig tilgjengelige områder med middels risiko. Dette er i prinsippet brannsikkerhetskrav på samme nivå som i Storbritannia.

Innredningstekstiler bør motstå antennelse ved eksponering fra mindre tennkilder, og ha lav flammespredning.

(6)

5 av 105

Frivillig ordning

For å oppnå bedre brannsikkerhet i tilknytning til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler enn i dag uten å endre vesentlig på forskriftskravene, er det nødvendig med informasjon både om brannsikkerhet generelt, og om dokumentasjon av brannegenskaper spesielt. Slik informasjon bør være målrettet mot ulike aktører, som private husholdninger og aktører innenfor kontraktsmarkedet. En merkeordning for produkter vil være et godt hjelpemiddel for å gi aktørene reelle valgmuligheter.

Merkeordning for produkter

Det bør tilstrebes å minimere bruken av flammehemmere i løs innredning. Dette krever imidlertid økt kompetanse hos aktørene, både med hensyn til bruk av flammehemmende kjemikalier, og med hensyn til betydningen av ulike branntekniske egenskaper. Gjennom produktutvikling kan det etter all sannsynlighet utvikles brannsikker innredning som også er helse- og miljøvennlig.

Vi anbefaler derfor at det tas i bruk en merkeordning for stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler, slik at det er tydelig for alle aktører hva som er brannteknisk sett gode produkter, og hva som er mindre gode produkter. Denne merkeordningen bør være obligatorisk, slik at aktørene både i salgsleddet og

innkjøpsleddet blir gjort bevisste på problemstillingen, og må ta stilling til ønsket brannsikkerhetsnivå til produktene. Brannsikkerhetsnivåene i en merkeordning for de forskjellige produktgruppene innenfor løs innredning bør deles inn som vist i tabellen nedenfor, der brannsikkerhetsnivå 1 er det strengeste:

Brannsikkerhetsnivå Madrasser Stoppete møbler Gardiner, forheng Sengetøy, dyner og puter

1

Test med større tennkilde (som krybbe 7 i BS 6807, eller propanbrenner i SS 876 00 10 ).

Test med større tennkilde (som krybbe 7 i BS 5802, eller

propanbrenner i SS 876 00 10 ).

Test med større tennkilde (som propanbrenner i NT Fire 043).

Ikke relevant.

2

Test med moderat tennkilde (som krybbe 5 i BS 6807).

Test med moderat tennkilde (som krybbe 5 i BS 5852).

Test med moderat tennkilde.

Ikke relevant.

3

Test med liten flamme (som i NS-EN 597-2).

Test med liten flamme (som i NS-EN 1021-2).

Test med liten flamme (som i NS-EN ISO 6940 og NS-EN ISO 6941).

Test med liten flamme (som i NS-EN ISO 12952-2).

4

Test med ulmende sigarett (som i NS-EN 597-1).

Test med ulmende sigarett (som i NS-EN 1021-1).

Ikke relevant. Test med ulmende sigarett (som i NS-EN 12952-1). Metodene i tabellen over vurderes som passende underlag for brannteknisk dokumentasjon, fordi de er relevante med hensyn til aktuelle scenarier for brannstart, og fordi de er anerkjente testmetoder i Europa. Det kan være aktuelt at slå sammen nivå 3 og 4 slik at de sammen danner et minimumsnivå.

Det anbefales også at det utvikles sett med kriterier for varmeutvikling og røykutvikling som kan anvendes ved testing av produkter eksponert for større tennkilder. En av metodene som er aktuell for både stoppete møbler og madrasser er NT Fire 032 – Upholstered furniture: Burning behaviour – Full scale test, mens den svenske standarden SS 8760010 kan brukes for dokumentasjon av brannegenskapene til madrasser.

(7)

6 av 105

Historikk

VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE

0.1 2012-03-30 Første versjon

1 2012-04-30 Korrigeringer og presiseringer etter kommentarer fra oppdragsgiver.

(8)

PROSJEKTNR / SAK NR 107522.02

7 av 105

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 2 1 Innledning ... 10 1.1 Bakgrunn... 10 1.2 Målsetning ... 10 1.3 Hypoteser ... 11 1.4 Forskningsmetoder ... 11 1.5 Definisjoner ... 12

2 Estimering av omfanget for årlig omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge ... 14

2.1 Litteraturstudie og statistikkinnhentning ... 14

2.1.1 Metodebeskrivelse og begrensninger ... 14

2.1.2 Omfang av produkter på det norske markedet ... 15

2.3 Sammendrag og diskusjon ... 24

3 Kartlegging av problemet med brann i møbler, madrasser og innredningstekstiler ... 26

3.1 Metodebeskrivelse og begrensninger ... 26

3.2 Beskrivelse av materialer som brukes i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler og dess branntekniske egenskaper ... 26

3.2.1 Stoppete møbler og madrasser ... 26

3.2.2 Innredningstekstiler ... 29

3.2.3 Fibertype og egenskaper ved brann ... 32

3.2.4 Tekstilens konstruksjon og egenskaper ved brann ... 34

3.3 Estimering av omfanget av branner i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge ... 34

3.3.1 Metodebeskrivelse og begrensninger ... 34

3.3.2 Den norske brannårsaksstatistikken ... 35

3.3.3 Beskrivelse av branner hvor møbler, madrasser og tekstiler har bidratt ... 42

3.4 Branner i andre land og effekten av et strengere regelverk ... 44

3.4.1 Storbritannia ... 44

3.4.2 USA ... 45

3.4.3 Sverige ... 46

3.5 Selvslokkende sigaretter og påvirkning på brannstatistikken ... 46

4 Brannsikringstiltak for stoppete møbler, madrasser og innredningstekstil – metoder og effekter ... 49

4.1 Introduksjon ... 49

4.3 Kartlegging av hvilke flammehemmende kjemikalier som brukes i Norge i dag ... 50

4.3.1 Lover, regler og systemer som påvirker eller kontrollerer bruken av flammehemmende kjemikalier i Norge ... 50

4.3.2 Flammehemmende kjemikalier og deres virkemåte ... 54

(9)

8 av 105

4.4 Mulige skadevirkninger for menneske og miljø av de flammehemmende kjemikaliene i bruk i

Norge. ... 60

4.4.1 Risiko i forbindelse med produksjon ... 60

4.4.2 Risiko i forbindelse med bruk av nevnte kjemikalier fra aktører ... 60

4.4.3 Risiko i forbindelse med avfallsbehandling og gjenvinning av produkter ... 61

4.4.4 Risiko for utslipp i forbindelse med brann ... 63

4.4.5 Mengder, omsetningstall og utslipp til natur ... 63

4.5 Kartlegging av hvilke brannsikkerhetskrav som stilles av forskjellige aktører i Norge ved anskaffelse ... 64

4.5.1 Offentlig tilgjengelig, lav risiko ... 64

4.5.2 Offentlig tilgjengelig, middels risiko ... 65

4.5.3 Offentlig tilgjengelig, høy risiko ... 66

4.5.4 Privat ... 66

4.6 Storbritannia og USA – miljøpåvirkning som følge av brannsikkerhetskrav ... 66

5 Alternative løsninger for brannsikring av produkter ... 70

5.1 Introduksjon ... 70

5.3 "Nye" flammehemmende kjemikalier og metoder for flammehemming ... 70

5.4 Bruk av brannbarrierer ... 71

5.5 Design og fysisk utforming ... 72

6 Branntekniske forsøk ... 73

6.1 Branntekniske forsøk av stoppete lenestoler ... 73

6.2 Branntekniske forsøk på madrasser ... 75

6.3 Branntekniske forsøk på gardiner ... 77

6.3.1 Etterbehandling av bomullsgardin med flammehemmer ... 77

6.3.2 Serie med forskjellige gardintyper ... 78

6.4 Branntekniske forsøk av dyner ... 82

6.4.1 Resultater ved test av dyner med tildekket og utildekket sigarett ... 84

6.4.2 Resultater ved test med liten flamme ... 87

6.4.3 Resultater ved test i henhold til ISO 5660 (konkalorimeter) ... 89

6.4.4 Vurdering av testresultatene for dynene ... 91

7 Overordnet diskusjon ... 93

7.1 Hva er brannrisikoen i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler? ... 93

7.2 Hvor stor er mengden av stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge?... 93

7.3 Vil økte brannkrav medføre risiko for helse og miljø? ... 93

7.4 Hvordan kan brannsikkerheten reguleres? ... 94

7.5 Er hypotesene bekreftet eller avkreftet? ... 98

7.6 Avsluttende kommentarer ... 99

(10)

9 av 105

BILAG/VEDLEGG A Solgt produksjon B Import

C Forenklede skjematiske oversikter over klassifisering av et utvalg av tekstile fibrer D Krav til flammehemmer i tekstile produkter i henhold til 2009/567/EC

(11)

10 av 105

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Boligbranner er et stort problem i Norge og en sterk medvirkende faktor ved brann i bolig er møbler, madrasser og tekstiler. SINTEF-rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? fra 2007 behandlet denne problemstillingen /1/. Prosjektet hadde som målsetning å gi svar på hvilke

branntekniske krav som bør stilles til møbler og madrasser, og hvilken effekt eventuelt strengere krav vil ha på brannsikkerheten. Økonomiske konsekvenser for produsenter og forbrukere, samt om strengere branntekniske krav vil medføre helse- eller miljømessige problemer ble også undersøkt.

En ny norsk produktsikkerhetsforskrift er under utarbeidelse, og en del av denne vil kunne stille

strengere branntekniske krav til møbler, madrasser og tekstiler enn dagens forskrifter. DSB har foreløpig basert et forslag til branntekniske krav på konklusjonene i SINTEF-rapporten fra 2007. I arbeidet med nye brannkrav har DSB hatt en dialog med møbel- og tekstilbransjen i Norge, og i den forbindelse har problemstillinger knyttet til bruk av flammehemmende kjemikalier for å oppnå høyere brannsikkerhet kommet opp.

Det er i dag ikke tydelig hvilke effekter skjerpete brannkrav kan medføre for helse og miljø som følge av mulig økt bruk av flammehemmere. Det er derfor et behov for å utrede mulige sammenhenger mellom de økte kravene til brannsikkerhet for møbler, madrasser og innredningstekstiler, og eventuelle negative effekter av økt bruk av flammehemmende kjemikalier.

Miljøverndepartementet publiserte nylig en offentlig utredning med tittelen NOU 2010:9, Et Norge uten miljøgifter – Hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot helse eller miljø kan stanses /2/. Denne utredningen viser til at det ikke er iverksatt tiltak for å stanse utslipp av fosfororganiske

flammehemmere (som blant annet brukes for å forhindre antennelse av tekstiler og plastmaterialer), og forekomst av, eksponering for, samt mulige skadevirkninger av fosfororganiske flammehemmere er lite undersøkt.

Målet for dette prosjektet er å vurdere hvilke brannkrav som bør stilles til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler både med hensyn til brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter. Resultatene fra prosjektet vil danne et grunnlag for myndigheten ved utforming av nye brannkrav i den nye

produktforskriften. SINTEF NBL vil så langt det er mulig komme med forslag til de idelle brannkrav som tar hensyn til både brannsikkerhet, helse og miljø.

1.2 Målsetning

Den overgripende målsetningen med prosjektet har vært å besvare spørsmålet Hvor strenge brannkrav kan stilles til stoppete møbler, madrasser og innredningtekstiler samtidig som helse- og miljøeffekter er akseptable?

(12)

11 av 105

1.3 Hypoteser

Innledningsvis ble følgende hypoteser formulert i prosjektet:

1. En konsekvensanalyse vil vise at det er mulig å innføre de anbefalte brannsikkerhetskravene i Norge uten at det vil medføre uakseptable konsekvenser for helse og miljø. Konsekvensanalysen kan baseres på følgende grunnlag:

a. Estimering av bruken av flammehemmere som en innføring av strengere

brannsikkerhetskrav for møbler, madrasser og innredningstekstiler kan resultere i. b. Beskrivelse av de flammehemmere som brukes i Norge i dag.

2. Det finnes alternative metoder for å oppnå de anbefalte brannsikkerhetskravene, og der det ikke er nødvendig å bruke store mengder kjemikalier.

1.4 Forskningsmetoder

Her presenteres en kort oversikt over forskningsmetodene som er benyttet for å løse de ulike

deloppgavene i prosjektet. Mer inngående informasjon om de forskjellige metodene er presentert under hvert kapittel.

Estimering av omfanget for årlig omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler.

Omfanget av årlig omsetning (produksjon og import) er hovedsakelig hentet fra Statistisk sentralbyrå sin statistikkdatabase på nettet.

Kartlegging av problemet med brann i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler

Det er blitt gjort en litteraturstudie for å beskrive de branntekniske egenskapene til forskjellige materialer og produkter. DSB sin brannårsaksstatistikk for perioden 1995-2009 er undersøkt, i tillegg til et søk i norske nyhetsartikler, for å danne et bilde av omfanget av, og kjennetegn for, branner i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler. Gjennom en litteraturstudie er utviklingen innenfor branner knyttet til stoppete møbler, madrasser og i noen grad innredningstekstiler undersøkt i landene USA, Storbritannia og Sverige.

Beskrivelse og kartlegging av brannsikringstiltak - metoder og effekter

Kontakt med produsenter og søk i Produktregistret for deklarerte kjemikalier har bidratt til å beskrive hvilke kjemikalier som er i bruk i norsk produksjon i dag. Sikkerhetsdatablader og annen litteratur på området er gjennomgått for å beskrive hvilke helsemessige konsekvenser de ulike flammehemmerne kan ha.

For å danne et bilde av dagens brannsikkerhetsnivå for ulike bruksområder, er forskjellige aktører innenfor både produksjon, salg og innkjøp blitt kontaktet direkte for å innhente informasjon. Det er også gjort søk i den offentlige utlysningsdatabasen Doffin, for å finne kravspesifikasjoner for ulike

anskaffelser.

Beskrivelse av alternative løsninger for brannsikring av produkter

Det var aktuelt å se på nye typer flammehemmende kjemikalier, brannhindrende barrierer og annen type brannsikker design. På grunnlag av en begrenset litteraturstudie er det gitt noen eksempler på nye kjemikalier og behandlinger som det forskes på, samt en beskrivelse av prinsippene rundt

barrierematerialer. Det finnes mer tilgjengelig informasjon på dette området enn det som er beskrevet her.

Branntester

Det er utført en rekke branntekniske laboratorieforsøk på forskjellige produkter; lenestoler, madrasser, dyner og gardiner. Hensikten med noen av forsøkene var å demonstrere de brannsikkerhetsmessige forskjellene mellom møbler og madrasser tiltenkt henholdsvis det norske og det britiske markedet. Test

(13)

12 av 105

av dyner ble gjort for å kartlegge hvilken status produktgruppen dyner har med hensyn til brannsikkerhetskrav, i forhold til motstandsevne mot glødende sigarett og mot liten flamme.

1.5 Definisjoner

I denne rapporten er det brukt en rekke forkortelser:

CLP Regulation on classification, labelling and packaging of substances and mixtures DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

ECHA European Chemical Agency

GHS Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals HBCDD heksabromsyklododekan

IMO International Maritime Organization Klif Klima- og forurensningsdirektoratet

PBT stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske PUR polyuretan

REACH

Registration (registrering), Evaluation (vurdering), Authorisation (godkjenning) and Restriction (begrensning) of Chemical substances

SVHC

substance of very high concern

TBBPA tetrabrombisfenol A

TCPP triklorpropylfosfat

TDI toluen diisocyanat

Det er tatt utgangspunkt i Utkast til forskrift om sikkerhet ved produkter (produktsikkerhetsforskriften) /3/ i dette prosjektet. § 32 i forskriftsutkastet definerer madrasser og stoppete møbler som følger:

Videre defineres tekstiler, i § 37 i samme utkast, som følger:

“Med tekstiler menes metervare eller ferdige produkter der utgangspunktet er vare laget av tekstilfibrer bundet sammen til tekstilstrukturer gjennom spinning, veving, strikking og/eller limstoffer, herunder blant annet bekledningsprodukter, gardiner og sengetrekk.”

”Med stopp menes ethvert materiale som produkt er fylt med.

Med madrass menes et stoppet produkt beregnet til å sove på. Overmadrasser og stoppede sengebunner defineres som madrasser.

Med stoppede møbler menes sittemøbler og kombinerte sitte- og liggemøbler som er stoppet og ment for innendørs og utendørs bruk. I tillegg menes også stoppede deler beregnet til å sette sammen til et møbel.

Bestemmelsene gjelder også for stoppede produkter beregnet for utendørs bruk. Følgende skal unntas fra brannkrav:

Brukte stoppede produkter.

Restaurering/omtrekking og annen tilvirkning av møbler i håndverksbedrift.

(14)

13 av 105

Forskriftsutkastet er under utarbeidelse, og disse definisjonene kan være noe endret. Etter det vi er kjent med, så vil dette ikke ha noen vesentlige konsekvenser for resultatene som presenteres i denne rapporten. Utover stoppete møbler og madrasser, omfatter prosjektet kun innredningstekstiler, og ikke

bekledningstekstiler. Grunnen til dette er at innredningstekstiler og bekledningstekstiler representerer to forskjellige fagområder når det gjelder branntekniske egenskaper. Det er til dels store forskjeller i anvendelse av tekstiler i bekledning og i innredning, noe som vil ha betydning for brannrisiko knyttet til tekstilene. Som materiale har de to gruppene imidlertid mange berøringspunkter og mye til felles, og det vil i noen sammenhenger være vanskelig å skille dem fra hverandre.

Standardiseringsarbeidet med hensyn til branntekniske egenskaper til tekstiler gjøres i CEN/TC 248/WG 24. Her er det utarbeidet harmoniserte standarder for de branntekniske egenskapene til

 Gardiner og draperier

 Materialer for markiser, store telt og relaterte produkter  Industritekstil og tekniske tekstiler

 Bekledningstekstil  Sengetøy

Den harmoniserte testmetoden for materialer for markiser, store telt og relaterte produkter er ment for industrielle og tekniske tekstiler som blant annet brukes i presenninger, store telt, markiser, og altså ikke i innredningstekstiler /4/.

Tekniske tekstiler defineres i Textile Terms and Definitions /5/ som (fritt oversatt) tekstile materialer som er produsert i første rekke for sine tekniske og funksjonelle egenskaper, heller enn for sine estetiske eller dekorative karakteristikker. Tekniske tekstiler kan for eksempel brukes innen landbruk, transport, medisinsk sektor, bygningsmaterialer, etc.

Industrielle tekstiler defineres i samme kilde som (fritt oversatt):

1. Tekstile materialer og produkter som skal brukes til andre formål enn bekledning, husholdning, møbler og gulvbelegg, og hvor tekstilen eller fiberen hovedsakelig (men ikke kun) er valgt på grunnlag av sine ytelser og egenskaper heller enn for sine estetiske eller dekorative egenskaper. 2. En kategori av tekniske tekstiler som skal brukes enten som en del av en industriprosess eller

som skal innarbeides i et ferdig produkt.

Forskjellen mellom tekniske tekstiler og industrielle tekstiler er altså ikke helt tydelig, og definisjonen av forskjellen vil variere i ulike deler av verden. I Europa beskriver ordet industriell tekstil mer en gruppe innenfor begrepet teknisk tekstil.

Definisjon på teknisk tekstil i henhold til NS-EN 14115:2002, avsnitt 3.1: Industrial and technical textiles: Any textile which can be used for industrial or technical purposes. The definition does not include textiles for general purposes such as curtains, drapes, protective clothing, upholstery or bedding /4/.

I Utkast til forskrift om sikkerhet ved produkter stilles det krav til produktgruppene gardiner og draperier, samt sengetøy, som alle kan defineres som ”innredningstekstiler”. I henhold til NS-EN ISO 12952-1:2010 Tekstiler, Vurdering av antenneligheten til sengetøy, Del 1:Antenningskilde:Ulmende sigarett, avsnitt 3.4, defineres sengetøy som alle objekter som en bruker plasserer på en madrass eller seng for å gi varme og komfort og av dekorative årsaker/6/. Eksempler på produkter er laken, pledd/teppe,

sengetepper, forheng, dyner, dynetrekk og madrassbeskyttelse.

I denne rapporten er en rekke testmetoder nevnt. De som omhandler stoppete møbler og madrasser er oversiktlig beskrevet i SINTEF-rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? fra 2007 /1/.

(15)

14 av 105

2 Estimering av omfanget for årlig omsetning av møbler, madrasser og

innredningstekstiler i Norge

2.1 Litteraturstudie og statistikkinnhentning

Hensikten med denne delen av prosjektet var å estimere omfanget av hvor mange produkter i det norske markedet som vil berøres ved innføring av nye brannkrav til stoppete møbler, madrasser og

innredningstekstiler.

2.1.1 Metodebeskrivelse og begrensninger

Siden disse produktgruppene består av produkter som er importerte og produkter som er produserte i Norge, ble følgende aktører kontaktet for å få et bilde av statistikken:

 Statistisk sentralbyrå (SSB)  Tollvesenet

 Norsk industri

Det er ikke gitt noen informasjon direkte fra Tollvesenet, men SSB sin statistikkdatabase gir detaljert importstatistikk. Norsk Industri, ved Møbelindustrien, har gitt oss sine tall, slik de var kjent våren 2010, og informerte om at disse er basert på tall fra SSB, se Tabell 2-1 og Tabell 2-2.

Det er også gjort søk på internett for å utdype informasjonen om omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge. Blant annet ble informasjon fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) undersøkt. Tallene på internettsidene til NHD er for en stor del basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, og blir derfor ikke spesielt omtalt her /7/.

2.1.1.1 Begrensninger i tilgjengelig statistikk

Siden det kan være aktuelt med forskjellige branntekniske krav avhengig av bruksområde og risikonivå, ville det ha vært ønskelig å skille mellom produkter for private hjem og for offentlig miljø (sykehus, hoteller, etc.). For å tilfredsstille forskjellige brannkrav kan det være aktuelt for produsenter å

differensiere bruken av flammehemmere (mengde og type). Det er ikke funnet tall som gjør det mulig å identifisere produksjons- eller importtall for forskjellig bruksområder eller risikonivåer.

Omsetningstallene for innenlands produksjon er her presentert i mengde. For stoppete møbler og

madrasser er mengden presentert i antall, og for tekstiler, sengetøy, etc. er enheten kg. Omsetningstall for massen (kg) av møbler er nødvendig for å gjennomføre en konsekvensanalyse for mulig økt bruk av flammehemmere. Dessverre er en stor del av tallene heller ikke publisert offentlig. Det kan for eksempel skyldes at dette er sensitiv informasjon, siden det kun er få produsenter innen den aktuelle gruppen. SSB vil da sannsynligvis ha tilgang til tallene, men vil ikke publisere dem offentlig. Tallene hvor dette er aktuelt vil i SSBs statistikk være registrert som ”-999 999”.

For importerte varer er de tilgjengelige tallene presentert i masse (kg), også møbler og madrasser. I noen tilfeller er også informasjon om antall tilgjengelig.

Tekstilene er oppdelt etter faktorer som fibertype, vevkonstruksjon, bearbeiding (bleket/ubleket,

mønstret, farget etc.). Ut fra den informasjonen er det ikke mulig å skille mellom innredningstekstiler og bekledningstekstiler. Det finnes også en tredje type tekstil; teknisk tekstil, som brukes for sine tekniske egenskaper heller enn av estetiske grunner. Det vil være naturlig at det brukes tekniske tekstiler i for eksempel møbler, men det ser ikke ut til å være mulig å skille ut tekstiler beregnet for en slik anvendelse fra tekniske tekstiler for andre bruksområder.

(16)

15 av 105

2.1.2 Omfang av produkter på det norske markedet

2.1.2.1 Definisjon av bransje og marked

Nærings- og handelsdepartementet deler de norske næringene opp i grupper. Møbler, tekstil og annen industri er en av disse. Denne næringen omfatter bedrifter som produserer møbler, tekstiler,

sportsartikler, konfeksjon, som driver håndverksmessig produksjon, og som driver med gjenvinning av metallholdig avfall. De fleste møbelprodusentene er små eller mellomstore bedrifter, og et stort antall av dem holder til på Sunnmøre /7/.

I følge bransjeforeningen Norsk møbel- og interiørindustri (del av Norsk Industri), sysselsetter møbelindustrien i Norge omlag 8 000 personer. Dette omfatter da ikke bare produksjon av stoppete møbler, men også andre typer produkter, for eksempel kjøkkeninnredninger, hagemøbler, kontorbord etc. Møbelproduksjonen omsatte i 2010 for ca. 10 milliarder kroner, og produkter (både møbler og interiør) for 4-5 milliarder kroner gikk til eksport. Norsk møbel- og interiørindustri består av ca. 500 bedrifter til sammen /8/. Omtrent 40 % av omsetningen på det norske møbel- og interiørmarkedet er fra produksjon i Norge /9/.

Kles- og tekstilindustrien i Norge er en mindre næring, og består av noen store og mange små bedrifter. Foruten møbelstoffer, leverer de produkter som klær, sko, sportsutstyr, presenninger, strikkegarn og fiskeredskaper /7/.

Teko Bransjeforening, som inngår i Norsk Industri, har 110 medlemsbedrifter med ca. 3 300 ansatte. Ut over interiør- og hjemmetekstiler representerer de blant annet også bransjene garn og vevnader, klær, trikotasje, sportsutstyr, sko og reiseeffekter, fiskeredskaper og tauverk, samt tekniske tekstiler /10/. Det er kun en håndfull produsenter av innredningstekstiler igjen i Norge, og det er ingen som produserer tekniske tekstiler til bruk i innredning. Det meste av innredningstekstiler i Norge er import /11/.

2.1.2.2 Omsetningstall fra Norsk industri

Omsetningstallene for møbler fra Norsk Industri (NI) for 2010 baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå, og er vist i Tabell 2-1. Produktene omfatter alle typer møbler, madrasser, kjøkken,

innredninger og møbeldeler. Verdiene er i norske kroner, og er henholdsvis priser fra fabrikk for norsk produksjon og importpriser. Det er altså ikke sisteleddsomsetning (til forbruker eller for eksempel til offentlig etat) /9/.Tabell 2-1 viser at norsk produksjon utgjør 42 % av omsetningen av møbelsalget i Norge, og at importerte møbler utgjør 58 %.

Tabell 2-1 Omsetningstall for alle typer møbler, fordeling mellom norsk produksjon og import. Tabell fra Norsk Industri (NI) /9/.

Kilde Millioner kr

Norsk produksjon NI anslag 2010 10 000

Av dette eksport SSB 2010 -2 789

Import SSB 2010 9 878

SUM omsetning i Norge i 2010 17 089

Det finnes ikke offisielle tall for hvor stor del som går til privat bruk og hvor stor del som går til offentlig bruk. Norsk Industri anslår at fordelingen er ca. 60 % til privat marked, og 40 % til kontraktsmarkedet. De viktigste importlandene, med importsummer i millioner kr, er vist i Tabell 2-2.

(17)

16 av 105

Tabell 2-2 De landene som Norge importerte flest møbler fra i 2009 og 2010, med importsummer i millioner kr /9/

Import fra 2009 2010 Endring Andel av tot.

importsummer i 2010 Sverige 2 788 2 887 3,6 % 29,2 % Danmark 1 805 1 742 -3,5 % 17,6 % Kina 1 094 1 298 18,6 % 13,1 % Polen 791 859 8,6 % 8,7 % Litauen 581 608 4,6 % 6,2 % Italia 472 442 -6,4 4,5 Tyskland 447 422 -5,6 % 4,3 % Estland 110 116 5,5 % 1,2 % Finland 111 97 -12,6 % 1,0 % Nederland 102 92 -9,8 % 0,9 % Øvrige land 1286 1315 2,3 % 13,3 % Totalt 9 857 9 878 3,0 % 100 %

2.1.2.3 Omsetningstall fra Statistisk sentralbyrå

Statistikk fra SSB sine nettsider presenteres nedenfor. Noen av produktgruppene vil ha begrenset relevans til brennbarhet i stoppete møbler, madrasser og tekstiler. Grunnen til det er at gruppen for eksempel kan bestå av varer som kan brukes til både interiør og klær. De er tatt med likevel for å illustrere tilgjengeligheten til detaljene i statistikken /12/.

Solgt produksjon av varer for store foretak

For SSBs produksjonsstatistikk samles det årlig inn opplysninger fra foretak som representerer minst 90 % av produksjonen i Norge som helhet. Foretakene som er med i statistikken representerer industri og bergverksdrift, men ikke produksjon knyttet til olje- og gassutvinning. Industriene deles inn i forskjellige næringsgrupper, og utvalget blir basert på cut-off-utvalg, der alle foretak med minst én bedrift med minst 20 sysselsatte blir tatt med. For noen næringer er cut-off-utvalget lavere. For følgende næringer, med relevans for prosjektet, er cut-off-grensen 10 sysselsatte /13/:

13.300 Etterbehandling av tekstiler 13.910 Produksjon av stoffer av trikotasje 13.921 Produksjon av utstyrsvarer

13.929 Produksjon av andre tekstilvarer, unntatt klær 13.990 Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet sted

For svært mange av disse produktgruppene var det ingen statistikk tilgjengelig, enten fordi tallene ikke kan offentliggjøres, eller fordi statistikken er mangelfull. Dette gjaldt produktgruppene vevnader, tepper og pledd, sengetøy og tekstilprodukter som metervare. Disse er likevel presentert i tabeller som vist i Vedlegg A. Tabellene i Vedlegg A har vi delt opp etter innredningstekstiler, stoppete møbler og madrasser.

I tabellene brukes begrepet PRODCOM-koder. PRODCOM er EUs system for produksjonsstatistikk, og omhandler solgt produksjon. PRODCOM er basert på NACE rev. 2, som er EUs statistiske kontor, Eurostat, sin næringsklassifisering. Det er en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. Den norske versjonen av NACE rev. 2 kalles SN 2007. SN 2007 erstattet SN 2002 fra og med januar 2009 /13, 14, 15/.

(18)

17 av 105

Produktgruppene som er inkludert i undersøkelsen har vi valgt ut ved å gå gjennom listene med PRODCOM-koder og deres titler.

Vi har forenklet statistikktabellene kraftig, og har brukt et utvalgskriterium hvor raden med data må ha tall (for en av statistikkvariablene mengde eller verdi) fra minimum 3 år. I noen tilfeller har vi også gjort en gruppering av produkter. For eksempel består gruppen Stoppete møbler - Solgt produksjon av

 "stoppete svingstoler med høyderegulering, med ryggstøtte og trinser eller skliknotter"  "stoppete sittemøbler med metallramme, unntatt sovesofaer"

 "stoppete sittemøbler med treramme, unntatt sovesofaer"

 sittemøbler som ikke er nevnt ellers, unntatt til medisinsk- og dentalbruk eller frisørstoler

Gruppen madrasser - solgt produksjon består av "madrasser med skumplast, med eller uten trekk" og "madrasser med fjærer". Herunder er stoppete sittemøbler og madrasser presentert i grafisk i Figur 2-1 og Figur 2-2. Det er så stor mangel i tilgjengelige data vedrørende de andre kategoriene innenfor

innredningstekstil, at de ikke er presentert her, men et mer detaljert resultat av statstikkundersøkelsen av solgt norsk produksjon er presentert i Vedlegg A. Også eksportert norsk produksjon vil inngå de

presenterte tallene.

Figur 2-1 Solgt produksjon av stoppete sittemøbler (antall) i perioden 2002-2009.

For stoppete sittemøbler er ikke alle tall publisert eller offentliggjort. Dette gjør at det er vanskelig å si om den presenterte figuren viser en utvikling som er i samsvar med virkeligheten.

0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 1 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall [stk] År

Stoppede sittemøbler

(19)

18 av 105

Figur 2-2 Solgt produksjon av madrasser (antall) i perioden 2002-2009.

2.1.2.4 Importtall fra SSB

Importtalene for varehandelen til Norge er svært detaljerte. Derfor inneholder grafene nedenfor oppsummeringer av forskjellige produktgrupper. En beskrivelse av hva som inngår i grafene nedenfor fremgår av Tabell 2-3. En mer detaljert beskrivelse av produktgruppene som er inkludert følger i Vedlegg B. Der finnes også tall for produkter som ikke er presentert i dette avsnittet, f eks "vevnader", broderi, trikotasje, etc. Importtallene er presentert i kg i Figur 2-3 til Figur 2-11 (unntatt Figur 2-9), siden antall importerte enheter ikke var tilgjengelig i statistikkdatabasen.

Tabell 2-3 Beskrivelse av hva som inngår i Figur 2-3 til Figur 2-11.

Gruppenavn Inkluderte produktgrupper

Stoppete møbler Stoppete benker, sofaer, lenestoler, sittemøbler som kan omgjøres til senger

Madrasser Skumgummi, skumplast og andre materialer, med

eller uten trekk

Puter Hodeputer, møbelputer og lignende

Sengetøy "Sengelinnet" og sengetepper

Gardiner og rullgardiner Bomull og kunstfiber, vevet eller trikotasje Tepper (unntatt elektrisk oppvarmete) Tepper og pledd, naturfiber og kunstfiber Elektrisk oppvarmete tepper Elektrisk oppvarmete tepper

Gulvtepper Gulvtepper og gulvbelegg av både naturfiber og

kunstfiber

Andre boligtekstiler Dekketøy, bade- og kjøkkenhåndklær, boligtekstiler som ikke er sengeutstyr, dekketøy, gardiner etc.

0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall [stk] År

Madrasser

(20)

19 av 105

Figur 2-3 Importerte stoppete møbler (kg) i perioden 2002-2010.

Figur 2-4 Importerte madrasser (kg) i perioden 2002-2010.

0 5 000 000 10 000 000 15 000 000 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg)

Importerte stoppete møbler

0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg) År

Importerte madrasser

(21)

20 av 105

Figur 2-5 Importerte puter (kg) i perioden 2002-2010.

Figur 2-6 Importert sengetøy (kg) i perioden 2002-2010.

0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg) År

Importerte puter

0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg) År

Importert sengetøy

(22)

21 av 105

Figur 2-7 Importerte gardiner og rullgardiner (kg) i perioden 2002-2010.

Figur 2-8 Importerte tepper (kg) i perioden 2002-2010.

0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg) År

Importerte gardiner og rullgardiner

0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg) År

Importerte tepper (unntatt elektrisk

oppvarmete)

(23)

22 av 105

Figur 2-9 Antall importerte elektrisk oppvarmete tepper i perioden 2002-2010.

Figur 2-10 Importerte gulvtepper (kg) i perioden 2002-2010.

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (stk) År

Antall importerte elektrisk oppvarmete

tepper

0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg) År

Importerte gulvtepper

(24)

23 av 105

Figur 2-11 Importerte boligtekstiler (kg) i perioden 2002-2010.

0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (kg) År

(25)

24 av 105

2.3 Sammendrag og diskusjon

Statistikkgrunnlaget

Vi har forsøkt å estimere omfanget av årlig omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge på grunnlag av tall for import og solgt produksjon fra Statistisk sentralbyrå. Disse tallene varierer noe med hensyn til rapporterte enheter (m2_{, kg, antall), og hvor detaljert de ulike produktene er definert.}

Dette kan bety at produktgrupper som ligger utenfor rammene for dette prosjektet også er regnet med i statistikken, uten at vi kan identifisere dette i våre beregninger. Dermed kan våre anslag være høyere enn den reelle omsetningen for møbler, madrasser og innredningstekstiler.

Det er også begrensninger i hvilke tall som publiseres, blant annet på grunn av få aktører innenfor det spesifikke segmentet. Dette har ført til at det nødvendige tallgrunnlaget ikke har vært tilgjengelig for å gjennomføre den ønskete helse- og miljømessige konsekvensanalysen.

Imidlertid kan statistikkgrunnlaget gi en god indikasjon på hvordan produksjon og import har utviklet seg over tid. Siden omfanget av tilgjengelige data har variert noe fra år til år, kan det imidlertid være en relativt stor usikkerhet i de grafiske fremstillingene.

Omsetning av stoppete møbler og madrasser

Omsetningstallene er oppgitt i antall enheter for norsk produksjon, og i kilo for import. Dette gjør det vanskelig å fastslå en total mengde av produktene på markedet, men utviklingen i forholdet mellom produksjon og import kan estimeres.

 Norskproduserte stoppete møbler

Statistikken viser ingen klar utviklingstrend i antall omsatte stoppete møbler mellom 2002 og 2009. I snitt over perioden 2002 til 2009 ble det produsert om lag 730 000 stoppete sittemøbler i Norge.  Importerte stoppete møbler

Mengden importerte stoppete møbler har økt med nesten 73 % i perioden 2002-2010, fra om lag 23 600 tonn i 2002 til om lag 40 800 tonn i 2010.

 Norskproduserte madrasser

I perioden 2002-2004 ble det årlig produsert i gjennomsnitt om lag 750 000 madrasser. Fra 2004 til 2005 var det en markant nedgang, og gjennomsnittlig produksjon i perioden 2005-2009 var på omlag 530 000 madrasser, det vil si en nedgang på ca. 30 %.

 Importerte madrasser

Utviklingen i importerte madrasser viser samme trend som for stoppete møbler. Økningen var fra om lag 2 700 tonn i 2002 til 9 400 tonn i 2010, en økning på vel 250 %.

Omsetning av importerte innredningstekstiler

Importerte puter har gått opp med ca. 80 % i perioden 2002-2010, samtidig som mengden importerte gardiner og rullgardiner ble doblet. Andre typer boligtekstiler (dekketøy, håndklær etc.) har økt med omtrent 25 %. Det er interessant å merke seg den kraftige oppgangen i antall importerte elektrisk oppvarmete tepper, en økning på 150 % fra 2008 til 2010.

Det er tydelig at importen av møbler, madrasser og innredningstekstiler har økt sterkt i den undersøkte perioden. Den norske madrassproduksjonen har hatt en reduksjon på ca. 30 % i perioden 2002-2009, mens den norske produksjonen av stoppete møbler ikke viser like tydelige trender, men svinger rundt en gjennomsnittsverdi på om lag 730 000 enheter. Ut fra den kraftige økningen i mengde importerte produkter, er det rimelig å anta at den totale omsetningen på det norske markedet har økt. Vi har ikke grunnlag for å anta at økningen vil fortsette, men det er klart at det finnes betydelige mengder av møbler, madrasser og innredningstekstiler i norske bygninger. I følge en undersøkelse MMI gjorde for

møbelbransjen, kan man regne med at det går 13 år mellom hver gang forbrukerne skifter ut møblene sine /16/. Noen skifter sannsynligvis møbler oftere enn det også. Dersom det innføres strengere

(26)

25 av 105

brannkrav, er det på grunn av den store mengden produkter som er i omløp, viktig at det kontrolleres at det kun anvendes akseptable typer av flammehemmere eller alternative brannsikringsmetoder. På grunn av det store omfanget av import, er det spesielt viktig at det føres tilsyn med importerte produkter. Omsetningstall for solgte møbler i 2010 i Norge viser at fordelingen mellom import (importverdi) og norsk produksjon (salgsverdi fra fabrikk) er omtrent 60 % import og 40 % norskprodusert. At importen er så omfattende som den er, vil kunne ha stor betydning for hvordan brannsikkerheten til produktene ivaretas, mengder og typer av kjemikalier som brukes, samt kontrollen av disse parameterne.

Tall fra Norsk Industri viser at for eksempel land som Sverige og Kina er store eksportører til Norge. Muligens vil det være like enkelt å følge opp brannsikkerhetsnivå og bruk av flammehemmere i møbler importert fra Sverige som i møbler som er produsert i Norge. Grunnen til det er blant annet nærhet til produksjonen og likhet mellom regelverkene. Det vil være rimelig å anta at det vil være vanskeligere å følge opp møbler fra Kina på samme måte.

(27)

26 av 105

3 Kartlegging av problemet med brann i møbler, madrasser og innredningstekstiler

3.1 Metodebeskrivelse og begrensninger

Hvordan bidrar stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i brann?

Det er gjennomført en litteraturstudie for å beskrive forskjellige materialer som kan brukes i møbler, madrasser og innredningstekstiler, samt hvordan disse materialene oppfører seg i brann. I

litteraturstudien har vi gått gjennom vitenskapelige artikler og faglitteratur, og det er også gjennomført søk på internett. Vanlige standarder for testing av branntekniske egenskaper er omhandlet.

Hvor ofte skjer det?

For å estimere omfanget på antallet branner i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og

innredningstekstiler, er norsk brannstatistikk undersøkt. Undersøkelsen er basert på de anmerkningene som brannvesenet har gitt ved rapporteringen til DSB etter en utrykning, og er ment å gi en indikasjon på utviklingen i løpet av de 15 årene fra 1995 til 2009. Denne typen informasjon er imidlertid avhengig av at den som rapporterer er oppmerksom på problemstillingen, og datagrunnlaget har dermed sine klare begrensninger.

Hvordan skjer det?

En mer kvalitativ undersøkelse av DSB sin brannstatistikk er gjennomført for å danne et bilde av typiske årsaker ved brann i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler. Det er også gjort en

oppsummering av nyhetsklipp som omhandler brann i forbindelse med disse produktene. For nyhetsklippene vil det kunne være begrensninger med hensyn til hvor riktige de opplysningene som journalisten har fått tilgang til er, og også med hensyn til hvor mange av sakene som blir omtalt. Fungerer et strengere regelverk?

Storbritannia og USA (med staten California i spissen) har i flere år hatt strenge branntekniske krav til stoppete møbler, og også til andre innredningsprodukter. Vi har derfor gjennomført en litteraturstudie for å undersøke hvor effektive disse reglene har vært for brannsikkerheten. Også Sverige er tatt med i undersøkelsen, siden det der har vært fokus på problemet, selv om det ennå ikke har ført til regelverksendringer.

3.2 Beskrivelse av materialer som brukes i stoppete møbler, madrasser og

innredningstekstiler og dess branntekniske egenskaper

3.2.1 Stoppete møbler og madrasser

Bidraget fra møbler og madrasser til en brann er blitt inngående beskrevet i SINTEF-rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? fra 2007 /1/. Som nevnt i rapporten kan stoppete møbler og madrasser være svært ulike med hensyn til oppbygging og materialbruk. Et eksempel på oppbygging av en sofa ble presentert, se Figur 3-1.

(28)

27 av 105

Figur 3-1 Eksempel på oppbygging av et stoppet møbel. Figuren er hentet fra /17/ med detaljer oversatt i /1/.

Både møbler og madrasser kan være svært komplekse i oppbyggingen, og inneholde mange ulike materialer. Madrasser kan imidlertid ofte være oppbygget av litt færre ulike komponenter enn en sofa. Trekket til møbler eller madrasser vil være avgjørende for antenneligheten ved eksponering for en varmekilde. Trekkene kan bestå av mange forskjellige materialer i naturfiber, kunstfiber, lær og vinyl (møbeltrekk) etc. Se 0 for ytterligere informasjon om tekstiler. Mellom trekk og stopping kan det være et mellomsjikt; for eksempel en tekstil som beskytter stoppingen. Dette mellomsjiktet kan også ha stor betydning for antenneligheten til møbelet. Materialet her kan for eksempel være skum, fibermatte og gummi. Stoppingen kan bestå av skum (for eksempel polyuretanskum) eller fiber (natur- og kunstfiber), og i en tidlig fase i brannforløpet vil dette laget vil ha stor betydning for varme- og røykutviklingen. Rammer, armlener og avstivninger av sider og rygg i tre, metall eller plast, vil ofte ha betydning for den senere delen av brannforløpet. Materialvalget for disse komponentene vil kunne påvirke varigheten av brannforløpet heller enn varmeutviklingen, etter at stoppematerialet er oppbrent /1/.

I CEN/TC207 foregår det europeiske standardiseringsarbeidet for møbler. Her utarbeides standarder relatert til mange forskjellige egenskaper ved møbler. De publiserte, europeiske standardene som berører brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser, er gjengitt i Tabell 3-1.

(29)

28 av 105

Tabell 3-1 Publiserte europeiske standarder for branntekniske egenskaper til stoppete møbler og madrasser /18, 19/.

Produkter Standard Egenskap som testes

Madrasser, stoppete sengebunner og overmadrasser

NS-EN 597-1:1994 Møbler - Vurdering av antennelighet av madrasser og stoppete sengebunner - Del 1: Tennkilde: Ulmende sigarett

Antennelighet, sigarett

NS-EN 597-2:1994 Møbler - Vurdering av antennelighet av madrasser og stoppete sengebunner - Del 2: Tennkilde: Tilsvarende fyrstikkflamme

Antennelighet, fyrstikkflamme

Stoppete møbler NS-EN 1021-1:2006 (E)

Møbler - Vurdering av antennelighet for stoppete møbler - Del 1: Antenning fra ulmende sigarett

Antennelighet av

materialkombinasjoner brukt for stoppete møbler, ved tennkilde ulmende sigarett NS-EN

1021-2:2006 (E)

Møbler - Vurdering av antennelighet for stoppete møbler - Del 2: Antenning fra fyrstikkflamme eller

tilsvarende

Antennelighet av

materialkombinasjoner brukt for stoppete møbler, ved tennkilde fyrstikkflamme

I Forskrift om antennelighet av madrasser og stoppete møbler kreves det at stoppete møbler og madrasser må motstå antennelse av en ulmende sigarett /20/. SINTEF-rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? konkluderte blant annet med at dette kravet er for svakt. Grunnen er at motstand mot antennelse ved ulmende sigarett sier lite om antennelse ved eksponering for andre

tennkilder, og ingen ting om møblers og madrasser bidrag til brann etter antennelse. En ulmende sigarett blir spesielt farlig når den er tildekket, noe som lett kan skje i en seng eller sofa hvor man gjerne har dyner, puter og pledd som sigaretten kan falle ned mellom. Når sigaretten blir tildekket vil varmen kunne akkumuleres, og dermed lettere føre til antennelse. Både NS-EN 597-1:1994 og NS-EN 1021-1:2006 (E) beskriver testmetoder hvor sigaretten skal legges direkte på testobjektet, uten tildekking. Slik prøving vil ikke være dekkende for scenariet der en glødende sigarett havner innimellom isolerende tekstiler, noe som ikke er usannsynlig.

SINTEF-rapporten ga også anbefalinger om branntekniske kriterier til stoppete møbler og madrasser. Det ble foreslått ulike kriterier avhengig av bruksområder og brannrisiko. Tabell 3-2 gjengir disse

anbefalingene.

(30)

29 av 105

Tabell 3-2 SINTEF NBLs anbefalte branntekniske kriterier til stoppete møbler og madrasser avhengig av bruksområdet og brannrisikoen /1/.

Bruksområde Type møbel Antennelseskilde Kriterier

Offentlig tilgjengelig, lav risiko:

kontor, skole, barnehage, etc.

Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Fyrstikkflamme Ulmende sigarett Fyrstikkflamme  Motstand mot antennelse Offentlig tilgjengelig, middels risiko: helseinstitusjoner, restauranter, overnattingssteder, kino, teater etc.

Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde  Motstand mot antennelse  Brannutvikling  Varmeavgivelse  Røykproduksjon Offentlig tilgjengelig, høy

risiko: psykiatriske institusjoner, fengsler Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde

 Motstand mot antennelse  Brannutvikling  Varmeavgivelse  Røykproduksjon Privat Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde  Motstand mot antennelse  Brannutvikling  Varmeavgivelse  Røykproduksjon

3.2.2 Innredningstekstiler

Innredningstekstiler kalles på engelsk gjerne home textiles, og kan deles inn i bruksområdene setetrekk, vindustekstiler, sengetekstiler, veggtekstiler, baderomstekstiler, tilbehør, kjøkkentekstiler og

bordtekstiler. Produktgruppen kan blant annet inkludere gulvtepper, gardiner, putetrekk, servietter, håndklær, sengetepper, møbelstoffer, bordduker, sengetøy, laken, pledd, dusjdraperier, forklær og tapeter. Produktene brukes ikke bare i private hjem, men også på offentlige plasser som hotell, sykehus, institusjoner, restauranter etc. Naturfiber, som for eksempel bomull, ull og lin, har lenge vært den dominerende fibergruppen som tradisjonelt er blitt brukt til innredningstekstiler. I den senere tid er kunstfiber, for eksempel polyester, polyamid og akryl, og blandinger av disse med naturfibre blitt mer vanlig. Se også Vedlegg C for en skjematisk oversikt over klassifisering av forskjellige tekstile fibre. Det er også en utvikling mot mer funksjonelle fibre, som en effekt av utviklingen i bekledningstekstiler, samt en utvikling mot mer bærekraftige fibre, med en mer miljøvennlig produksjonskjede /21/.

Dyner og puter er sammensatte produkter som kommer inn under kategorien innredningstekstiler. De består enkelt sagt av et trekk og fyllmaterialer. Siden hensikten med en dyne er å gi varme, er fyllet løst og mer eller mindre voluminøst, avhengig av ønsket grad av isolasjon. En produktgruppe av dyner består av fyll av naturmaterialet dun, og en viss mengde fjær. En vanlig duntype er gåsedun, men andre

duntyper brukes også. Trekket består av tett vevet bomull, og er konstruert slik at dunet kan stoppes inn i kassetter eller kanaler. Bomull velges til trekket, fordi det er overlegent med hensyn til å skape en tett vev som stenger de små dunene og fjærene inne, men samtidig lar fukt og luft trenge gjennom. Dyner tilvirkes også med fyll av tekstile fibre. Den aller vanligste fibertypen er da polyester, men andre fibre kan også brukes, for eksempel ull og cellulosebaserte fibre. Disse fibrene kan kardes sammen til en vatt, som siden sys sammen med et trekk. Disse fyllfibrene er som regel større enn gåsedun, hvilket gir en større frihet i valg av fibertype i trekket. Det brukes fortsatt mye 100 % bomull, men det er også vanlig

(31)

30 av 105

med blandinger av bomull og polyester. Cellulosebaserte fibre er andre eksempler på materialer som kan brukes til trekket. Puter likner på mange måter dyner. Til putetrekkene brukes det stort sett de samme tekstilene som brukes til dynetrekk. Det brukes dun og tekstile fiber som fyll, men i tillegg også såkalt shape memory foam. Shape memory foam er en type polyuretanskum med relativt høy densitet. Trekket som brukes til disse putene er som regel en strikket, elastisk vare av for eksempel bomull og elastan. Det europeiske standardiseringsarbeidet relatert til de branntekniske egenskapene til tekstiler utføres i CEN/TC 248/WG 24. Her utarbeides det standarder for prøving av de branntekniske egenskapene til

 Gardiner og draperier

 Materialer for markiser, store telt og relaterte produkter  Industritekstiler og tekniske tekstiler

 Bekledningstekstiler  Sengetøy

Per definisjon vil det være gardiner og draperier, samt sengetøy, som vil være relevant for dette prosjektet, siden vi begrenser oss til kun å undersøke innredningstekstiler. De relevante europeiske standardene for disse produktene vil da være som beskrevet i Tabell 3-3. Alle disse er å betrakte som småskala-tester.

Tabell 3-3 Publiserte europeiske standarder for branntekniske egenskaper til innredningstekstiler /18, 19/.

Produkt: Opphengte tekstiler, bekledning, gardiner, draperier, etc.

Standard Tittel Kommentar

EN ISO 6940:2004

NS- EN ISO 6940:2004

Textile fabrics - Burning behaviour - Determination of ease of ignition of vertically oriented specimens (ISO 6940:2004)

Tekstilstoffer -

Forbrenningsegenskaper -

Bestemmelse av antennelighet med stående prøvelegemer (ISO

6940:2004) Bestemmelse av antennelighet. Flammehøyde 40 mm. Prøvestykker: 80 mm x 80 mm og evt. 200 mm x 80 mm. EN ISO 6941:2003 NS- EN ISO 6941:2003

Textile fabrics - Burning behaviour - Measurement of flame spread properties of vertically oriented specimens (ISO 6941:2003) Tekstilstoffer -

Forbrenningsegenskaper - Måling av flammespredning med stående prøvelegemer (ISO 6941:2003)

Flammespredningshastighet. Flammehøyde 40 mm.

(32)

31 av 105

Produkt: gardiner og draperier

EN ISO 1101:1995/A1:2005

NS- EN ISO

1101:1995/A1:2005

Textiles and textile products - Burning behaviour -

Curtains and drapes - Detailed procedure to determine the ignitability of vertically oriented specimens (small flame) Tekstiler og tekstilprodukter - Forbrenningsegenskaper - Gardiner og draperier - Detaljert

fremgangsmåte for å bestemme antenneligheten av vertikalt orienterte prøvelegemer (liten flamme)

Prosedyre for å bruke testmetoden EN ISO 6940.

Eksponeringstid 20 sekunder.

EN 1102:1995 NS-EN 1102:1996

Textiles and textile products - Burning behaviour - Curtains and drapes - Detailed procedure to determine the flame spread of vertically oriented specimens Tekstiler og tekstilprodukter - Forbrenningsegenskaper - Gardiner og draperier - Detaljert

fremgangsmåte for å bestemme flammespredning hos vertikalt orienterte prøvelegemer

Prosedyre for å bruke testmetoden EN ISO 6941, men: 10 sekunders

flammeeksponering.

Flammespredningshastighet, størrelse på skadet område, brennende

dråper/biter (ved antennelse av filterpapper plassert under prøvestykket)

EN 13772:2011

NS- EN 13772:2011

Textiles and textile products - Burning behaviour -

Curtains and drapes - Measurement of flame spread of

vertically oriented specimens with large ignition source1

Tekstiler og tekstilprodukter - Brannegenskaper - Gardiner og draperier - Måling av

flammespredning av vertikalt orienterte prøvelegemer med stor antennelseskilde

Prosedyre for å bruke testmetoden EN ISO 6941, men med stor

antennelseskilde. Først 30 sekunders eksponering med varmestråling, deretter 10 sekunders flamme- + eksponering med varmestråling. Eksponering med varmestråling under hele testen.

Flammespredningshastighet, størrelse på skadet område, brennende

dråper/biter (ved antennelse av filterpapper plassert under prøvestykket)

EN 13773:2003

NS-EN 13773:2003

Textiles and textile products - Burning behaviour - Curtains and drapes - Classification scheme Tekstiler og tekstilprodukter - Brannegenskaper - Gardiner og draperier - Klassifiseringsskjema

Klassifiseringsstandard.

1_{Flamme som i ISO 6941 og en varmestrålingskilde plassert 65 mm bak prøvestykket i tillegg.}

(33)

32 av 105

Produkt: Sengetøy, madrassbeskyttelse, underlag, beskyttelse for sengevæting, laken elektriske varmetepper, dyner og dynetrekk samt puter og putetrekk

EN ISO 12952-1:2010

NS- EN ISO 12952-1:2010

Textiles - Assessment of the ignitability of bedding items - Part 1: Ignition source: smouldering cigarette (ISO 12952-1:2010) Tekstiler - Vurdering av

antenneligheten til sengetøy - Del 1: Antenningskilde: ulmende sigarett (ISO 12952-1:2010)

Prøvestykker:

Produkter som normalt ikke brettes: 450 mm x 450 mm.

Produkter som normalt brettes: 450 mm x 1350 mm

Puter: Maks lengde 450 mm Dyner: 450 mm x 450 mm

EN ISO 12952-2:2010

NS- EN ISO 12952-2:2010

Textiles - Assessment of the ignitability of bedding items - Part 2: Ignition source: match-flame equivalent (ISO 12952-2:2010) Tekstiler - Vurdering av

antenneligheten til sengetøy - Del 2: Antenningskilde: fyrstikk eller tilsvarende (ISO 12952-2:2010)

Ulike materialers antennelighet og brennbarhet vil være avhengig av parametere som fibertype, vevnadens konstruksjon, og størrelse og intensitet på antennelseskilden.

3.2.3 Fibertype og egenskaper ved brann

Forbrenningen av en fiber kan deles opp i tre faser; oppvarming, dekomponering (pyrolyse) og antennelse.

Termoplastiske fibre (for eksempel polyester og polyamid) vil begynne å smelte ved smeltetemperaturen. Et termoplastisk materiale vil ved flammeeksponering (oppvarmingsfasen) krympe vekk fra

varmekilden, og deretter smelte. Siden det termoplastiske materialet krymper vekk fra varmekilden, kan prosessen stoppe opp slik at materialet ikke går til antennelse. Etter en antennelse er ofte den vertikale flammespredningen relativt langsom. Smeltet polymer renner nedover, og danner dråper som kan brenne. Naturfiber (for eksempel bomull og ull) reagerer annerledes siden de ikke smelter eller blir myke under oppvarmingsfasen. Ved pyrolyse av naturfiberen vil polymeren brytes ned slik at brennbare gasser frigjøres. Når de brennbare gassene blandes med oksygen, vil de kunne bli antent enten av en ekstern flamme eller antenne spontant på grunn av høy temperatur. I noen tilfeller dannes et kullag av kondenserte aromatiske forbindelser, et stoff som er stabilt under dekomponeringsfasen /22/.

Smeltetemperaturer, pyrolysetemperaturer og antennelsestemperaturer for noen utvalgte fibre er vist i Tabell 3-4.

(34)

PROSJEKTNR / SAK NR

107522.03

33 av 105

Tabell 3-4 Termiske egenskaper til et utvalg tekstile fibre som man kan forvente å finne i innredningstekstiler.

Fiber Branntekniske egenskaper /23, 24/ Smeltetemperatur

(°C) /17, 25/ Pyrolysetemperatur (°C) /17/ Antennelsestemperatur (°C) /17/ Naturfibrer

Bomull Forkuller og kan ettergløde - 285-300 250-260

Ull Inneholder nitrogen og produserer derfor HCN (blåsyre) ved brann. Mindre antennelig enn cellulosebaserte fibrer.

- 130-300 570-600

Kunstfiber-termoplastiske

Polyester Termoplastisk materiale som krymper vekk fra varmekilde og smelter. Ved brann er ofte den vertikale flammespredningen relativt langsom. Smeltet polymer renner nedover, slik at flammen blir spredt sidelengs og vertikalt og danner dråper som kan være brennende.

252-292 285-305 390-508

Polyamid (nylon)

Inneholder nitrogen, og produserer derfor HCN (blåsyre) ved brann.

Termoplastisk materiale som krymper vekk fra varmekilden og smelter. Ved brann er ofte den vertikale flammespredningen relativt langsom. Smeltet polymer renner nedover slik at flammen blir spredt sidelengs og vertikalt, og danner dråper som kan være brennende.

216-260 300-400 390-510

Kunstfiber-forkullende

Akryl Forkuller, svulmer opp ved varmeeksponering, inneholder nitrogen og produserer derfor HCN (blåsyre) ved brann. Når akryl brenner, mykner det først for deretter å ta fyr. Dekomponering starter under

smeltetemperaturen. En gummiaktig, varm rest dannes som drypper vekk fra den brennende fiberen. Varmen kan være nok til å antenne materialer som det faller ned på.

- 250-500 465-500